JMSVKINGA  SAGA




1. kafli

Gormur ht konungur er r fyrir Danmrku, er kallaur var hinn barnlausi; hann var rkur konungur og vinsll vi sna menn. Hann hafi lengi fyrir landinu ri er etta var tenda.

Tveir menn eru nefndir, eir er voru hir konungsins; ht annar Hallvarur, en annar Hvarur.

Arnfinnur ht jarl er var Saxlandi og rki hlt af Karlamagnsi konungi. eir voru gir vinir og Gormur konungur; hfu veri fyrr vkingu bir samt. Jarlinn tti systur fra, og svo ber til, a hann lagi hana u meiri en skyldi; san gekk hn me barni, en a var mjg leynt. Hann sendi hana burt me trnaarmnnum og ba eigi fyrr vi skiljast en eir vissi, hva af yri barninu. Svo gera eir; koma fram ar sem konungurinn Gormur r fyrir, nema sta vi skg ann er Myrkviur heitir og ltu barni koma undir viarrtur, en eir foruu sr skginn og dvldust ar.

ess er vi geti, a a ber saman etta sama haust, a Gormur konungur fr skg og hir hans ll allgu veri, og fru a drum, aldini og fuglum allan ann dag og skemmtu sr svo. En um kveldi, fer konungur heim og ll hirin, nema eir tveir brur, Hallvarur og Hvarur; eir dvldust eftir skginum og gengu san va um merkur a skemmta sr. En fyrir myrkurs sakir, ftu eir eigi heim og snru lei sinni til sjvar og ttust vita, a eir mundu feta heim ef eir fylgdi sjvarstrndu, va borg konungsins var skammt fr sj, er mrkin gekk fram allt a sj.

Og er eir gengu um sjvarsanda og a melum nokkurum, heyra eir barns grt, og gengu agat og vissu eigi hv sta mundi. eir fundu ar sveinbarn; a var lagt undir viarrtur og knttur kntur mikill enninu silkidregli er a hafi um hfui. ar var rtugar gull. Barni var vafi guvefjar pelli. eir taka upp barni og hafa heim me sr og koma svo heim, er konungur sat yfir drykkjuborum og hirin, og saka sig um a er eir hfu eigi g a fylgja konungi heim, en konungur svarai og kvast eim eigi reiur mundu fyrir etta.

Og n sgu eir konungi hva gerzt hafi til tenda fr eirra, en konungur beiddist a sj sveininn og lt sr fra. Konunginum leizt vel sveininn og mlti: "Sj mun vera strra manna og er betra fundinn en eigi," og lt san sveininn vatni ausa og nafn gefa og kallai Knt. En a var fyrir sk er fingurgulli hafi kntt veri enni sveininum er hann fannst, og tk konungur ar nafn af, a er hann gaf sveininum. Hann fkk honum og fstru er vel var fingi og kallai sinn son og geri vel vi hann og unni honum miki.

Og n er lei fi konungsins Gorms og hann var gamall orinn, tk hann stt er honum vann a fullu. Og ur en hann andaist, bau hann anga til sn vinum snum og frndum er hann ttist sj, hversu fara mundi um hans mtt. Hann beiddi ess, a hann skyldi ra hverjum sverja skyldi land og egna eftir hans dag, og vildi hann til ess f eirra leyfi, en hann kvast Knti gefa vilja allt sitt rki og alla hluti er hann vri meiri maur en ur eftir sinn dag. Og n fyrir sakir vinslda hans og hann var snum mnnum stflginn, jttu eir essu, a konungur skyldi ra, og fr n etta fram.

Og eftir a ltur konungur lf sitt.

N tekur Kntur vi landi og egnum og llu v rki er Gormur hafi tt, og er vinsll vi sna menn.

Kntr fstrai son Sigurar orms auga og gaf honum nafn sitt og kallai Hra-Knt. En son Hra-Knts var Gormur er kallaur var Gormur hinn gamli ea hinn rki.


2. kafli

Haraldur er nefndur jarl einn er r fyrir Hollsetulandi; hann var kallaur Klakk-Haraldur. Hann var vitur maur. Hann tti sr dttur eina er yri er nefnd; hn var allra kvenna vitrust og r drauma betur en arir menn. Hn var og fr sjnum.

ar ttist jarl eiga ll landr er dttir hans var, og lt hann hana llum hlutum ra me sr, og unni hann henni afar miki.

Og n er Gormur var frumvaxta orinn og hann hafi teki vi konungdmi, fr hann r landi og tlai a r fyrir sr a bija dttur Haralds jarls; og ef hann vildi eigi gifta honum konuna, hugi hann a jarl mundi vera a ola honum her.

Og n er au Haraldur jarl og dttir hans yri spyrja til fara Gorms konungs og hans fyrirtlan, senda au menn mti honum og bja honum til veizlu virilegrar, og a iggur hann, og situr hann ar n a mlum snum me vegsemd. Og er hann hefir upp bori sn rendi fyrir jarl, veitir hann au annsvr, a hn skyldi sjlf fyrir ra, "va hn er miklu vitrari en eg." Og n er konungur skorar etta ml vi hana sjlfa, svarar hn svo:

"Eigi mun etta rast essu sinni, og skaltu n heim fara a svo bnu me gum gjfum og virilegum, og ef r er miki um rahag vi mig, skaltu brllega er kemur heim lta gera eitt hs svo nokkoro miki a r s skaplegt a hvla . ar skal hsi sett er eigi hafi fyrr hs veri gert. En ar skaltu sofa vetrarntt hina fyrstu og rjr ntur samt, og mundu glggt eftir ef ig dreymir nokkva og send san menn minn fund, a eir segi mr drauma na ef nokkorir eru, og mun eg a kvea fyrir eim, hvort skalt f etta r ea eigi. N arftu eigi a vitja rahags essa ef ig dreymir ekki."

Og eftir essa viru eirra, er Gormur konungur skamma stund essi veizlu og bst heim og er ttt a reyna essa vitru hennar og tilskipan, og fer hann n heim me mikilli smd og virilegum gjfum. Og er hann er heim kominn, fer hann svo me llu sem hn hafi honum r til kennt: lt n gera hsi og gengur san etta hs, svo sem fyrir var mlt. Hann lt vera ti hj hsinu rj hundru manna alvopnara og ba vaka og halda vr, og kmur hug a vera muni svik. Og n leggst hann niur rekkju er gr var hsinu og sofnar, og eftir a dreymir hann. Og ar sefur hann rjr ntur hsinu.

Og n eftir etta sendir konungur menn sna og fund Haralds jarls og yri dttur hans og ltur segja henni drauma sna. Og er eir komu fund jarls og dttur hans, var eim ar vel fagna; og san bera eir upp drauma konungs fyrir dttur jarls. Og er hn hafi heyrt draumana, mlti hn: "N skulu r hr vera svo lengi sem r vili sjlfir. En r megi svo segja konungi yrum, a eg mun ganga me honum."

Og er eir koma heim, segja eir konungi essi tendi. Konungur verur vi etta lttigr og ktur.

Og brtt eftir etta bst konungur heiman me miklu lii a vitja essa mla og brullaups sns, og ferst honum vel, ar til sem hann kemur til Hollsetulands. Haraldur jarl hafi frtt til fera hans, og ltur yri gera drlega veizlu og mikinn fagna mti honum, og tekst n rahagur eirra milli og miklar stir. En a er haft a skemmtan a veizlunni, a Gormur konungar segir drauma sna, en hn r eftir.

Konungur segir svo, a hann dreymdi vetrarntt hina fyrstu og rjr ntur r er hann svaf hsinu. a dreymdi hann a hann ttist ti staddur vera og sj yfir allt rki sitt; hann s a sjrinn fll t fr landi svo langt a hann mtti hvergi auga yfir reka, og svo mikil var fjaran a urr voru ll eyjasundin og firir. En eftir essi tendi, s hann a eyxn rr hvtir gingu upp r snum og runnu land upp ar nr sem hann var og bitu af allt gras a snggu ar er eir komu a. Og eftir a gingu eir braut.

S var annar draumur er essum er mjg ekkur, a honum ykir enn sem rr eyxn gingi upp r snum; eir voru rauir a lit og hyrndir mjg. eir bitu enn gras af jrunni, jafnt sem hinir fyrri. Og er eir hfu ar veri nkkverja hr, gingu eir enn aftur sinn.

Enn dreymdi hann hinn rija draum, og var s enn essum lkur. Enn ttist konungurinn sj rj eyxn ganga upp r sjnum; eir voru allir svartir a lit og miklu mest hyrndir, og voru enn nokkora hr og fru hina smu lei braut og gingu aftur sjinn. Og eftir a ttist hann heyra brest svo mikinn a hann hugi a heyra mundi um alla Danmrk, og s hann a a var af sjvarganginum, er hann gekk a landinu. "En n vil eg, drottning," segir hann, "att rir draumana til skemmtunar mnnum og lsir svo yfir viturleik num."

Hn mltist eigi undan og rur draumana. Og tk hn fyrst a skipa eim draumnum er fyrst var og sagi svo:

"ar er eyxn gingu upp r snum land hvtir a lit, ar munu vera vetur rr miklir, og mun falla snr svo mikill a rfer mun af taka um alla Danmrk. En ar er r tti ganga upp r snum arir rr eyxn og voru eir rauir, ar munu koma arir rr vetur snlitlir, og eigi litlir, fyrir v a r tti eyxninir bta gras af jrunni. En ar er hinir rr eyxn gingu upp r s svartir a lit, ar munu koma hinir riju rr vetur. eir munu vera svo illir, a a munu allir um mla, a engi myni slka, og a svarta ran mun koma og nau yfir landi, a trautt munu dmi til finnast. En a er r tti eyxninir mjg vera hyrndir, ar munu margir menn vera ess hornungar er eigu. En a er eir gingu aftur allir sinn sem a hfu komi, eyxninir, og heyrir brest mikinn er srinn fll land, a mun vera fyrir frii streflismanna, og munu eir hr finnast Danmrku og eiga hr bardaga og orrostur strar. ess er mr og vonir, a eir menn s r nnir sumir a frndsemi, er vi vera staddir vi enna fri. Og ef ig hefi etta dreymt hina fyrstu ntt, er sast var drauminum, myndi friurinn fram koma num dgum. En n mun ekki til saka, og eigi hefa eg gingi me r ef ig hefi svo dreymt sem ur gat eg. En vi mun eg gert geta llum essum draumum er ig hefir dreymt fyrir hallrinu."

Og n eftir veizlu essa, byrja au fer sna, Gormur konungur og yri drottning, heim til Danmerkur og ltu hlaa mrg skip af korni og annarri gzku og flytja svo r Danmrk, og hverjum misserum aan fr, allt til ess hallris er hn hafi fyrir sagt.

