HRLFS  SAGA  GAUTREKSSONAR




1. Gautrekr festi sr Ingibjrgu

ar hefjum vr essa sgu, er Gautrekr konungr, sonr Gauta konungs, r fyrir Gautlandi. Hann var gtr konungr fyrir margra hluta sakir, vinsll ok strgjfull, sv at hans mildi er jafnan vi brugit, er fornkonunga er getit. Hann tti eina dttur barna, ok gifti hann hana Gjafa-Ref Rennissyni me ri Nera jarls.

ann tma hafi andazt drottning Gautreks konungs. Hann var hniginn inn efra aldr ok var inn hraustasti. Konungr sat jafnan haugi drottningar, v at honum tti mikit frfall hennar. fr rki hans mjk stjrnarlaust, mean konung angrai mest frfall drottningar. Eptir at beiddust vinir konungs, at hann mundi kvnast, kvust helzt vilja hans afkvmi til rkisstjrnar yfir sr, ltu at lkligt, ef hann fengi smiligt r, at at mundi eim llum til smdar ok langligra na. Gautrekr konungr tk essu vel ok kva jafnan sna ok snt hafa mikinn gvilja vi sik bi rum ok hraustligri fylgd. Ok litlu sar br Gautrekr konungr heiman fer sna me tta tigu manna, vel bna at vpnum ok klum ok inu frasta lii. Vildi hann essa fer mjk vanda eptir v, sem viring hans smdi.

rir er nefndr hersir einn rkr Noregi. Hann hafi atsetu Sogni. Hann var viringamar mikill, gtr ok it mesta mikilmenni. Hann var kvngar mar. Hann tti eina dttur barna, er Ingibjrg ht. Hn var bi vitr ok vn ok tti vera inn bezti kostr; hfu margir rkir menn hennar beit, ok hafi hn llum af vsat, v at henni tti sr hvergi fullkosta.

N berr sv til, at ar kemr Gautrekr konungr me essu snu lii. Var vi honum ar tekit harla vel. Gekk rir mti honum ok bau honum me snu fruneyti, sv langa dvl sem honum vel lkai. Gautrekr konungr iggr ar veizlu fagra me inum beztu fngum ok vitektum. ar var kominn konungsson einn utan r lndum; s ht lfr. Hann hafi vi sr hundra manna. essi konungsson hafi beit Ingibjargar risdttur, en hn hafi v mli vel svarat. Var essi mar ungr ok vnligr. Ok er Gautrekr spyrr etta, gefr hann at v engan gaum. er hann hefir ar litla hr dvalizt, kallar hann ri tal vi sik.

Konungr mlti: "Ek vil yr kunnigt gera mitt eyrendi: Mr er sv flutt, at eigir, rir, dttur vna ok vitra, er Ingibjrg heitir, ok at hefi ek me mr stafest, at ek vil bija hennar mr til eiginkonu ok stafesta sv vi yr venzl me vinttu."

rir mlti: "Glggva frtt hefi ek af v, at ert mikils httar hfingi, ok v vil ek num eyrendum vel svara. ykki mr lkligt, at mn dttir s vel gift, tt hn kmi yra forsj, en sv er ml me grenni, at hr er kominn einn konungsson; ungr ok vnligr, s er lfr heitr. Hann hefir r vakit bnor vi dttur mna, ok vit hfum ar nokkurar stefnur at tt. N mun ek essum vanda vkja af mr ok lta hana sjlfa kjsa sr mann til handa, hefir hn ess beit mik r."

Bum konungum lkuu vel essi andsvr.

Litlu sar gengu eir allir saman me vinum snum til skemmu Ingibjargar. Ok er hn s fur sinn me essum tveimr hfingjum ar kominn, heilsai hn eim llum me blu ok ba at sitja.

rir tk til ora: "Sv er ml me vexti, dttir, at hr eru komnir me mr inn fund essir tveir konungar, sem mtt lta. Er ok eitt eyrendi beggja eira, at bir vilja bija n. N me v, at hr mun sannast it fornkvena, at eigi m gera tv mga at einni dttur, vil ek n, at kjsir r hlut til handa, hvrn eira at vilt eiga. Bi ek, at veitir eim skr andsvr ok ann rskur, at r s heyriligr ok oss megi llum vel gegna."

Ingibjrg svarai: "Sv lzt mr sem etta s meira vandaml en at s mn ea annarrar eirar konu, er eigi er meir reynd at viti en ek, at skipa essu mli me skynsemd ea vst s, at ek kynni etta kjsa fyrir mna hnd, sv sem mr henti, v at mr ykkir mikil lkendi til standa, at hvrrtveggi essi konungr s mikils httar ok mr miklu meiri en fullboinn, hvrs eira umsj, er ek kem. En me tilteknum dmum m ek helzt etta enda: Sv m ek helzt til jafna essum konungum tveim sem standi tveir apaldrar einum gari, ok er annarr ungr ok alllkligr til, at ar vaxi mrg str epli ok st ann tma, er hann hefir fullan aldr sns tma, ok merkir s lf konung. ar hj er annarr apaldr, s er stendr me margkvsluum limum sr, berandi alls konar epli. Sj apaldr merkir stjrn ok rki Gautreks konungs, er lengi hefir stjrnat snu rki me rleik ok sma, ok stendr hans r allt fullum tma. Er oss hans hreysti ok rleikr hvern sta kunnari, ok at sv beri til, at hans rkisstjrn rjti fyrr af skum nttru aldrs, m vera, at hann geti hrausta sonu, ok er gott vi at una, tt konungs missi vi. N tt lfr s mar yngri ok s lkligr til hfingja, er illt vsu vn at kaupa, ok vef ek eigi lengr etta ml at sinni, ok ks ek mr til yndis ok samlaga Gautrek konung, tt ek vissi at fyrir, at hann lifi f r, en lfr yri gamall sem steinabr v at at er mitt hugbo, at hann veri aldri slkr hfingi, en allra helzt, ef hann lifir litla hr."

Vi essi or meyjarinnar verr Gautrekr konungr harla glar ok sprettr upp egar sv sem einn ungr mar, tekr hnd meyjunni ok festir hana lfi konungi hj veranda.

Af essu var lfr konungr harla reir ok kvest essa hefna skyldu Gautreki konungi sjlfum ok hans lii. Gautrekr konungr kva eigi ann lkan til bl at bera, er eigi mtti brega, ok skildust eir vi sv bit. Fr lfr konungr braut me snu lii ok var inn reiasti.


2. Fr sonum Gautreks konungs

N er Gautrekr konungr hefir dvalizt stund, er honum vel lkai, bst hann til heimferar me Ingibjrgu, kvnarefni sitt, v at hann vildi heima Gautlandi drekka brlaup sitt. rir leysti dttur sna t me mikilli rausn, lt fylgja henni t mikit gull ok silfr. Snr Gautrekr konungr heim lei me snu fruneyti, ok er eir kmu fram hj skgi nokkrum um dag, kemr ar lfr konungr mti honum me snum mnnum. Tekst ar me eim in harasta orrosta.

Ok er eir hfu barizt um hr, mlti lfr konungr: "Viltu, Gautrekr konungr, at ek geri r kost at hjlpa lfi nu, ok gef upp meyna mitt vald ok ll au gi, er henni fylgdu heiman, ok skaltu fara frii, hvert er vill, v at eigi hfir sv gmlum karli at vlka sv vna mey; mttu n me essu einu iggja ik fr daua."

Sem Gautrekr konungr heyri or hans, mlti hann: "tt ek hafa li fra en , skaltu finna, at essi inn gamli er ragr, r kveld komi."

Var Gautrekr konungr sv kafr, at hann gekk optliga gegnum fylking lfs, ok ltti aldri fyrr en lfr var fallinn ok allt li hans, en Gautrekr konungr fekk sigr ok hafi fengit ltinn mannskaa. San lttir hann eigi fyrr fer sinni en hann kemr heim Gautland, ok hafi mjk aukizt hans frami essari fer.

Ok er hann hafi litla hr heima verit, ltr hann stofna veizlu mikla, br til llu strmenni landinu ok drekkr hann enn it sterkasta festarl til Ingibjargar, ok at v aflinu velr hann smiligar gjafir llum rkismnnum, eim sem hann hfu heim stt, ok x mjk essu hans frami. Takast sv me eim gar stir, ok sitja n um kyrrt at rki snu.

Ok eigi miklu sar getr Gautrekr barn vi konu sinni. at var sveinbarn ok var frr konungi. Hann ltr ann svein ausa vatni ok gefa nafn, ok skal hann Ketill heita. Hann x ar upp me hirinni. rimr vetrum sar fddi Ingibjrg annan svein. Hann var mikill ok vnligr; er s nefndr Hrlfr. Vru essir sveinar tguliga upp fddir, sem konungs sonum hfi, en sinn htt var hvrr eira brra. Ketill var manna minnstr ok inn skjtligasti, hvaamar, framgjarn ok hvatvss ok fullr ris ok inn leitnasti. Hann var kallar Ketill kreg, v at hann var sv ltill. Hrlfr var manna mestr ok sterkastr, frr snum. Hann var fmlugr, fastor framgjarn, ok tt mti honum vri gert ea mlt, lt hann fyrst sem hann vissi eigi, en nokkuru sar, er ara vari szt, hefndi hann grimmliga sinna mtgera, ok tt nokkurir eir hlutir vri fyrir honum talair, er honum varai, gaf hann eigi gaum at fyrst sta. En stundu sar ea nokkurum vetrum, sv sem hann hafi hugsat tveg v mli, bar hann at upp, hvrt sem honum var at me ea mt. Var at fram at ganga, sem hann vildi vera lta. Hann var vinsll af alu, unnu menn honum ok mikit. Lr n sv fram, ar til at Ketill var tu vetra, en Hrlfr sjau vetra.


3. Hringr konungr fstrai Hrlf

ann tma r s konungr Danmrk, er Hringr ht. Hann var rkr konungr ok vinsll. Hann tti sr drottningu vna ok vitra. au ttu einn son, er Ingjaldr ht. Hann var ungr ok inn efniligasti. Me eim Hringi konungi var mikil vintta ok Gautreki konungi me veizlum ok fgjfum ok margi konunglegri tign, er hvrr veitti rum, mean eira vintta st. Hfu eir jafnan verit bir saman hernai, mean eir vru yngri, ok skildu aldri sna vinttu, mean eir fundust jafnliga, en n tk heldr at greinast af mealgngu vndra manna, eira er rg kveyktu millum eira. Kom sv, at hvrrtveggi bjst at stra hvrr vi annan.

at var einn tma, at Hringr konungr Danmrku kom at mli vi drottningu sna: "at er sem veizt, at mr er sv flutt, at Gautrekr konungr tli at stra rki vrt, en ess er ek eigi vss orinn, hvat hann gefi oss at sk. N tla ek hitt rligra, at vera fyrr at bragi, v at at er mlt, at s hafi annan undir, er rr. Veit ek ok eigi, hvrt hann er sannr eira vlra, sem mr eru af honum flutt."

Drottning mlti: "vitrliga talar , ar sem veizt r, at it hafi verit inir beztu vinir, at trir sv rgi vndra manna, at vilt halda str vi Gautrek konung, ok er etta allkonungligt brag, at vilja fyrirkoma snum fstbrur, ok tt v s at skipta, lttu hann heldr nast r en gerir honum nokkura meinger, sv at missir fyrir at konungs vinttu. Ger sv vel, herra, at eigi finnist nu brjsti s greymennska, at r vili sv nir fella ok undir ftum troa sv marga ga hluti sem hvrr ykkar hefir vi annan gert. Haldi, herra, vi Gautrek konung me pri ok drengskap uppteknum gvilja me st ok fullkomnum frii, ok tn eigi fyrir vndra manna orrm sv gs manns vinttu. Hefir hann fengit sv vitra konu ok gfsa, at allan ykkarn flagsskap mun hn saman draga ok lag fra at, sem ftt er. Gautrekr konungr ok sv roskaliga sonu, at eir munu ess skjtt hefna, ef fer eira er nokkut misboit. Herra, haf heldr at r, er ek kenni yr: Fari sjlfir einu skipi me inu vitrasta yru raneyti fund Gautreks konungs, bj heim til fstrs me r Hrlfi, syni hans, m r at honum vera vinligr styrkr ok nu rki, ef eir vilja ekkjast, ok llum oss t fr til veraldligrar smdar."

Sem drottning lauk sinni ru, tti konungi hn hafa vel talat ok vitrliga ok kvest eigi skyldu nta hennar rager, ltr n ba fer sna, sv sem drottning gaf r til. San ferr hann, sem hann verr binn ok kemr vi Gautland me heilum snum varnai.

Ok er Gautrekr konungr frttir kvmu hans, kallar hann Ingibjrgu drottningu tal vi sik ok mlti: "Mr er sv flutt, at kominn s rki vrt me einu skipi Hringr konungr af Danmrku. N me v, at r viti r, hverr fjandskapr oss hefir verit fluttr af honum til vr, skal ek n at allt gjalda honum, r vit skiljum. Er hann n ok sv fallinn greipar mr, at ek m etta vel gera fyrir utan alla mannhttu."

Sem drottning heyri or hans, mlti hn til konungsins essa lei: "Ltil vizka fylgir essu yru oraframkasti, ef vill gera Hringi konungi nokkut til angrs, ar sem kalla m, at hann s kominn yvarn fund, sv sem vntandi sr smdar af yr ok gvilja, sem it hafi r saman bundit me ykkr. Mtt at lta, at Hringr konungr vri eigi hr kominn me sv litlu lii, utan hann tri r jafnvel sem fyrr, ok mun hann vera loginn v, er r er mti. N er at mn tillaga: Sendi menn fund hans ok bj honum hr at drekka vi llu snu fruneyti fagra veizlu, ger ik vi hann glaan ok ktan, ok sv sem hann er kominn hll na vi snum mnnum, leita eptir me athugasamligri vizku, ef finnr hann nokkuru sakaan eira hluta, sem varar, ok ef nokkur grein finnst ykkar milli, leggi at allt nir me inna beztu manna ri ok haldi san ykkar fstbrralag fyrir utan alla grein, mean it lifi bir."

Sem konungr heyri tillgu drottningar, lt hann orka til priligrar veizlu, br angat fyrst at upphafi Hringi konungi vi llu snu fruneyti, ok ar me kallar hann til essarar veizlu marga ara rka menn ok vitra, er konungr vildi r af iggja. Sem konungar stu ok glair vru hllinni, inntust eir til, hverr spillt hefi eira vinfengi, ok sem eir vi kenndust, at eira milli fannst engi ykktargrein me snnu, ok eir bir fundu, at etta var rg ok illr oradrttr vndra manna, endrnjuu eir af upphafi sna vinttu me v upphafi, at Hringr konungr br Hrlfi Gautrekssyni til fstrs. Ok sv sem Gautrekr konungr iggr etta me blu, bst Hringr konungr til heimferar ok Hrlfr me honum, tleystr me viruligum gjfum, ok tti n bum konungum vel hafa til tekizt. Skildu n konungar me krleik ok blu ok heldu allan tma, mean eir lifu.

Fr Hrlfr til Danmerkr me Hringi konungi. Veitti konungr honum it gtasta fstr. Konungr fekk honum ann meistara, er beztr var Norrlndum, ok kenndi honum allar rttir, r er vaskir menn ok hraustir girntust at nema ann tma. Me eim Hrlfi ok Ingjaldi tkst in mesta vintta, ok gerust eir fstbrr. Vaxa eir n upp Danmrku, ok gerist Hrlfr inn mesti afburarmar umfram ara menn bi afl ok vxt. Ketill x upp Gautlandi me fer snum ok var manna minnstr vexti ok inn kvikltasti. var hann ekki mjg vi lyndi Gautreks konungs sakir hvaa ok kappgirni.


4. Fr ornbjrgu konungsdttur

S konungr r fyrir Svj, er Eirekr ht. Hann tti sr eina drottningu vitra ok vel siuga. au hfu tt eina dttur barna, s er ornbjrg ht. Hn var hverri konu vnni ok vitrari, eira er menn vissu. Hn fddist upp heima me fer snum ok mur. Sv hafa menn sagt af mey essari, at hn var hverri konu knni, eiri er menn hfu spurn af, um allt at, er til kvenmanns handa kom. ar me vandi hn sik burtrei ok skilmast me skjld ok sver. Hn kunni essa list jafnframt eim riddurum, er kunnu vel ok kurteisliga at bera vpn sn.

Eireki konungi lkai eigi vel, er hn hafi essa framfer sem karlar, ok ba hana hafa skemmusetu sem arar konungadtr.

Hn svarai: "N me v," segir hn, "at hefir eigi meir en eins manns lf til rkisstjrnar ok ek er n itt einberni ok ek allan arf eptir ik, m vera, at ek urfi etta rki at verja fyrir konungum ea konungssonum, ef ek missi n vi. Er eigi lkligt, at mr ykki illt at vera eira naukvn, ef sv berr til, ok v vil ek kunna nokkurn htt riddaraskap. ykki mr lkara, at ek fi haldit rki essu me styrk ok trausti grar fylgdar, ok v bi ek ik, fair, at fir mr nokkut af rki nu til forra, mean ert lfi, ok reyna ek sv stjrn ok umsj eira manna, sem mitt vald eru fengnir. Er at enn essu mli, ef nokkurir menn bija mn, sem ek vil ekki jta, er lkara, at rki yvart s num af eira ofsa, ef ek held andsvr mti eim."

Konungr hugsar n or meyjarinnar, finnr at, at hn var rgjrn ok strlt. tti honum eigi lkligt, at hann ok rki hans fengi nir af hennar ofsa ok kappgirnd, tekr at rs, at hann fr henni til forra rijung af rki snu. ar me eflir hann henni atsetu, sem Ullarakri heitir; ar me fr hann henni til fylgdar hara menn ok hrausta, sem henni vru hlnir ok eptirltir at gera vilja hennar.

Sem hn hafi etta allt saman egit af fer snum, ferr hn Ullarakr. San stefnir hn ing fjlmennt ok ltr taka sik til konungs yfir rijung Svaveldis, sem Eirekr konungr hafi jtat henni til forra. ar me ltr hn gefa sr nafn rbergs; skyldi ok engi mar sv djarfr, at hana kallai mey ea konu, en hverr, er at geri, skyldi ola hara refsing. San gerir rbergr konungr bi riddara ok hirmenn ok gefr eim mla einn htt ok Eirekr konungr Uppslum, far hans. Stendr n Svaveldi me essi skipan nokkura vetr.


5. Andlt Gautreks. Hrlfr tk rki

N er ar til mls at taka, at Gautrekr konungr Gautlandi tekr stt. Hann kallar drottningu sna til mls vi sik ok ar me ara rkismenn ok segir eim: "Sv er ml me vexti, at ek hefi nokkura yngd tekit. N me v, at ek em hniginn mjk aldr, er lkligt, at ek taka eigi fleiri sttir. Vil ek llum mnnum akka me fgrum orum fylgd ok flagsskap, er r hafi mr veitt. En at er, sem r viti, at ek tv sonu til arfs eptir mik; er annarr hr me oss, en annarr er Danmrku me Hringi konungi. Er at hr landslg, at inn ellri konungsson taki rki ok konungdm eptir fur sinn. N vil ek eigi brjta lg Katli, syni mnum, me einri mnu ea yr landsmnnum, en vil ek bija yr alla saman, at s taki rki eptir mik, sem mr ykkir betr til fallinn."

eir kvust gjarna vilja at hlta hans forsj, sgu sr at hafa jafnan vel dugat ok kvust eigi vilja brjta hans r in sustu, ar sem eir hefu haft hvert r ok hafi eim strliga vel dugat.

Konungr segir , at hann vill, at Hrlfr taki konungdm, lzt ess vnta, at hann mundi vera gtr mar ok gr forstjri snum mnnum. Konungr ba, at Ketill lti sr at vel lka. Ketill kvast eigi gjarn til rkis ok tti allvel komit, tt Hrlfr tki. Eptir at kkuu eir gtan fri ok gar nir, er eir hfu lengi af hans herrasamligri stjrn ok konungligu tilstilli.

Eptir etta skipar konungr v, sem honum ykkir vara. Ferr san hverr til sns heimilis, en eir stu yfir konungi, sem til ess vru fengnir. La n eigi langar stundir, r essi stt hefir konung helju. etta tti drottningu mikill skai ok ar me allri landsbygginni. Var hann mjg harmdaui allri landsbygginni, v at engi konungr hafi veri stslli sakir rleiks ok umhyggju. Eptir at var hann heygr eptir fornum si.

Sem eigi liu aan langar stundir, br drottning fer sna me vegligu fruneyti, lttir eigi fyrr essari fer en hn kemr Danmrku fund Hrings konungs, berr upp fyrir konung ann harm ok skaa, sem hn hafi beit frfalli Gautreks konungs. Hn segir honum alla tilskipun, sem Gautrekr konungr geri, r hann fr at deyja. Sem konungr hafi heyrt essi tendi, fannst honum mikit um frfall sns fstbrur, Gautreks konungs, bir hann, at Ingibjrg drottning dvelist me honum sv langan tma sem henni vel lkar.

Drottning svarai: "Til annars hfum vr vra fer gert en dveljast yru rki, en ef r vili nokkut gera vrn sma, bi ek, herra, at r fari Gautland at vru boi me Hrlfi, fstra num, ok gerist hann ar konungr me inni umsj, sv sem Gautrekr konungr geri r fyrir, ok ar me vil ek, at drekkir erfi eptir Gautrek konung eptir fornum sivana."

Konungr lzt gera mundu sem hn beiddi. Ok eigi miklu sar lyptir konungr sinni fer vi fru fruneyti, lttir eigi fyrr en hann kemr Gautland ok Ingibjrg drottning me honum ok Hrlfr, sonr hennar. Stendr ar fyrirbin veizla virulig, skipu af mrgum rkismnnum landinu. Var n drukkit erfi Gautreks konungs, ok at essari veizlu er stefnt ing fjlmennt. v ingi er Hrlfr til konungs tekinn me ri Hrings konungs ok samykki allrar alu llu Gautlandi.

At essu llu fylltu ok fram komnu, ferr Hringr konungr heim til Danmerkr, tleystr me smiligum gjfum. En Hrlfr tekr til rkisstjrnar, semr lg ok landsrtt eptir snum vilja. Gerist hann egar vinsll af snum mnnum. Hann var stjrnsamr ok strgjfull sv sem fair hans. var hann tlf vetra, er hann tk rkisstjrn ea hfingskap me konungdmi.

Ketill, brir hans, var me honum, en Ingjaldr, fstbrir konungs, var hernai sumrum, en hafi jafnan vetrsetu Gautlandi me Hrlfi konungi. Lr n sv fram, ar til er Hrlfr var fimmtn vetra.


6. Rnar kvonbnir Hrlfs

Sv er sagt, at at var einn tma, at eir brr talast vi. Spuri Hrlfr konungr, hve lkliga Katli tti horfa um rkisstjrn ea hfingskap. Ketill lt vel fyrir flestra hluta sakir.

Hrlfr konungr svarai: "Ok v, at hefir grein essu mli, ertu skyldr at segja mr, hvers r ykkir ftt, at mr er sjlfrtt."

Ketill svarar: "Vel m ek finna ann hlut, er mr ykkir vanta yra heill. ert mar kvntr, ok mundir ykkja miklu gildari konungr, ef fengir r kvnfang vi itt hfi."

Konungr mlti: "Hvar skal ek ess orka?"

Ketill svarai: " mundi yar smd vaxa, ef r bi eirar konungsdttur, er bi er hyggin ok forsjl, en mr ykkir vs vn, hvar sem vill at vkja, at r mun eigi fr vsat."

Konungr svarar: "Ekki br mr at skapi sv bit. Er land etta ltit, ok mun engum ykkja slgr til vrs rkis, ea hvar horfir helzt um etta ml, frndi?"

Ketill svarai: "at hefi ek frtt, at Eirekr konungr Svj sr dttur vna ok vitra, er ornbjrg heitir. Hefi ek sv frtt, at eigi muni fst slkr kostr hingat Norrlnd fyrir allra hluta sakir, eira er kvenmann m pra, en hn hefir suma hluti til jafns vi hrausta riddara: at er burtrei ok at skilmast vi skildi ok sveri. at hefir hn um fram allar konur, r ek hefi spurn af. Eirekr konungr, fair hennar, er gtr fyrir rkdms sakir ok margra hluta annarra, eira er frgan konung m pra."

Hrlfr konungr svarai: "Ekki berum vr ri til slkra hluta. Er slkt meir talat af kef en forsj, sem ik hendir stundum, frndi. Er at illt at tla sr dul, er vonarlaust er, at hann fi risit me. Lzt mr sv, tt ek fara at bija dttur Eireks konungs Svj, sem vildir, ykkjumst ek vita, at mr mundi synjat konunnar, ok eigi lkligt, at ek fengi nokkur or hilig ok yri ek at ola at allt, me v ek hefi engi fng at hefna sakir rkis konungsins, ok munda ek vi sv bit essu una allilla."