Og er a hallri kmur, sakar au alls ekki, fyrir vibnaar sakir, og menn er nnd eim voru Danmrku, va au miluu aan mikil gi llum landsmnnum snum. Og tti yri vitrust kona komi hafa Danmrk og var kllu Danmarkarbt.

au Gormur konungur og yri ttu tvo sonu, og ht Kntur hinn ellri, en Haraldur hinn yngri. eir voru bir efnilegir menn, og tti Kntur hinn vitrari sku eirra, og hann var fyrir flestum mnnum um vnleik og atgervi og um allar rttir r er voru frammi hafar ann tma. Hann var hvtur hrslit og hverjum manni gervilegri. Hann x upp me jarlinum Klakk-Haraldi afa snum, og fstrai hann Knt og unni honum miki. Hann var og vinsll snum upprunum. En Haraldur var fddur heima me hir fur sns. Hann var eirra brra mjg miklu yngri, og var snemmendis gur og fur og illur viskiptis, og var hann fyrir v vinsll snum upprunum.

a er n sagt eitthvert sinn, a Gormur konungur sendir menn til fundar vi Harald jarl mg sinn eirra renda a bja honum til jlaveizlu me sr. Jarl tk v vel og ht a fara um veturinn til veizlunnar. Og eftir a fara aftur konungs menn og segja svo konunginum, a jarls var von til veizlunnar.

Og er a v kom er jarl skyldi heiman bast, valdi hann sr slkt fruneyti sem hann vildi til veizlunnar. En a er eigi sagt hversu fjlmennur hann fr.

eir fara n ferar sinnar ar til er eir koma a Limafiri. s eir ar standa eik eina, er eim tti mjg me kynlegu mti vera: ar voru vaxin epli heldur sm, en au voru grn og blmgu, en undir eikinni, ar lgu nnur epli; au voru bi forn og str. eir undrast etta mjg, og segir jarl a honum ykir etta undur miki, er grn voru eplin ann tma missera, sem var, va eirra s sta hj eikinni er um sumari hfu vaxi - "og munu vr hverfa aftur," segir jarl, "og fara eigi lengra."

Og a er n fr sagt a hann hverfur n aftur og allt fruneyti hans og fru ar til er eir komu heim, og sat jarl au misseri heima me hir sinni um kyrrt.

N ykir konungi kynlegt er jarl kom eigi, og tlai a nokkorar nausynjar mundi fyrir standa.

N er kyrrt um hr, og a sumar.

Og er annar vetur kemur, sendir konungur enn menn sna til Hollsetulands a bja jarli mgi snum til jlaveizlu jafnt sem hi fyrra sinn, og arf n eigi a lengja sgu um a ml, a jarl heitur frinni enn, og fara sendimenn n heim og segja konungi svo bi.

Og n kemur ar misserum er jarl fer heiman me fruneyti sitt og fara n enn ar til er eir koma til Limafjarar og voru n skip komnir og tluu n yfir fjrinn a fara. En a er fr sagt, a fr voru me eim hundar blauir, og lgu hvelpar hundunum. En er eir voru skip komnir, tti jarli sem gi hvelparnir greyhundunum, en hundarnir gu. etta tti jarli og llum eim hi mesta bsn, og lzt eigi vildu fram halda frinni og hurfu n aftur og fru heim og voru heima au jl.

N fer v fram, ar til er kemur hinn rii vetur. Og enn sendir konungur menn a bja jarli til jlaveizlu, og heitur hann enn frinni, og fara sendimenn aftur og segja konungi svo bi.

Enn bst jarl heiman; og er a v er komi, fer hann me fruneyti sitt og fara enn ar til er eir koma til Limafjarar, og frst eim vel og komu yfir fjrinn, og var framori dags, og tluu a vera ar vi fjrinn um nttina.

Og san bar sn fyrir , er eim tti eigi einskis um vert: eir s boa rsa innanverum firi, en annar utanverum, og gekk hvor mti rum. En boarnir voru miklir og geri af kyrrleik mikinn; og eir fllu saman og mttust, og var brestur hr, og a fylgdi v, a eim tti blgan gera sjinn af. mlti jarl: "etta eru strbsn," segir hann, "og skulu vr n aftur hverfa, og vil eg eigi fara til veizlunnar."

N gera eir svo: fara heim, og sat jarl heima au jl.

En ru lagi, var konungur reiur mjg er jarl hafi ngu sinni ekkzt hans heimbo, en hann vissi eigi hva til hafi haldi, er hann kom eigi. Og n um veturinn, tlai Gormur konungur a herja upp Harald jarl mg sinn, - tti hann mjg hafa drabba mti snu virilegu boi, er hann hafi ekki sinn komi, er var kvei, og tti honum jarl svviran sig hafa mjg essu.

Og essarar fyrirtlanar Gorms konungs verur yri drottning vr, og taldi ofan essa fyrirtlan "og samir r eigi," segir hn, "a gera honum fri fyrir vorar sakir og tengda ykkarra, og liggja hr til miklu betri rr um etta ml."

Og n af fyrirtlum drottningar, sefast konungur nakkva svo og eyist herfrin. San var a rs teki, a Gormur konungur sendir menn sna eftir jarli og vildi vita hverju um stti, er jarl hafi eigi komi, og hafi drottning a r til gefi, a eir skyldu finnast fyrst mgarnir og talast vi og sj hva vi sig vri.

Og n koma sendimenn konungs fund jarls og bera fram konungs rendi og bregzt jarl n vi skjtt og fer konungs fund me virilegt fruneyti.

Konungur tekur n vel a hfi vi mgi snum.

Eftir a ganga eir konungur og jarl mlstofu, og er eir voru ar komnir, spyr konungur jarl:

"Hv stti a," segir hann, "er komt ngu sinni er eg bau r til mn og svvirir mig svo og mitt bo?"

Jarl svarar og kvast eigi til svviringar vi hann gert hafa, tt hann kmi ekki sinn til veizlunnar, heldur kva hann ar ara hluti til halda. - Segir san konungi undrin au er eir hfu s og n var ur fr sagt. Og san kvest jarl skra mundu fyrir konunginum ef hann vildi vita hva hann tlai, hva er tkna mundi ea fyrirbenda essi hin miklu undur. En konungurinn jtar v. Jarl mlti:

"ar mun eg til taka er vr sm eikina me grnum eplum og smm. En forn epli og str lgu hj niri. En a hygg eg vera munu fyrir siaskipti v er koma mun essi lnd, og mun s siur vera me meiri blma og jarteina au hin fgru epli. En s siur er hinga til hefir veri mun tkna hin fornu epli er niri lgu jru og mundu ar fna og vera a dusti einu, svo mun og essi siur niur leggjast er hinn gengur yfir lndin, og mun vera a ngu og hverfa allt sem myrkur fyrir ljsi.

Anna undur var a er vr heyrum hvelpana geyja greyhundunum. a hygg eg fyrir v munu vera a eir menn er yngri eru a aldri munu taka ml fyrir munn hinum ellrum mnnum og gerast svo hvatvsir, og er mikil von a eir hafi eigi minni hlut ranna, a hinir ellri s oft rgari, og hygg eg a eir myni enn komnir vera heiminn, er eg mla etta til, va hvelpar eir g er eigi voru komnir heiminn. En greyhundarnir sjlfir gu.

a var hi rija undur er vr sm boana rsast mti, annan r innanverum firi, en annan r utanverum, og mttust mifiris, og fll hvor kverk rum, en srinn var blugur af kyrrleik eim er eir gru. a hygg eg vera munu fyrir misstti streflismanna hr innan lands, og munu ar af gerast strir bardagar og mikil styrjld, og er mikil von a ar veri nkkverr afspringur af essum frii Limafiri, ar sem essi bsn bar fyrir oss, er n hefi eg sg."

Konungi skildust vel or jarls og tti hann vera strvitur. Og ar eftir gaf hann honum gri og fri, og rann n konunginum reii vi mg sinn. En a er sagt, ur en eir gingi mlstofuna, konungur og jarl, a Gormur konungur hefi setta menn til a bera vopn jarl, er honum tti sem rkt ein hefi til gingi og ofmetnaur, er hann hafi eigi fari til veizlunnar n einu sinni er hann hafi boi honum, og ttist hann vita mundu, er eir hefi tekizt a orum mgar. En n tti konungi sakir til, tt hann hefi eigi komi.

Og n ganga eir braut af stefnunni, konungur og jarl, og n eftir a var jarl ar me honum nokkora hr mikilli smd, en san skildust eir mgar sttir og gir vinir, og jarl gar gjafir af konunginum ur en hann fri braut, og fer hann n me fruneyti sitt ar til er hann kemur heim.

En eigi miklu sar, fr Haraldur jarl suur lnd og kom Saxland og tk vi kristni og kom aldri san til rkis sns, en gaf fstra snum Knti og frnda allt rki sitt, og tk n Kntur vi Hollsetulandi og llu v rki er tt hafi Haraldur jarl.


3. kafli

N er ar til mls a taka er eir eru fegar, Haraldur og Gormur konungur, a eir uru samykkir egar er Haraldur hafi nokkurn kraft aldursins. tk Gormur konungur a r, a hann fkk honum skip nokkur og leysti hann svo braut.

Haraldur var hvern vetur Danmrku og hafi ar friland.

Og er v hafi fram fari um hr, er a sagt, a Haraldur beiddi ess Gorm konung fur sinn a hann skyldi f honum slkar eigur og rki til eignar og forra sem Klakk-Haraldur afi hans hafi fingi Knti. En a fkk hann eigi af fur snum, er hann beiddi.

aan fr er a sagt a okki mikill lagist milli eirra brra, Knts og Haralds, og tti Haraldi eirra grr mikill mun hvvetna og grunai a eigi mundi sar minni.

ess er og vi geti eitt hvert sinn, a eitt haust kom Haraldur eigi til Danmerkur sem hann tti vanda til, a hafa ar vetursetu, og hafi hann herja um sumari austurlnd. En annarri sgn er ess geti a Gormur konungur sendir menn til Hollsetulands a bja Knti syni snum til sn a jlum.

Og n er a v kom, fer Kntur heiman og hans fruneyti, og hafi hann rj skip. En svo hafi hann til tla um ferina, a hann kom Limafjr atfangsdag jla og s dagsins.

Og a sama kveld kmur ar Haraldur brir hans me nu skipum ea tu; hann var kominn r Eystra-Salti, og hafi hann ar legi vking um sumari. N verur Haraldur var vi a ar var Kntur fyrir brir hans rem skipum, og minnist n okka ann allan er gerzt hafi milli eirra brra. Og biur n menn sna herklast og brjta upp vopn sn, - "og skal n," segir hann, "til skarar skra me okkur Knti brur mnum." Kntur verur og var vi tiltekju Haralds brur sns og fyrirtlan, og vill hann verjast, tt eir hefi li minna. Taka eir vopn sn og bast til varnar, og eggjar Kntur li sitt.