Ketill kva ekki sv fara mundu. "Skortir oss ekki her af Danmrku ok Gautlandi at herja Eirek konung, ef hann synjar r mgar."

Hrlfr konungr mlti: "Ekki arf slkar glsur fyrir mr at gera, v at ek ykkjumst sj, hversu etta mundi fara, tt freistat vri."

etta fr enn sem annat eptir skaplyndi Hrlfs konungs, at hann gaf at essu engan gaum ok lt la hj sr sem margt annat, at sem honum var tj, ok eigi vissi at nr, hvat honum bj skapi. Tk hann til ess jafnan san, er rum var r minni liit. Lr sv fram n um hr, at eir fstbrr stu mist Danmrku ea Gautlandi, en herjuu jafnan sumrum ok fengu of fjr ok vru inir hraustustu bardagamenn, sv at ekki st vi eim. Uru eir harla vfrgir af snum fremdarverkum; kunnu allir nliga eira nafn.

Sv er sagt fr Hrlfi konungi, at hann var allra manna mestr ok sterkastr. Hann var sv ungr, at engum hesti mtti hann ra allan dag t, sv at eigi kafnai ea spryngi undir honum, ok var jafnan at skipta vi hann. Hrlfr konungr var manna vnstr ok kurteis ok at llu vel skapar, hrr manna bezt, breileitr ok mikilleitr, eygr manna bezt ok fgr augun ok snr, mimjr ok herimikill ok manna bezt sik kominn ok at llu inn hverskasti, hverjum manni betr vgr ok at llum rttum binn um fram hvern annan, ann er honum var samta Norrlndum. Manna var hann vinslastr. Hrlfr konungr var vitr mar ok llu forsjll, skynugr ok glggekkinn. Gerist hann brtt vfrgr af snum hfingskap bi nr ok fjarri.

at var eitt vr, er Ketill spuri, hvat Hrlfr konungr tlai at athafast um sumarit.

Hann svarai: "Mun eigi rligt at fara til Svjar ok leita mga vi Eirek konung, sv sem talair fyrr?"

Ketill mlti: "Undarligt er yvart lyndi. r lti fyrst hj yr la, at er talat er, ok gefi engan gaum at sta, at yr s at hug, minnizt r at san ok lti sem nmlt s, er margir vetr la. Er mr samt hug sem , ok er ekki at fresta."

Konungr mlti: "Hefir nokkut frtt af essari mey?"

Ketill svarar: "Me llu ekki annat en at, sem ek hefi r r af sagt."

Konungr mlti: "Frtt hefi ek, at hn er bi vitr ok vn, ok sv er mr flutt, at sv s hn str ok stolt, at hn vili, at engi mar kvenkenni hana ok hn s tekin til konungs yfir rijung Svjar ok hennar atseta s Ullarakri ok haldi ar hir sem arir konungar. Heyrt hefi ek at ok sagt, at hennar hafi beit nokkurir konungar ok hafi suma ltit drepa, suma hafi hn ltit klkja einhvern htt, suma blinda, gelda, handhggva ea fthggva, en valit ll or hilig me svviru, ok vili hn sv af venja, at essara mla s leitat. S ek ok, at essi fer mun hefjast mjk tveim stofnum, v at ef vr fum etta r fengit, mun oss aukast frami fer essari, hitt elligar, at vr munum f af essari fer skmm ok sneypu ok vinligt athlgi."

Ketill mlti: "Litlir eru r margir brjsti, tt r si gildir saman reknir, ok er yr at mikil athlgi at treystast varla at flytja vi einn kvenmann eyrendi. Vnti ek ok ess, v meira dramb sem hn hefir sik dregit, at v vesalligar falli hennar ofstki, egar s tmi er kominn, er ar verr endir ."

Hrlfr konungr mlti: "N me v at frr hugar um fer essa, vil ek senda ik til Danmerkr eptir Ingjaldi, fstbrur mnum. Vil ek, at hann fari essa fer me mr."

San httu eir tali snu. Br Ketill fer sna til Danmerkr. Ingjaldr bregr vi skjtt ok ferr fund Hrlfs konungs. Konungr fagnar honum vel ok segir honum sna fyrirtlan. Ingjaldr tekr vel, lzt vnta me konungs hamingju, at gan enda mundi eiga eira eyrindi, um at er lyki, tt nokkut seinkaist. Hrlfr konungr segir Katli, brur snum, at hann skal vera heima ok gta rkis.

Ketill mlti: r munu ra, herra, en undra ek, at r kalli mik at mannan, at ek s eigi hfr yru fruneyti."

Konungr mlti: "Eigi skaltu sv vira, brir, v at skaltu fara essa fer, ef vr urfum vi nokkurra harra, en vr munum essara mla leita fyrst me hgvri ok gu oli, ef ess er kostr."

Var Ketill eptir inn nauugasti ok kva eim fyrir at illa farast mundu. Lyptir Hrlfr konungr fer sinni, rr heiman vi sex tigu manna. Var etta li mjg valit bi at mannviring ok skartsamligum bnai kla ok vpna. Ra san sem lei liggr, ltta eigi fyrri sinni fer en eir kmu til Uppsala.


7. Draumr Ingigerar drottningar

N er ar til at taka, sem Eirekr konungr er. Hann tti sr drottningu vitra ok vna. Hn hendi mikit tal af draumum. Hn ht Ingigerr.

at var eina ntt, er drottning vaknai sng sinni, hn talar vi Eirek konung ok mlti: "Ek mun hafa illa ltit svefni."

"Sv er," segir konungr, "ea hvat dreymdi ik?"

Hn svarai: "ti var ek stdd, ok ttumst ek ltast um, en v br vi, at s um alla Svj ok miklu vara. Ek s upp til Gautlands ok sv gerla, at ek s aan renna vargaflokk mikinn, ok hingat tti mr eir stefna Svj, en fyrir vrgunum fr it arga dr. at var harla mikit. ar fr eptir hvtabjrn. at var raukinnr. Bi tti mr drin slttfjllu ok kyrrlig ok lta grimmiliga, en at tti mr me lkendum, hversu skjtt hingat bar drin ea hversu gerla ek ttumst au sj, ok eigi tti mr fri saman en sex tigir. Ek ttumst vita, at au mundu hingat tla til Uppsala. Ek ttist kalla ik ok segja r til, ok v vaknaa ek."

Konungr mlti: "Fr," segir hann, "fyrir hverju tlar slkt vera?"

Hn svarai: "ar sem s varga, at eru manna fylgjur, en ar sem it arga dr fr fyrir, at er konungs fylgja, ok mun hann vera formar hinna. Rann hj honum einn hvtabjrn. ar mun essum konungi fylgja nokkurr kappi ea konungsson, v at bjrninn er sterkr, ok merkir hann sterka fylgd, ok ykki mr mikil vn, at yr ski heim nokkurr gtr konungr. Var etta dr miklu meira ok sterkara en ek hafi spurn af, at sv mtti vera."

Konungr mlti: "Hvaan tlar enna konung at koma ea hversu skavnliga ykki r etta vera munu vru rki?"

Drottning mlti: "Skylda ek nokkut um tla, vnti ek, at essi konungr fari me engri stru etta sinn, v at essi dr vru hr, en ef ek skyldi geta til, er at mn tlan, at etta it mikla dr muni vera fylgja Hrlfs konungs Gautrekssonar af Gautlandi, me v at aan runnu essi dr at, en hvtabjrninn get ek vera fylgju Ingjalds, fstbrur hans."

Konungr mlti: "Hvat mun kappinn Hrlfr vilja hingat vrn fund?"

Drottning mlti: "r slku llu verr gtu at gera sv bit, en me v at drin vru hr vibragi, get ek, at eir fari me frii ok gum hug til vr. tti mr lkast, at Hrlfr konungr mundi hafa at eyrindi, sem margir hafa r haft, at bija ornbjargar, dttur yvarrar. Er hn n frgust kvenna hingat Norrlnd."

Konungr mlti: "Ekki kann ek Hrlfi at tla essa dul ea rum eim konungi, er sv litlu rki strir, ar sem r hafa beit hennar eir konungar, er haft hafa undir sik ara skattkonunga, ok far ekki, fr, me slka draumra."

Drottning mlti: "Eigi tekr til ess, nema urfi, hvat ek tla um etta."

Konungr mlti: "Hversu skal ek ganga mti Hrlfi konungi, ef hann kemr hr, ea taka hans mli, ef hann ferr essara eyrenda?"

Hn svarai: "Vel skulu r taka Hrlfi konungi, ef hann skir yr heim, ok sna honum ina mestu blu, v at hann er inn mesti afreksmar um marga hluti ok eigi vst, at yar dttir fi frgra mann en sem mr er hann sagr."

Ok eptir etta skilja au sitt tal at sinni. La n nokkurir dagar.


8. Svr Eireks konungs

N er sagt Eireki konungi, at kominn s stainn Hrlfr konungr Gautreksson me sex tigu manna. Konungr fekk menn til at bja honum til veizlu hll sna. Sem Hrlfi konungi kmu essi or, ferr hann konungs fund, ok var honum tekit vel ok smiliga, en me engri blu ea lvr. Var honum skipat ndvegi inn ra bekk. Kmu eir s dags. Vru tekin bor ok vist ok drykkr inn borinn. Ok er eir hfu drukkit um hr, vru margir vel ktir. Hrlfr konungr var heldr hljr ok ftalar. Eirekr konungr orti ora hann ok spuri tenda af Gautlandi ea annars staar, ar sem hann hafi frttir. Hrlfr konungr sagi me llu tendalaust af Gautlandi.

Eirekr konungr mlti: "En hver eru eyrendi yar hingat til vr Svanna, er r ri um hvetr me margmenni?"

Hrlfr konungr svarai: "Vr hfum verit sjlfrir fera vrra hr til, hversu sem at berr til hean af, hvrt sem vr hfum farit skipum ea hestum. En ar sem r spyri at eyrendi vru, hfum vr tlat at bera au fram meira tmi, en n, ar sem frttir at, tla ek, at vr urfum eim eigi at fresta, v at satt er at mlt, er aptans br frams sk. Er at eyrendi mitt hingat, at ek mli til mga vi ik, en til samfara vi ornbjrgu, dttur na. Vildu vr n skjtt heyra skr andsvr vru mli."

Eirekr konungr svarai: "Kann ek glensyrum yrum Gautanna, at r tali margt ktligt, er r drekki, ok m at eigi allt marka. Mun ek vera nrgtr yr Gautunum ok yru eyrendi. Mr er sagt, at ar s hallri mikit me yr Gautum. Berr at mjk til, a Gautland er vtt ok ltit aftektum, en mannfjldi mikill. r fi jafnan mikinn her yrum kostnai ok eru rltir ok gir af yru, mean til er. N ykkjumst ek vita, at r mun ykkja mjk at skorpna, ok munu r v hafa heiman farit, at yr mun ykkja illt at ola sult ok harrtti. at er ok mikil vrkunn, at slkum mnnum sem r eru ykki at vera mikil vandri at vera vi at, ef mtt eigi halda roska num. Var etta r miklu vitrligra, at leita sr hjlpar angat, sem lkast tti, heldr en velta af t vesld. Vil ek etta vel fyrir r vira, tt vntir r hr nokkurrar hjlpar af oss. Vil ek at skjtt gera augljst fyrir r, hvern beina r fi vru rki. Vr viljum lofa yr mnaar yfirfr um vrt rki, ef r vili me kkum taka essa dvl. Ok ef annarr konungr veitir yr slkar hjlpir, er mikil vn, at komir essu flki soltnu heim, sem me r ferr, en far ekki me ann hgma, at r bii kvenna, hvrki minnar dttur n annarra, v at at mun yr at skjali einu vera, mean r eru sv af yr komnir af skorti ok hallri. En er essi tmi er ti, mun enn nokkut fyrir brenna, er r komi heim, ok beri r fyrir etta engan hugarekka sv bit."


9. Erindislok Hrlfs konungs

Hrlfr konungr hlddi vel orum konungs, ok er konungr lauk snu mli, mlti Hrlfr: "Herra, eigi er at satt, at oss skorti mat vru landi ea urfum annarra lmusa vrum mnnum til hjlpar, en at etta rot skti oss, mundum vr fyrr ara heimskja en yr. Lzt etta gert til vr arfleysu kalls," ok fundu menn, at Hrlfr konungr reiddist harla mjk, at hann hefi f or um, ok skildu konungar at sinn, ok fru menn at sofa. Var eim Hrlfi konungi fylgt til einnar skemmu at sofa.

Eirekr konungr gekk ok til sngr sinnar. Var drottning ar fyrir, ok tku au tal me sr.

Hn spuri: "Er Hrlfr konungr kominn yvarn fund?"

"Sv er at vsu," segir konungr.

Hn spuri: "Hversu lzt r Hrlf konung?"

Eirekr konungr segir: "Skjtt er at at segja, engan mann hefi ek st meira ok sterkligra ok at llu vnna ok kurteisara, at er ek m lta af hans vibragi, n at llu betr skapaan."

Drottning mlti: "Sv hefir mr flutt verit, ea hefir nokkut vi hann talat ea reynt hans vizku."

Konungr segir henni allt eira vital, hversu farit hafi me eim, "ok at hygg ek," segir hann, "at hann s langt um fram ara menn bi at viti ok flestum rttum ok olinmi."

Drottning mlti: " hefir n illa til tekizt, er skalt sv illa leitat hafa slks hfingja sem Hrlfr konungr er, ok fyrir etta munu r eiga ok yvart rki vn af honum strra na ok langra, v at at er mn tlan, tt yr ykki hann hafa ltit rki, at meira vinni hans frami ok hreysti me konungligu nttrubragi en lisfjldi nokkurs konungs hingat Norrlnd, v at mr er sv flutt, at hann s langt um fram ara konunga."

Konungr mlti: "Bi er, at hann er mikit afbrag annarra manna, enda finnst r mikit um konung enna, ea hvat er n til rs?"

Drottning mlti: "Skjt er mn tillaga, herra, ek vil, at r vgi fyrir Hrlfi konungi orum, v at me snnu segi ek r at, at r mun vera ungt at etja vi hann ri ea kappi, v at hann hefir styrk af Danakonungi, v at hann rr llu me Hringi konungi, fstra snum."

Konungr svarai: "Vera m, at oss hafi missnzt um etta ml, ea hversu skal ek n sv tala ea gera, at honum lki vel?"

Drottning mlti: "at legg ek til rs, at morgin, er eir koma sti ok r hafi drukkit um hr, skaltu kasta gleiorum Hrlf konung ok spyrja at hans framaverkum, er hann hefir unnit, en ek get, at hann muni vera fr ok mun eigi r minni liit yvart tal. San skaltu spyrja at eyrendum hans ok lta sv rvnliga sem hann hafi aldri getit sinna eyrenda fyrir r. En ef hann vkr ea talar ar til nokkurum orum, seg , at munir eigi, at it hafi nokkut vi talazt nema vel ok vingjarnliga, en ef at hefir nokkut verit, seg, at at viltu gjarna mlt hafa, ok ef hann vkr nokkut bnorit, vilda ek, at svarair vel til ok vsir eigi fr, ef hann fengi jyri af henni til essara mla. Geri yr bla ok auvelda essu mli, vnti ek, at fari vel ykkar milli. ykki mr eigi rit, hversu auveldliga ganga meyjarmlin, tt r leggi samykki til."

Ok eptir etta sofa au af um nttina.

Ok um morguninn, er menn kmu undir drykkjubor, var Eirekr konungr allktr ok orti mjk um glei vi menn Hrlfs konungs. Sem Hrlfr konungr heyri etta, hlddi hann til ok var heldr ftalar, ok er Eirekr konungr fann etta, mlti hann: "Sv er ml me vexti, at , Hrlfr, ert kominn vra hll eptir mnu boi, ok v, at mr finnst sv, at r hafi eigi alvru glei, sv sem drra hfingja er httr til at veizlum, viljum vr gjarna, at r geri oss kunnigt, hvat veldr yvarri glei, sv at vr megum fullgera alla yra glei me eptirlti, sv at yar konunglig tign heldi sinni viring me eptirlti eira hluta, sem vr megum yra smd auka. ar mti vildum vr iggja af yr me glei frsgn eira fremdarverka, sem dagliga segjast af yar snilldarverkum ok bardgum. Er oss ar r allmikit af sagt."

Hrlfr konungr mlti: "at mun enn sem annat at, sem til mn kemr, at yr Svum mun ykkja ltit um vert."

Eirekr konungr mlti: "Mikit hefir oss verit sagt af vnleik num ok atgervi, ok virist oss sv, at ar megi eigi ofsgum fr segja um allan inn vnleik, kurteisi ok hversku, ea hversu gamall mar ertu, Hrlfr?"

"Ek em n tjn vetra gamall."

Konungr svarai: "Afbrags mar ertu, ea hvert tli r ra, ea hvat hafi r at eyrendum, er r hafi stt vrn fund?"

Hrlf undrai mjk, er konungr spuri essa, ok hugi, at konungr mundi vilja endurnja sn atyri.

Hann mlti: "Eyrendi vrt var kunnigt gert, ok tla ek eigi r minni fallit oss Gautunum, hver andsvr vr fengum af yr ar mt."

Konungr mlti: "Eigi man ek, at r hafi nokkur eyrendi vi oss flutt. Byrjar at eigi vrri konungligri tign at mla nema gan htt vi jafnviruligan hfingja sem ert, ok ef vr hfum at nokkut talat, at yr mislki, mun at satt sem mlt er, at l er annarr mar. Viljum vr at allt me skynsemi aptr taka ok lta sem mlt s, ok egar ek geymi at mnum orum, vil ek vel svara yru mli, munu ok au ein efni vera."

Hrlfr konungr s, at n var skipat lyndi Eireks konungs, ok hefr n bnor annat sinn, flytr n bi vel ok skruliga, ok er hann htti snum flutningi, mlti Eirekr konungr: "essu mli viljum vr vel svara, v at at er mikil vn, at oss bjist eigi fremri konungr til mgar en ert. En r munu spurn af hafa, at dttir vr er eigi me oss, ok vr hfum gefit henni rijung rkis vrs, ok rr hn v sv sem konungr. Hn er rk ok strr ok hefir hir um sik sv sem konungar. Margir konungar hafa hennar beit ok konunga synir. Hefir hn llum fr vsat me hiligum orum, suma hefir hn ltit meia. N me v at mr er hennar essi framfer ekki at skapi, v at hn gerir af sr mikit ofbeldi, v at engi mar skal hana ora at kalla ruvsi en me konungs nafni, utan hann oli af henni nokkut harrtti, -- n ef vill skja essa konu r til handa, hvrt sem at er heldr me rum ea harfengi, viljum vr til ess orlof gefa af vrri lfu, en ar mt viljum vr af yr iggja r ok nir vrum mnnum ok llu vru rki, ttu urfir me bardaga essa at freista. Viljum vr ok henni engan styrk veita yr mti ok sitja sv kyrrir hj llum ykkrum samskiptum."

Hrlfr konungr kvast eigi framar beiast af konungs hendi, ok bundu etta fastmlum sn millum, drukku n glair ok ktir. Veitti Eirekr konungr it skruligasta.

Ok at linum remr dgum bst Hrlfr konungr braut, ok skildust konungar me blri vinttu. Lttir hann eigi fyrr sinni fer en hann kemr Ullarakr me sitt fruneyti, ar sem ornbjrg r fyrir. eir kmu ar snemma dags. Var eim sagt, at konungr sitr yfir borum me allri hir sinni. Konungr valdi me sr tlf af snum mnnum, er frknastir vru, ok ba ganga inn hllina me sr me brugnum sverum, -- "en annat li vrt standi ti me bna hesta vra."

Ok enn mlti Hrlfr konungr vi menn sna, er inn skyldu ganga: "Vr skulum sv at htta, at ek skal ganga fyrstr ok vit Ingjaldr, hverr at rum, ok ef sv berr til, at vr veri freistat me nokkurri leitni, veri yr sem bezt, ok gangi s fyrstr t, er sast gekk inn, frum sem djarfligast."

Eptir etta ganga eir hllina. Ok sv sem eir vru inn komnir, stu allir menn undir borum ba bekki, ok var hllin alskipu. Engi mar heilsai , ok allir uru hljir vi eira kvmu. Hrlfr konungr gekk innar fyrir hstit. S hann, at ar sat harla voldugr mar me konungsskra gtum. essi mar var fagr ok frr. Allir menn, eir sem inni stu, undruust vxt ok vnleik Hrlfs konungs, en engi mar kastai orum .

Hrlfr konungr tk hjlminn af hfi sr ok hneigi konunginum, en stakk blreflinum borit ok mlti: "Siti heilir, herra, ok num allt yvart rki."

Sem konungr heyri or hans, anzai hann engu ori, ok eigi leit hann af t. Sem Hrlfr konungr s mikit ofstki konungsins, tk hann til ora: "Ek er sv kominn, herra, yvarn fund eptir ri ok samykki Eireks konungs, fur ns, at leita yr sma, en mr framgangs til ess at binda vi yr unasamligt eptirlti, at sem hvrr okkar m rum veita eptir boi nttrunnar fyrir utan allt angr ea nir."

Konungr leit vi honum ok mlti: "r munu vera hr til vr komnir sv sem eitt fl, hvern htt sem r eru kallair, ar sem r eru landvanir. ykkjumst ek gerla skilja, at at unasamligt eptirlti, er r krefi af oss, er matr ok drykkr, ok at viljum vr vi engan mann spara, ann er essa er urfandi ok af oss vill iggja. Megi r vel essa yra beislu fram hafa vi ann, er vr hfum at starf fengit, en gefi oss nir af slku kallsi, v at engis manns bryti ea jnustumar tla ek at vera, hvrki n n annarra, ok haf ik skjtt ann sta ok nir sveitungar, er mtt slkkva hungr inn ok orsta, en lt oss sitja num af yar kallsi ok alla vra vildarmenn."

Hrlfr konungr mlti: "Eigi er at satt, at vr krefjum af yr etta sinn matar n drykkjar, v at at hfum vr r ng, en me v at vr vitum, at ert heldr dttir Sva konungs en sonr, viljum vr n ok me kvenum orum flytja vrt eyrendi me stddu samykki fur yvars ok bija n mr til kvnar til styrktar ok stjrnar vru rki, til upphalds ok eflingar llu vru afkvmi, v sem af okkr lifnar."

Sem konungr rbergr heyri essi or Hrlfs konungs, var hann sv r ok fr, at hann vissi trautt, hvat hann skyldi at hafast. Hann ba alla sna menn vpnast ar hllinni ok taka ok binda etta fl, -- "er oss leitar sv mikillar hungar, er sv hyggst at frgja sjlfa oss ok skemma, v at eigi munu dmi til finnast, at jafnhulig or hafi tlu veri vi nokkurn konung ea kempu, er sn vpn kann bera. Skal sv launa ok af venja smkonunga at ha oss ea gabba sv heldr konunginn fur vrn."

essi konungr hafi alvpni yfir sr ok allir hans menn. San grpr hann fyrst til vpna ok sv hverr at rum. Er n brak mikit ok p hllinni, er hvrr eggjar annan. Sem Hrlfr konungr s essa styrjld, setti hann hjlm hfu sr ok ba sna menn t ganga. Gekk s n fyrstr t, sem sast gekk inn, en hirin ll, sv sem vi komst, stti at Hrlfi konungi me kafa. Hrlfr konungr hopai utar eptir hllinni ok hafi skjldinn fyrir sr, en hann hj me sverinu, sem hann vi komst. Sv er sagt, at hann drap tlf menn hllinni, ok er eir kmu t, s hann, at engi efni vru til vitku sakir lisfjlda. Var at r eira at ra undan at sinni. Skorti eigi p ok eggjan, er staarmenn geystust eptir eim, hvrr fram at rum. Hrlfur konungr ba sna menn undan ra, ok skilr me eim fyrst at sinni, v at staarmenn hfu eigi hesta hj sr til eptirreiar. Uru menn Hrlfs konungs flestir fegnir, er braut komust. Er n ekki sagt af eira fer, fyrr en eir kmu heim Gautland, ok undu illa sinni fer.


10. Virkisger ornbjargar

Sv er sagt, at eptir essa elting Sva sna eir til hallar sinnar. Ltr konungr rsta hll sna ok bera braut , er fallit hfu. Spyrjast n essi tendi va, ok tti essi fer in hiligasta. Sem konungr var kominn sti vi hir sna annat sinn, spuri Svakonungr, hvrt eir kenndi nokkut enna mann, er hefi sv gabbat.

eir svruu ok sgu, at hann hti Hrlfr ok var konungr Gautlandi. "Er hann aukenndr," sgu eir, "sakir vaxtar ok vnleiks."