N leggur Haraldur a eim llum megin, og lstur egar bardaga me eim brrum. En a var jafnt jlaaftan sjlfan er eir brust. En svo lkur bardaganum a Kntur fellur ar og allt li hans, ea nr v, va Haraldur neytti ess er hann hati li miklu meira.

Eftir essi tendi fara eir Haraldur ar til er eir komu stvar Gorms konungs s um aftan, og gingu eir alvopnair til konungsbjar. Og er a sumra manna sgn eirra er frir eru, a Haraldur leitai sr rs og ttist eigi vita allgerla hversu hann skyldi a orkast, a segja fur snum essi tendi, fyrir sk, a Gormur konungur hafi ess heit strengt, a hann skyldi ess manns bani vera, er honum segi lflt Knts sonar sns.

Haraldur sendir n fstbrur sinn ann er Haukur er nefndur fund yri mur sinnar og bar henni til or, a hn fingi a r nakkva til gefi, er hann gti ri r essum vanda. Litlu sar kemur Haraldur sjlfur fund mur sinnar og segir henni essi tendi og leitar ra vi hana. En hn r honum a r a hann skyldi sjlfur fara fund fur sns og segja honum au tendi, a haukar tveir hfu barizt, og vri annar alhvtur, en annar grr, og vri bir gersimar; en svo lyki me eim a hinn hvti fingi bana og tti a skai mikill.

Og n eftir etta gengur Haraldur braut til lis sns.

Og vonu brara fer hann til hallar fur sns, ar sem hann drakk inni me hir sinni, og var konungurinn undir borum og hirin. San gengur Haraldur inn fyrir fur sinn hllina og segir honum san fr haukunum, svo sem mir hans hafi honum r til kennt, og lauk svo mlinu a - "n er dauur," segir hann, "hinn hvti haukurinn." Og er hann hafi a mlt, kva hann ti anna or, og fr enn fund mur sinnar.

ess er eigi geti hvar hann hafi herbergi um nttina og li hans.

En Gormur konungur r ekki etta, svo a menn fyndi, er son hans hafi sagt honum. En konungur drakk mean honum sndist, og fr san a sofa.

En um nttina eftir er menn voru r hll farnir til svefns, fer yri drottning til me menn sna og lt ofan taka allan hallarbning. En san lt hn tjalda stainn blm reflum, ar til er altjldu var hllin. Fyrir v geri hn svo, a a var hygginna manna r ann tma, er harmsgur komu a eyrum mnnum, a segja eigi me orum, og gera ann veg sem n lt hn gera.

Gormur hinn gamli reis san upp ann morgin og gekk hsti sitt og settist niur og tlai a taka til drykkju og leit hallarveggina og bninginn er hann gekk utan eftir hllinni og ar n hsti sem ur var fr sagt. yri sat ru hsti hj konunginum.

Konungur tk til ora og mlti: " munt essu ri hafa, yri," sagi hann, "er hllin er essa lei bin."

"Fyrir v yki r a lklegra herra?" segir hn.

"v," sagi konungur, "a vill svo segja mr fall Knts sonar mns."

" segir mr n," sagi drottning.

Gormur konungur hafi stai upp fyrir hstinu er au tku etta a ra. En n settist hann niur hart og svarai ngu og hn upp a hallarvegginum og lt lf sitt. En san er konungur aan braut borinn og frur til graftrar, og var haugur orpinn eftir hann a ri yri drottningar.

Og n eftir etta sendir hn or Haraldi syni snum, a hann skyldi heim fara me llu lii snu og drekka erfi eftir fur sinn. N geri hann svo, og verur erfi bi gott og virilegt.

Og n hr eftir tekur Haraldur vi landi og egnum og v rki llu er fair hans hafi tt, og san ingai hann vi landsmenn, og tku Danir hann til konungs yfir a rki allt er Gormur konungur fair hans hafi tt, og situr san nokkura vetur frii og strir rki snu me vegsemd og gildum sma; er harrur og gildur hfingi og vinsll.


4. kafli

S maur er nefndur til sgunnar er Hkon ht og var son Sigurar Hlaajarls; hann tti heimili Noregi og svo kynferi. Hann ttist eiga rki Noregi a vera jarl yfir fjrum fylkjum. Og enna tma r fyrir Noregi Haraldur grfeldur og mir hans, Gunnhildur, er kllu var konungamir, og ltu au Hkon eigi ra ea n llu rki snu, en hann vildi eigi hafa nema hann ri llu, og fer hann fyrir a burtu r landi me miklu lii, og hafi hann tu skip r Noregi. San lagist hann vking og herjai va of sumari. En um hausti kom hann Danmrk me skipum snum og lii og mlti til vinfengis vi Danakonung og beiddist a hafa ar friland hans rki og vera ar um veturinn. Haraldur konungur tk v einkar vel og bau honum til hirvistar me sr vi hlft hundra manna. Hkon ekktist a; fr hann til konungs me etta li, en vistai anna li sitt ar Danmrk.

a er og fr sagt, a Kntur Gormsson tti son eftir sig, ann er Haraldur ht og var kallaur Gull-Haraldur. Hann kom eigi mrgum nttum sar vi Danmrk og hafi tu skip. Hann hafi herja va um lnd og fingi miki f og tlai sr vist um veturinn me Haraldi Gormssyni, frnda snum, og hafa ar friland.

Haraldur konungur tekur vel vi frnda snum og nafna, bur honum heim til sn vi jafnmarga menn sem Hkon hafi ur anga haft, og a sama ekktist Haraldur.

Og eru eir Hkon og Gull-Haraldur ar bir ann vetur allmikilli viringu af Danakonungi.

En er jl komu um veturinn, var ar enn meir vndu veizla en ess milli, bi fyrir drykkjar sakir og annarra tilfanga og fjlmennis er var enn anga boi a jlum.

Fr v er sagt, a a var haft a lmlum og teiti manna milli, hvort nokkur konungur norurlnd mundi meiri rausn hafa snum veizlum, og strmennsku, en Haraldur Gormsson, og uru allir eitt sttir, a engi konungur vri slkur of alla norurhlfu heims og ar allt sem dnsk tunga gingi.

En maur var s ar innan hirar er ekki fannst um og tti ngan hlut hjali essu. En ar var Hkon jarl Sigurarson. En svo er sem mlt er, a mrg eru konungs eyru, og var konunginum sagt brtt, a Hkon hefi ekki til lagt honum til viringar, er menn uru eitt sttir.

En eftir a er nttin er af liin, heimti Haraldur Gormsson ml Hkon jarl og Gull-Harald, og gingu eir rr mlstefnu.

Og er eir voru ar komnir, skorar konungur til vi Hkon, hvort hann hefi a mlt, a hann vri eigi mestur konungur norurlndum, fyrir v a honum var svo sagt.

Jarl svarar: "Hvorki gera eg a, herra," segir hann, " er arir kfuust mest etta, og tta eg ngan hlut, og ykjumst eg saklaus um etta."

" vil eg etta vita," segir konungur, "hvatt frir til ess er r ykir etta eigi sem rum mnnum."

"Vant verur oss, herra," segir jarl, "of slkt a ra; en aldri m mr s ykja meiri maur er annar situr yfir skttum hans, og hafi svo lengi fram fari, og hafi s eigi rki til a heimta, er ."

agnai konungur nokkura stund og tekur til ora og mlti: "Eg hefi n huga, att hefir satt mlt og fundi til um etta. En eigi arf ig a kalla hinn vitrasta jarl og hinn mesta minn vin, ef eigi fr a r er dugi vi Harald grfeld Gunnhildarson, va eg veit att mlir etta til hans."

Jarl segir: "va einu eykst n viring vi heimbo etta vi mig og Gull-Harald frnda inn, ef ykir n meiri konungur han fr en ur, og tkum n allir samt a r er oss snist efnilegt og allra vor vegur aukist vi."

"Settu n ri," segir konungur, "og neyt n ess er ert rugur maur kallaur og vitur."

Hkon segir: "Ef a skal mitt vera a setja ri, er n huga," segir hann. " skal senda menn r landi einu skipi, svo a a s vel skipa, til fundar vi Harald grfeld, og segi svo a r bji honum hinga me fullri viring og eigi me miklu lii til vegsemdar bos, og lt svo segja honum, a a er ur stendur meal ykkars mls megu i sjlfir sttast , er i finnist. a skaltu og fylgja lta orsendingunni," segir hann, "att tlar a bija Gunnhildar mur hans, en eg kann skaplyndi hennar a v, tt hn s nakkva aldri orpin, a hn mun mesta stund leggja a fsa son sinn fararinnar, ef etta liggur vi, va lengi hefir hn tt nkkvat vergjrn. En vr skulum vera llum viurbnai me r, en skalt a til leggja me Gull-Haraldi frnda num, att skalt honum unna hlfs Noregs, en hlfs mr, ef vi getum Harald grfeld af lfi tekinn, svo att sr eigi vi me na menn. En eg heit r v mti, og vi Gull-Haraldur bir, att skalt skatta hafa af Noregi sem n mun eg til inna, a vi munum t reia ef okkart verur landi: hundra marka gulls og sex tigu hauka. miklumst vr allir af, ef a essu gingi, sem n hefi eg r til gefi."

Haraldur konungur segir: "etta r snist mr eigi vnlegt, og skal etta vera og fram ganga, ef svo vildi til takast."

Gull-Haraldur lt sr og etta lka forkunnar vel, sem n var til skipa, og n gingu eir af essi mlstefnu.

Og lt Haraldur konungur n skip ba vonu brara. a var snekkja ein mikil. ar lt hann vera sex tigu manna. Og san fru eir leiar sinnar er eir voru til ess bnir, og ferst eim vel, og hitta eir Harald konung grfeld Noregi og bru upp rendi essi fyrir hann, sem fyrir voru lg, og gtu fyrir Gunnhildi um bnori, a Haraldur konungur Gormsson mundi bija hennar. Og er hn heyri etta, fr sem hann gat, a hn fsti Harald son sinn ferarinnar, "og er einstt," segir hn, "a dvala ekki frinni, va eg mun hafa landr mean, og vttir mig a a s nokkur hlt slka stund. En skunda a frinni sem fng eru ."

Eftir a fara sendimenn Haralds Gormssonar aftur, og ferst eim vel, og segja konungi a anga er von Haralds grfeldar.


5. kafli

San settu eir fram skip sn Hkon og Gull-Haraldur, og svo stri Haraldur Gormsson til, a eir hfu alls sex tigu skipa, og lgu vatni albnir sem til bardaga og tluu a taka vi Haraldi grfeld, ef hann kmi. Hann var og eigi inglogi, og hafi tv skip mikil og fjgur hundru manna, og vissi sr einskis tta vonir.

eir hittust Limafiri, ar sem heitir a Hlsi. Hkon segir a hann lzt eigi vildu ar mrgum skipum a leggja, er ltils yrfti vi - "og er a sannast a segja, a mr verur vandi mjg mikill vi Harald grfeld fyrir frndsimis skum. En eg ann r essa sigurs afarvel." a er og fr sagt, a Haraldur lt a eggjast og tti vi sr slgra um, ar er Hkon var.