Konungr mlti: "Skjtt kenndum vr hann at frsgn manna, ok er slkt afburarmar ok mun vera vitr mar ok olinn, ok sndist marinn stafastligr, ok munda ek tla, at vri brreir ok rr at, sem hann fri fram, ok sv skulu vr vi bast sem essi mar muni vitja optar vrn fund Svanna. Skulu vr leita at smium ok lta virki gera um allan sta vrn, harla styrkt ok rammgert, ok ba san me eiri vlfimi, at eigi megi skja, hvrki me eldi n jrni, v at ek hygg, at essi konungr hyggi hendr oss."

Sem etta var allt gert eptir konungs vilja ok forsgn, ltr rbergr konungr ar ba me vgvlum bi valslngur ok skoteld. Er etta vgi sv ruggt gert, at flestum tti lkendi, at vinna mtti, ef vaskir menn vri virkinu. ykkist konungr n hafa um ruggt at sitja, br n ktr ok glar vi sna menn ess, er at hndum kemr. M n engi hans fund komast utan hans orlof.


11. Fr hernai Hrlfs konungs

ar er n til at taka, er Hrlfr konungr kom heim Gautland ok eigi eyrendum feginn. Ketill, brir hans, gengr mti honum ok spyrr, hversu farizt hafi. Hrlfr segir honum ll eira viskipti.

Ketill mlti: "Slkt er mikil skmm at ola einum kvenmanni at vera eltr sem merr sti ea hundr stli. Veit ek vst, ef ek hefi ar verit, at eigi mundi essi fer hafa orit jafnhilig, ok fyrri skyldu vr ar hafa fallit allir, hvrr um veran annan, en at lta eltast sem ragar geitr fyrir vargi. Ok mun yr hug at lta essa eigi lengi hefnt, ok munu r n egar safna lii llu, v er yr ykkir nokkur fylgd at vera."

Hrlfr konungr svarai: "Ekki hirum vr um kafa inn ok litaleysi. Mundi vr fer at llu verri, ef vr hefum farit at rasi nu ok kafa, en vst skaltu at vita, at ek tla lii at safna, en ekki v heldr tla ek til Svjar sumarlangt."

Ketill mlti: "etta er orit allilla, at Svar hafa elt r yr hug allan, sv at r ori eigi at hefna yar."

Konungr kvast ekki hira um fors hans ea atkst, kvast snum rum mundu fram fara. Var konungr um etta ftalar sem margt annat, hvrt sem honum tti vel ea illa.

Lr n vetrinn, ok um vrit bst konungr r landi, ok er hann er binn, heldr hann herna um sumarit ok hafi fimm skip ok ll str ok vel skipu. Vru eir bir me honum Ketill ok Ingjaldr. eir herjuu va um Vestrlnd, Hjaltland, Sureyjar ok Orkneyjar ok Skotland. eim var ar gott til fjr, ok er lei sumarit, tluu eir heim at fara.

Ok eitt kvld lgu eir undir ey eina ok tjlduu ar yfir skipum snum, ok er eir hfu um bizt, gekk Hrlfr konungr vi nokkura menn um vera eyna. eir s rum megin undir eyjunni, at skip lgu nu saman. eir s, at at var vkingaskip. Konungr gekk aptr til skipa sinna. Hann ba Ketil, brur sinn, skjta bti ok forvitnast, hverr formar vri eira skipa. Hann geri sv, reri til skipanna ok spuri, hverr formar eira vri.

Mar st upp lyptingu einu skipi, mikill ok vnligr. Hann tk til ora: "Ef spyrr at formanni skipa essa, heitir hann smundr ok er sonr lfs konungs af Skotlandi, ea af hverjum eru r sendir?"

Ketill svarar: "Mik sendi yvarn fund Hrlfr konungr Gautreksson at segja yr, at hann mun hr koma morgin ok vill hafa f yvart ok skip ok brytja yr vrgum, nema r gefi hans vald allt at, er r hafi meferar."

smundr svarar: "Vitum vr, at Hrlfr konungr Gautreksson er gtr at mrgum frama, eim sem hann hefir hernai unnit, en n, ar sem ek er konungsson ok hefi ek ngan lisfjlda, segi sv Hrlfi konungi, at vr munum eigi upp gefast at reyndu. Skulum vr ok hafa fimm skip mti yrum fimm skipum ok vinna etta me engum trllskap."

Eptir etta ferr Ketill aptr ok segir etta Hrlfi konungi, sem httat var, kva etta vera inn vnasta mann ok inn bezta dreng.

Um morguninn bjuggust vi hvrirtveggju. Lt smundr leggja hj fjgur sn skip, tku eir san at berjast. Var essi bardagi bi harr ok langr ok kafr. Gekk smundr fram af mikilli hreysti, ok eigi ttist Hrlfr hafa tt vi hraustari menn. Fell margt af hvrumtveggjum. S Hrlfr konungr, at ekki mundi tveim hndum mega hafa, ok rr til uppgngu ok hans menn skip smundar. Var mannfall mikit. Ht smundr fast sna menn ok gekk fram af mikilli hreysti. kom Hrlfr konungr mt honum. Fell n margt af hvrumtveggjum ok fleira af smundi. N eiga eir hggum at skipta, ok gengr hvrrtveggi at me llu afli. Hrlfr bir engan mann skakka eira millum.

smundr var srr mjk eira viskiptum, ok er Hrlfr konungr sr hann eigi at sr berjast me frknu hjarta, mlti Hrlfr: "at vil ek, at vit talimst vi ok hvlumst."

smundr ba hann ra. Hrlfr talai : "Ek hefi verit nokkur sumur hernai, ok fann ek engan inn jafningja at hreysti. N me v at li itt er margt srt ok fallit, eru n tveir kostir af minni hendi, at skipa annat sinn af srum mnnum skip n, ef vill lengr berjast; reynum til rautar me oss. Hinn er annarr kostr, at vr setim gri me oss, ok vil ek bja r fstbrralag, ok gerum sv trausta vra vinttu."

smundr svarar ok kvest at vilja, -- "ef r leggi eigi mlisor bak mr ea lii mnu."

Hrlfr kvast eigi hafa fundit hraustari menn fyrir. Eptir at ba Hrlfr konungr htta at berjast.

Var brugit upp friskildi. Leggja hvrirtveggju undir eyna ok bundu sr sn. Var hroin tvau skip af smundi, en eitt af Hrlfi. Eptir at sverr hvrr rum trna ok aldri at skilja nema me samykki beggja eira. Eptir at skiptir smundr lii v, sem eptir er, skipar eitt skip harla vel at mnnum ok vpnum, en annat li sitt sendir hann til Skotlands. Af honum hfu fallit tvr skipshafnir, en ein af Hrlfi. En at li, er smundi tti bezt fylgd ok harfengast, hefir hann me sr einu skipi ok fylgir n Hrlfi konungi heim Gautland. Virist smundr inn vaskasti mar ok inn frknasti ok gekk nst Hrlfi konungi um allar rttir, ok vantai hann mikit. Sitja eir allir samt ann vetr Gautlandi gum frii ok mikilli glei. Jafnan minnti smundr Hrlf konung , nr hann mundi vitja meyjarmlanna Svj, ok var mjk eggjandi essar ferar. Konungr var jafnan ftalar um fer essa, en hann hafi raun af Katli, brur snum, er hann eggjai me kappi.

Ok er vrai, bst Hrlfr konungr r landi ok hafi sjau skip ok ll vel bin ok it gtasta li. gerir Hrlfr konungr bert fyrir lii snu, at hann tlai til Svjar. Ba konungr Ketil, frnda sinn, eigi eptir vera, ok fru eir allir fstbrr fer essa, halda san til Svjar me llu essu lii.


12. Hrlfr fr til Svjar

Ok ina smu ntt, er eir kmu vi Svj, dreymdi Ingigeri drottningu, ok segir hn Eireki konungi drauminn: "Ek ttumst enn ti standa, ok var mr enn vsnt. Ek s til sjvar, at hr vru komin skip eigi allf vi land, en af skipunum runnu margir vargar, en fyrir vrgunum fr it arga dr. ar me fru hvtabirnir tveir, harla miklir ok vnligir. Fru essi dr ll jafnframt, en rum megin fram hj argadrinu hljp fram gltr einn. Hann var ekki sv mikill sem hann var vgligr, sv at slkan hefi ek engan st. Hann rtai hverri h ok lt sem hann mundi umsna, ok fram horfi hvert hr honum. Hann lt sem hann mundi allt hlaupa ok bta at, er nnd var. N ykkjumst ek vita, at ar sem it arga dr er, at at er fylgja Hrlfs konungs, sv sem ek s hana fyrr, en var hn n miklu frnligri en fyrr ok ll drin miklu grimmligri ok runnu egar land upp ok lei til Uppsala."

Eirekr konungr mlti: "En hvat tlar , hvers fylgja s inn illiligi gltr mun vera, er stt, v at s fylgja var ekki nst um eira fer, ok eigi var meir en eitt bjarndr?"

Drottning mlti: "Sagt heyri ek, at Hrlfr konungr eigi brur, er Ketill heitir, manna minnstr ok skjtligastr, fullr kefar ok ofbeldis, ok s inn hvatasti til allrar framgngu. at er mn tlan, at essi gltr s hans fylgja, v at hann var ekki nst um me Hrlfi konungi, brur snum. En ar sem tveir vru hvtabirnir, get ek Hrlfr konungr hafi fengit sr nokkurn gtan mann til fylgdar, konung ea konungsson, ok geri n sv vel, herra, haldi llu samtali vi Hrlf konung. Mun hann n tla at vitja meyjarmlanna. Mundi margr fyrr hafa hefnt slkrar sneypu sem honum var ger, eptir v sem vr heyrum, er hann fr Ullarakr, ok sv mikit sem yr varai at gera hans vilja nst um, mun yr n vara miklu meira, v at hann er n allilla beygr, ef hann nir eigi essum rahag, sem hann hefir til stofnat."

Konungr kvast sv gera mundu.

N var sagt konungi, at Hrlfr konungr var vi land kominn. Eirekr konungr br honum me hundrai lis til veizlu viruligrar, ok etta iggr Hrlfr konungr. Eirekr Svakonungr gengr mt honum me mikilli glei me alla hir sna. Sitja eir ar inum mesta prs nokkurar ntr. Skorti eigi, at Eirekr konungr veitti eim me inum mesta gvilja. Ok einn dag, er eir stu vi drykk, spuri Eirekr konungr, hvrt Hrlfr konungr tlai at vitja meyjarmlanna. Hann lzt enn at mundu htta, hversu sem til tkist.

Konungr mlti: "N mun sv fara sem ek saga r fyrr, at vi etta ml muntu urfa, ef skalt nokkuru leiis koma, bi r ok harfengi. Er oss sagt, at konungr hafi mikinn vibna. Hefir hn ltit gera it sterkasta virki me inum mesta hagleik ok margs konar vlfimi. tlum vr at eigi auvelt at vinna. N vil ek efna at allt, sem ek hefi yr heitit, ok unna yr, Hrlfr konungr, essa rs me v rki, sem vr hfum henni vald gefit, ar til er vr ltum af landstjrn, en san skulu r taka allt etta rki eptir vrn dag, ef r fi hana unnit."

Hrlfr konungr akkai Eireki konungi herrasamlig ummli, kvast eigi beiast framar af hans hendi.


13. Hrlfr vann virki drottningar

Litlu sar bast eir braut ok ltta eigi fer sinni fyrr en eir koma Ullarakr. Fyrir allri eira fer hafi gengit in vissasta njsn, ok hafi Svakonungr ltit sterkliga byrgja aptr virkit, sv at ar mtti me engu mti inn komast. Ok er Hrlfr konungr kom vi snu lii, skorti eigi ys ok vpnabrak bnum. S eir ar mikinn vibna. Hrlfr konungr ba sna menn setja herbir snar, ba sv um bast, at eir mundu ar langa dvl eiga. Hrlfr konungr mlti vi Ketil, brur sinn, ba hann n vinna virkit me hlaupum ok oraskrumi. Ketill kvast tla at ganga at eigi tpligar en einnhverr hans manna.

eir sofa um nttina, ok um morguninn beiir Hrlfr konungr ok segir, at hann vill tala vi konung eira Svanna, ok bir hann ganga t virkisvegginn, sv at hvrr eira megi vel heyra annars or. etta er sagt konungi. Hann gengr t virkit me allri sinni hir.

Sem Hrlfr konungr leit konung eira, mlti hann: "Ek bi yr, herra, til hla ok atgeyma eim orum, sem vr viljum vi yr tala. r megi muna nst um, er vr kmum yvarn fund, hverra eyrenda vr frum ea hverja smn ok svviru r geru til vr, en ef vr fum n eigi betri andsvr en fyrr, skal ek brenna sta enna, en drepa hvert mannsbarn, er honum er, ea elligar skal ek deyja hr at rum kosti."

Sem konungr hafi heyrt essi hans or, mlti hann: "Fyrr muntu vera geitahirir Gautlandi en hafir nokkut yfirbo essa staar ea nokkurs ess, er oss varar. Far heim me llu flki nu ok ver v feginn, at komist klakklaust braut."

San bari konungr skjld sinn ok kvest ekki or vilja heyra, at sem Hrlfr konungr talai, ok sv geru allir hans menn.

Ok er Hrlfr konungr sr, at engum flutningi kemr vi konunginn, bir hann sna menn vpnast ok skja at me karlmennsku. eir geru sem konungr bau ok hrukku skjtt fr ok fengu ekki at gert. eir fru ess engan veg at, at eigi kmi r ri mti. eir bru eld at, ok hljp vatn r eim stokkum, er settir vru virkisveggina. eir tluu at vinna me vpnum ok grafa, en hinir helltu brennanda biki ok vellanda vatni. ar me vru frir strir steinar, sv at allt lamdist, v at eigi skorti mannfjlda virkinu. Fellu ar nokkurir menn, en fjldi meiddist, gengu eir fr bi mir ok srir. Gerist illr kurr eim Gautum, ok tti eim illt vi at eiga, en Svar gengu t virkit, spottuu ok hlgu at eim ok fru eim hugar. eir bru t pell ok silki ok marga drgripi ok tju fyrir eim ok bu eptir skja. Hrlfr konungr spuri Ketil, brur sinn, hversu honum tti at fara.

Katli kvast heldr ykkja erfitt veita, -- "ykki mr konungr Svanna heldr heitu mga."

Konungr kva vera mega, at fleira yrfti vi en oraskrap eitt saman. Sitja eir ar eigi skemmr en hlfan mnu.

talar smundr til Hrlfs: "Vr hfum stt lengi sta enna ok hfum hvern dag haft mikla mu, ok er eigi at nr vru eyrendi, hfum vr ltit marga menn, en sumir eru srir. N viljum vr, herra, at r leggi til nokkur r, au er dugi, ella vilja yrir menn fr, hverfa, v at vr hfum gabb ok athltr fyrir vra mu."

Hrlfr konungr svarai: "Eigi sjm vr r til ess, at vst s, at essi star verr unninn, en skulu vr freista at fara til skgar ok binda oss strar byrar ok gera ar af stra flaka ok hafa ar undir strviu. San skulu vr bera essa flaka sv htt, at ar megi menn vel standa undir ok styja stafi, er undir standa. Skal ar til velja allt it sterkasta flk vrt. San skulu sumir hafa graftl ok grafa sv rauf vegginum ok vita, ef vr komimst vi at virkit."

etta sndist llum r. Ok er eir hfu essa umb veitta, bru eir etta undir virkit. Var etta sv sterkt, at hvrki sakai , er undir vru, grjt n bik, sv at skammri stundu hfu eir hli virkisvegginum. Ok er rbergr konungr skildi essa vl, hljp hann nirgang virkisins ok allir hans menn ok sv braut skg. En Hrlfr konungr me allt sitt li skir inn virkit, ok er eir koma ar, eru menn allir brottu. etta tti eim undr mikit, er eir kmu ekki at herbergi, at eir fyndi ar nokkurn mann, en matr ok drykkr st ar binn hverju herbergi, kli ok drgripir vru ar allir til reiu.

Ketill mlti: "Konungr essi hefir verit hjartaragr, er hann hefir hlaupit hr fr sv mikilli slu drra gripa ok ar me bit snum vinum vist ok drykk. Eru vr mjk fallnir fullslu eptir vrt erfii. Skulu vr hr fyrst drekka ok sna, en san skal skipta vru herfangi."

Sem Hrlfr konungr heyri or hans, mlti hann: "N geintu yfir at agn, sem r var tlat, at skyldir meir gaum gefa at inni magafylli en at handtaka konunginn. N skal hr engi mar at essu dveljast, sv at fyrir at komist konungrinn undan, heldr skulu vr rannsaka enna sta, ef vr finnum nokkut at jarhs, at braut megi komast."

eir gera sv sem konungr bau. eir finna ar nirgang virkit, ok gengr Hrlfr konungr ar fyrstr inn ok hverr at rum, ganga ar til, er eir koma at uppgngu, ok vru eir komnir skg. ar fyrir var Svakonungr me alla hir sna. Slr ar bardaga. Gengr Hrlfr konungr vel fram ok drengiliga ok allir eir fstbrr. Svakonungr berst djarfliga ok allir hans menn, v at etta folk var valit at harfengi, er honum fylgdi. Hafi hann ok miklu fleira li. En egar, er eir stu jafnt at vgi, gengu eir fstbrr hart fram ok felldu marga menn. Svakonungr eggjai sna menn me miklum kafa ok kva aldri fylgd at eim, ef eir rki eigi smkonunga af sr. Barist rbergr konungr af sv hvssum hug ok felldi margan mann me snum kppum, en hallast mjk bardaginn Svana.

Hrlfr konungr talai vi Ketil, brur sinn: "at vil ek, at rist mt konungi eira Svanna ok takir hann, ef mtt, en ber eigi vpn hann, v at at er in mesta klki at sra kvenmann me vpnum." Ketill kvast sv gera mundu, ef hann mtti. ar nst brast fltti lii eira Svanna.

Ketill var sv nr kominn konungi eira, at hann sletti fltu sveri um lendar konungi ok greip hann ok mlti: "Fr", segir hann, "sv lokkum vr af yr lendaklann, ok kalla ek etta klmhgg."

Konungr mlti: "etta hgg skal r eigi til frgar vera," ok slr Ketil me xi undir eyrat sv hart, at ftunum kastar fram yfir hfuit, ok mlti: "Sv slum vr jafnan hunda vra, ef oss ykkir kaft geyja."

Ketill spratt skjtt ftr ok bjst at hefna sn, ok v kemr at Hrlfr konungr ok greip konunginn ok mlti: "Herra, legg vpn n, r eru n vru valdi. Vil ek gefa r gri ok llum num mnnum, ef r vili jta forri fur ns."

Svakonungr mlti: "Mikil vn er n ess, Hrlfr konungr, at ykkist hafa vald oss ok llum vrum mnnum, en at mun yr vera til ltils metnaar, tt rngvir oss til ess, er vr viljum eigi lostugir jta."

Hrlfr konungr mlti: "Vit, herra, erum n sv saman komnir, at ek vil yr llu smdar leita, ok bi ek rskur okkar mls umdmi fur ns, ok mun at mlt, ef hann skipar okkar milli, at r haldi fullum veg yrum me sma."

Svakonungr mlti: " munt vera vitr mar ok olinn, v at s mundi margr, ef eim hluta tti, hyggja at rngva oss til eira hluta, sem vildir, at gengi fram, fyrir essa vra tiltekju. En n ar sem vr erum komnir ok vrir menn yvart vald, munu vr essu jta ok leysa oss sv fyrst at sinni r essu fangelsi. Viljum vr n, Hrlfr konungr, sv gera sem kurteisir menn eru vanir, ef eir vera sigrair ok yfirkomnir, at vr viljum bja yr vi llu yru lii til na ok veizlu vegligrar ok launa sv yr, er r gefi gri vrum mnnum. En vr viljum n sta ra til Uppsala vi llum vrum vildarmnnum, eim sem eptir lifa, ok hitta konunginn Eirek, fur vrn, til heilla umra, v at at er vrr smi at halda hans forsj."

Bundu konungar etta sn millum me sterkum trnai.

Eptir etta snr Hrlfr konungr aptr stainn, ok sv sem hann var ar kominn, iggr hann ar riggja ntta veizlu, en Svakonungr rr til Uppsala me llu snu fruneyti, ok sv sem hann var ar kominn, gekk hann fyrir Eirek konung, fur sinn, lagi skjldinn nir fyrir ftr sr, tk hjlminn af hfi sr, hneigi konunginum ok kvaddi hann ok mlti: "Minn kri fair, ek em orinn farfltta rkis ess, er r gfu mitt vald, ok skum ess at ek var yfirunnin af sterkum bardagamnnum, bi ek, at r geri at r fyrir mna hnd, sem yr er n mest at skapi."

Konungr mlti: "Gjarna viljum vr, at httir styrjld essi, ok viljum vr, attu takir upp kvenligar atferir ok farir skemmu til mur innar. San viljum vr gifta ik Hrlfi konungi Gautrekssyni, v at vr vitum enga hans jafningja hingat Norrlnd."

Konungs dttir mlti: "Eigi viljum vr bi gera at vera komin yvarn fund til umra, enda vilja eigi hlta yvarri forsj."

Eptir at gekk hn til skemmu, en gaf vald Eireki konungi vpn au, er hn hafi borit. Settist hn til sauma me mur sinni, ok var hn hverri mey fegri ok frari ok kurteisari, sv at engi fannst jafnfr norrlfu heimsins. Hn var vitr ok vinsl, mlsnjll ok spakrug ok rklynd.


14. Brkaup Hrlfs ok ornbjargar

Eptir etta sendir Eirekr konungr menn fund Hrlfs konungs ok ltr bja honum til veizlu me lii snu. Bregr hann vi skjtt ok ferr til Uppsala. Ok er Eirekr konungr spyrr angatkvmu Hrlfs konungs, gengr hann mt honum me alla hir sna ok leiir hann hsti hj sr hll sinni, skipar ar t fr hans fstbrrum, drekka n glair ok ktir. San inna eir til, hvat eira einkaml hafi komit, ok samdi eim at allt it bezta. Eptir etta ltr Eirekr konungr kalla dttur sna inn hllina. Sem henni kmu or fur sns, bst hn me inu mesta skarti, gengr inn hllina me mur sinni ok mrgum rum kurteisum konum. Sem Eirekr s dttur sna inn koma, st hann upp mt henni ok leiddi hana til stis sr til annarrar handar me drottningu ok llum eim konum, er eira flokki vru.

N sv sem konungar hfu drukkit um stund, vekr Hrlfr konungr bnorit, sv at jungfrin heyri, ok arf at eigi me orum at lengja, at Hrlfr konungr fastnar jmfrna. Var aukin veizlan ok boit til mg manna va um Svaveldi. Var essi veizla gt ok st hlfan mnu. Ok at lokinni veizlu gefr Eirekr konungr llum rkismnnum gtar gjafir me glum gvilja, ok ferr hverr til sns heimilis me blu samykki Eireks konungs. Hrlfr konungr sitr eptir Svj me hsfreyju sna, ok takast me eim gar stir.

Hrlfr konungr sendir Ketil, brur sinn, til rkisstjrnar Gautlandi. Ingjaldr ferr til Danmerkr til fur sns, Hrlfr konungr tekr at rki til forra, er konungsdttir hafi fyrir rit, sitja n allir saman me num, hverr eim sta, sem kominn var.


15. Bardagi vi Grmar

Um vrit eptir koma sendimenn af Danmrku til Hrlfs konungs ok sgu Hring konung dauan ok at me, at Ingjaldr ba Hrlf konung koma sinn fund ok drekka erfi eptir Hring konung, fstra sinn. Ok egar Hrlfr spyrr essi tendi, bst hann til essar ferar ok smundr, fstbrir hans, me honum. Ok er eir vru bnir, halda eir til Danmerkr. eir hfu tvau skip, vel bin at mnnum ok vpnum. Ketill kom til mts vi ok hafi eitt skip ok vel skipat, koma vi Sjland s dags ok leggja undir ey eina ok tjalda yfir skipum snum.

Hrlfr konungr gekk upp eyna vi nokkurum mnnum. eir sj skip ligga undir eynni rum megin, fimm skip saman. at vru langskip fjgur ok dreki it fimmta skip bi mikill ok fagr, ok eigi ttist konungr st hafa vnna skip. Svrtum tjldum var tjaldat yfir essum skipum.

Konungr mlti: "Hverr mun stra dreka essum inum dra, ok eigi hefi ek st at skip, er ek vildi heldr eiga en etta."

smundr svarai: "Vst er etta afburar skip fyrir allra hluta sakir, ok vri slkt helzt konungs gersemi. En ann einn tla ek stra drekanum, at r munu fullt vera til at vinna, r r ni, ykkja mun eim sv gr, sem ."

Konungr mlti: "Veiztu hverr drekann ?"

smundr svarai: "Hann heitir Grmarr ok er Grmlfsson. Hann er inn mesti vkingr. Hann liggr herskipum bi vetr ok sumar. Hann er mikill ok illiligr, en hann er verri reyndar. Hann bta eigi jrn ok engan eira tlf, er honum fylgja. eir eta allir hrtt ok drekka bl. Er at sannkallat, at eir s heldr trll en menn. Eitt sumar fundumst vit vi Sureyjar. Hafa ek tu skip ok ll vel skipu, en eir hfu fimm skip. Vr brumst einn dag, ok skipti skjtt um me oss. Fell ar allt li mitt, en ek hljp kaf, ok komst ek sv undan. Hefi ek eigi farit verri fr en ."

Konungr mlti: "Snist yr nokkur efni at berjast vi me at li, sem vr hfum?"

smundr ba konung fyrir sj -- "munu vr treysta yra hamingju, ef duga skal."

Ketill eggjai mjk atlgu, kva ar mundu gott at reyna sik ok afla fjr ok frgar.

mlti Hrlfr konungr: "Me v at eir eru illir ok gjarnir, en hafa ann grip, er ek vilda gjarna eiga, munu vr bast um ok bera grjt skip vr."

N var sv gert sem konungr bau, ok bjuggust vi eptir fngum. Konungr lt ganga upp eyna ok hggva kylfur strar. Eptir at herklddust eir. San ra eir at eim hljliga.

Sv er sagt, at skip Grmars lgu ll jafnfram, ok lgu langskipin nr eyjunni, en drekinn utar, ok var hli mikit milli skipanna ok eyjarinnar, ok leggja fyrst at langskipunum ok vita, ef au yri unnin, r eir kmi vi drekanum, -- "tti mr unnit, ef eir tti eigi langskipin til annarrar handar, er eir legu at drekanum."

Konungr ba vera sem kafasta, mean eir vri szt vi bnir, ok vita, at sem skjtast skipti um me eim, ba ekki pa ok fara sem hljast. eir geru sem konungr mlti. var oka ok myrkvi mikill. Finna eir eigi fyrr, er langskipunum vru, en tjldin vru tekin af eim, en sjlfir eir barir bi me grjti ok vpnum. eir spruttu ftr allir ok taka mt me mikilli hreysti, v at eir lgu allir me vpnum snum, en fengu eir mikinn mannskaa, r eir gti vel skipat lii snu til varnar, ok er eir hfu litla stund barizt, ru eir Hrlfr konungr til uppgngu. Var ar mannfall sv mikit, at ltilli stundu ruddu eir at skip, sem eir vru komnir, fellu sumir, en sumir hljpu kaf ok drukknuu. Ruddu eir sv rj skip, at hvert mannsbarn var drepit.

Vi etta vaknar Grmarr ok ba sna menn at leggja, sem drekanum vru. ar var p mikit ok kall, er hverr eggjai annan.

mlti Hrlfr konungr til Ketils, brur sns: "N skaltu leggja at v langskipi, er eptir er, en vit smundr skulum leggja at drekanum."

Ketill lzt sv gera mundu. N leggr sitt bor drekanum hvrr, Hrlfr konungr ok smundr. eir hfu fengit ltit manntjn ok hfu v li fleira.

st Grmarr upp drekanum ok sagi: "Hverir leggja hr at sv vaskliga?"

Konungr svarai: "Ef r er v forvitni, heiti ek Hrlfr ok em Gautreksson, annarr heitir smundr ok er konungsson af Skotlandi."

Grmarr mlti: "ann mann hfum vr st, ok skildum vr sv nst um, at honum mtti vera ltil eptirsj at vrum fundi, er vr eltum hann sran kaf, en drpum af honum hvert mannsbarn, ea mun hann n ekki til ess muna?"

smundr mlti: "Hitt skaltu finna, r kveld kemr, at mr er at eigi r minni liit."

tk Grmarr til ora: "n heit munu vr sv ltt ttast, en vitum vr, at Hrlfr konungr er gtr at hreysti sinni, ok v viljum vr gera honum ann kost sem engum rum, v at at er skai, ef slkr mar er drepinn. Bi ek, attu, Hrlfr konungr, gangir upp eyna vi alla na menn, vpnaa ok vel kldda, en peninga , sem r hafi, vil ek taka fyrir menn , er r hafi fyrir mr drepit, ok er a allt of ltit. Hefi ek engum manni gert jafngan kost, san ek kom herna."

Sem Hrlfr konungr heyri or hans, mlti hann: "etta mun vst vera vel boit, en me v at oss er at eigi snt, at vr sim na miskunn komnir, at eigir nokkurra kosta bo heldr vi oss en vr vi ik, viljum vr me engu mti missa fjr vrs."

Grmarr mlti: "S ek, at munt eigi vera jafnvitr mar sem vr hugum, er vill eigi vgja lfi nu, v at snnu segi ek r ina sustu na lfdaga, ef tlar vi mik at reyta. Hafa ek hitt tlat, at skyldir lifat hafa til lengri nytja, me v at mr ertu sagr hraustr ok vinsll. Hafa ek tlat at sna r v meira drengskap en rum. tti mr aukast v frami, at ek miskunnai yr utan allra verleika."

Hrlfr konungr mlti: "Enga kk hafi r af oss fyrir etta, ok bi yr skjtt, v at vr viljum at htta, hvrir eiga rum kosti at bja, r kveld komi. Hfum vr ok nokkurt svig unnit yrum mnnum, ok er yr ess ml at hefna."

"N kaust ann kost, er skalt aldri fagna san ok r mun vera makligr."

Ok eptir etta tekst ar bardagi harr ok kafr. Vru eir Grmarr bi sterkir ok harfengir ok sv kafir, at konungs menn mttu ekki annat en hlfa sr. eim var ok hgt til atsknar at vega upp drekann, v at hann var sv hr sem kastali, en menn sterkir ok knir til varnar ok ttu at hggva nir fyrir sik, en engan eira tlf beit jrn, sem smundr hafi sagt. Fellu menn Hrlfs konungs bi mir ok srir.

Sv er sagt, at Ketill Gautreksson lagi at langskipinu, v er eptir var. S ht Forni, er stri skipinu, ok var inn hraustasti mar. Lagi ar hvrr djarfliga til mts vi annan, ok var eira fundr harr. Sndi Ketill ar hara atskn ok r til uppgngu vi snu lii. ar var orrosta kf. Skiptust eir Ketill hggum vi, ok fell Forni fyrir Katli. San drpu eir hvert mannsbarn skipinu. Fekk Ketill ar gan orstr af snum mnnum. Eptir etta lgu eir at drekanum, ok fundust eir brr, spuri Ketill, hversu gengi. Hrlfr konungr lt ltt yfir ok sagi, at eigi mundi sv bit hla, kva etta vera fjandr mikla vi at eiga. Hann ba Ketil ra at eyjunni ok flytja t at eim strtr, v at ar skorti eigi stra mrk. Ketill geri sv ok var llu inn skjtasti. Ok er eir kmu aptr, lt konungr fella viu borin drekanum sv stra ok unga, at hann hallaist vi.

San ru eir Hrlfr konungr til uppgngu. Fellu menn drekanum bi fyrir grjti ok vpnum. Hallaist bardaginn Grmar ok hans frunauta. Hrlfr konungr sneri aptr eptir skipinu ok hafi kylfu eina stra ok bari tvr hendr. eir smundr ok Ketill fylgdu honum. Fell hverr um veran annan. Konungr hafi mannfleira. Fell li Grmars, sv at eir tlf stu uppi, Grmarr ok kappar hans. Var gengit at me kappi, ok barir me kylfum. Fellu margir. Ok er Grmarr s, at eir mundu sigrair vera, stkk hann fyrir bor ok kaf. smundr var nr staddr ok hljp egar eptir honum ok leggst inn eptir honum at eyjunni, ok er etta sr Hrlfr konungr, leggst hann egar til lands ok vill duga smundi, sv at eir eigist eigi tveir vi. Ok er smundr kemr at landi, var Grmarr land kominn, ok er hann sr smund, rfr hann upp stein ok sendir honum. smundr sktr sr kaf, ok er hann kemr upp, tlar Grmarr at senda honum annan, ok v var hann sleginn me kylfu, sv at egar fell hann. ar var kominn Hrlfr konungr ok lt skammt hggva millum. Lt Grmarr ar lf sitt. lgu eir t til drekans, ok hafi Ketill unnit ar allt til handa eim. Tku eir ok ruddu drekann, en kstuu kaf eim, sem fallit hfu. Eptir at fru eir til eyjarinnar ok bundu sr sn. Vru eir bi mir ok srir, en fjldi fallinn. ar vru eir nokkurar ntr. Konungr var ltt srr, en eir smundr ok Ketill vru mjk srir.

Eptir etta bjuggust eir braut. Tku eir drekann Grmarsnaut ok gtu varla skipat fyrir mannf, en ltu eptir ll nnur skipin, kmu n vi Danmrku. Ok er Ingjaldr frttir kvmu Hrlfs konungs, br hann eim til veizlu eirar, er hann hafi stofnat, erfi eptir fur sinn. Drukku eir n allir samt me miklum veg erfi Hrings konungs. Var ar ekki jafnmargt hjalat sem um drp eira Grmars, v at llum tti at it mesta hreystiverk. Ok er essu er lokit, ltr Hrlfr konungr stefna ing fjlmennt. v ingi er tekinn Ingjaldr til konungs eptir fur sinn yfir Danmrk alla. Sitr hann n ok semr rki sitt lund, sem Hrlfr konungr gaf r til. Eptir at bst n braut Hrlfr konungr af Danmrk me strgjfum smdr af Ingjaldi konungi. Ferr hann n leiar sinnar, ar til er hann kemr til Svjar me llu heilu ok hldnu, en Ingjaldr konungr sitr um kyrrt at rki snu Danmrku, ok skildust me inni mestu blu. Fr Ketill til Gautlands ok sitr ar um kyrrt.

Hrlfr konungr sitr lngum at Uppslum, ok var ar vintta g me venzlum. Hrlfr konungr lagi mikinn kost til at ba drekann Grmarsnaut ok lt allan steina fyrir ofan sj me msum litum, bi gulum, rauum, grnum ok blm, svrtum ok samblndnum, gulli ltr hann ba dreka hfu, ennispnu ok alla svra ok va renna gulli sina, ar sem bta tti. Var hann hverju skipi skrautligri. tti hann sv bera af hverju skipi sem Hrlfr konungr af rum konungum, eim sem vru Norrlndum. Gerist hann harla vfrgr af sinni stjrn ok vizku, sttu margir rkir menn hans fund ok gerust honum handgengnir ok veittu honum dyggiliga fylgd. Hfum vr at heyrt, at ann tma hafi eigi nokkurt skip verit skipat frgrum kppum en drekinn Grmarsnautr, tt vr kunnum eigi at nefna ea fr at segja.

Sitr Hrlfr konungr n Svj me mikilli glei ok prs au missiri. Unni ornbjrg drottning Hrlfi konungi strmikit. Fann konungr, at hn var hverri konu vitrari ok meiri skrungr fyrir allra hluta sakir. smundr var me konungi vel haldinn ok reyndist at llu hraustr ok inn vaskasti. Viri konungr ok hann mest sinna manna. Hrlfr konungr hafi rijung Svjar til forra. Hann hafi jafnan sumrum tger fyrir landinu ok leitai sr frgar ok frama. Ok it nsta sumar eptir bardaga eira Grmars hafi Hrlfr konungr verit hernai. Hann hafi va herjat um Vestrlnd ok orit gott til fjr ok frgar. Um haustit heldr konungr til Svjar ok sitr ann vetr kyrrum.


16. Fr Hlfdani konungi

r konungr fyrir Gararki, er Hlfdan ht. Hann var vitr konungr ok vinsll. Hann dttur eina fra, er lof ht. Hlfdan konungr unni mikit dttur sinni. tti hn inn bezti kostr llu Gararki ok tt vara vri um leitat.

rir ht mar. Hann var ndugishldr Hlfdanar konungs. Hann var bi mikill ok sterkr. Hann var kallar jrnskjldr. Hann hafi lengi verit ar landvarnarmar.

Me Hlfdani konungi vru tlf berserkir. eir vru illir ok dlir. Engan eira beit jrn. Tveir eru nefndir af eim, ht annarr Hrosskell, en annarr Hesthfi. eir vru brr. Sv er fr eim sagt, at eir u elda ok gengu sjlfrir vpn, er berserksgangr kom . eir drpu bi menn ok f ok allt at, er fyrir var ok eigi vildi undan eim lta, ok eiru engu, mean s hugr var eim, en etta rann af eim, vru eir sv mttlitlir, at eir hfu eigi allnr hlfan styrk sinn, ok var sem eir vri sv veikir sem eir menn, er sttum hefi legit. Helzt at um dgr ea v nr. Hlfdan konungr hafi mikit traust eira framgngu, sv at engir konungar treystu vi hann at stra.

Konungr unni mikit dttur sinni, ok tt konungar bi hennar, stukku allir undan vi gys ok gabb, er berserkir geru at eim. ttust allir hlpnir, er r essu kallsi kmust. Vi etta gerist konungsdttir kostvnd ok vildi engum jta, tt hennar bi. Sitja n um kyrrt, v at llum leiddist hennar andsvr.


17. Fr bnori Ketils

at var einn tma, at ornbjrg drottning talar vi Hrlf konung: "Hvat tli r sumar at starfa?"

Konungr svarar: " herna tla ek."

Hn spuri: "Hafi r nokkut spurt af ferum Ketils, brur ns?"

Hann kvest aan hafa enga frtt, -- "ea kanntu oss af v at segja?"

Hn svarai: "at hefi ek frtt, at Ketill fr austr Gararki at bija dttur Hlfdanar konungs sr til handa. Sv hafa mr frttir gengit, at hann hafi angat haldit tveim skipum ok hann hafi gengit vi tlfta mann inn hll konungs. at hefi ek heyrt, at hann bar upp eyrendi sn vel ok skruliga ok flutti sitt ml me mrgum snjllum orum, en hann fekk au andsvr af konungi ok jmfrnni, at honum tti sr leitat ltils metnaar, en berserkir hljpu upp me pi ok miklum gn ok rku t r hllinni ok eltu til skipa me grenjun ok fheyrum ltum. eir vru bi barir ok srir ok ttust ftum eiga fjr at launa, er eir kmust undan. Slkt hfum vr ar af spurt. N er oss sv flutt, at Ketill uni engu betr fyrir sna hnd ea sinni fer en hann undi vi yra fer, er fru fyrsta sinn til vr, ok hefir hans fer orit miklu hiligri. Mun hann brtt koma yvarn fund ok bija yr til essar ferar at reka sinnar svviringar."

Hrlfr konungr svarar: "Ekki er hgt at koma rum vi slka menn vi kafa hans ok framgirni. Er n vel, at hann gjaldi einris sjlfs sn, ar sem hann vildi ekki me vrri forsj fara."

Hn ba hann eigi slkt tala ok kva etta vera nausynja fer at veita brur snum fullting, ok skilja au tal sitt at sv mltu.

Litlu sar kemr Ketill fund Hrlfs konungs ok segir honum greiniliga fr allri eiri sneypu, er hann hafi fengit Gararki.

Hrlfr konungr kva slks vn vera, at sv hefi farit, -- "v at tlar at vinna allt me kafa num."

Ketill ba Hrlf konung n til ferar me sr, -- "v at ek ykkjumst hafa of ltinn styrk til at rtta svviru, er til mn var ger."

Var Ketill allillum hug. Konungr kva honum eigi mundu koma fyrir allt hlaup hans ok oraskrap, -- "snist mr eigi lkligt til hefnda vi slka menn sem vr eigum um, v at hr mun bi vi urfa fjlmenni ok harri. N skaltu fyrst fara heim rki itt ok afla r skipa ok manna. Sentu ok or Ingjaldi konungi Danmrku, at hann geri slkt it sama, ok komi hr bir at sumri, ok sjm , hvat oss ykkir tiltkiligast."

Ok eptir etta ferr Ketill heim rki sitt. Hafa n allir tlan ok tilbna um essa fer.


18. Hrlfr helt til Gararkis

N er fr v sagt, er sumrai ok vetrinn var liinn, at eir Ketill ok Ingjaldr koma me fjra tigu skipa vel bin at mnnum ok vpnum til Svjar. Hrlfr konungr hafi ba ltit rj tigu skipa ok dreka sinn um fram. Vru essi ll skip bin me miklum herskap ok vel bnu lii, biu sv byrjar. Hrlfr konungr spuri drottningu, hversu henni segi hugr um eira fer, hversu takast mundi. Hn kvast vnta, at vel mundi takast, en kvast sv dreymt hafa, at eir mundu koma eitthvert sinn essari fer krappan sta, sv at eir mundu reyndir vera.

Ok er byrr kom , tku eir egar ok settu upp segl sn, sv hverr sem binn var, ok var heldr verltit fyrstu. Hrlfr konungr var sast binn. Gekk drekinn ltit, v at hann urfti mikinn byr, sigldu sv sem lei liggr til Gararkis. En er eir hfu siglt um stund, tk verit at hvessa. Gekk drekinn skjtt eptir skipunum. Geri ver mikit. Konungr ba tengja saman skipin ok vita, ef eir gti sv haldizt. Ok er eir tluu sv at gera, laust ofviri sv miklu, at egar uru skipin sundrskila. Var at hlaa seglum ok rtta. Eptir at kom steinr tnyringr. Mtti eigi lengr rtta, ok sigldu vi eitt rif. Gerist sv vermikit, at reii eira slitnai, sv at bi gekk sundr hfubendr ok aktaumar, ok gekk mjk sjr , sv at fir vntu sr lfs, eir sem ar vru. Ok er essi stormr var sem kafastr, sleit fr drekann Hrlfs konungs ok rak at eyju einni, en me v at ar var hfn g, en skip ruggt ok lismenn knir, kmust eir me heilu ok hldnu at landi. at var s um kvld, ok fell ver ok geri harla bltt. Hrlfr konungr lzt vilja ganga eyna ok vita, ef hann si nokkut til nlundu. smundr fr me honum ok tu menn arir, en hann ba annat li sitt ba vi skip ok ba ba til nns annan dag, ef hann geri eim vissu enga r.

Eptir at gengu eir upp eyna. at var mikit land ok skgtt. Ok er eir hfu gengit um stund, fundu eir skla einn eyjunni. Hann var bi mikill ok rammgerr, ok eigi ttust eir st hafa jafnhtt hs. Hur var aptr. Konungr ba upp lka. eir hljpu hurina msir, ok gekk engum upp.

Konungr mlti : "S mun hafat afl klm, er essari huru er vanr at lka, ok skal ek freista, hvrt upp gengr."

Konungr gekk til ok hratt upp me annarri hendi. eir gengu san inn ok lituust um ok fundu eld ok brugu ski ok bru innan um sklann. S eir, at ar skorti eigi alls kyns varning. Sng var ar bin harla vel. Hn var strliga mikil. Konungr lagist nir sngina. S hann at, annarr legist til fta honum jafnlangr, var sngin snu lengri. ttust eir vita, at ar mundi eigi smmar fyrir ra. ar var ein sla fyrir framan sngina upp undir sinn. ar hekk sver eitt harla mikit ok var htt upp komit, sv at konungr gat hvergi nnd tekit til.

mlti Hrlfr konungr: "Hvrt skal nokkut hr vera ntt ok ba hsbndans, ess er hr fyrir at ra, ok htta til, hversu hann er heima at hitta, ea vili r fara til skips ok htta ekki til fundar vi hann?"

eir bu hann fyrir sj, en kvust fsir at ba.

Konungr mlti: " v em ek meir at ba bnda, en at m vera, at honum ykki vr helzt fjlmennir ok styggist hann vi gestafjlda. Skal n skipta lii. Skulu fjrir menn fara til skips, en vit smundr ok arir fjrir skulu eptir vera. r skulu segja, hvat oss dvelr, ok ef vr komum eigi til skips fyrir dagml, fari r ferar yvarrar. Mun vr ekki at ba, v at at er mn tlan, at oss tji ekki fjlmenni vi enna mann, v at jafnt mun hann fyrirkoma mrgum sem fm, ef hann er jafngildr sem ek tla. Er mnnum nokkuru ljsara, ef r komizt braut ok segi at, er r sjit, hvat orit er af Hrlfi Gautrekssyni ok hans flgum. ykki mr vera mega, at essi sklabi hafi nokkuru um rit vra hingatkvmu ok vili hann, at vrn fund beri saman, skal n ok hr ba nttlangt."

Eptir at fru eir, sem konungr kvaddi, ok frst eim vel til skips ok sgu at, er eir vissu til konungs. Allir eir vru mjk hrddir, hv honum mundi at fara.


19. Hrlfr konungr vann risann

N er at segja fr eim Hrlfi konungi, at eir eru skla um kveldit. Konungr mlti: "Fst vri mr at f etta it stra sver, er uppi hangir."

"Hvat er ar til rs?" segir smundr.

Konungr mlti: " skalt fara upp herar mr ok vita, ef gtir ofan tekit sverit, ef stendr xlum mr."

smundr mlti: "at hygg ek, at etta sver s sv ungt, at ek geti eigi valdit."

Konungr mlti: "Sty ik vi sluna annarri hendi, en ltt annarri nean undir sverit, ok egar er finnr, at at er laust uppi, lttu at sjlft hlaupa nir me slunni. Mun ek vi taka."

smundr gerir sem konungr bau ok ferr n axlir honum ok tekr nean undir sverit, en konungr mt.

Lr n kveldit. Heyra eir t dunur miklar, ok v nst kom ar inn mar. Undruu eir ltt, tt sklinn vri hr ea strkostligr, v at etta var inn hriligasti risi, sv at engan hfu eir st fyrri sv stran. Ekki var hann sv ljtr, at at vri fdmi, ess er hann var strskorinn andliti. Vel var hann binn at klum. Hann hafi einn grbjrn baki sr ok einn boga hendi, harla stran. kafliga var hann mr, ok at tluu eir, at hann mundi langt hafa at gengit. Hann gengr at eldinum rum megin ok kastai nir birninum. Hrlfr konungr heilsai honum, en hann lt sem hann heyri eigi. San sundrar hann bjrninn skjtt ok fimliga, festir san ketil upp ok sr. Eptir at tekr hann bor, breiir dk ok berr fram vist ok drykk. llu tti eim hann v vel skipa. Eptir at tekr hann til matar, etr ok drekkr heldr djarfliga. Ok eptir at hann er mettr, varveitir hann allt at, er af gekk.

Sv er sagt, at hann br bor annat sinn miklu kurteisligar, setr fram handlaugar me hreinu handkli. Eptir at tekr hann til ora: "Ekki mun ek yr ykkja borfr hr til, en at er n r, Hrlfr konungr, at ganga til matar vi menn na. Em ek eigi sv vesalltr, at mr ykki fyrir at gefa nokkurum mnnum mat um ntrsakir, tt tgnari menn s en r. Eru r mjk gtir af mrgum snilldarverkum, er r hafi unnit um fram ara konunga."

Konungr mlti: "etta er vel boit ok mikilmannliga, sem lkligt er, at r si mikillar nttru bi um etta ok annat, en mat ok drykk hfu vr ng, r vr gengim fr skipi, ok urfu vr n eigi ess at sinni, ea hvert er nafn itt?"

Hann svarai: "Ek heiti Grmnir ok em ek Grmlfsson ok brir Grmars ess, er drapt. tkt ar marga gripi, er ek ykkjumst eiga. N er at satt, at ert engis gs fr mr verr, ok ekki gott skaltu af mr hafa, ok tt vrir hr me llu lii nu, skyldir aldri burt komast, en v bau ek r til matar, at ek tlaa, at skyldir ltinn geig ar af f. En ann inn mikla storm, sem r fengu, hann gera ek at r ok smundi ok eim, sem drekanum vru, unst at drekann sleit fr. tti mr ltils vert um in nnur skipin, ok eru eir komnir angat, sem eir vildu, v at ek gaf eim hgan byr, en ert n hr kominn me lii nu heilu ok hldnu, sem me r er drekanum, ok skaltu aldri burt komast, v at hann er it bezta skip yvarri fer. Skal ek ok sv greypiliga hefna brur mns, tt ek hafi eigi til xi ea sver, v at at er yr allt of gott at falla fyrir vpnum mnum, ok skal ek gefa ykkr smundi gri nttlangt ok hugsa ykkr pnu, at sem mest reyni rek ykkar. En egar er ek vissa, at skilit var me r ok lii nu, gaf ek eim hgan byr, ok eru eir komnir ar, sem eir vildu, v at ek hirti ekki at hafa n af fjlmenni nu."