Og eftir etta, leggur Gull-Haraldur a nafna snum og lt pa herp, og skall n bardagi eim, va eir vissu sr einskis tta vonir, og verja sig vel og drengilega. Hkon jarl lt ekki vera vart vi sig um bardaga eirra nafnanna og a li er eftir var me honum.

Og er Haraldur konungur grfeldur var essum mannhska og var ess var, a eigi var allt svikalaust, og ttist vita hversu fara mundi leikurinn, mlti hann:

"a hlgir mig n," segir hann, "a eg s a, nafni, a sigur inn mun eigi langur vera, tt fellir mig, fyrir v a eg veit, a etta eru r Hkonar jarls er hr fara n fram, og hr kemur hann egar hendur r er eg em dauur og drepur ig ftur oss og hefnir vor svo."

Og n er a sagt, a Haraldur konungur grfeldur fellur ar bardaganum og mestur hluti lis hans, og lauk svo um hans fi.

Og egar er Hkon jarl veit essi tendi, gerir hann atrur haran, er eir Gull-Haraldur voru szt viur bnir, og bur lii Haralds kosti, hvort eir vildi heldur berjast vi hann ea selja honum fram Gull-Harald, og lzt vilja hefna Haralds grfeldar frnda sns. eir kjsa a a berjast eigi vi Hkon, va eir vissu a Haraldur konungur Gormsson vildi a Gull-Haraldur vri drepinn, og hafi a veri undirmlum me eim Hkoni, sem n var bert. Er n san Gull-Haraldur hndum tekinn og leiddur mrk braut og hengdur.

Og n fer Hkon jarl fund Haralds Gormssonar og selur honum einskpun fyrir etta, er hann hafi drepi Gull-Harald frnda hans, en var etta hgmi einn, fyrir v a etta var beggja eirra r reyndar. En Haraldur konungur gerir a hendur Hkoni, a hann skal skyldur til a fara til Danmerkur um sinn og bja t leiangri um allan Noreg til lis vi sig, er hann ykist lis arfi vera, en fara jafnan sjlfur er hann sendir honum or og hann vildi hans runeyti hafa. Hann skyldi og gjalda skatta alla er fyrr var fr sagt.

Og ur en eir Hkon skiljast, tekur hann gull a er tt hafi Gull-Haraldur, og ar hafi hann nafn af teki, er hann var Gull-Haraldur kallaur. a gull hafi hann flutt af suurlndum. a var svo miki, a tvr kistur voru fullar af gulli, svo a eigi mttu tveir menn meira knja. Og n tekur jarl upp etta f allt a herfangi og geldur Haraldi konungi af v f riggja vetra skatt fyrir fram, og kvest eigi mundu ru sinni betur til fr en n. Haraldur konungur tekur v vel, og skiljast eir Hkon n, og fer hann braut r Danmrku, ar til er hann kmur til Noregs. Og kemur n egar fund Gunnhildar konungamur og segir henni svo, a hann hefi hefnt Haralds grfeldar sonar hennar og drepi Gull-Harald, og a me a hann kveur Harald Gormsson vilja einkum a hn fri r landi me veglegu fruneyti, og kvast vilja samfarar vi hana. En eir hfu gr essi r reyndar me sr ur en eir skildi, Haraldur og Hkon, og a me, ef hn gingi essa snru og kmi til Danmerkur, hfu eir menn til setta a drepa hana egar.

N lsir hr yfir v er margir mltu, a hn tti nokku vergjrn, og fr hn n r landi me rj skip, og voru sex tigir manna hverju. Hn fer n ar til er hn kmur til Danmerkur.

Og n er a spyrst, a Gunnhildur er vi land komin, ltur Haraldur aka vgnum mt henni og lii hennar, og er hn egar sett einn virilegan vagn, og sgu menn henni, a drleg veizla var bin mti henni a konungs.

eir ku me hana um daginn.

Og um kveldi er myrkt var ori, komu eir eigi a hll konungs, heldur var hitt, a eitt fen miki var fyrir eim, og tku eir Gunnhildi hndum og hfu hana r vagninum og breyttu nokku - - - stran a hlsi - - - a hfi henni, kstuu san t feni og drekktu henni ar, og lt hn svo lf sitt, - og heitir ar san Gunnhildarmrr. Braut fru eir eftir a og komu heim um kveldi og segja konungi svo bi, hva er hefir grzt.

Konungur segir: " hafi r vel gert," segir hann; "hefir hn n ann sma er eg huga henni."

Og n sitja eir Haraldur konungur og Hkon jarl nokkura vetur gum frii, og er n friur milli landanna, Noregs og Danmerkur, og vintta eirra einkar g, og sendi Hkon jarl Haraldi konungi ein misseri sex tigu hauka, og lt a honum tti betra a gjalda heldur upp einu ri, en eigi hverju ri.


6. kafli

ann tma rur fyrir Saxlandi og Peitulndum tta keisari, er kallaur var tta hinn raui, og jarlar hans tveir; annar ht Urgurjtur en annar Brimiskjarr.

ess er vi geti a einhverjum jlum, a keisarinn tta strengdi ess heit, a hann skyldi fara til Danmerkur rj sumur samt ef ess yrfti vi og kristna alla Danmrk, ef hann mtti v fram koma.

Og eftir essa heitstrenging samnar keisarinn lii til essarar ferar.

Og er Haraldur Gormsson spyr etta og verur var ess, a keisarinn hefir allmikinn lisafla, sendir hann til Noregs egar sex tigu manna einni snekkju til fundar vi Hkon jarl og bau eim svo a segja jarli, a hann mundi aldregi meir urfa en , a hann byi t leiangri of allan Noreg og fri a veita honum li. Sendimenn konungs fru og fram komu og segja jarli orsending konungs, og fara san aftur. Hkon jarl vkst vi skjtt vi etta ml og ykir nausyn vera, a eigi veri au endimi a menn s kgair til kristni Danmrku ea rum norurlndum og megi eigi halda httum og trnai sinna foreldra. Hann samnar n lii nakkva af brungu, og mundi meira hafa ef allur vri leiangurinn og vri lengra tm til gefi.

Jarl fer egar r landi er hann er binn og hafi hundra skipa. En um sumari sar, komu menn r Noregi rr me miki li til mts vi Hkon jarl.

N fer Hkon jarl ferar sinnar og tekst greitt. Og er hann kmur vi Danmrk, spyr Haraldur konungur og verur harla feginn, og fer egar mti honum og bur honum n til sn me fullri lvr og geri veizlu virilega mti honum og llu hans lii. Og n bera eir Haraldur konungur og Hkon jarl saman r sn, og taka eir a r, a eir fara mti ttu keisara me svo miklu lii sem eir f mest saman dregi um alla Danmrk, og eru eir mestir hfingjar fyrir v lii, Haraldur konungur og Hkon jarl.

Og fara eir n ar til er eir finna keisarann. eir finnast s, og slr ar egar bardaga me eim, og verur ar hin snarpasta atlaga. eir berjast allan dag gegnum, og fellur miki li af hvorum tveggjum, og fleira af keisaranum.

Og er ntta tk, settu eir riggja ntta gri millum sn og lgu a landi og bjuggust vi hvorirtveggju.

Og er rjr ntur liu, gingu saman fylkingar eirra ttu keisara ok Haralds konungs og Hkonar jarls, og berjast n landi, og gengur keisaranum n ungt bardaginn, og fll miklu fleira hans li of daginn.

Og ar kmur a hann leggur fltta undan me li sitt.

tta keisari var hesti um daginn, og er n sagt a eir skja ofan a skipunum, og keisarinn rur fram a sjnum og hefir hendi spjt eitt miki, gullreki og alblugt; og san stingur hann spjtinu sinn og nefnir san gu almttkan vitni og mlti san: " anna sinni er eg kem til Danmerkur, skal vera anna hvort a eg skal kristna f Danmrk ea ella lta hr lfi."

Eftir etta ganga eir tta keisari skip sn og fer hann n heim til Saxlands. En Hkon jarl er eftir me Haraldi konungi og r honum mrg viturleg r.

Og n ltu eir gera a mannvirki er vfrgt er og kalla er Danavirki, en a var gert milli gisdura og Slsmunna, um vert landi milli sjva.

San fer Hkon jarl til Noregs.

Og ur en eir skildist, mlti hann vi konung: "Svo er n fari herra, a vr ykkjumst eigi lagi koma a gera yur greia um skattana sem vr vildim, fyrir sakir starfs essa hins mikla og fkostnaar er vr hfum fyrir yrar sakir. En fyrir hotvetna fram vilju vr gjalda yur skattana er essu lttir af oss." Konungur svarar og biur hann ra, og ykjast menn finna a konunginum ykja nkkvers til seinir skattarnir. Skildu eir n vi svo bi, og fer Hkon heim land sitt og ykist n unni hafa mikinn sigur.

Og eru n kyrr tendi bi Noregi og Danmrku rj vetur.

Og essum rem vetrum lt tta keisari samna lii og fr grynni lis.

Og er essir vetur liu, fer hann til Danmerkur me enna hinn mikla her og jarlar tveir me honum, Urgurjtur og Brimiskjarr.

En er Haraldur konungur spyr etta, sendir hann menn fund Hkonar jarls jafnmarga sem hi fyrra sinn, og sendir honum au or, a hann ykist aldregi meir hafa urft hans liveizlu og fjlmennis en . Hkon jarl skipaist brtt vi orsending Haralds konungs og ykir vera nausynjaml, og fer egar er hann var binn, og hefir hann n hvergi minna li en hi fyrra sinni og kemur vi Danmrk og fer egar vi hinn tlfta mann fund Haralds konungs, og var konungurinn honum strum feginn og kveur hann vel hafa vikizt vi sna nausyn, - "og skal n senda menn mti lii nu llu og fari a hinga til veizlu, og kann eg hvers yvars kk."

"Vi skulum enn innast or vi ur," segir jarl, "en etta s a gert. Mig ttu heimilan til fylgdar vi ig og ragerar og a li sem n hefi eg, essa tlf menn, en eigi fleira li, nema eg vilja, va eg hefi komi ur of sinnsakar me leiangur a veita r li sem vi ttum mlt me okkur fyrir ndveru."

"Satt er etta," sagi Haraldur konungur, "er mlir. En ess vtti eg att munir etta li lta mr a gagni koma er hefir hinga haft fyrir sakar vinttu okkarrar."