Risinn hafi skotit eldinn jrnteini, ok var klofinn annan enda, sv sem at vri tveir fleinar. at fri var geigvnligt.

"Ekki vissa ek," sagi Hrlfr konungr, "at ek hefi r sv nr hggvit, ok er at satt, sem mlt er, at yfirbtr liggja til alls, ok sv mun um etta, ok muntu vilja taka btr eptir brur inn?"

Risinn mlti: "Hrddr ertu n, ltill karl, ok er at at vnum, v at n skal ek sna r ltinn ann leik, er ek geri vi smpilta, er hr koma."

San br hann upp jrnteininum ok rak fleinana gegnum tv konungsmenn ok kastai eim dauum innar um eldinn. Eptir at rak hann gegnum ara tv ok kastai eim dauum til hinna. San skk hann sv teininn, at eim sndist fjrir oddarnir fleininum.

Hann mlti : "Eigi arftu, konungr, at vera sv hrddr, allt skaltu hafa lengri pnu ok meiri, er morginn kemr."

Hrlfr konungr mlti: "Frest eru ills bezt, ok ykki mr skemmtiligt at sj gamanleika na slka ok ara."

mlti risinn: "ar liggja draskinn stinu, v megi it kasta undir ykkr, ar sem it liggi ntt, v at ek em svefnstyggr, ok ykki mr illt at heyra gny ykkarn yfir mr."

Hrlfr konungr mlti: "Vit munum hr um bast vi eldinn ok kasta ok sv skinnunum undir okkr, v at vit munum skjtt sofna."

Risinn mlti: "Allt eru it hrddari en mik varir, ef it sofi."

San rak hann hurina klofa ok mlti: "N veit ek vst, at it komizt eigi braut r skla vrum."

Hrlfr konungr mlti: "Ekki munu vit til ess leita. ykkjumst vit n hafa fengit sv gan hsbnda, at okkr tjr ekki at gera ruvsi en hann bir."

"Til ess megi it tla," segir risinn, "at s mun ykkr beztr at gera mr engar nir ok liggja sem kyrrastir." eir kvust sv gera mundu.

Leggjast n hvrirtveggju til svefns. Risinn var orinn mr, ok sofnai hann skjtt.

mlti Hrlfr konungr: "Hversu ykkist kominn, fstbrir smundr?"

"Sjaldan verr en sv. ykki mr etta trll illt vi at eiga ok ekki hgt til rra."

Konungr mlti: "Aldrei mun sj vinr okkr fyrir koma, ok mun nokkut annat fyrir liggja."

Konungr tk sk eitt ok skelldi ilit hj sr. Risinn vaknai vi ok ba liggja kyrra -- "ella sl ek ykkr hel me hnefa mnum."

Eptir at sofnai hann. Hrlfr konungr skelldi enn skunni. Risinn snerist ara hli ok vaknai ekki ok talai ekki um ok sofnai fast. Konungr skelldi it rija sinn miklu skjallast, ok vaknai risinn ekki vi.

Hrlfr konungr mlti : "N skal fara at me ri. Vilda ek fyrst geta nt sverinu, ok tti mr lkligt, at at mundi bta risann. N skulu vit sv at fara sem kvld."

eir gera sv, ok getr Hrlfr konungr nt sverinu. Hann mlti: "N ykki mr egar lkara okkar efni, ok skal n me ri at fara. skalt reka eldinn jrnflein risans ok gera glanda, ok vilda ek, at frir essa tv fleina augu risans v, er ek legg sverinu honum, ok ef sv berr til, forum okkr sem skjtast innar um sngina."

Hrlfr konungr bregr n sverinu. Konungr rfr upp kefli eitt ok gengr at snginni djarfliga ok flettir af honum klum, ok sndist harla trllsligr. Konungr leggr sverinu sv fast, at egar gengr gegnum hann, undir hndina vinstri, ok jafnskjtt fri smundr jrnteininn augu honum. Eplir at skunduu eir innar um sngina. Hrlfr konungr kastai keflinu utar til dyranna, ok kom skahlaann ok skall htt vi. Risinn hljp upp skjtt ok hart utar til dyranna ok flmai hndunum ok tlai at grpa ok kreista me engri vg, en me greypiligum srum ok miklu umfangi fellr hann t hurina, sv at hn brotnai sm mola. eir gengu at ok bru risann me strtrjm, ar til er hann var daur, ok var honum heldr mikit til fjrs. Eptir at fru eir hann t r sklanum, ok uru eir at lima hann sundr, r eir kmu honum t.

var mjk morgnat, ok bjuggust eir braut. Ok er eir vru skammt komnir, s eir li sitt koma mti sr me miklu vpnabraki, ok uru eir fegnir, er eir s konung heilan. Hfu eir tlat til mts vi risann ok hefna herra sns, ef ess yrfti vi, ok tti eim eigi betra at lifa eptir konung sinn. San bru eir mikinn fjrhlut r sklanum ok marga gta gripi. Konungr hafi sverit Risanaut. at var sv mikit, at at var engum manni vpnhft nema Hrlfi konungi ok var honum ungt.


20. Afrek Hrlfs Gararki

Eptir etta rekvirki heldu eir brott ok fengu byr gan, kmu vi Gararki nr konungs atsetu. at var snemma morgins. ar fyrir kenndu eir sna menn. Uru ar fagnafundir. Vru eir Ketill ok nkomnir. Spuru eir at um ferir Hrlfs konungs, en hann segir sv sem gengit hafi. eim tti honum hafa gfusamliga tekizt ok mikilmannliga, lofuu n allir hans fer ok frama. Ketill spuri Hrlf konung, brur sinn, hvort eir skyldu eigi egar fara sem hermannligast ok veita konungi atgngu.

Konungr kvast eigi at vilja. "Mun ek senda menn konungs fund ok segja honum mna kvmu ok hvert vrt eyrendi er. Vil ek, smundr, at farir essa fer. Seg sv Hlfdani konungi, ef hann vill eigi unna Katli, brur mnum, mga vi sik, at hann mun frii mta eiga af oss. Viljum vr ba konungs hlfan mnu, ok safni hann lii at sr ok bist vi bardaga. tlum vr at vinna essa mey Katli til handa."

Ferr smundr n vi nokkura menn, kemr ann tma til hallarinnar, er konungr sat yfir drykkjuborum me hir sna. Var ar glei mikil. smundr gekk hllina at viljuum dyravrum. Hann gekk fyrir konunginn ok bar fram eyrendi sn vel ok skruliga, eptir v sem Hrlfr konungr tlai.

Hlfdan konungr svarar: "Spurt hfum vr, at Hrlfr konungr Gautreksson er gtr mar, en me v at vr hfum r synja Katli essa rahags, snist oss eigi at jta, tt r si n komnir me meira styrk en var Ketill. Munu vr enna kost kjsa at ra til bardaga, me v at Hrlfr konungr hefir ar vel um talat, at vr megim safna oss lii."

mlti rir jrnskjldr, ndugismar konungs: "at er mitt r, herra, at r stri eigi vi Hrlf konung, v at at mun yr vera allt um megn. Er dttir yar fullsmiliga gift, at Ketill fi hennar; er hann hraustasti mar ok hugfullr. Munu r f trausta hfubendu, ar Hrlfr konungr er, v at engan vitum vr frgra Norrlndum allan hvatleik, vit ok hreysti, ok me vsu segi ek yr satt, at tni r viring yvarri, ef r berizt vi hann. Ok me v r vili eigi hla mnu ri, skulu r enga vn eiga minnar fylgdar, ok mun ek eigi bera minn skjld mti Hrlfi konungi."

hljpu upp berserkir konungs tlf saman. Var Hrossjfr fyrir eim. Hann mlti til ris: "etta er bi mlt illmannliga ok ragmannliga at veita eigi konungi li eptir megni ok ora eigi at berjast mti einum ltils httar konungi, ok verr ertu at hafa smdir af vrum herra fyrir slk or, ok tt konungr vrr hefi eigi fleiri menn en oss tlf berserki, skyldi hann essa eigi at sr til heljar fra me llu lii snu ok aldri hean mannsbarn komast. tla ek mr at mgjast vi Hlfdan konung, en brytja Hrlf konung hrfnum ok erni, en r sendimenn veri skjtt brottu, ef r vili meiddir vera ok barir. Segi sv konungi yrum, at fyrr skal hann vn eiga at oss snarprar orrostu en Hlfdan konungr gifti dttur sna eim manni, er vr vitum mest vesaldar kreg ok heimskastr er llu, ef reyta skal, ok er at undarligt, er hann ori optar essa mla at leita, ar sem hann var eltr ok barr sem hundr hj stu."

smundr svarai: "at s ek r, Hrossjfr, at mlir feigum munni ok r allir flagar, v at eigi ttast Hrlfr konungr yr tt r vru menn, en n hlfu sr, er r skrekti sem ragar skgargeitur. Munu r illa ills ba ok eggi konung yvarn ins mesta rs."

Sneri smundr t r hllinni, en berserkir ptu ok grenjuu . Konungr ba egja ok gera ekki sukk ea gnau af sr, kva karlmannligt at flytja eyrendi konungs sns.

smundr kom aptr konungs fund ok segir, hversu farit hafi, segir vi bardaga bast eiga. Hlfdan konungr lt lii safna. Kom ar saman mikill herr fm dgum. Bjuggust n hvrirtveggju eptir. Ok ann sama dag, er eir skyldu berjast, flutti Hlfdan konungr her sinn mt Hrlfi konungi. Berserkirnir vru fremstir ok fara nokkut frskila rum mnnum, v at eir vildu einir kenna sik lta af rum hermnnum sakir ofbeldis ok mikils mttar.

mlti Hrlfr konungr ok ba Ingjald ok smund ok Ketil fylkja mti Hlfdani konungi, en hann lzt vilja finna einn berserkina. eir klluu at rligt. Konungr kvast ra vilja ok gengr einn mti eim.

Ok er eir fundust, spuri konungr, hverir eir vri, er sv ltu strliga, -- "ok gangi fram r fylking konungsins?"

Hrossjfr sagi til nafns sns. Hrlfr mlti: "Veit ek gerla tt na. Hrosskell, fair inn, var mikill vinr Gautreks konungs, fur mns, ok skiptust eir gjfum vi. En ar sem bst at stra mti mr, vil ek segja r eina litla frsgn ok gera r kunniga tt na. at var einum tma, sem opt bar at, at fair inn kom vi Gautland. Fair minn tk honum vel ok bau honum til veizlu, ok at hann, ok var honum veitt it kappsamligasta. Sat hann ar mjk lengi. Fair minn tti gripi, er gtir vru. at vru sthross, hestr mikill ok vnligr, apalgrr at lit, ok me fjgur merhryssi, ok at skilnai gaf Gautrekr konungr fur num marga drgripi, er gtir vru, ok essi sthross gaf hann honum. Fur num fannst mikit um gripina ok gjafirnar ok mest um hrossin ok akkai essa gjf Gautreki konungi me mrgum fgrum orum. Skildu eir, ok fr fair inn braut me hrossin ok heim. Hann varveitti au virkuliga ok gekk til hvern dag. Ok eigi liu langar stundir, r at fundu menn, at fur num tti hestrinn ekki jafngr sem verit hafi. at fundu menn ok, at honum tti hrossin slk ea betri. Ok einn dag, er hann kom til hrossanna, fann hann hestinn drepinn ok lagan me spjti gegnum. At essu gaf hann sr ekki. at undra menn, er honum tti eigi skai at um slkan grip sem hestrinn var, en v optar gekk hann til meranna, ok eim fylgdi hann v fastara. Eitt var hrossit bleikt lit. at tti honum bezt allra hrossanna, ok um vrit tluu menn, at fyl mundi merinni bleiku, allir eir, er hana s. Sv er sagt, at stundir liu, ar til er merrin berr. Var at ruvsi en menn tluu; at var sveinbarn, en eigi fyl. Fair inn lt taka ok fa upp barnit. at var mikit ok frtt. Hann lt enna svein heita Hrossjf ok kallai sinn son. Ok er eigi kynligt, at rembist me, ar sem ert merarson. Hafi ok fair inn sjlfr drepit hestinn, ok eigi veit ek, hvrt hann hefir fleiri syni tt vi eiri meri, en sagt heyri ek, at hann tti ann annan son, er Hesthfi ht, ok vri ok at honum hrossakyn, en ar sem r eru mjk lkir hverr rum ok allir illir ok lkir rum mnnum, er at lkast, at r su sv allir getnir."

En vi or konungsins hljpu eir upp me grenjun ok pi allir berserkir. eir vildu allir senn mti konunginum. Hrlfr br sverinu Risanaut ok hj ann fyrst, er fremstr var. Beit etta sver sv eira bka sem vatn brygi, v at eir vru allir hlfarlausir, v at ekki vpn hafi eim r grandat. Lkr ar sv eira millum, at Hrlfr konungr drepr alla ok var drjgum ekki srr.

sr hann, at saman sga fylkingar eira Hlfdanar konungs ok eira fstbrra. Hafi Hlfdan konungr li miklu fleira. Hrlfr konungr snr n bardaga mti Hlfdani konungi. Var essi bardagi bi harr ok langr. Vru eir fstbrr inir kfustu, en ar, sem Hrlfr konungr gekk fram, veik undan fylking Hlfdanar konungs, ok fell ar fjldi.

Sv er sagt fr ri jrnskildi, at hann vildi eigi berjast mti Hrlfi konungi fyrir at, er Hlfdan viri ekki hans tillg. Konungsdttir gekk upp ina hstu turna ok s til bardagans. Hn s drepna hrausta menn fur sns. Hn gekk heim til hallarinnar ok inn hllina. Hn s, at rir sat einn samt ndugi ok uldi gaupnir sr. Hann hafi fstrat meyna.

Hn gekk fyrir hann ok mlti: "at er r, fstri, at standa upp ok veita fur mnum, v at ek s, at hann arf yvars trausts."

rir leit vi henni ok svarai engu ok sat sem r, en hn gekk brott.

Ok er stund lei, gekk hn fyrir hann ok mlti: "Hv stir at, fstri, at sitr sv fast ok hjlpar eigi fer mnum, ar sem hann er sv mjk urfi, ok er etta mjk heyriligt. Mun r etta ok til mikils drengskapar virt, ar sem ert hans ndugismar ok egit af honum margar gjafir ok rit einn me honum llu v, sem vildir."

Hann leit reiuliga til hennar ok svarar engu ok sat sem r, en mrin gekk braut ok tti fstri sinn frnligr mjk. Hn gekk at sjst um. s hn, at Hlfdan konungr ok hans fylkingar gengu fyrir, en hn s Hrlf konung hggva til beggja handa.

Hn efast n , hvort hn skal optar bija fstra sinn, ok verr enn at fyrir, at hn snst at honum djarfliga ok leggr hendr um hls honum ok mlti: "Minn ljfi fstri, ek bi ik vi hjlpa fer mnum ok mr at vera eigi nauig gift. Hefir ok heitit at veita mr eina bn, er ek vil bija ik, vil ek n, at gangir enna bardaga ok veitir fer mnum eptir megni, ok veit ek, at munir vel til duga."

Jrnskjldr hratt meyjunni hallarglfit hart. Hann var sv reiuligr, at hn ori eigi vi hann at mla. Hann sprettr ftr. at heyri hn, at hann bls vi mjk. Hann grpr vpn sn ok klir sik skjtt ok fimliga.

San gekk hann snigt til bardagans, skorti ar eigi mikit mannfall ok snarpa orrostu. rir gengr fram sv hart, at allt hrkk undan honum. Ok er stund lei, litaist Hrlfr konungr um ok s mikinn bug fylking eira Ingjalds ok Ketils. Sneri konungr angat, en ba smund berjast undir eira merki, ar til er hann kmi aptr. Ok er eir fundust brr, spuri konungr, hversu at fri.

Ketill kva ungt veita. "Hr er kominn sv mikill vinr, at ekki stendr vi, ok lkari er hann trlli en manni."

Konungr mlti: "Mar mun vera, ok m vera, at hann s nokkuru vaskari en arir menn."

Konungr hj me Risanaut bar hendr ok mtti engum sv frknum, sterkum n drambltum, at eigi fengi skjtt dauann fyrir lfit. Ketill fylgdi fram hraustliga ok drap margan mann, ok gengu eir gegnum fylkingar, ok eptir at hverfr rir aan, en konungr rtti aptr fylkingina. Ok er eir hfu barizt um stund, s hann, at smundr lt undan buga. sneri konungr egar aptr ok undir merki sitt. Hrlfr konungr lt fram bera merkit ok fylgdi v me mikilli atskn. Hlfdan konungr gekk vel fram ok var inn frknasti vi bardaga ok inn hraustasti framgngumar ok felldi margt manna. rir var ok ar kominn ok gekk fram harliga me strum hggum, ok geri hann skjtt um vi alla, honum viku mt. Ok egar hann sr Hrlf konung, vkr hann skjtt undan ok angat, sem eir Ketill vru fyrir, gengr ar fram me miklu kappi sem fyrr ok fellir hvern um veran annan, sv at ekki stendr vi. Hallaist n skjtt bardaginn fstbrr.

Sr Ketill, at eigi mun sv bit hla, ferr til mts vi Hrlf konung, brur sinn, ok mlti: "Undarligt ykki mr at vera, at rr eigi af meinvtti essa, er oss gerir sv mikinn skaa, ok mundu vr fyrir lngu sigr hafa, ef etta trll hefi eigi oss mti gengit. Vr hfum eigi fundit at fyrr en n, at hafir eigi verit vel hugar ea eigi jafnan ar fram gengit, sem mest raun hefir at verit, utan n dag brestr ik ri vi spellvirkja enna, ok snist oss sv sem hvrr ykkar forist annan. N me v at r vili eigi fyrirkoma essum manni, ef mann skal kalla, f mr sverit Risanaut ok vita, hvrt mr bilar ri, ef ek komumst fri."

Konungr svarar: "Mikit er um kafa inn, ok vel mundi r fram bera, ef vrir eptir v forsjll sem ert framgjarn, ea hyggstu munu vega me v vpni, er ek f varla borit?"

Ketill svarai: "Gerla veit ek at, at mr er ekki vpn sverinu, en eggja ver ek ik me nokkuru."

Konungr snst me Katli. Skorti eigi, at ar var inn kafasti bardagi ok mikil atskn. rir jrnskjldr var ar fyrir ok hj bar hendr ok felldi margan mann til jarar. Konungr snr n me nokkura menn mti ri, ok var hr svipan. at s konungr, at eigi mtti sv bit standa, en s, at rir vildi eigi bera vpn hann ok fr undan. Konungr gekk sv nr honum, at hann hj ann, er fyrir honum st, ok annat sinn seildist hann yfir herar honum me sveri ok drap ann, at baki honum var. fell mar fyrir ftr konungi, ok rasai hann um ann nr til falls, ok vi at stakk konungr sverinu vi ri, er bar saman rasinu, en rir snaraist fr ok br at sr klunum, ok nokkuru sar s konungr hann hvergi, ok var hann horfinn r bardaganum.

Konungr eggjai li sitt til framgngu, en hann sjlfr vkr mts vi Hlfdan konung. Var egar ausnt, er gekk nokkurn sta, fli hverr at rum, eir sem lfit gu. Hlfdan konungr fli til borgarinnar me v lii, sem undan komst, en fjldi var fallinn. Margt hafi ok fallit af eim Hrlfi konungi. Konungr ba sna menn fara til skipa, er srir vru.

Hrlfr konungr ba smund ganga me sr. eir gengu til skgar, en annat li eira til skipa.

smundr mlti: "Hvat vili r forvitnast skg enna?"

Konungr mlti: " er bardaginn var sem harastr, skeinda ek me sveri mnu ann inn mikla mann, er oss geri mesta manntjn, ok hann vilda ek gjarna finna, v at ek hygg, at hann gengi enna skg."

smundr mlti: "Hyggr eigi, at hann hafi dit af essu sri, en ek veit, at munt vilja drepa hann."

Konungr mlti: "at er eigi, v at vilda ek finna hann, ok gjarna vilda ek gra hann, ef ek mtta, v at betri ykki mr hans fylgd en tu annarra, tt gildir s."

smundr mlti: "at er lkast, at trll etta s gengit inn hamra ok finnist eigi."

Konungr mlti: "Eigi mun sv vera, ok skal ek freista, ef hann finnst."

Ok er eir hfu gengit nokkura stund um skginn, kmu eir rjr eitt, ok undir einni eik s eir mann einn liggja. Hj honum var mjk blugt. Hann var harla mjk flr. Vpn hans lgu hj honum.

Konungr gekk at honum ok mlti: "Hverr er essi mar, er hr liggr?"

Hann svarai: "Gerla kenni ek ik, Hrlfr konungr Gautreksson, bi sakir vaxtar ok frleiks. ykkjumst ek ok vita, at v muntu hr kominn, at munt vilja drepa mik, m vera, at kallir til ess ngar sakir, en nafni mnu vil ek eigi leyna ik, menn kalla mik ri jrnskjld."

Konungr mlti: "Hefir barizt mti oss dag ok fellt marga vra menn?"

rir mlti: "at er satt, ok vel mtti ek hafa gert yr meira illt, ef ek hefi viljat, en v at ek vissi, at Hlfdan konungr mundi f sigr fyrir r, var ek tregr enna bardaga, v at ek ttumst vita, at annarhvrr okkar mundi fyrir rum hnga; fr ek v undan, sem ek mtta, v at mr tti at btiligr skai rki nu, ef r yri fyrir komit, ok v gekk ek eigi af megni mti r. Var at ok ekki at num vilja, tt ek fengi etta sr."

mlti Hrlfr konungr: " munt vera gtr mar framgngu, ea viltu iggja gri af mr?"

rir svarai: "at tla ek n litlu skipta."

Konungr mlti: "Ertu mjk srr?"

rir kva ltit brag at v, -- "en fekk ek skeinu af sveri nu, at mr er san nokkuru stirara en r, ok get ek, at hafi ltt tekit."

Konungr ba hann sna sr. Hann fletti af sr klunum. S konungr, at ristinn var honum allr kvirinn, ok helt ekki nema lfhimnan.

Konungr mlti: "Mikit er sr itt, sv at munt varla grandi, en ar sem eigi liggja ir n ti, mun ek leita r lkningar, ok vil ek bjast til at gra ik, ef vill gerast minn mar ok veita mr fylgd ok jnustu.

rir mlti: "Ef ek skal nokkurum manni jna, ks ek eigi annan heldr til ess en ik, en me v vil ek lf iggja, at gefir Hlfdani konungi gri ok llum hans mnnum, v at ekki aflar hann v at standa mti yr."

Konungr lzt at gera mundu, ef hann fengi vald konungi. San fgir hann srit, ok eptir at tekr hann nl me silkiri ok saumar aptr srit. San bar hann smyrsl ll au, er honum ttu grrvnligust, bindr um ok br um me llu, sv sem honum tti lkligast, ok tti allan svia ok verk r taka, ok nliga ttist hann frr, hvert er hann vildi. San fru eir til skipa ok vru ar um nttina.

Um morguninn egar r br Hrlfr konungr li sitt ok ferr til borgarinnar. Var ar engi vitaka. Var Hlfdan konungr handtekinn, ok gaf Hrlfr konungr honum gri fyrir bna sakir ris ann htt, at Hrlfr konungr skyldi einn llu ra eira millum. Jtar Hlfdan konungr at gifta Katli dttur sna. San ferr Hrlfr konungr til skipa ok ltr binda sr sinna manna, en heygja , sem fallit hfu. En Hlfdan konungr lt ba til veizlu ok br til mrgu strmenn rki snu, ok at kvenum tma kemr Hrlfr konungr me llum snum mnnum til essarar veizlu, drekka n allir samt glair ok ktir me blri vingan ok gu samykki. Stendr essi veizla sjau ntr me inum mesta prs, ok at essi veizlu fr Ketill lofar sr til konu me gu hennar samykki ok sv fur hennar, gefr hann me henni mikit f gulli ok silfri ok mrgum drgripum. At essi veizlu gefr Hrlfr konungr brur snum allt Gautland ok ar me konungs nafn.

Ok at lokinni essi veizlu heldr konungr Hrlfr braut me llu snu fruneyti, smdr af Hlfdani konungi mrgum drum gjfum. Einn af eim gripum var horn sv gtt, er hann kallai Hringhorna. at var me eiri nttru, at sv htt gall v, ef af var drukkit, at heyri um valska mlu, ef at boai fyrir tendi, en ekki ni drykk r v heldr en r, ef eigi var rtt af drukkit. Mikill gullhringr var stikli hornsins. etta tti vera mikil konungs gersemi. Hrlfr konungr vildi ekki annat en rir fri me honum, ok tti Hlfdani konungi hann mest at lta. Skildu konungar n me mikilli blu; ttist Hlfdan konungr sj, at Hrlfr konungr var mikit afbrag annarra konunga. tti llum mikils vert um styrk hans ok harfengi, er hann hafi einn yfirunnit ok fyrir komit tlf berserkjum, eim er eir tluu, at ekki mundi bella ok jafnan hfu r mikinn sigr unnit.