"ess ver eg randi vi menn mna," segir Hkon, "a eir ykjast skyldir til fylgdar vi mig a verja mitt land og rki. En ess ykjast eir eigi skyldir a verja Danmrk ea anna konungs rki og leggja sur snar vi spjtsoddum, en taka ekki mt gum ea viringum."

"Hva skal eg til vinna vi ig," segir Haraldur konungur, "ea menn na, a r komi mr n a lii er eg arf mest, va a hefi eg sannspurt, a eg mun vi ofurefli eiga a skipta fyrir sakir fjlmennis keisarans."

Jarl svarar: "Einn er hlutur skoraur til ess," segir hann, "a v er vr urum sttir, eg og mnir menn: S hlutur ef gefur upp alla skatta af Noregi, er goldnir eru, og svo skaltu gefa upp vandlega, a aldregi san veri Noregur skattgildur undir ig. En ef vilt eigi etta er n er til mlt, mun li etta allt fara aftur er mr hefir hinga fylgt, nema eg sjlfur skal vera hr og veita r me essum tlf mnnum er n eru hr komnir, va allt skal eg a enda, er vi urum sttir."

"a er satt um a ra," segir konungur, "a alla menn byrgir inni fyrir vitsmuna sakir og ra, og eru mr n gervir tveir vandra kostir, svo a mr ykir hvorgi gur."

"S vandlega kostina," segir jarl. "En svo snist mr sem r myndi a ngu haldi skatturinn koma af Noregi ef ltur lfi hr Danmrku."

"Skjtt skal kjsa," segir konungur, "a v sem n er mli komi a veitir mr me allt li itt sem hefir framarst drengskap til, og muntu last a er mlir til."

Og eftir etta, voru menn sendir egar mt llu lii jarls, a anga skyldi koma eina stefnu, og eigu eir a essu hannsl og binda fastmlum sn milli, og n taka eir veizlu drlega a Danakonungs, og fara n san mti keisaranum me allan her ann er eir fingu til. Haraldur konungur fer me skipalii til gisdyra. En Hkon jarl fer me sinn her til Slsdura ru megin landsins.

tta keisari spyr etta, a Hkon jarl er kominn Danmrk a berjast mti honum. Hann tekur a r, a hann sendir jarla sna, Urgurjt og Brimiskjarr, til Noregs. eir hfu tlf kugga hlana af mnnum og vopnum eirra renda a kristna Noreg, mean Hkon jarl vri brautu.


7. kafli

N er fyrst a segja fr keisaranum og eim hinum mikla her er hann hafi, a eir ganga land upp, er eir koma vi Danmrk, og sj Danavirki og ykir eigi vera auvelligt a skja, ef varnarmenn eru fyrir, og hverfa fr og ofan til skipa sinna og ganga skip t.

Og v bili finnast eir Haraldur konungur og tta keisari, og slr ar egar bardaga. eir berjast skipum, og fellur margt manna af hvorumtveggja, og f hvorigir sigra ara me llu, og skilja vi a. San leggur keisari skipaher sinn ar sem heitir Slsdyr, og er ar fyrir Hkon jarl me sitt li. ar tekst og egar atlaga me eim keisara og jarli, og verur hi harasta l, og fellur keisara yngra bardaginn, og ltur hann ar margt li. Og svo lkur, a hann flr undan me li sitt og ykir fast fyrir vera og kemur a hug, a hann mun vera a leita sr rs um, hvernig helzt m a orka.

Svo er sagt, er keisari leggur skip sn til lgis, a eir mta skipalii nokkuru, a voru fimm skip, og voru ll langskip str. Keisari spuri hva s maur hti er forr hafi skipa eirra og lis. S svarar og lzt li heita a nafni. spuri keisari, hvort hann vri kristinn maur ea eigi. li svarai og lzt vi kristni teki hafa vestur rlandi, og bur hann sig til liveizlu vi keisara, ef hann ykist urfa meira lisafla en ur hefir hann. Keisari kvest a gjarna vilja, og kvest kunna honum mikla kk fyrir - "og lzt mr gfusamlega ig," segir hann.

li rst li me honum og hefir rj hundru manna, og er a li hi hvatlegsta, og ber s af llum, er fyrir liinu r.

N eftir etta leita eir rs, keisari og menn hans, fyrir v a a vandri var komi a hndum eim, a eir voru farnir a vistum, en hitt ru lagi, a allur fnaur s er eim megin Danavirkis var, sem eir voru staddir, var braut rekinn vandlega allur og fengu eir v ekki n, og sndist hyggnum mnnum a tv vandri vri : anna hvort a hverfa fr vi svo bi, ea drepa reiskjta sna til matar, og sndizt mnnum hvottveggi kosturinn illur eirra.

N fr keisara etta mikillar hyggju, og orkar la til atkvis og rra um etta ml og ba hann f a nokku r er gegndi.

li svarar og kvest hafa ragerum snum metna og vildi a hafa lta a nokkuru er hann legi til, og yri allir eitt sttir, ea ella kvest hann eigi mundu eitt or til leggja.

ar kemur n mli, a allir geru a v rm a hafa a r er li legi til. mlti hann:

"a er r mitt," segir hann, "a vr gangim allir einn sta er Krist trum og heitim allsvaldanda gu, skapara allra hluta, sex dgra fstu, a hann gefi oss sigur, og vr urfim eigi a drepa hross til matar oss. vil eg a r anna til gefa," segir hann, "a vr farim dag merkur og skga, er oss eru nlgstir, og skal hver maur hggva sr byri af eim vii er oss ykir von a eldnmstur s, og skulu vr ann vi allan bera a virkinu og sjm enn san hva gerist."

etta r snist eim vnlegt, er li hefir til lagt, og fara n annig me sem hann gaf r til.

ar var annig til fari, er virki var, a dki miki var grafi eim megin sem eir voru. a var tu fama breitt, en nu fama djpt. En nokkuru mjrra ar er kastalar stu yfir uppi. En eir voru svo settir, a kastali st yfir hverju hundrai fama virkinu uppi.

Annan dag eftir er eir hfu viinn dregi a virkinu, hfust eir a a, a eir geru brar strar yfir dki, svo a br var gr gagnvert hverjum kastala, og geru stokka undir, svo a allt tk s umbnaur a virkinu. Og ann sama dag tku eir ll vatnkerld au er eir hfu og drpu r botninn annan og ltu san koma ar innan lokarspnu urra og ara spnu er eir telgdu til ess er fullir voru verplarnir af spnunum. San lta eir koma eld spnuna, og eftir a skjta eir aftur botnunum verplana og lta opna ofan, til ess a ar lysti vindi.

N og annan sta, taka eir og sl eldi viuna er eir hfu dregna a virkinu. En veri var annig fari, a var sunnanvindur hvass og urrt veur og st a virkinu.

N taka eir verplana og skjta eim t dki, og san lstur vindinum ofan holi verplanna og keyrir t a virkinu og svo innundir virki. En etta var um kveldi, er essum umbnai var loki.

N er svo fr sagt, er ntta tk, a eldurinn tk a leika vatnkerldin og viinn, og v nst laust logunum upp kastalana og v nst virki, og san brann hva a ru, va virki var mest af vium gert. Svo lauk mli, a eirri ntt brann upp allt Danavirki me kstulum og s engi merki eftir n rmol, og unnu a vatnkerldin er eldinn bru a virkinu. En er morgna tk, geri miki regn, svo a menn mundu trautt slkt vatnfall r himni komi hafa og slkkti ann eld vandlega, svo a menn mttu egar fara yfir usla ann hinn mikla. Og ef a slokknai eigi vi regni, var eigi vnt a ar mundi mega yfir komast brfengis.

Og n er eir Haraldur konungur og Hkon jarl s etta allt jafnsaman, slr tta nokkurum skap eim og san flja eir undan til skipa sinna. En eir keisari gingu yfir brarnar, ar er eir hfu gert yfir dki, va aan hafi eldinn fr lagan, er virki brann, og ganga eir n yfir ann usla, og var n allur kaldur orinn og slokkinn, og hfu eir n fasta fjgur dgur til lis sr vi almttkan gu.

Og hinu fimmta dgri skja eir anga fr virkinu, sem eir hfu fyrir veri, Danakonungur og Hkon jarl. Og er eir komu ar, skorti eigi kvikf, og fingu eir sr n rnar vistir, va anga hafi reki veri fi til skjls undan herinum eirra keisara, og hafa eir n rna gntt vista, og spara eir ekki mjg f Dana og eru gir blxar. N lofa eir gu fyrir enna sigur hinn fagra, og tti keisara vel hafa duga r la, og spyr n eftir, hvaan li vri a kynferi, ea hverju landi hann vri.

li svarar: "Ekki mun eg lengur dyljast fyrir r," segir hann. "Eg heiti lafur, og em eg kynjaur r Noregi, en Tryggvi ht fair minn."

a er n fr sagt, a eir tta keisari og lafur sttu eftir eim Haraldi konungi og Hkoni jarli. Og allir eir saman ttu rj bardaga meginlandi, og var ar miki mannfall, og flu eir undan loks, eir Haraldur konungur og Hkon jarl. En eir keisari og lafur sttu eftir um landi. Og hvar sem eir fru, var a boi eim mnnum llum, er eir fingu hndum teki, a anna hvort skyldi, a ar mundi hver egar vera drepinn, ea ella skyldi taka tr og skrn, og kuru margir a er betur gegndi, a taka tr og skrn. En eir menn et eigi vildu undir ganga, ltu bkarlar eigi mjg rjka eim tlf mnuum hinum nstum, va eir keisari brenndu byggina og orpin og eyddu svo fyrir eim llum, er eigi vildu trna taka, en drepa jafnan sjlfa.

tta keisari og lafur Tryggvason vinna n mikinn sigur og fagran essum tlf mnuum, va n heldur ekki vi eim. En eir flja undan vallt, Haraldur konungar og Hkon jarl, og ykjast n finna a og sj, a minni og minni er vallt eirra afli, svo sem meiri hlutur og meiri er kristnaur landinu.

Og n hafa eir Haraldur konungur og Hkon jarl stefnu og rager me sr, hva til skyldi taka, og ykir n taka a rngva a sr mjg: hafa fli braut fr eignum snum og skipum og fjrhlutum og megu n sj a, a eir f eigi n skipunum, va eir keisari hafa ar yfirskn, og snist n rllegast a svo vxnu mli sem var, a senda menn fund ttu keisara og lafs Tryggvasonar.

N eru menn sendir fund keisara og bera upp rendi Danakonungs og Hkonar jarls. Keisari tekur v vel og ltur eim kost gria ef eir vilja tr taka, og sendir eim au or mti, a eir skyldu ing eiga allir saman, og fara eir n aftur, sendimenn Haralds konungs og Hkonar jarls, og segja eim svo bi.

Eftir a koma eir n allir ing, og hefir a fjlmennst ing veri Danakonungs veldi eirra dgum. gengur ingi byskup s er var me keisara, er Poppa er nefndur, og telur ar tr fyrir eim inginu, vel og orfrlega, og talar hann langt rendi og snjallt.