Eptir etta halda eir brott af Gararki me fengna konu ok marga ara ggripi, koma heim til Svjar. Verr allt flk eim fegit, ok drukku ar fagra veizlu me fagnai. Ok eptir at fr Ingjaldr heim til Danmerkr, en Ketill til Gautlands, ok setjast rki sn, skipuu ok stjrnuu me miklum veg ok sma, en Hrlfr konungr sat Svj ok eir smundr.

ann sama vetr andaist Eirekr konungr Svj. Tk Hrlfr konungr rki allt undir sik ok gerist einvaldskonungr yfir Svj ok llu v rki, er Eirekr konungr hafi strt. Hrlfr konungr hafi getit son vi drottningu sinni, ann er Gautrekr ht. Hann var snemma mikill ok roskavnligr. Ra um stund allir essir konungar rkjum snum me num ok gu samykki, ok la sv fram nokkurir vetr.


21. Fr Hrlfi rakonungi

Konungr r fyrir rlandi, er Hrlfr ht. Hann var mikill fyrir sr ok dll. Hann var bltmar. Hann tti sr eina dttur barna. S heitir Ingibjrg. Hn var vitr kona ok vn, ok tti engi betri kostr rlandi. Hennar hfu beit margir gtir konungasynir, ok vildi fair hennar eigi gifta hana. Hfu eir essa leitat bi me rum ok me orrostu, en Hrlfr konungr var sv forspr, at af sinni illsku ok vndum trnai vissi hann fyrir kvmu eira ok hafi jafnan her vgan, er eir tluu at koma honum vart. Hann sjlfr var ok inn mesti berserkr til framgngu, sv at hann felldi marga kappa einvgum, at honum byi hlm, ok fyrir slkra hluta sakir var hann frgr, sv at engir konungar fstust vi hann at keppa, hafi hann ok n langan tma sv setit num, at engi konungr hafi strtt hans rki, v at allir ttuust hans harfengi.

Einn tma er ess vi getit, at smundr kemr at mli vi Hrlf konung Gautreksson: "Sv er ml me vexti, herra, at ek vildi stafesta r mitt ok kvnast. Gerist fair minn mjk aldrar, ok ek at taka rki eptir hans dag."

Hrlfr konungr svarai: "Hvar horfir , fstbrir, um etta ml?"

smundr svarai: "Hrlfr heitir konungr, er rr fyrir rlandi, mikilhfr mar. Hann dttur vna ok vitra, er heitir Ingibjrg. Hennar vilda ek f ok hafa ar til yvarn styrk ok harfengi at n essu ri mr til handa."

Hrlfr konungr svarai: "Eigi mun r Hrlfr konungr kunnigr vera. Hann er fullr upp galdra ok gerninga, ok m honum ekki vart koma. Er ok illt at skja rland me her tlendum. ar er fjlbyggt, en grunn mikill fyrir landinu, sv at ar vi kemst ekki nema me smskipum, ok hefi ek heyrt, at nokkurir mikils httar menn hafi beit essar meyjar ok engi fengit nema skmm ok svviring af konungi essum. N veiztu, fstbrir, at oss ganga ekki sv mjk kvnbnir, ar sem vr verum at skja me bardgum ok styrjld ok miklum mannskaa, ok tt konungarnir sjlfir vili eigi stra mt oss, taka konurnar sjlfar ok halda bardaga oss mti me mrgum vlrum. N munu vit leita oss lttara en ganga fang Hrlfi konungi. Me slkum hug tla ek ok vera Sva ok Gauta ok Dani, at eim ykki ml at ltta essu sukki ok hernai ok hafa eigi sv mikinn kostna sumar fr sumri."

at fann smundr, at konungr fr mjk undan ok taldi allar latar um fer essa. Vissi hann at ok, at rakonungr var illr vireignar ok hann hafi skemmiliga leikit , er angat hfu mga beit. Lk smundi ekki annat skapi ok taldi jafnan um fyrir konungi ok ba hann f sr til styrk, tt hann vildi eigi fara sjlfr, ok leggja r til me honum. Konungr kvest tla, at at mundi til ltils koma, utan mannskaa fengi hann v meira. En er smundr s, at konungr var fastr fyrir um etta ml ok talhlinn um at, sem hann beiddi, bir smundr drottningu tlka sitt ml ok segir henni sinn vilja, ok sv segir hann henni vital eira konungs.

Drottning kvest gjarna vilja gera hans vilja llu v, er hn orkai, -- "en til essarar yvarrar beislu kann ek szt a leggja, me v at ek kann eigi au r til gefa, at yar frami ea smd mtti aukast vi, ar sem sv er vi illan um at eiga sem Hrlfr rakonungr er, v at hann er harr konungr ok illrar nttru. Sr Hrlfr konungr Gautreksson slkt, ar sem hann er vitr ok forsjll ok getr mrgu nr."


22. Hrlfr bjst til rlandsferar

Ok eitthvert sinn er ess vi getit, at au talast vi Hrlfr konungr ok drottning. Hn spyrr, hvrt hann skyti undan ferinni vi smund, fstbrur sinn, til rlands. Hann kvest vst at hafa gert.

Hn mlti: "at gerir illa, v at eigi veit ek ann mann, attu ttir heldr smdar at leita en honum. Hefir hann yr lengi vel fylgt ok jnat kurteisliga ok verit me yr margri hreystifer ok olat me yr bi bltt ok strtt ok reynzt jafnan inn vaskasti mar."

Konungr mlti: "Ekki ganga oss kvnbnir sv auveldliga, tt eigi s vi slka heljarmenn at eiga sem er Hrlfr rakonungr. Munu vr ltta af um kvnbnir essar, ea hvert r sr til, er fsir sv mjk essar ferar, at er vnast s til framkvmdar um vrt ml?"

Hn kvest ar engi r kunna til at leggja, kva at meir takast mundu -- "eptir aunu ok tilstilli yru, herra, ef r komi fram ferinni. Er at mitt r, at r hafi ekki mikit li til ferar essar. Vil ek, at eir siti eptir Ketill ok Ingjaldr ok hafi r ekki li af eira rkjum, v at eim mun rtt ykkja essi tbo liggja. rir jrnskjldr, vil ek, at hr s eptir til landvarnar, mean ert bruttu. En it smundr skulu fara ok hafa eigi meira en tu skip ok hundra lis hverju, en drekann it ellefta. ykkjumst ek at vita, ef ykkar aptrkvma seinkast, at eir Ketill ok Ingjaldr munu eigi um kyrrt sitja. ykki mr ok lkara, at yvar veri hefnt, ef ess arf vi, ef slkir menn lifa eptir sem eir eru."

Hrlfr konungr mlti til smundar: "N me v, fstbrir, at ek fari me r fer essa, slk sem hn verr, skaltu til vinna nokkut. Mr er sv flutt, at fair inn eigi dttur fagra, er Margrt heitir. essa mey skaltu jta mna forsj til giftingar."

smundr lzt at gjarna vilja, kvest v treystast, at konungr mundi miklu betr fyrir sj en hann sjlfr.

Eptir etta hafa eir tiltlan um fer sna, ok at sumarmagni vru essi skip albin ok at li, sem konungi skyldi fylgja. rir vildi fara fer essa, en konungr vildi at eigi. rir lzt gera mundu sna fer, sem honum lkai, egar konungr vri brottu, en kvast eigi skyldu vera konungs fruneyti, nema konungr vildi, ok lkai honum illa, er hann skyldi eigi ra ferum snum. Konungr ba hann hafa landr ok rkisstjrn. rir lzt at hyggja, at Hrlfr konungr yrfti meir ara umsj, r hann kmi aptr r essari fer, ok skildu eir vi nokkura f.

Hrlfr konungr tti enn annan ungan son vi drottningu, ann er Eirekr ht. Gautrekr, sonr Hrlfs, var ellefu vetra, er fair hans fr r landi.


23. Hrlfr fekk bo Ellu konungs

N er fr v at segja, egar eir vru bnir, heldu eir brott af Svj ok vestr haf. Gaf eim heldr ltt, fengu ver str ok hga byri. eir hfu mikla myrkva, tkst eim heldr greitt, lgu lngum vi eyjar ok annes, mttu ar jafnan vkingum. Fru eira skipti sv, at Hrlfr konungr hafi jafnan sigr.

Sv er sagt, at linu sumri kmu eir vi England. r fyrir Englandi Ella konungr. Hann var rkr konungr ok gtr, ok er hann spyrr kvmu Hrlfs konungs Gautrekssonar, sendir hann menn fund hans ok br honum til veizlu me sv mikit li sem hann sjlfr vildi. Hrlfr konungr bar etta bo fyrir sna menn ok spuri, hversu fsiligt eim tti at skja veizluna. eir bu hann fyrir sj. Konungr kvest mundu til tla ok bjst me hundras lii.

Sv er sagt, at Ella konungr tti dr eitt. at var sv grimmt ok lmt, at at eiri engu v, sem v var vsat. at var bi mikit ok sterkt. at var le. etta dr hfu eir sv vanit, at at grandai engu utan eim, er konunginum veittu mtgang ok hann vildi v vsa, en at var spakt ok kyrrt vi alla hir konungsins ok alla , er konungrinn vildi, at me honum vri frii ok num. Konungi tti gr gripr drinu, v at egar frir var gerr rki hans, lt hann sl lausu drinu, ok drap at nir ltilli stundu fjlda manns, sv at hundruum skipti. Var at sv ruggt til landvarnar, at engir konungar treystust England at stra, san eir vissu athfi essa drs.

Tveir menn eru nefndir me hir Ellu konungs, ht annarr Sigurr, en annarr Brr. eir vru mikils metnir. eir geymdu ok varveittu etta dr; var at hversdagsliga bundit sterkliga me jrnvijum. essir brr vru jafnaarmenn miklir ok heldr illfsir.

Ok er eir uru ess varir, at Hrlfi konungi var angat boit me snu fruneyti, mlti Sigurr: "Hvert r skulu vit at gera, at konungr essi tapi smd sinni, er sv mjk er lofar af llum mnnum, v at mr ykkir at illt at vita, ef hann fr hr nokkurn frama af konungi vrum?"

Brr svarai: "at er helzt mitt r, at vr farim skg ann, er lei eira er, ok hafim me okkr dr konungsins ok slm v lausu, er vi sjm fer eira. Mun konungr essi eigi sv mikils mttar, at hann sigri drit, heldr mun at honum vera at skaa. Fri sem skyldi ok ek vildi."

eir fara n me drit skginn ok leynast ar, ar til er eir sj fer Hrlfs konungs. eir hfu r drit rt me vni ok alls kyns drykk inum sterkasta. Slgu eir san laustu drinu ok ltu hlaupa, en flu sjlfa sik.


24. Hrlfr vann drit

N er at segja fr Hrlfi konungi. Hann gengr upp vi hundra manna ok tlar fund konungsins. Ok er eir hafa litla hr gengit, heyra eir skg brak ok gurlig lti.

smundr tk til ora: "Herra," segir hann, "hvat ltum heyrum vit?"

Konungr bir sta nema ok hugsa til, hvat ltum vera mun, en at kunni engi eira at skynja, utan eim tti mikit ok skurligt at heyra til essa.

Konungr mlti: "at hefi ek heyrt, at Englakonungr eigi dr at, er s harla mikit ok grimmt ok illt vi at eiga. M vera, at eigi s allt af trnai vi oss gert. N vil ek, at r nemi hr sta en ek vil, at vit smundr gangim fram ok forvitnumst, hvat ltum etta mun vera."

eir gera sv, ok er eir hafa litla hr gengit, sj eir drit, at at leikr sr skginum. Le snir mtt sinn ok kastar hala snum hring um eikrnar ok kippir sv upp me rtum. San grpr hann me klnum ok kastar lopt upp, sem er kttr leikr at fuglum.

smundr mlti: "Hv mun sj fagnar sv lta?"

Konungr mlti: "at munda ek tla, at v mundi drit leikit vera, at at mundi rt vera r af drykk."

smundr mlti: "S ek at, at aldri komumst vit fram fyrir essum vin."

Konungr mlti: "Vit skulum taka annat r. Hr t af veginum stendr einn hr stofn. ar er rngr skgr fram at gtunni. ar skaltu fara upp stofninn ok standa ar. Ek skal hafa ik at agni vi drit, en skal fela mik ar hj, ok er drit geysist fram at r, skaltu hlaupa t skginn, en ek mun vita, at ek fi nokkut fri v. tti mr vera mega, at at festi sik skginum, v at hann er mjk rngr. skalt hrna sem mtt hst ok lkast svni, v at at m hann me engu mti heyra, ok at eitt veit ek hann ttast. S er hans nttra."

smundr geri sv sem konungr bau.

N ferr etta eptir v, sem konungr gat til, at egar er drit s manninn, hleypr at at me kef ok grimmleik ok egar fram millum eikanna. smundr gerir sem honum var boit, hrn sem hann m hst. Ok er drit heyrir essi lti, nemr at sta ok bregr hfinu milli fta sr ok rngvir me leggjunum at eyrum sr sv fast, at hann vildi eigi svnshrninn heyra. Hrlfr konungr hljp upp ok hj me sverinu ok sundr hrygg drsins fyrir framan mjamirnar, ok deyr drit egar sta.

Ok er etta s eir brr, Sigurr ok Brr, hlaupa eir heim til hallarinnar, sem eir mega skjtast, ok segja Ellu konungi enna inn fheyra atbur, hversu Hrlfr konungr hafi drit unnit, at er eir tluu, at ekki mundi bella. Konungr spuri, hversu etta hefi at borit, en eir sgu allt sem farit hafi. Konungr verr eim strliga reir fyrir snar tiltekjur ok kva eigi eira fri at reyta hamingju vi Hrlf konung ok lt taka ba ok setja bnd, en Ella konungr sjlfr ferr mti Hrlfi konungi me miklu lii ok kva lkligt, at Hrlfr konungr tlai etta af hans velrum vera, er essir menn hfu hendr tekizt.

Eptir drp drsins sna eir smundr ok Hrlfr konungr aptr til manna sinna, ok mlti Hrlfr konungr: "Vr skulum fara, sem vr hfum r tlat, v at ek hygg, at etta s eigi r Ellu konungs, ok at er mn tlan, at honum ykki mikill skai at drinu, ok vil ek sjlfr segja honum."

eir fara n ar til, er eir koma fram r skgi ok geta at lta, at mikit fjlmenni ferr mti eim. at var vel bit at vpnum. eir ykkjast n vita, at frir mun vera.

mlti Hrlfr konungr: "Annathvrt er n, at konungr essi er fullr upp flrar ok undirhyggju ok hefir etta hugsat egar fyrstu at svkja oss me ningskap, ea elligar er etta ekki hans r, ok hafi nokkurir vndir menn etta tekizt hendr ok gert etta til vinganar vr milli, ok at munda ek hvergi sr tla. Gerum oss n sem traustasta ok gngum djarfliga mti eim ok ltum engan bilsbug oss sj, hvrt sem eir vilja oss gott ea illt, ok ef ess arf vi, deyjum heldr vi smd en lifum vi skmm."

eir hera hugina ok bu ann aldri rfast, er eigi dygi sem mtti. eir fru me fylktu lii. Hrlfr konungr fr miri fylkingu sinni ok hafi bert sverit Risanaut, ok ltu allvgmannliga.

Ok er etta sr Ella konungr, ltr hann brega upp friskildi ok rr sjlfr mt Hrlfi konungi ok fagnar honum vel ok endrnjar enn boit vi Hrlf konung. Ok er Hrlfr konungr sr blu brag Ellu konungi, tekr hann v vel, fara allir saman til borgar, er ar fyrirbinn inn bezti fagnar ok harla fgr veizla. Talast konungar vi.

Hrlfr konungr mlti: "Ek vil yr kunnigt gera, at vr munum hafa unnit yr mikinn skaa v, at ek drap dr eitt, at sem mr er sv flutt, at yr muni sv mikill skai at vera. En me v at ek ttumst eiga hendr mnar at verja, gerum vr af v etta, en fyrir utan allan mtra vi yr; en allt at, sem r ykkir essu misboit, vil ek sv bta, at yr megi vel lka."

Ella konungr svarar: "Sni r essu sem mrgu ru sanna vizku, at r bji btr fyrir at, er arir tti r at bta. En sakir ess, at eignar eigi etta vrri dygg, vil ek menn gefa undir yvarn dm ok refsing, er essu eru valdandi," lt san skja brr, Sigur ok Br. Vru eir bir bundnir leiddir fyrir hann, ok sgu eir sjlfir sna rager. Eptir at ba Ella konungr Hrlf konung dma eira ml ea hvern daua, at hann vildi, at eir hefi.

Hrlfr konungr svarai: "ll au lgbrot, sem yrir menn gera, eigi r, herra, dm eim, en ef r vildi nokkut gera fyrir minn bnarsta, vilda ek, at gfir eim lf ok fri eir brott r nu rki ok hefu eir at fyrir sinn trleika."

Ella konungr mlti: "at er satt at segja, at fra konunga maki muntu vera mildi na, ok skal etta gerast eptir num vilja."

Lt konungr leysa ok fekk eim skip ok f nokkut, ok fru eir r landi, ok eru eir r essi sgu.

Eptir etta taka konungar tal me sr, spyrr Ella konungr eptir um fer Hrlfs konungs, en hann segir honum allt eptir v, sem tlat var. Konungr kva at vera heldr vnliga fer, kva Hrlf rakonung vera heldr haran ok illan vi at eiga ok ba Hrlf konung eigi tlast til essarar ferar essu sumri, bau honum vi sr at vera me hundra manna, en eir vistai annat li hans ar Englandi nr sr, ok etta bo iggr Hrlfr konungr. Hafi Ella konungr ar fyrirtlan ok alla tilskipun me kostnai. Sitr Hrlfr konungr n Englandi vi llu lii snu me mikilli glei. Veitti konungr at it kappsamligasta. Lr n sv fram um hr.


25. Fr eim Hrlfi ok kerlingu

ess er getit, at eir Hrlfr konungr ok smundr gengu t um stainn einn dag at skemmta sr, ok er eir tluu heim at ganga til hallarinnar, kom at eim kerling ein. Hn gekk vi tv stafi.

Kerling setti upp nasirnar ok mlti: "Hverir eru essir inir tguligu menn?" eir sgu til sn.

Kerling mlti: "Er etta inn gti konungr, Hrlfr Gautreksson, ok vra ek sl, ef ek hefa hann fundit."

Konungr mlti: "Hvat vildir Hrlfi konungi?"

"Sv lzt mr sem sagt er, at sr hverjum konungi vnni ok kurteisari ok at llum hlutum afbrag annarra konunga. Er at tlan mn, at af r hljti ek nokkut gott ok num rum."

Konungr spuri, hvers hn yrfti vi. Hn svarai: "Ek ltit efni, er ek ein hsi ok dttir mn, er unnit hefir fyrir mr, ok er hn in vnasta kona at sj, en n er hn mr verri en engi, v at mar venst til at glepja hana. Er mr at mjk mti skapi. Gir hn engis fyrir honum. Er hann mikill mar ok smiligr at sj, en er mr ekki um hann. Vilda ek, herra, at r kmu ok talair vi enna mann, mun hann gera fyrir yar or ok lta af fflingum vi dttur mna."

Hrlfr konungr svarai : "Ek skal at vsu, kerling, koma nokkurn dag at finna ann."

vsai kerling eim til hsa sinna. San gekk konungr heim til hallar, ok la n nokkurir dagar.

Ok einn dag mlti konungr til smundar, at vel mundi fallit at vitja kerlingar.

smundr svarai: "at tla ek vera illa kerlingu ok prettvsa, ok er mr ekki um hana."

Konungr kva nausyn, at s mar geri henni ekki vandri. smundr kvast eigi hira, tt hann hefi r bar. Ok eptir drykkju um daginn gengu eir til hsa kerlingar. ar var ltil stofa. ar sat kona palli, ung ok vnlig. ar sat hj henni mar mikill ok frkligr. Hann sat me alvpni ok talai vi konuna. Kerling sat palls horni ok hafi yfir sr feld ok hkul illan. au fgnuu vel konungi.

Ok er kerling var vr vi, at konungr var kominn, spratt hn upp ok greip stafi sna ba ok fr fram glfit ok mlti: "Ek bi ik, herra minn, at rekir minnar skammar ok drepir enna inn vnda mann, er mr hefir gert sv mikla raun, at hann hefir ginnt ok gabbat dttur mna."

Konungr mlti: "Vertu eigi sv , fstra, m vera, at hafir itt ml, tt vit leikum tmi vi."

"at er eigi," sagi kerling, "enda hafa au sv reytt mik um etta ml, at ek m eigi lengr sv bit ola, egar ek veit mr nokkurs trausts vnir."

Hefr kerling upp hkjuna ok tlar at sl enna mann vi eyrat. S mar br upp vi hgginu kerlingar skildinum, ok laust hn sv fast skjldinn, at sundr gekk stafr kerlingar.

Hrlfr konungr tk kerlingu ok mlti: "v kom ek inn fund, at ek skal n sj fyrir num hlut."

Hann setr hana nir hj sr. Konungr spuri: "Hverr er essi mar, er heldr str vi kerlingu?"

Hann svarai: "Ek heiti Grmr."

"Hvat manna ertu? segir konungr.

"rir heitir fair minn. Hann er bndi hr skammt brott orpinu."

Konungr mlti: " ert mar vnligr, ea hv opt ertu vanr at koma til hsa kerlingar?"

Hann kvast ar jafnan koma. Konungr mlti: "Kerling essi hefir kveinat nokkut um fyrir mr. Henni ykkir gera rit margtalat vi dttur sna. ykkist hn afla of ltils vinnu hennar, en kver ar vi liggja bjrg eira beggja. N vil ek bija ik, attu ltir af at gera kerlingu essa skapraun. Er r essu ltilri, en engi frami, at gera henni raun essu. Er mr kk , at ek urfi ltils vi umtalit. Vil ek bjast til at veita r ara bn mti."

Grmr mlti: "at hafa ek tlat at gera enga breytni um ferir mnar, hverir sem ar legi or til, en eptir bn inni ok vilja skal ek gera sem r lkar bezt. Mun ek ok eigi skjtt beinn af gtara manni en r eru. Vil ek ok ekki fresta at bija yr mti. at er mn bn, at r taki vi mr til hirvistar ok fara ek me yr at sumri. Er mr forvitni at reyna mik. Hefi ek aldri styrjld stait hr til."

Konungr mlti: "etta vil ek sannliga veita r. Lzt mr vel ik ok gfusamliga, ok kom til mts vi oss at sumri."

Ok egar gekk Grmr t, ok skildu eir me blu.

st kerling upp ok akkai konungi snar tillgur. Hn mlti : "Hvrt mun engi konungr betri bna en ea kunni r nokkut at lyfja elli, herra minn?"

Konungr svarar: "Ekki kann ek at, ok eigi veit ek, hvat at er."

smundr mlti: "Opt er at karls hsi, er eigi er konungs, ek kann at, kerling, at lyfja r elli, ef vill af mr iggja."

Hn kvest at gjarna vilja, -- "ea hvrt gerir at hvlu?"

Hann svarai: "Faru til mn, ek mun fara at sem mr lkar."

Kerling kastai fr sr hkjunni ok fr til smundar. Hann hafi viarxi eina hendi sr. Hann ba kerlingu lta at sr. Hn geri sv ok hugi, at hann mundi vilja tala hljtt vi sik. Lt smundr hlaupa xina hls henni, sv at af tk hfuit.

Hann mlti : "N lyfjaa ek r elli."

Hrlfr konungr hafi ekki geymt at um vital eirra, ok leit hann til, at af fauk hfuit. Hrlfr konungr var essu sv reir, at hann helt vi, at hann mundi vaa til smundar, ok kva etta sv illt verk orit ok heyriligt, at eir mundu aldri bt ba essa mlis ok eira skmm mundi uppi vera, at eir skyldu drepit hafa gamla kerlingu ok ftka kunnu landi. smundr kva undarligt at vera illa vi slkt. Var eim etta mjk at sundrykki, ganga eptir at heim til hallarinnar.

Ok er menn vru komnir undir drykkjubor, fann Ella konungr, at Hrlfr konungr var ekki me blu bragi, ok spuri konungr egar, hvat til kom, en Hrlfr konungr sagi sv sem orit var ok kva etta hafa orit it mesta slys.

Ella konungr ba hann eigi at mla, -- "v at hn var in versta kerling ok in hreimsamasta ok full upp flra ok ljna, ok er miklu betr, at hn s af rin."

smundr kvest aldri st hafa Hrlf konung jafnreian fyrir ltit efni.