Haraldur konungur hefir or fyrir eim Hkoni og svarar er hann hafi heyra tluna: "Ekki er til ess a tla," segir hann, "a eg muna skipast vi or ein saman, nema a fylgi, a eg sj jartegnir nokkurar, a essum si fylgir meiri mttar, er r boi, en eirri tr er vr hfum ur." En etta var r Hkonar jarls, tt konungur bri upp, va hann vildi hotvetna annars heldur en ganga undir trna.

Byskup svarar essu mli essa lei: "Eigi skal a a skorta," segir hann, "a reyna skal kraft essar trarinnar. N skal taka jrn glanda, en eg mun ur syngja messu og fra frn almttkum gui, en san mun eg ganga yfir glanda jrn, trausti heilagrar renningar, nu fet, og ef gu hlfir mr vi bruna, svo a minn lkami s alheill og brunninn, skulu r allir jtast undir rtta tr."

Og n jta eir v Haraldur konungur og Hkon jarl og allir eirra menn, ef hann gingi yfir jrn glanda, svo a hann brynni eigi, a mundi eir vera vi trnni a taka.

N fer etta fram, a byskup syngur messu, og eftir messuna, gengur hann til essar raunar, treystur me holdi og bli almttigs gus, og var llum byskups skra, er hann tra jrnin. En gu hlfi honum svo a hvergi var brunaflekkur hans lkama, og hvergi var runni kli hans.

En er Danakonungur sr essi strtendi, tekur hann egar tr og skrn og allir hans menn, og ykir konunginum mikils um vert essa jartegn; og n er skrur allur Danaher essi rennu.

Hkon jarl er alltrauur undir trna a ganga og ykir vera harur anna bor; rur a af loksins, a hann er skrur, og beiir sr san fararleyfis og vill hvata heim. En v mli kmur svo, a Hkon verur v a heita keisara, a hann skyldi kristna f Noreg ef hann mtti, ea flja fr rki snu ella.

Og eftir a fer Hkon braut og anga sem skip hans voru, og fer san ar til er hann kmur heim Noreg.

N tekst san vinfengi miki me eim Haraldi konungi og ttu keisara, og fara n bir til einnar veizlu, eirrar er konungur veitir. lafur fer og anga me eim. Og ur en eir skiljast, tta keisari og Haraldur konungur, heitur Danakonungur v, a allir hans menn skyldu tr taka, eir er hann mtti orum vi koma, og a endi hann. En tta keisari fer heim til Saxlands til rkis sns og bau lafi me sr a fara. En lafur lzt fs a fara austurveg, og svo geri hann, og skildust eir ar, tta keisari og lafur, Danmrku, og vorust gir vinir jafnan san.

N er a segja fr v er gerist fer Hkonar jarls, er hann fr heim til Noregs, a hann kom vi Gautland, og egar er hann kmur ar, herjar hann og gerir upprsir. En sendir aftur presta alla og kennimenn er keisari hafi fingi honum til fruneytis og a skra menn Noregi. N vill Hkon ekki a eir fari lengur me honum.

Og n er hann herjar, spyr hann til hofs eins, ess er mest var Gautlandi mean ar var heii. v hofi var hundra goa, og var helga r hofi. Hkon tekur f a allt er ar var inni, en eir menn er varveittu hofi og blstainn flu undan, en sumir voru drepnir. En Hkon fr aftur til skipa sinna me fi og brennir og blir allt a er fyrir honum var eirri lei, og hafi fingi grynni fjr er hann kom til skipa.

Og essu mli, er Hkon svarfaist ar um Gautlandi, spyr ttar jarl er r fyrir miklum hluta Gautlands, og bregur hann vi skjtt, og dregur hann a allan landher mti Hkoni jarli og fer me miki li a honum, og lstur ar egar bardaga me eim, og verur Hkon borinn ofurlii af landher eim er a dreif, og lauk svo a hann flr undan me li sitt og fer til Noregs.

Eftir a kveur ttar jarl ings og mlti eim mlum inginu, a Hkon jarl skyldi heita vargur vum, fyrir v a hann kva engi mann verri verk unni hafa, er Hkon hafi broti hi sta hof Gautlandi og unni margt anna illt, og ngvir menn vissu dmi til slks, og hvargi er hann fr ea kom, skyldi hann etta nafn hafa.

Og er etta er tenda, spyrja eir jarlarnir Urgurjtur og Brimiskjarr, er fyrr var geti essu mli, til fara Hkonar jarls, og svo hva hann hafist a, og ykir hann fara ltt frisamlega, og vilja eir eigi ba hans aan. Og flja eir n r landi me ll skip sn og voru ll hlain af mnnum, og vildu eir gjarna eigi finna Hkon jarl.

En er jarl kom land austan Vkina og spuri egar hva eir jarlarnir hfu a sst mean, a eir hfu kristna alla Vkina norur til Landisness. Og verur jarl vi fur og reiur mjg, og sendir egar or um alla Vkina, a ngum skyldi hla a halda essum si, svo a eigi mundi hver strvti fyrir taka af honum.

Og er etta spurist, fli hver undan er kristni vildi halda, en sumir gingu aftur til heini og villu eirrar er eir hfu ur, fyrir sakir ofrki jarlsins. En jarlinn Hkon kastar trnni og skrninni og gerist hinn mesti guningur og bltmaur, svo a aldregi hafi hann meir blta en .

Og situr Hkon n of kyrrt landinu og rur n einn fyrir llum Noregi og geldur aldregi san skatta Haraldi konungi Gormssyni, og er mjg rnan eirra vingan.

Haraldur konungur bur n t leiangri af allri Danmrku og fer n til Noregs me fljanda her hendur Hkoni jarli. Og er hann var kominn norur um Landisnes a rki er undan var horfi hans skattgjfum. Og san herjar hann og ltur geisa eld og jrn yfir land hvar sem hann fr og gerir aleyu Noregi Sogni allt me sj norur til Staar, nema fimm bi Lradal. Og san fregn hann samnainn, hvar rndir Noregi, Naumdlir, Raumdlir, Hleygir, a hver er vgur maur er, er kominn einn sta me Hkoni jarli til varnar, og hefir hann svo mikinn lisafla, a frt er a berjast mti me tlendum her.

N rst Haraldur konungur um vi sna spekimenn; konungurinn l Slundum og heitaist a fara t til slands a herja og hefna ns ess er allir landsmenn hfu gert um konunginn Harald fyrir rn a er Byrgir bryti hafi teki f slenzkra manna a lgum, en konungurinn vildi eigi rtta rni, er hann var ess beinn.

essa lund var sett ni:

er sparn m mrnar
morkunnur Haraldur sunnan,
var Vinda myrir
vax eitt ham faxa;
en bergstofu Byrgir
bndum rkur landi,
a s ld, jldu
rkur fyrir lki.

En Eyjlfur Valgerarson orti vsu essa, er hskarl hans hafi selda xi sna og teki mti grn feld einn, og hafi spurzt t hinga sttin Haralds konungs.

Og n kva Eyjlfur vsu essa:

Selit maur vopn vi veri;
veri dynur ef m svera;
verum Hrpts a hera
hlj, eigum slg rja.
Vr skulum Gorms a gmlu
Gandvkur oku landi,
hr er von a veri
vopnhr, sonar ba.

Haraldur konungur tk a r sem von var, er margir spakir menn vltu umb, sem bezt gegndi: vendi n aftur suur til Danmerkur, og heldur hann n rki snu til dauadags me fullum veg og sma. En Hkon jarl skttum og Noregi.


8. kafli

N hefst upp annar ttur sgunnar, s er fyrr hefir veri en etta vri fram komi, og m eigi einum munni allt senn segja.

Maur er nefndur Tki; hann var Danmrku hrai v er Fjni heitir. rvr ht kona hans. Hann hefir tt rj sonu barna er hr eru nefndir til sgunnar. ki ht hinn elzti son hans, en Plnir s er ar var nst a aldri. En hinn yngsti ht Fjlnir. Hann var frilluson.

Tki fair eirra hefir veri gamall a aldri er etta var.

Og eitt hvert haust um veturnttaskei, tk hann stt og andaist r sttinni. Eigi liu og langar stundir ur rvr tk stt og andaist, kona Tka, og ber fjrhluti alla undir ka og Plni, v a eir ttu arf a taka eftir fur sinn og mur.

Og er svo var komi, spuri Fjlnir eftir brur sna, hva eir tlai honum af fnu. eir svara og kveast honum mundu mila rijung af lausafnu, en ekki af lndum, og ttust eir gera hans hlut gan. En hann mlti til rijungs alls fjr.

Svo er fr Fjlni sagt, a hann vri vitur maur og rugur og illgjarn. En eir brur Fjlnis kvu hann eigi meira f mundu hafa en eir hfu boi honum. En Fjlnir ltur sr a illa lka, og fer hann n vi svo bi braut me enna fjrhlut og fer fund Haralds konungs, og gerist hann n hirmaur konungs og rgjafi.

Svo er fr sagt um ka Tkason a engi maur tti vlkur Danaveldi sem hann ann tma, s er eigi bri tignarnafn. Hann l hvert sumar hernai og hafi nr jafnan sigur ar sem hann hlt til.

Fjlnir segir svo Haraldi konungi, a hann mundi eigi ykja einn konungur yfir Danmrku mean ki Tkason vri uppi, brir hans. Og svo gat hann um tali fyrir konunginum loks, a eigi gerist htt me eim ka og Haraldi konungi. En ki tti friland og gott vinfengi vi ttar jarl Gautlandi.

Og fr hann anga eitt hvert sinn a heimboi til ttars jarls og hafi tv skip; anna var dreki gur og mikill, en anna snekkja. Hann hafi eim skipum hundra manna, og voru allir vel bnir a klum og vopnum.

Ekki er geti a ar gerist einkum til tenda um fer eirra, og ki gar gjafir af jarlinum ur en eir skildist. Og fr hann san heim til Danmerkur.

N er a segja fr Haraldi konungi, er hann fregn a ki var farinn til bosins. En a var fyrir sk, a ki var svo mikils virur af landsmnnum, a engi var s veizla stefnd innan lands, a eigi vri ka boi til eigi sur en konunginum, og ki gar gjafir a hverri veizlu. Og svo gerist miki um vinsld hans, a hann var nr eigi minna virur af alu en sjlfur konungurinn, og a hafi hann r hvers manns eigu sem hann vildi.

En a bj mest undir fer ka til Gautlands, a hann ba dttur jarlsins, og var v mli vel svara.

N kemur hr mli, a ki fer heimleiis og hafi tv skip sem ur var sagt. Og er konungurinn verur var ess, ltur hann fram setja tu skip, og ltur hann ar ganga fjgur hundru manna og ba fara og sta v er ki fri aftur fr boinu, og taka hann af lfi og allt fruneyti hans, ef svo vildi til takast.

eir fru san og hldu njsnir til um ferir ka, og var a hgt, fyrir v a hann vissi sr enskis tta vonir.

Og er n svo fr sagt, er ki kmur vi Sjland Danmrku, a eir ki hafa tjld landi og ugga ekki a sr. En ar koma konungs menn a eim me her vart, ann er ur var geti, og ltu egar drfa vopn og felldu tjldin, er eir voru ekki viur bnir, og lkur ar svo me eim, a ki fellur og allt li hans.

Og eftir etta fara eir aftur ar til er eir koma fund Haralds konungs og segja honum a er unni var, a ki var ltinn og allt li hans, og lt konungurinn vel yfir v, og lzt ess vnta, a hann mundi vera mega einn konungur yfir Danmrku fyrir ka skum.

eir konungsmenn er drpu ka og li hans taka vopn eirra ll og fjrhlut og hfu me sr a herfangi, og fru eir fi allt Haraldi konungi og ar me skip au er ki hafi tt, drekann og snekkjuna, og leggur konungur n sna eign f etta allt.

a er n sagt, a Fjlni brur ka tti n ofraar vel um stillt og ttist n hafa goldi honum a er hann ni eigi fnu, v er hann ttist eiga a taka eftir fur sinn.

N spyrjast essi tendi heim Fjn, og spyr Plnir brir hans, og ykir honum svo miki, a hann leggst rekkju af, og var a mest fyrir v, a honum ttu snar hefndirnar vi ann sem um var a eiga reyndar, er konungur var sjlfur.

S maur er nefndur til sgunnar er Sigurur ht, fstbrir eirra brra; hann var vitur maur og auigur a f. Plnir leitai ra vi hann hvernig hann skyldi me fara. Sigurur svarar og kvest a mundu helzt til rs leggja vi hann, a hann mundi bija konu til handa honum, eirrar er honum vri mikill smi ef hann gti.

Plnir svarar og spuri eftir hvar s kona vri.

"Eg mun fara til Gautlands," segir Sigurur, "og bija til handa r Ingibjargar dttur ttars jarls."

"a uggi eg," segir hann Plnir, "a eg muna eigi geta essa konu, en vst tla eg a a mundi vnst til umbta minna harma, ef eg gta enna rakost."

N sltur ar hjali, og bst Sigurur til essar ferar og hefir eitt skip og sex tigu manna, og fer san ar til er hann kmur til Gautlands, og tekur ttar jarl vel vi honum. Sigurur lsir brtt yfir rendum snum og biur dttur jarls, Ingibjargar, til handa Plni Tkasyni og kallar hann vera hvergi framar ngan sta en ka brur hans og kveur eigi skorta fjrhluti Fjni, en sagi bana Plna vi liggja fyrir harms skum, ur hann fri essa fer, og kva etta helzt mundu til umbta hans harms, ef hann fingi etta r.

Jarl svarar vel a hfi essu mli og kva vera a lta vandlega slk ml, a rum vri sett, en rasa eigi fyrir r fram, og lt sr ykja lklegt fyrir sakir ka vinar sns og brur hans, a hann mundi vera gs kostar verur.

Eigi kunnu vr a segja hve lengi eir knuu etta ml. En svo lkur mlinu, a a er sagt a ttar jarl heitur Plni Ingibjrgu dttur sinni.

"Svo er til fari, herra," segir Sigurur, "a Plnir mun eigi til fr vera a skja hinga veizluna til yvar fyrir vanmtti og harmi. En hann skortir eigi eignir til n strmennsku a ba ar veizluna Fjni, og vildu vr af v ess beia fyrir nausynja sakir, a r ski anga veizluna me yvart li, svo nkkuru mart sem r vili sjlfir."

Og essu heitur jarl.

San fer Sigurur heim og segir Plni essi tendi.

N lttist honum vi etta miki, og ba eir n veizluna a llu mti jarli, og spara n ekki til a hn vri sem virilegust alla vega.

Og er a nefndum degi kom, eim er bosmenn skyldu koma, var jarl eigi inglogi, og miki li me honum. Og er drukki veglegt brullaup, og eru au bi leidd eina sing, Plnir og Ingibjrg.

Svo er sagt a hn sofnar brtt er hn kmur rekkju. dreymir hana, og er hn vaknar, segir hn Plni drauminn: "a dreymdi mig," segir hn, "a eg ttumst hr stdd vera essum b sem n em eg. En eg ttumst uppi eiga vef, en a var lnvefur. Hann var grr a lit. Mr tti kljur vera vefurinn, og var eg a og vafk, og var lti ofi a v er mr tti. Og er eg sl vefinn, fll af einn klinn af mijum vefnum bak og tk eg upp. En s eg a kljr eir voru ekki nema mannahfu ein, og er eg hafa upp teki etta hfui er af hafi slitna, hlt eg og huga eg a og kennda eg hfui.

N spyr Plnir eftir hvert hfui vri. En hn svarar og kva vera hfu Haralds konungs Gormssonar.

"Betra er dreymt en eigi," segir Plnir.

"Og svo yki mr og," segir hn Ingibjtg.

Sitja au n a brullaupi slka stund er eim tti falli.

Og eftir a fer ttar jarl heim til Gautlands me gum gjfum og virilegum.

En samfarar eirra eru gar og hgjar og miklar stir, og hfu skamma hr samt veri ur en au eigu son einn, og er eim sveini nafn gefi og kallaur Plnatki. Hann vex ar upp heima Fjni og er egar snemmendis bi vitur og vinsll. ngum manni var hann lkari sinni lzku en ka furbrur snum.

Og skammar stundir liu fr v er Plnatki var af hinum mesta barnsaldri, tekur Plnir fair hans stt, og af eirri stt ltur hann lf sitt. En Plnatki tekur ar fjrhlut allan fyrir a ra me mur sinni.

a er fr honum sagt, a hann liggur hernai sumrum, og herjar hann va um lnd egar hann m a fyrir aldurs skum.

Eitt hvert sumar er ess vi geti a hann liggur enn vkingu og hefir tlf skip; au voru vel skipu. Og er etta er tenda, rur fyrir Bretlandi jarl s er Stefnir ht. Hann tti sr dttur er lf ht. Hn var vitur kona og vinsl, og var a gur kostur, svo a strum bar.

a er sagt, a Plnatki kmur ar vi land skipum snum og tlai a herja rki Stefnis jarls. Og er a spyrst, tekur lf a til rs me Birni hinum brezka - hann var fstbrir hennar og var mjg ragjr me henni - a bja Plnatka heim til veizlu og mikillar vegsemdar, og tti hann hr heldur friland og herjai eigi. Og etta ekkist Plnatki og allt li hans, og fru til veizlunnar.

Og a eirri veizlu biur Plnatki dttur jarls sr til handa, og verur honum etta ml austt, og er honum konunni heiti og ar nst fstnu, og sat hn eigi lengur festum en svo, a var egar drukki brullaup eirra a essi veizlu. Og a var til lagt ar me, a Plnatka var jarlsnafn gefi og hlft rki Stefnis jarls, ef hann vildi ar stafestast. En hann tti ar allt a hafa eftir hans dag, va lf var erfingi hans ein.

Plnatki er ar eftir Bretlandi a er eftir er sumarsins og svo um veturinn. En of vori, lsir Plnatki jarl v, a hann mun fara heim til Danmerkur. Og ur hann fri aan um sumari, mlti hann vi Bjrn hinn brezka: "N vil eg, Bjrn," segir hann, "att sr hr eftir me Stefni mgi mnum og sr a landrum me honum fyrir mna hnd, va hann tekur n a eldast mjg, en eigi vnt a eg koma eigi allbrlliga aftur; og ef a dvelst a eg koma eigi hinga, og missi jarls vi, vil eg att varveitir allt rki, ar til er eg kem aftur."

Og eftir etta fer Plnatki braut aan me lfu konu sna og ferst honum vel og kmur n heim Fjn Danmrk og er n heima of hr.

Og ykir hann n annar mestur maur Danmrku og rkastur og bezt a viti binn, egar er konunginn lur sjlfan.

a er n fr sagt, a konungurinn fer yfir landi og iggur veizlur a vinum snum. Plnatki gerir drlega veizlu mti konunginum og fer san og bur honum, og a ekkist hann og fer til veizlunnar me miki li.

Og san lstur illviri fyrir eim, og koma eir of kveldi til banda eins, ess er Atli ht, og var hann kallaur Atli hinn svarti. Hann var maur fltill, og tk hann vi konunginum me allri lvr. Dttir hans gekk of beina of kveldi, og ht hn sa og var kllu Saumsa; hn var mikil kona vexti og drengileg. Konungi leizt vel hana og mlti vi fur hennar: "a er satt a ra, a beini m varla vera betri en hr er frammi hafur vi oss, af r bandi, og ltur n einn hlut vera undan dreginn vi oss, og er dttir n sa og gs hennar." En bandi svarar og kva a ekki hans vera a leggja slka konu a sr sem var dttir hans. En konungur kva honum mikillar vinttu von mti, ef hann geri etta eftir hans vilja.

Og ar lendir essi viru eirra og viurhjali, a Haraldur konungur rekkur hj dttur banda um nttina.

En of daginn eftir, lttir af verinu, og bst konungur snemmendis braut fr Atla. Og ur en eir skiljast, gefur konungur honum gar gjafir og smir hann svo og dttur hans.

Og eftir etta fer konungur ferar sinnar, ar til er hann kmur til veizlunnar eirrar er ur var geti. Konungur var lengi veizlu essi, og veitir Plnatki me miklum rkdmi. Og er konungur fer braut af veizlunni, gefur Plnatki honum gar gjafir og virilegar. Konungur tekur v og vel.

En um veturinn eftir er lei upp, var a fundi af mnnum, a Saumsa dttir banda tk a rast og digrast og mundi vera ltt. Eftir a rddi fair hennar vi hana eina saman og spyr eftir hver vanheilsu hennar mundi valda. En hn segir a engi maur var ar annar tigi til nema Haraldur konungur. "En hefi eg ngum manni ora etta a segja nema r einum."

"J," segir hann; "v betur skal eg ig vira sem hefir gfgara mann a r lagan."

Og n la stundir fram ar til er hn verur lttari, og fir hn sveinbarn, og er eim sveini nafn gefi og kallaur Sveinn, og var hann kenndur vi mur sna og kallaur Saumsuson.