26. Fr rgi jarla

at er sagt, at nokkurir mikils httar menn Englandi uru til ess at rgja Hrlf konung Gautreksson vi Ellu konung ok sgu hann ba um svikri vi hann. Vru at essu ri fyrirmenn tveir jarlar ok margir arir rkir menn. eir sgu, at Hrlfr konungr tlai at komast at rkinu, hvat sem hann ynni til. Ella konungr vildi essu ekki tra, ok fr sv fram nokkura stund, at eir kru etta hlji fyrir konunginum. Konungr helt uppteknum htti vi Hrlf konung um alla glei ok kva etta mundu vera ina mestu lygi. Hr kom um sir, at konunginn grunai, v at eir snnuu etta me mrgum skrkvottum. Fundu menn brtt, at skipti lyndi konungsins, ok gerist hann fr vi Hrlf konung hj v, sem verit hafi. Hrlfr konungr gaf sr ekki at, ok liu sv enn nokkurar stundir.

at var einn tma, at jarlar kmu at mli vi Ellu konung ok kru fyrir honum essi svikri. Konungr svarar: "Me v at r ykkizt finna enna mann at svikum vi oss, gef ek yr orlof til, at skapi honum fyrir makliga hefnd, en ar sem Hrlfr konungr sitr hr at vru boi, hefi ek eigi lund til at veita honum atgngu, mean hann verr eigi berr at svikum vi oss, ok vil ek hj sitja llum yrum viskiptum."

Mlti konungr af v sv, at honum var grunr , at eir mundu ljga. Jarlar kvust eigi framar beia af konungi. San kvu eir stefnu til, nr eir mundu veita Hrlfi konungi atgngu, kvust mundu hann skja bi me eldi ok jrnum. Konungr ba n gera sem eim lkai. Ok ann sama aptan, er jarla var at vn, veitti Ella konungr af miklu kappi ok geri sik inn blasta vi Hrlf konung. Uru flestir allir mjk drukknir. Hrlfr konungr drakk jafnan minnst, er arir vru mest drukknir. Hrlfr konungr svaf vi sna menn einni tiskemmu. Hann var v vanr at ganga jafnan tmanliga at sofa, ok sv geri hann ann aptan.

Ella konungr mlti: ", Hrlfr konungr, hefir dvalizt vru rki um stundar sakir. Hfum vr jafnan skynjat yvart athfi ok yvarra manna me gri sifer ok hverskligum hversdags httum. N vil ek sofa ntt yru herbergi ok skynja athfi yvarra manna eigi sr um ntr en um daga."

Hrlfr konungr svarar: "at er yr gjarna t, ef r vili hafa ltillti til ess, ok viljum at me kkum taka."

Ok sem bor vru upp tekin, gengr Ella konungr me Hrlfi konungi til skemmunnar, ok lgust til svefns ok sofnuu skjtt.

Ok er eir hfu skamma stund sofit, vaknar Hrlfr konungr vi at, at t er at heyra mikit hreysti, hark ok vpnagn. at fylgdi ok, at eldr var borinn at skemmunni.

Hrlfr konungr ba sna menn vaka ok vpna sik, -- "ok er oss orit etta mikit slys, er Ella konungr skal hr hj oss staddr essum hska, v at essir menn munu ykkjast vi oss sakir eiga, ok er at illt, at sv gr konungr ok rttltr skal gjalda vr."

Hrlfr konungr vildi vekja konunginn ok gat at eigi gert. Svaf hann sv fast, at hann var eigi varr vi etta hark.

Hrlfr konungr mlti: "Hr mun vera skjtt til ra at taka, r hs etta brenni yfir oss. Vr skulum rfa setstokka r hsinu ok fra fram ilit, sv at undan gangi."

Konungr skipai til menn, er sterkastir vru, ok lt taka Ellu konung upp llum klum ok bera sv t ok ba menn bera hann til sngr sinnar -- "ok gefa at v beztan gaum, er konunginn varar, v at ar liggr vi smd vr."

Ok er eir kmu t, s eir, at ar var komit fjlmenni mikit, tkst ar egar in snarpasta orrosta. Ok er Ella konungr er t kominn, kallar hann ok bir menn eigi berjast lengr. San segir hann Hrlfi konungi sv sem farit hafi ok kva etta at sumu leyti sn r verit hafa ok ba Hrlf konung fyrirgefa sr etta tiltki, en kva skyldu drepa, er etta rg hfu kveykt. Hrlfr konungr kva ekki fyrir etta drepa skyldu. Var hann vi etta strliga vinsll af Englands mnnum.

Tku konungar n at halda uppteknum htti um sna vinttu. Veitti Ella konungr Hrlfi konungi enn betr aan af en r, v at n ttist hann at hafa reynt, at hann var engum lkr at snum heilleika. Lr n af vetrinn, ok kom sumarit.


27. Hrlfr vann Hrek berserk

at var einn morgin snemma, at Hrlfr konungr gekk r sng sinni einn saman ok brott fr skemmunni eigi allskammt. Hann hafi ftt kla, en ess gekk hann hvergi, at hann hefi eigi sverit Risanaut, hvrki ntt n dag. Konungr litaist um va, ok er hann tlai til skemmunnar, sr hann, hvar mar rr kafliga mikit ok var vel vpnar ok mar ekki mikill baki ok inn kvikltasti. Ok er hann sr, hvar konungr stendr, vkr hann angat ok hafi st fyrr Hrlf konung ok stgr af baki ok kver hann smiliga. Konungr tk v vel ok spuri, hverr hann vri. Hann kvest rr heita ok eiga b land upp. Konungr spuri, hvert hann tlai at ra.

rr svarai: "Ek tla n eigi lengra fram lei er ek hefi yr fundit."

Konungr spyrr: "Hvert er eyrendi vi mik?"

Hann svarai: "Ek er mjg vant um kominn. Fyrir rim vetrum kom til mn mar s, er Hrekr heitir, ef mann skal kalla, v at eigi er hann lkari trlli. Hann er inn mesti berserkr ok jafnaarmar. Ek systur, er Gya heitir, ok er inn bezti kostr. essi mar vildi taka systur mna frillutaki, en ek vilda at eigi. skorai hann mr hlm, ok jtaa ek v. N s ek, at at er ekki mitt fri at berjast vi etta flag. Ek hefi spurt, herra, til hreystiverka yvarra margra. N vil ek bija yr, at r leysi mik af essum hska ok ri af berserkinn."

Konungr mlti: "Ltt ertu vi kominn, ok vil ek vst finna enna mann, ok mun ek ganga inn ok taka vpn mn ok kli."

rr mlti: "Ekki m sv vera. Veri r n egar at fara sv bnir. ttumst ek ok, at berserkrinn s kominn. Mun hann hyggja mik sv ragan, at ek ori eigi at ba hans, ok taki hann brott systur mna. N stigi r, herra, upp enna hest ok tak hr egar vpn ok kli."

Hafi hann ar egar til reiu ok var inn kvikltasti. etta verr konungi fyrir, at hann stgr bak ok rr, en rr hleypr fyrir hestinum. Var at eigi allskammt land upp.

Ok er eir kmu til bjar rar, var Hrekr eigi kominn. S konungr, at ar var gr br. Ganga eir til stofu, ok er konungi ar bit hsti. ar var margt manna. Sndist konungi Gya in smiligasta. Ok er eir hfu setit um stund, kom ar Hrekr ok eir tlf saman ok ltu egar it drjgligasta ok spuru, hvrt rr vri binn til hlmgngu.

Hann svarai: "Ek hefi fengit mann fyrir mik, sem skilit var okkar millum."

Hrekr spuri, hverr sv mun djarfr, at byist mti honum. rr segir honum, at at var Hrlfr konungr Gautreksson.

Hrekr mlti: "Heyrt hefi ek getit Hrlfs konungs, ok eru fri konungar n gtari fyrir hreysti sakir ok rtta ok allrar atgervi. Er at ok miklu jafnligra, at vit reynum me okkr. ykki mr til ltils vera at ganga mti r, ok er at r, Hrlfr konungr, at standa upp, me v at vill htta viring inni undir vpn mn."

Konungr kvest tla, at honum mundi ltil htturaun at ganga mti honum. Eptir at ganga eir t, ok var kastat feldi undir ftr eim, ok sagi berserkrinn upp hlmgngu lg. Konungr hafi ekki fleira vpna en sverit Risanaut. rr helt skildi fyrir konungi, ok fyrsta hggi hj konungr berserkinn herar nir, fell hann skjtt daur til jarar. rr akkai konungi enna sigr ok gaf Hrlfi konungi gtar gjafir, v at hann var strauigr mar. Konungr ba hann eigi gifta systur sna, r hann kmi aptr af rlandi, ef ess yri auit, ok v ht rr.

Eptir at fylgdi hann konungi heim. var brak mikit bnum. Hafi smundr vaknat litlu sar en konungr var brottu r bnum ok hafi egar leitat hans um allan binn ok var eigi gu skapi. Ok er konungr kom aptr, uru menn honum strliga fegnir. Spuri Ella konungr, hvert hann hefi farit. Hrlfr konungr segir honum allt, sem gengit hafi. Ella konungr mlti ok kva hann hafa unnit mikit happ, sigrat ann berserk, er verstr gekk um England ok mestan jafna sndi llum mnnum kgan ok rnum, ok ba hann hafa mikla kk fyrir. Marga ara spell siai hann ar um vetrinn ok fr va um England me Ellu konungi. Skipai hann ok setti eim mlum, er Ella konungr tti dm , v at hann var gamall mjk. Vildu allir sv sitja ok standa sem Hrlfr konungr vildi. Fr hans vinsld um allt England.


28. rir jrnskjldr fr til rlands

N er ar til mls at taka, er fyrr var fr horfit, at ornbjrg drottning sitr Svj. Hn frttir ekki til fera Hrlfs konungs. Vru n linir tlf mnuir, san hann fr r landi. Er hn n mjk hugsjk um eira fer.

ess er vi getit einn dag, at rir jrnskjldr sat ndugi hllinni eptir vanda ok ftt manna hj honum. Drottning gekk hllina ok hafi hendi hornit at it ga. Hn gekk innar fyrir ri ok ba hann drekka, kva hann mundu yrsta mjk. rir undrai, er hornit var inn borit, v at hann hafi ekki st at, san Hrlfr konungr fr braut. San undrai rir, er drottning skenkti honum, v at at hafi hn aldri fyrr gert. En rir hafi at mlt, er Hrlfr fr af Svj, at hann skyldi vera ess manns bani, er honum segi lt Hrlfs konungs Gautrekssonar. rir st upp mti drottningu ok fagnai henni vel ok tk vi horninu ok drakk af, ok er hann hafi mjk sv af drukkit, gall horninu sv htt sem var jafnan vant, er eptir kmu mikil tendi ea ella vru au um liin. Var etta fyrir strum orrostum ok lflti gfugra manna.

rir jrnskjldr kastar horninu ok leit reiuliga til drottningar ok mlti: "Segir mr lflt Hrlfs konungs Gautrekssonar?"

Hn svarai: "Eigi geri ek at, heldr heyri ek at, at hornit segir r nokkur tendi, hvrt sem au eru komin fram ea horfir til. Hefir mik sv dreymt, at Hrlfr konungr muni urfa liveizlu, r etta sumar s allt brottu."

"N me v, drottning, at hefir tjt mr na hugsan, er r segir erfiliga hugr um Hrlf konung, ok me v ek honum sv mikit gott at launa sem veizt, skal ek fara brott r rki essu ok eigi aptr koma, fyrr en ek veit, hvat orit er af Hrlfi konungi, hvrt konungr er lfs ea daur. M ek ok eigi njta matar n drykkjar, mean ek veit eigi, hvat um hann lr ok ek hefi enga vissu um hans athfi."

Eptir etta fr hann sr eitt ltit skip ok ar til f menn, ferr vi etta brott af Svju. Ok er hann kemr vi England, var Hrlfr konungr aan brottu ok farinn til rlands. rir dvelzt ar ekki ok tlar n at koma til fulltings vi Hrlf konung, lttir eigi fyrr sinni fer en hann kemr vi rland ok ekki ar inn at, sem Hrlfr konungr kom.

rir talar vi sna menn: "r skulu mn hr ba, en ek einn ganga upp land. Mun ek ekki kvea fyrir yr um mna aptrkvmu. r skulu mn at engu geta, tt r ykkizt nokkut riligt spyrja til minna fera. M vera, at fara nokkuru v fram, at r megi mn ltt njta fr landsmnnum. r skulu segjast kaupsveinar ok lta ltit yfir yr, ar til ek kem aptr."

Vi etta gengr rir um ntt fr skipi snu sv langt land upp, at hann gerir hvergi vi sik vart. Hann stefnir til konungs atsetu. Ok er honum ykkir engi vn, at nokkurir menn ri um fer hans, tekr hann at til rs at drepa nir bi menn ok f. at hyggja allir, eir sem hann sj, at etta muni vera it hraustasta trll komit landit, stkkr undan hverr, er v kemr vi, sv at engi uppreist er ger mti honum.


29. Fanginn Hrlfr Gautreksson

N er at segja fr Hrlfi konungi. egar er vrai, stefndi hann at sr lii snu ok br fer sna til rlands. Ella konungr br honum li af snu rki, sv mikit sem hann vildi hafa. Hrlfr konungr lt ar eptir dreka sinn ok ll in strri skip sn ok tk ar smri skip ok fleiri. Hfu eir af Englandi rj tigu skipa ok ll sm. Grmr kom til mts vi konung, sem eir hfu kveit. Skildu konungar me blu. Ok at bnu lii snu siglir hann af Englandi, gefr eim vel byr ok koma vi rland. at var s um kveld. Lgu eir ar um nttina.

Sv er sagt, at Hrlfr rakonungr hafi vitat kvmu nafna sns af margkunnandi sinni ok vsdmi, ok hafi hann stefnt at sr miklu lii.

Um morguninn, er eir fstbrr vakna, mlti Hrlfr konungr vi smund: "Mun eigi r at vitja meyjarmlanna ok heyra svr af Hrlfi konungi?"

smundr kvast ess vst fsast.

Konungr mlti: "Vr skulum fara friliga ok me engu ofbeldi ea hernai, mean oss er engi frir boinn."

valdi konungr me sr hundra manna, en ba liit vpnast ok vera bit vi llum hernai, ef til yrfti at taka, ok ganga upp fr skipum ok vera skgi nr borginni. N ferr Hrlfr konungr, ar til er hann kemr nr borginni. s eir, at li ferr mt eim ok bit sem til bardaga. Konungr ba ganga. Borgarlrinn stefndi til mts vi , ok er eir fundust, var ar kominn rakonungr me sex hundru manna.

mlti Hrlfr rakonungr: "Gerla veit ek, Hrlfr Gautreksson, hverr ert ok smundr, fstbrir inn, sonr lfs Skotta konungs, ok veit ek eyrendi, ok urfi r at eigi upp at bera. Ek skal r, Hrlfr konungr, gera skjta kosti, me v at ert hverjum konungi frari ok gtari, skal ek r leyfa heim at fara me llu heilu ok hldnu lii nu, ok kom aldri essa eyrendis optar, v at fremri ok gtari hafa eir verit margir, er essa rs hafa leitat ok fengit eigi utan skmm ok skaa. Vili r eigi ekkjast etta vrt bo, skulu r fara v hiligar sem r ykkizt meira verir en arir menn."

At lokinni ru Hrlfs rakonungs svarai Hrlfr konungr Gautreksson: "Me v at ert sv vitr konungr ok forspr, at veizt orna hluti, hug ea tlan hvers manns, tla ek at mundi forsjligra at iggja etta bo. En ar sem ek hefi rekizt heiman r Svj ok me nokkuru lii ok heitit smundi, fstbrur mnum, fylgd ok trygg til essa mls, nenni ek eigi at sna aptr vi sv bit ok reyna ekki framar yvarn styrk ok mtt."

rakonungr kva hann at kjsa, er honum gegndi verr ok lii hans. Hrlfr konungr geri njsn lii snu ok ba eigi dvelja at duga sr. tlai Hrlfr konungr Gautreksson, at rakonungr mundi eigi hafa meira li en at, sem eir sj, ok ttist hendi hafa hans r, en rakonungr hafi fljanda her, ok vissu eir ekki til ess. rakonungr vissi ok eigi, at Hrlfr konungr hafi li skginum. rakonungr ba n veita eim atgngu. Hrlfr konungr Gautreksson ba sna menn hlfa sr ok hefjast undan. Litlu sar dreif at li rakonungs. Ba hann sna menn vkja aptr til borgarinnar. fellu rar mjk, r eir kmust borgina. Sttu Hrlfs menn eptir me miklum kafa ok egar inn borgina.

Ok er li Hrlfs konungs var allt inn komit borgina, dreif li at eim llum megin. Fylktu hvrirtveggju. Er sv sagt, at eigi var minni lismunr en sex landsmenn vru um einn eira Svanna. Skaut eim mrgum heldr skelk bringu, ok tti eim mikit ofrefli mti at ganga sv miklum mg manna. Tkst bardagi bi harr ok langr. Sttu rar at me miklum kafa ok mannfjlda, v at eir s, at hfingi eira var harla mannskr. Skaut rakonungr sv, at eim sndist tvr rvar senn lopti, ok var mar fyrir hverri. Hrlfr konungr Gautreksson barist me frknu hjarta. Menn hans fylgdu honum allir vel ok drengiliga ok fellu me gum orstr, tt vr kunnum eigi at segja fr hvers eira vrn ok framgngu. Sndist eim , at eir hfu margir verit inir mestu garpar. Ok mean eir vru mir, felldu eir margan mann til jarar ok hopuu hvergi hl, tt eir ttu vi mikinn lismun.

Grmr, er fyrr gtum vr, gerist aukenndr essum bardaga. Var hann bi fimr, rskr ok inn djarfasti framgngu. Hrlfr konungr Gautreksson gekk fram me mikilli grimmd essi orrostu ok hj til beggja handa me sverinu Risanaut. Hlfi hann sr hvrki me hjlmi n skildi n brynju ok fri margan mann til heljar ok gekk jafnan gegnum fylkingar af mikilli hugpri. Me slkum htti gekk fram smundr ok hj margt ok strt ok geri mikit afhro sinni vrn. var bardagi kafr, ok tkst enn it mesta mannfall hvrutveggja lii. ar fr sem jafnan kann vera, at landsherrinn verr drjgr. Sneri mannfallinu hendr Hrlfi konungi Gautrekssyni ok hans mnnum. Ok egar er rar fundu, at mannfallinu sneri hendr snum vinum, gengu eir at djarfliga. Fellu menn Hrlfs konungs Gautrekssonar hverr um veran annan. var gengit at llum megin me pi ok eggjan.

Ok er Hrlfr konungr s, at li hans fell, sv at ftt var eptir, ba hann vkjast t at borgarvegginum ok lta hann hlfa sr. sgu menn hans, at eir mundu flja ok vita, ef eir ni til skipa sinna. Konungr kvest eigi flja vilja, kvest heldr ar skyldu falla me llu lii snu. Var ok engum at fyrir hans mnnum at flja, heldr fell hverr ftr rum sv gersamliga, at eigi st meir upp en tlf menn, ok vru mjk srir ok kafliga mir.

mlti Hrlfr konungr til smundar: "at er n vnna, fstbrir, at hljta at vinna nokkut til mganna vi rakonung, er r fstuzt at f yr. tti ek seinn ok tregr ferar essar, skal n ok ekki af spara at veita r eptir megni ok heimta t meyjarmundinn."

Hrlfr konungr Gautreksson spennti tveim hndum mealkaflann ok hj bar hendr bi margt ok strt ok veitti mrgum skjtt lflt. smundr ok Grmr veittu honum ga fylgd. Sv er sagt, at eir hlu sv umhverfis sik, at eir mttu varla vega fyrir, ok fellu allir menn Hrlfs konungs utan eir smundr ok Grmr. eir vru mjk srir, en kafliga mir, sv at eir gtu varla stait uppi.

vru bornir at eim skildir llum megin, ok r eir ni Hrlfi konungi, drap hann fimmtn menn fyrir eim. Fr honum sem mlt er, at ekki m vi margnum. Vru eir allir handteknir ok flettir klum ok vpnum. Hfu eir barizt allan daginn ok mikit af nttinni, fell ar sv gersamliga, at engi mar komst braut, hfu eir ok eigi annat stundat en veita konungi snum sem bezta fylgd. Li rakonungs hafi sv mjk fallit, at eigi var meir eptir en fimm hundru manna ok allir srir ok mir.

Hrlfr rakonungr hrsar n sigri snum. Hann mlti vi Hrlf konung: "N hefir farit sem mik vari, at ert yfirkominn me llu lii nu. Vri r n betra at hafa tekit ann kost me kkum, sem r var boinn, ok haldit sv heilu lii nu."

Hrlfr konungr Gautreksson svarar: "Engrar frgar eru r af essu verir. Hafi r meir unnit etta ml me vlum ok prettvsi en me drengskap ea hreysti sakir lisfjlda ess, er r hafi oss mti, enda m enn vera, at yr veri etta launat."

rakonungr mlti: "Lengi heldr dul inni, v at veizt gerla, hvat tt fyrir hndum, v at engi skal flari stanum en s, er skalt fara."

Hrlfr konungr Gautreksson mlti: "r munu n at sinni hafa vald oss flgum, ok er at hraustra manna daui at vera hlshggnir."

rakonungr mlti: "Fyrr skal fra yr gestaskla minn, ok skulu r ar svelta hel."

Lt hann leia t garinn. ar s eir gerva eina grf langt jr nir. urftu eir margir at at ganga, r eir kmu Hrlfi konungi ar nir. ar var harla djpt, ok ef eir hefu konunginn hfinu nir frt, hefi hann skjtt ltit sitt lf, en hann kom standandi nir. ar var fla mikil. ar vru undir manna bkar. eir smundr ok Grmr vru ok nir frir. Tk konungr lopti ok setti nir hj sr. San var fr yfir hella mikil, sv at varla gtu hrrt tu karlar. Fru rakonungs menn burt ok tku nir sik.


30. Fr tiltekjum konungsdttur

mlti Hrlfr konungr Gautreksson til smundar: "at tla ek, fstbrir, at nafni minn tli r fyrr essa hvluna en hj Ingibjrgu, dttur sinni, ea hversu ykki r hr fyrir bit?"

smundr kvest ykkja strliga illt, -- "vilda ek heldr hafa fallit dag fyrir vpnum vaskra manna en at vera essum fagnai. Mun oss hr tlat at deyja ok svelta til bana."

Hrlfr konungr mlti: "Mlumst vel um, fstbrir. Er at sem mlt er, at bsn skal til batnaar. Mun enn nokkut gott fyrir okkr liggja."

eir stu berum ftum manna bkum skyrtu ok lnbrkum.

Dttir rakonungs hafi st bardagann um daginn ok s, hversu hraustliga Hrlfr konungr barist ok hans menn, ok harmai mjk sv gtan konung, at hann skyldi sv skjtt tna lfinu. Hn tti eina skemmu ok byggi hana me mrgum meyjum. Hn var vitr ok vinsl ok harla vn ok kurteis. Hn tti eina skemmumey, er hn tri betr en llum rum. Hn var rks manns dttir rlandi ok ht Sigrr.

Ok er lokit var bardaganum, kallar hn meyna til sn ok mlti: " skalt fara til grafarinnar, sem Hrlfr konungr Gautreksson er me snum mnnum, ok spyr, hvat hann vili helzt, at er ek m veita honum."

Hn ferr ok kallar at grfinni ok spyrr, hvrt ar lifi nokkurr. Konungr svarar ok sagi ar lifa rj menn.

Mrin mlti: "Dttir rakonungs ba mik spyrja yr, Hrlfr konungr Gautreksson, hvat r kjsi helzt, at er hn m veita yr til hjlpar."

Konungr mlti: "at skal skjtt kjsa, ek vilda helzt, at hn ni sveri mnu. Mun at aukennt valnum fyrir sakir vaxtar ok mikilleiks. Geymda ek ok at, er ek var tekinn, at ek kastaa v burt sem lengst gat ek valinn, ar sem ykkvast l."

Mrin rann til skemmunnar, finnr Ingibjrgu ok sagi henni sem var ok kva etta vera mundu allheimskan mann, sv illa sem hann var staddr, at hann kaus at, er honum l ekki vi me llu.

Konungsdttir mlti: "at hfum vr heyrt, at Hrlfr konungr vri hverjum manni vitrari. Skaltu n fara at leita at sverinu."

Mrin kvast vst ekki ora at kanna valinn, fara til ein um ntr, vaa bl ok ganga manna bkum, kva at ekki kvenna ferir. Hn ba hana fara, sagi ekki mundu til saka, ok vi eggjun hennar fr hn ok fr djarfliga, leitar ok finnr ekki sverit, kemr aptr ok segir, at dauir menn gengi llum megin.

Konungs dttir kva hana vera hrdda ok heimska, er hn ttaist daua menn, -- "skal ek n fara me r."

r ganga n bar ok leita um valinn. Ferr konungs dttir it djarfligasta ok finnr sverit. Drgu r at eptir sr til skemmunnar.

Konungs dttir mlti enn til meyjarinnar: "Faru til grafarinnar ok spyr Hrlf konung, hvat hann kss helzt, at er ek m veita honum."

Mrin ferr ok finnr grfina ok spyrr, hvers eir urfa helzt, ok sagi r hefu nt sverinu. Konungr kva egar vnt horfa.

Mrin mlti: "Hvat vili r n helzt kjsa, ok seg mr?"

Konungr svarar: "Helzt vildum vr iggja kli nokkurt undir ftr oss, er hr kalt ok flt at standa daura manna bkum. S ek, at loft er einum megin undir helluna, ok m ar inn koma."

Ferr n mrin ok segir konungsdttur eira beislu. Ingibjrg svarar: "Snir Hrlfr konungr at enn, at hann er hverjum konungi hraustari ok gtari. Mundu margir brltari til hjlparinnar, ef f mttu ok vru sv staddir sem n er hann, ok er at illt, at slkir hreystimenn skulu sv fljtt enda lfit."

N tk hn eim alla hluti, er eim vru nausynligir, drykk ok vist, g smyrsl ok lkningslyf, kli ok ljs ok allt at, er eir urftu at hafa. Ferr hn n me meyjunni ok frir eim essa hluti. Hfu r snri ok ltu sga nir at eim. Me sama htti fru r angat sver Hrlfs konungs. Var hann v strliga feginn ok akkai eim me fgrum orum. Tekr hann n sr eira smundar ok Grms, ok hafi hvrrgi eira banvnlig sr. San bjuggust eir um ok klddust, san tu eir ok drukku. ykkir eim egar vnkast um sinn hag, en vera at vera samt vandri snu.


31. Leiangr Sva, Gauta ok Dana

N er at tala um at, hvat fram ferr Svj, Danmrku ok Gautlandi. rir jrnskjldr hafi landr Svj eptir burtfer Hrlfs konungs, sv sem fyrr var getit. eir Ingjaldr ok Ketill undu strilla, at eir hefu eptir setit. En eptir burtfer ris af Svj sendi ornbjrg drottning or Katli ok Ingjald, at eir skyldu safna lii ok leita Hrlfs konungs Gautrekssonar. eir brugu vi skjtt ok buu t leiangr af Danmrku ok Gautlandi.

Drottning dr ok her saman af Svj. Tk hn skjld ok sver ok rst til ferar me Gautreki, syni snum. Hann var tlf vetra gamall. Hann var inn vnsti mar, mikill ok sterkr. Ok kvenum sta fundust au ll saman me miklu lii. Hafi drottning r ok skipan fyrir lii eira. Var enn sem optar, at Ketill sndi meir kafa en forsj ea fyrirleitni. Vildi hann, at allt yri senn um hans fer. Ltum au n fara, sem eim lkar.


32. Fr trllinu mikla

at var til tenda einn dag rlandi, eptir at Hrlfr, konungr ra, hafi dregit saman her sinn allan ok vissi ar kominn Hrlf konung Gautreksson af fjlkynngi sinni ok heldr v lii saman hlfan mnu, r Hrlfr konungr kmi, at trll eitt mikit kom landit fyrir konungs atsetunni, sv illt ok grimmt, at eigi reisti rnd vi, drap nir menn ok fna, en brenndi byggir, ok engu vtti eiri at, drap nir hvert kvikendi lifanda ok geri it mesta illvirki, en at, sem eptir var, fli merkr ok skga. Ok enna morgun kom at til borgarinnar eptir orrostu konunganna. Hafi Hrlfr rakonungr lengi drukkit um nttina. San sofnar hann ok allir hans menn.

Ok um morguninn, er menn tluu t at ganga, var trll sv mikit komit hallardyrin, at engi ttist st hafa jafnmikit trll. at hafi alvpni ok skjld sv mikinn af jrni, at huldi ll hallardyrin. etta trll var sv grimmt ok gurligt, at engi ori til tgngu at leita, ok sv mikil gn fylgdi essu kvikendi, at af tk allan vsdm af konunginum me megni ok bragvsi, sv at engi var hrddari en sjlfr hann vi enna atbur. tti mnnum etta mikil fdmi ok in mesta bsn, at eim skyldi slk fdmi at hendi bera. Trllit lt sem at mundi ok inn hlaupa hllina at eim. Konungr ba engan sv djarfan vera, at til mts gengi vi etta trll, sagist vnta, at at mundi burt leita af stundu. Sitja menn ar um daginn ot vi etta trll, ok var mnnum ftt til gamans.


33. Fr konungsdttur ok ri

Skemmumey Ingibjargar konungsdttur hafi gengit ann dag til hallarinnar, ok er hn kom nri hllinni, s hn etta it mikla trll. Hljp hun aptr til skemmunnar me pi miklu ok gani. Konungsdttir spyrr, hv hn lti sv vitrliga.

Hn segir, at trll eitt var komit hallardyrin, -- "sv at ekkert mun vlkt vera."

Konungsdttir mlti: "tlar vst, at trll vri heldr en mikill mar?"

Hn svarar: "Ekkert trll mun vlkt vera, ok sv ltr at grimmliga sem at muni engu eira, v er at v fri."

Konungsdttir mlti: "Eigi mun trll vera, at trllsliga lti. ykki mr vera mega, at grimmt s hug ok ykkist hingat eiga at leita til hefnda. Vil ek n senda ik til hallarinnar. skalt hafa me r mat ok bja trllinu. M vera, at at s ekki sv grimmt ok linist heldr vi menn."

Mrin mlti: "N mlir dmi, at ek, ltil meyja, mundi ganga at v trlli, sem engi orir mti at sj, ar sem konungurinn, fair inn, orir ekki t at ganga, slkr kappi sem hann er, ok engi hans manna, ok munu heldr svelta til daua, ok muntu vera heillu af vtti essum, er gengr um hsumar ok ljsa daga, er vilt gefa eim mat, er drepa vill konunginn, fur inn."

Ok at hn talai slkt, ori hn ekki mti at gera hennar vilja. Hn hafi disk lfa, en horn mikit annarri hendi. Ok er hn kom sv nr hn hugi hann mundu heyra, kallai hn: "Et mat inn, trll!"

Hann leit til hennar. Hn var mjk hrdd, hljp aptr til skemmunnar me pi miklu. Hn felldi nir af diskinum matinn, en sl drykkinn r horninu ok sagi etta mikil undr, at senda hana trlla hendr"-- "ea fyrir hverja sk viltu bana mr?"

Konungsdttir mlti ok sagist ekki vilja, at hn fengi mein ea bana af snum rum, -- "ok ekkert illt muntu hr af f. Segir mr sv hugr um, at etta muni ekki trll vera. Skaltu n fara annat sinn."

Mrin ferr, at hn vri treg, ok er hn kom sv nr, at hn s gerla trllit, mlti hn: "Viltu iggja mat, it mikla trll?"

Hann leit vi henni ok ygldist hana. Hn hljp burt ok segir konungsdttur, at hn hafi n gerla st trllkarlinn.

Konungsdttir mlti: "Hversu leizt r trllit, ea vildi at nokkut tala til n?"

Hn svarar: "Aldri hefi ek fyrri trll st, en ekki sndist mr at sv illiligt sem at er mikit til. at er magrligt ok svangt, sem at muni lengi soltit hafa. Undra ek at etr ekki daua mennina, er liggja um alla borgina. M vera, jungfr, at etta s blendingr ok s ekki fullkomit trll, ok ekki var ek n jafnhrdd sem fyrr."

Konungsdttir mlti: "Hversu er trllit bit?"

Hn svarar: "Lokpu hefir at mikla, sv at hvrki sr hendr ess n ftr. Skjld hefir at sv mikinn af jrni, at hylr ll hallardyrin. Spjt hefir at gurligt ok leggr v inn me skildinum."

Konungsdttir mlti: "N mun ek leggja r me r. skalt fara ok bja v matinn ok seg, at lifi Hrlfr konungr Gautreksson, ok vit , hvat af skipast."

Hn ferr n ok miklu djarfligar en fyrr, ok er hn kom mjk at honum, rtti hn diskinn ok mlti: "Et mat inn, trll, lifir Hrlfr Gautreksson."

Hann leit til hennar blliga, tk hendinni mt diskinum, t ok drakk. Hn s, at hann var mjk lystugr til matarins, tti ekki rlsliga at fara, ok er hann er mettr, gengr hn burt. Lr af nttin, segir hn konungsdttur sem var ok at me, er hann tk mti diskinum, -- "undir kpunni var rau ermr ok ar digr gullhringr."

Lr n nttin. Kmust eir ekki r hllinni, ok uru allir rlausir fyrir jtni essum. Um morguninn kom mrin aptr me mat ok fri honum, ok er hann seildist mti diskinum, tk hann me hnd meyjarinnar, setti hana kn sr, en hn kva vi htt.

Hann ba hana eigi ttast, -- "ok seg mr, hvar Hrlfr konungr Gautreksson er ok hverr honum hefir lf gefit."

Hn svarar ok segir honum allt, sem gengit hafi um eira fer, ok hvar komit var eira mli.

Hann mlti : "Seg konungsdttur, at ek muni ar koma ntt at finna hana. Vil ek, at vit tlumst vi nokkut."

Lt hann meyna lausa. Hljp hn aptr til skemmunnar, segir konungsdttur, at trllit hafi getat tekit hana, ok kva hann margt hafa talat vi sik, -- "ok hann tlar at finna ik ntt."

Konungsdttir sagi a vel vera, sagi ann einn vera mundu, hn mundi eigi ttast urfa.

Ok um nttina kom hann til skemmunnar. Er sv sagt, at konungsdttir br sr ekki vi, at hn si etta trll, tku san tal me sr, spuri hn, hvat hann tlai til braga at taka.

Hann kvast ekki heldr annat tla en svelta inni konunginn me allri hir sinni, -- "en me v at Hrlfr konungr Gautreksson lifir ok r hafi hlpit honum, mun ek fara fram yrum rum."

Hn svarar: "nnur r eru mr heyriligri til at leggja en at fair minn s sveltr inni sem refr skor ea melrakki greni. Hefir mik sv dreymt, at hann muni skammt friar missa. Er at tlun mn, at Hrlfi konungi Gautrekssyni komi fleiri dugnaar menn, ok mun ekki langt at ba."

rir mlti: "Til ess er mr annast at finna Hrlf konung, fstra minn."

Hn kvest at vel mega veita honum at tala vi , en sagi eim ekki mega burt koma utan me mannfjlda.

Fara au san til grafarinnar. Ok er rir s helluna, er eir vru lstir me, reif hann til hennar me afli ok kastai henni marga fama vllinn. San lt hann sga inn festi ok dr alla upp. Var ar fagnaar fundr mikill, ttust hvrir ara r helju heimt hafa, fru n allir til skemmunnar ok drukku ar glair ok ktir. Spyrr Hrlfr konungr, hvat skyldi til rs taka.

smundr kva hgt til ra, -- "er at fyrst at bera eld at hllinni, at brenna konunginn inni me lii snu."

Konungsdttir gekk ar at ok mlti: "ess vil ek bija yr, Hrlfr konungr, at r gefi gri fur mnum, at r eigi vald honum."

Konungr kvest v gjarna jta vilja henni fyrir hennar hversku ok dygg, er hn hafi honum veitta, sagi hana veruga at iggja sna bn.


34. Fr ornbjrgu ok lii hennar

N er at segja fr fer konunganna, Ketils, Ingjalds ok ornbjargar drottningar. au bjuggu her sinn t ok hfu sex tigu skipa, ll str ok vel skipu, tkst eim it greiligasta, kmu vi rland smu ntt, er Hrlfr konungr var tekinn r dflissu, eiri er hann hafi verit settr ok tlar ar hiligr daui af Hrlfi rakonungi. En hann ori ekki t at ganga fyrir v mikla trlli ok engi hans manna. Ok er eir Ketill kmu, su eir skipastl mikinn ok kenndu mrg af eim, er tt hafi Hrlfr konungr Gautreksson. Engi mar var eim skipum. Br eim mjk vi etta, ttust eir vita, hver tendi ar mundu orit hafa. Fara eir n me miklum gn ok kafa til hallarinnar, su skjtt au merki, er ar hfu orit. Var ar margr mar hryggr. Spyrr ornbjrg drottning, hvat skyldi til rs taka.

Ketill mlti: "N skal mnum rum fram fara. Skal n bera eld at hverri skemmu, hsi ok orpi ok brenna allt upp, at fyrir verr."

Drottning mlti: "Ekki eru etta mn r. Mun hr at eitt fjlmenni eptir, at vr munum hafa ngan lisafla til vi at ra. Mun Hrlfr konungr ok hans menn sv hafa vi skilit, r en hann hafi ltit lf sitt. M ok ske, at eir byggi hr eitthvert herbergi, er vr viljum eigi mein gera heldr en sjlfum oss. S ek ok, at borgin er rudd af dauum mnnum, eim er fallit hafa essum bardaga."

Ketill kvast n ra skyldu. Var n egar eldr kveyktr ok borinn at alls staar.


35. Viskilnar eira Hrlfs rlandi

Sv er sagt af eim Hrlfi konungi, at eir stu vi drykk glair ok ktir. Heyra eir t gn mikinn ok vopnabrak, ok v nst var borinn eldr at skemmunni eiri, er eir stu inni. Tkst sv til, at drottning sjlf var fyrir v liinu ok Gautrekr, sonr hennar.

Hrlfr konungr mlti : "at tla ek, rir flagi, at skjldr inn hafi litla vrn veitt konungsmnnum. Munu eir n t komnir me lii snu. Ltum n kenna vpna vrra, r en vr erum yfirkomnir."

San hlaupa eir upp ok vpnast. mlti konungsdttir: "Sji n sv fyrir, Hrlfr konungr, tgngu yvarri, at etta eru ekki rakonungs menn, heldr nir vinir ok frndr, ok efni n vel ll heit vi oss."

eir tku stokk einn ok skutu skemmuhurina, hraut hn egar sundr, gengu eir egar t. Kenndi Hrlfr konungr skjtt Gauta ok Sva. Mar einn st fyrir honum me alvpni ok var inn vgligasti. Hann tk af hjlminn ok hnekkti af aptr, kenndi hann, at at var ornbjrg drottning.

Konungr mlti: "Seint er at tryggja slkar konurnar sem ert, ok viltu n brenna mik inni sem melrakka greni."

Hn svarar: "Vira mttir betr, ef vildir, Hrlfr konungr, v at vr gerum etta ekki af illvilja, ok eigum n ll sigri at hrsa, er r eru allir heilir, er mest eru verir, ok tkum n at r, er llum er heyriligast."

Hrlfr konungr ba slkkva sem skjtast eldana. Frttist etta n skjtt um herinn, at Hrlfr konungr var heill ok sakar ok smundr ok rir jrnskjldr var ar ok kominn. Var feginleiki mikill allra hfingja ok lismanna. Var ltit fyrir at slkkva eldana, er va hfu kveyktir verit.

Ok er rakonungr merkti, at frir var kominn ok trllit var ekki hallardyrunum, hlupu eir t ok vru hllina hraustliga. Var Ketill konungr ar til atsknar bi me eldi ok jrnum. Var r nokkut mannfall en Hrlfr Gautreksson kom t ok ba slkkva eldana, en gekk at me kappi ok styrk ok lt hndum taka Hrlf rakonung, en drepa alla , er fyrir honum vildu standa.

Ok at eim verkum unnum mlti Hrlfr konungr Gautreksson: "N er sv komit, nafni, fyrir fum nttum ttu r vald lfi mnu ok hfu tlat mr heldr haran daua, ef eigi hefi betrazt vrt ml. En n eru au umskipti orin, at ek vald yr ok llu v yr varar. Munu r n vera at hlta vi vrum dmum. Vili r n unna smundi, fstbrur mnum, syni Skottakonungs, mga vi yr ok vinna at yr til lfs ok yar mnnum til friar ok frelsis?"

Hrlfr rakonungr kvest v jta mundu. Katli konungi Gautrekssyni ok rum lismnnum tti undarligt, at Hrlf rakonung skyldi ekki egar af lfi taka, sv sem hann hafi lii eira at skaa orit. Hfu eir ltit marga ga drengi ok mikils httar menn. En Hrlfr konungr Gautreksson sagist at mest gera vegna konungsdttur, kva hana vel hafa gert sr ok snum flgum, sagi Hrlf rakonung einskis gs fr sr veran, kva hann vera illan konung ok prettvsan, sagi at mest hafa hlotizt af ri jrnskildi, fstbrur snum, at hann kom engu illu fram me fjlkynngi sinni, sem hann var vanr, heldr fengit skmm ok skaa, sem makligt var.

Eptir etta greiddi rakonungr dttur sinni mikit f gulli ok silfri ok alls konar drgripum, v at eir vildu sem skjtast burt af rlandi ok vildu ekki unna rakonungi eirar smdar at halda brkaup dttur sinnar. Geru eir hann um allt sem hrakligastan, annat en hann helt lfinu, tku hans gz ok kunnu honum enga kk fyrir, sigldu san burt af rlandi me ll au skip, er eir mttu me komast, ok of fjr. Var n mikil glei lii eira, hfu nt konungi snum ok eim hfingjum, er eir unnu strliga mikit, fengit konu vna ok vitra, sem Ingibjrg var, ok menn, er hn fstist me sr at hafa. Tku sdan England.

Ella konungr fagnar harla vel Hrlfi konungi Gautrekssyni, var ok vel vi at mannalt, er hann hafi fengit. Eptir at sendu eir heim allan herinn ok settu fyrir rj hfingja. Ht einn ki, danskr, annarr Bjrn ok var gauzkr, rii ht Brynjlfr, ttar r Svj. eir vru allir inir rkustu menn, skyldu eir hafa landvrn ok stjrn fyrir rkjunum, til ess at konungarnir kmi heim. Konungarnir hfu eptir tlf skip harla vel skipu. eir stu lengi Englandi.

Grmr orkelsson fekk Gyu, systur rar, er fyrr var getit, me ri Hrlfs konungs. Vildi hann fara me Hrlfi konungi ok skiljast ekki vi hann. Ella konungr beiddi Hrlf konung, at rir jrnskjldr vri eptir Englandi til landvarnar ok styrkja rki sitt, ok at viljanda ri var at, ok lt Hrlfr konungr at eptir Ellu konungi. rir fekk Sigrar, eirar smu skemmumeyjar, er fylgt hafi Ingibjrgu konungsdttur. Var hn rks manns dttir rlandi ok tti vera inn bezti kostr. Gerist rir n inn rkasti mar Englandi, tti t inn mesti kappi ok hreystimar. En um fer hans til rlands kunnum vr ftt at segja ok um heitstrenging hans, hvrt hann hefir haldit hana ea eigi. Lifa menn opt lengi vi marga hluti, sem eigi m mat kalla me llu, sem eru grs mrg ok rtr. Skildu eir Hrlfr konungr Gautreksson me blu ok rir, ok er hann r essi sgu.


36. Konungar settust at rkjum snum

Eptir etta bst Hrlfr konungr burt af Englandi. Skildu eir Hrlfr konungr ok Ella konungr inir mestu vinir, siglir Hrlfr konungr til Skotlands. Ok er lfr konungr frttir kvmu Hrlfs konungs ok smundar, sonar sns, ok eira allra fstbrra, br hann gta veizlu mti eim, br Hrlfi konungi me llu lii snu. Gekk konungr sjlfr mti eim ok fagnar eim gta vel me inni mestu blu. En me ri Hrlfs konungs hefr Ingjaldr konungr upp or sn ok bir dttur hans sr til handa, ok vi flutning smundar var etta ml austt vi konunginn. Var ar bin in gtasta veizla, drekka eir brkaup sn, Ingjaldr til Margrtar, dttur lfs Skottakonungs, en smundr til Ingibjargar, dttur rakonungs, ok at lokinni veizlunni vistar Hrlfr konungr li sitt Skotlandi, en konungarnir stu me smd ok prs hj lfi konungi, ok undu allir sr strliga vel. eim vetri andaist lfr Skottakonungr. Var hann mjk gamall ok hafi verit inn gtasti hfingi. Tk smundr konungdm Skotlandi ok gerist gr hfingi ok vinsll.

Ok at sumarmagni bjuggu konungarnir skip sn. Sat smundr ar eptir. Hann bau Gautreki, syni Hrlfs konungs, at vera ar eptir, ok at ekktist hann me ri fur sns. Var hann lengi san me smundi konungi, ok fekk hann honum skip, lagist herna ok var inn frgasti mar. Hfum vr at ok heyrt, at hann herjai til rlands me styrk smundar konungs ok fekk ar rki af Hrlfi rakonungi. ttist smundr ar eiga vald , me v Ingibjrg var einberni rakonungs. Unni smundr konungr ok Gautreki ess rkis vegna vinttu vi Hrlf konung ok eira fstbrralags.

Bst n Hrlfr konungr burt af Skotlandi. Gaf smundr honum gtar gjafir, ok skildu me inni mestu blu ok vru gtir vinir jafnan san. Kom Hrlfr konungr heim Svj. Uru menn honum strliga fegnir ok fgnuu vel snum herra. eir Ketill ok Ingjaldr vru litla stund Svj. Fr Ingjaldr konungr heim Danmrk, en Ketill til Gautlands.

Ltti Hrlfr konungr inum mesta hernai ok sat heima um hr. x ar upp Eirekr, sonr hans, ok gerist inn mesti afburarmar bi vxt ok vnleik ok allt atgervi. Ok er hann rskvaist, fekk Hrlfr konungr honum skip. Tk hann drekann Grmarsnaut ok allan ann herskap, er tt hafi Hrlfr konungr, fair hans. Lagist hann herna me miklum styrk ok harfengi. Gerist hann gtr mar ok vfrgr.


37. Sgulok ok eftirmli

S atburr gerist Gararki, at Hlfdan konungr andaist, ok eptir at tku eir rkit, sem ekki vru til komnir. Ok er eir frttu at Hrlfr konungr ok Ketill, brir hans, fru eir angat, rku burt, er stjrnat hfu, en drpu suma, friuu allt ok frelstu. Ketill gerist ar konungr yfir. Var hann meir gtr af hreysti ok framgirni, ofrkappi ok kef en vizku ea forsj. Var hann vinsll ok hafi it mesta traust af Hrlfi konungi, brur snum. Tk Hrlfr konungr Gautland undir sna tign ok sat ar lngum. Grmr orkelsson helt vinttu sinni vi Hrlf konung.

Hrlfr konungr sat Svj. tti hann fyrirkonungr allra konunga sakir atgervis ok rltis. Hafi hann at af fur snum. Treystust engir konungar hans rki at seilast. Var hann hverjum konungi rkari, ok vinguust margir vi hann ok vntu sr ar mt friar ok frelsis af rki hans heldr en gangs ok friar, sem margir uru at ola. Treystust v engir mti honum at stra. Var Hrlfr konungr gamall mar, ok dr stt hann til bana. Tk Eirekr konungdm eptir hann ok allt at rki, er tt hafi Hrlfr konungr, fair hans. Var hann frgr konungr ok mjk lkr fur snum.

Sv segja menn, at saga essi s snn. at hn hafi ekki tabla skrifu verit, hafa frir menn hana minnum haft ok mrg au hreystiverk Hrlfs konungs, er eigi standa hr. rtr ok fyrr seinan enna en hans snilldarverk. Mun sv um essa sgu sem um margar arar,at eigi segja allir einn veg, en margr er marinn ok ferr va, ok heyrir at annarr, sem annarr heyrir ekki, ok m hvrttveggja satt vera, ef hvrrgi hefir gerla at komizt. Undrist menn eigi, at menn hafi verit fyrr gtari at vexti ok afli en n. Hefir at satt verit, at eir hafa skammt tt at telja til risanna sinnar ttar. N jafnast mannflkit, er blandast ttirnar. Er at trligt, at margir smmenn felli fyrir hggum strmennis, ar sem vpn eira vru sv ung, at inir styrkvari menn fengu varla lypt af jru. M v marka, at smmenn mundu eigi standast, er eir hjuggu til me miklu afli ok bitrligum eggjum, er allt lamdist fyrir, tt ekki biti vpnit. ykki mr bezt sma, at finna eigi til, eir eigi um bta. Hvrt sem stt er ea eigi, hafi s gaman af, er at m at vera, en hinir leiti annars ess gamans, er eim ykkir betra.

Lkum vr hr sgu Hrlfs konungs Gautrekssonar.


(Hrlfs saga Gautrekssonar kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - jn 2000