Og n ber svo til, a sumar hi rija eftir etta, a Haraldur konungur skyldi enn skja veizlu anga Fjn. Og er konungur kmur ar til veizlunnar, rir Plnatki vi su, va hn var ar komin me son sinn, ann er hn eignai Haraldi konungi og sr: "N skaltu," kva Plnatki, "ganga fyrir konunginn djarflega a mund er hann situr yfir drykkju og gerast bermlt vi hann um hluti er r ykir vara. skalt og leia sveininn eftir r og mla san essum orum vi konunginn, a eg leii hr eftir mr einn svein, og kalla eg ar ngan mann annan tigi til a eiga enna svein me mr en ig, Haraldur konungur. En hversu sem konungur svarar nu mli, vertu djarfmlt. En eg mun vera nr staddur og taka undir me r og styja mli itt."

Hn gerir svo sem hann rur henni, og gengur hn n fyrir konunginn Harald og leiir sveininn me sr og mlir essum smum orum sem munn henni voru lg af Plnatka. Konungur svarar brtt, er hn hafi mlt essum orum og spyr eftir, hver essi kona vri, er svo mikla dirf hafi vi konunginn, a slkt ori upp a bera, og spyr hana a nafni. En hn kvest sa heita og vera eins banda dttir ar Danmrku. Konungur segir: "Firna djrf kona ertu og heimsk," segir hann, "og dirfu ig eigi a mla slkt oftar ef vilt meidd vera."

Plnatki segir : "v mun hn etta mla, herra," segir hann, "a henni mun ykja mikil nausyn til bera, og er hn engi skyndikona n pta, heldur er hn g kona og rvnd, tt hn s ltillar ttar ea kynferar, hyggju vr hana satt eitt upp bera."

Konungur mlti: "Eigi vari oss ess af yur, Plnatki, a r mundu etta ml annig tengja til vor sem n reynist."

"Svo skal og vera," segir Plnatki, "a eg mun etta ekki rsa hendur yur, herra, en svo mun eg til sveinsins gera alla stai sem hann s inn einkason. En n skulu vi lta falla essa ru a sinni."

Og brtt eftir etta bst konungur braut af veizlunni. Plnatki gefur konunginum gjafir, en hann vill eigi vi taka n iggja. En Fjlnir var me Haraldi konungi, er geti var fyrr sgunni, er var furbrir Plnatka; hann ba konunginn taka vi gjfum essum hinum virilegum og gera sig eigi svo beran essu mli, a svvira svo hinn mesta hfingja a vilja eigi iggja hinn mesta smahlut af honum, ar er hann var ur hinn krsti hans vin. Og n fr hann svo um tali fyrir konunginum, a hann iggur gjafirnar og tekur vi. En akkar hann ekki, og var aufynt a konunginum hafi mjg mislka er Plnatki hafi honum eigna sveininn.

Og vi etta skilja eir, a allftt var um me eim; og aldregi kom eirra vingan samt lag san. Fr konungur heimleiis me sna menn, en Plnatki tekur Svein Haraldsson heim til sn og su mur hans, fyrir v a var vi misst Atla hins svarta fur su og upp gert fi nlega allt.

N vex Sveinn ar upp Fjni me Plnatka, og geri hann svo vel vi sveininn sem hann vri hans son og hlt honum til viringar llum hlutum. Hann unni honum og miki.

ess er n vi geti a Plnatki son vi konu sinni lfu, og er hann fddur litlu sar en konungur fr braut af veizlunni; s sveinn var kallaut ki. Hann var ar upp fddur heima me feur snum, og vrust eir Sveinn Haraldsson fstbrur. Og ar fddist Sveinn upp ar til er hann var fimmtn vetra gamall a aldri.


9. kafli

En n er essi hinn ungi maur er svo aldurs kominn, vill n fstri hans Plnatki senda hann fund fur sns Haralds konungs, og gerir hann me honum tuttugu menn frlega og rur honum a, a hann skyli ganga inn hllina fyrir konung fur sinn og segjast vera hans son, hvort er honum tti betur ea verr, og beia hann ess, a hann gingi vi frndsemi vi hann.

Svo gerir hann n sem vi hann er mlt, og er ekki sagt fr frum hans fyrr en hann kmur hllina fyrir Harald konung fur sinn og mlir eim orum llum er fyrir hann voru lg. Og er v var loki, annsvarar konungurinn:

"a ykjumst eg finna og skilja ortaki nu," segir hann, "a eigi mun logi vera til mernis ns, af v a mr snist att munir vera hinn mesti skiptingur og afglapi og eigi lkur Saumsu mur inni."

svarar Sveinn: "Ef vilt eigi ganga vi frndsimi vi mig, vil eg ess beia af yur, a r fi oss rj skip r landi og li me, og er a eigi ofmiki tillag vi oss, fyrir v a eg veit vst att ert fair minn. En Plnatki fstri minn mun a vsu f mr jafnmiki li, og svo skip eigi smri en fr oss."

Konungur svarar: "ess vntir mig att sr vel essu braut kaupandi, sem n mlir til, og komir aldri san mr augsn."

a er n fr sagt, a Haraldur konungur fr Sveini rj skip og hundra manna, og hvorttveggja ltt vanda, skipin og lii. Og eftir a rst Sveinn braut aan og fer ar til er hann kmur heim til fundar vi fstra sinn Plnatka og segir honum allt t, hversu or fru me eim fegum. Plnatki svarar:

"Slks var ar a von," segir hann, "og eigi betra."

San fr Plnatki Sveini g skip rj og hundra manna, og var a li mjg vanda. Og san gefur hann r til hversu hann skal htta; og ur en eir skiljast, mlti Plnatki vi hann:

"N muntu freista a leggjast herna sumar me li etta er n hefir fingi. En a r vil eg til gefa me r, att farir ekki lengra fyrst braut en svo att herja hr Danmrku rki fur ns, a er honum er nkkvat fjarska, og vinn ar slkt allt illt sem mtt: far herskildi yfir og brenn allt og bl svo sem mtt vi komast og lt v ganga allt sumar, en kom til mn a vetri og haf hrvist og bli og li itt."

Og san skiljast eir fstrar, og fer Sveinn braut me li sitt og fer jafnt me llu sem honum var ri af hendi fstra sns, og gerir hann miki illvirki rki konungsins fur sns, og gerist eigi gur kurr bandkrlum eim er fyrir vera hans frii og gangi, va hvorki sparir hann vi eld n jrn.

N spyrst etta brtt og kmur til eyrna konunginum, og ykir honum v illa vari er hann hefir fingi honum afla til slks friar og gangs, og kvest tla a honum mundi brega murkyn sitt um essi endimi er hann tk til.

N lur af sumar etta. Og er a vetri kmur, fer Sveinn heimleiis, ar til er hann kmur Fjn til Plnatka fstra sns, og hefir fingi mikils fjr um sumari.

Og ur en eir komust heim, fingu eir storm mikinn og ofviri, og braut ll skipin au er fair hans hafi fengi honum, og li a allt, er ar hafi veri, tndist. En san sigldi Sveinn heim Fjn sem honum var sagt, og var hann ar of veturinn gu yfirlti og li hans, a er eftir var.


10. kafli

N er fr v a segja er vorai, kmur enn Plnatki a mli vi fstra sinn og ba hann enn fara fund Haralds konungs fur sns og beia hann ess, a hann fingi honum sex skip og ar li me, svo a au vri skipu fullri skipan, - "en hygg a v vandlega, att ml til hversvetna illa ess er beiir hann, og ver djarfmltur alla stai."

Og n fr Sveinn og kemur fund fur sns og mlti til sex skipa vi hann og lis ar me og mlti til alls illa, svo sem Plnatki hafi ri honum. En konungurinn Haraldur segir:

"Til ills eins tti mr hafa a li er eg fkk r fyrra sumar, og ertu furu djarfur maur, er orir enn a mla til lis vi mig, slka illsku sem hefir ur af r snda."

Sveinn segir: "Eigi mun eg han fyrri braut fara en r fi oss slkt sem vr krefjum. En ef a nist eigi, mun Plnatki fstri minn f mr li, og mun eg herja menn na sjlfs, og skal eg ekki af spara a vinna eim svo illt sem eg hefi fng ."

N mlti konungur: "Hafu sex skip og tv hundru manna," segir hann, "og kom aldri san mr augsn."

Og n fer Sveinn braut vi svo bi og fund Plnatka fstra sns og segir honum allt sem fr me eim fegum. Og enn fr Plnatki honum jafnmiki li sem fair hans fkk honum. Og n rur Plnatki honum enn r, og hefir Sveinn n tlf skip og fjgur hundru manna.

Og ur en eir skiljast fstrar, mlti Plnatki:

"N skaltu fara og herja og eigi ar sem fyrra sumar, en skaltu enn Danina herja, og rek n eim mun harara hernainn en fyrra sumar sem n hefir lisaflann bi meira og betra en , og hefst n aldregi af hndum eim sumarlangt. En a vetri faru heim hinga Fjn og ver hr me mr."

Og n skiljast eir fstrar a sinni, og fer Sveinn og li hans herskildi yfir landi va. Hann herjar bi um Sjland og Halland, og svo er hann kafur of sumari, a svo m a kvea, a hann herji ntt me degi, og hefst hann aldregi r Danakonungs veldi a sumar. Hann drap margan mann, og mrg hru brenndi hann um sumari.

essi tendi spyrjast va, a friur er mikill landinu. En ltur konungur etta hj sr la, a umra veri fyrir honum, og ltur fara fram sem aui er.

Og n of hausti er lur, fer Sveinn heim Fjn til Plnatka fstra sns og tnir n ngu lii snu heimfrinni sem hi fyrra sumari. Og er hann n me fstra snum um veturinn og li hans allt.


11. kafli

Enn er svo um vori, a Plnatki kmur a mli vi fstra sinn og mlti vi hann: "N skaltu ba skip n ll og fara san fund fur ns me llu lii nu albnu. skalt ganga fyrir hann og mla a hann leggi til vi ig tlf skip og ll skipu af mnnum, og ef a fst eigi af honum, bjtt honum bardaga egar sta me v lii sem hefir , og haf aldregi veri grimmari orum vi hann en n."

N gerir Sveinn svo sem Plnatki rur honum, og fer me llu lii snu ar til er hann hittir Harald konung fur sinn og krefur hann ess er fstri hans r honum. Og er v var loki, svarar konungurinn:

" ert maur svo djarfur," segir hann, "a eg veit trautt inn maka, er orir a koma minn fund, vatt ert bi vkingur og jfur, og a hygg eg att sr einn hinn versti maur a hvevetna v er mtt sjlfur ra. Og eigi arftu til ess a tla, a eg ganga vi frndsemi vi yur, va eg veit vst att ert ekki minnar ttar."

Sveinn segir: "A vsu em eg inn son," segir hann, "og snn er okkur frndsemi, en skal eg ekki r yrma engan sta, og ef ltur eigi gangast a er eg kref ig, skal n reyna me okkur, og skulu vi n berjast egar sta, og skaltu hvergi f undan hokra."

Konungurinn svarar: "Vandramaur ertu," segir hann, "og annig hefir nakkva skaplyndi sem mynir vera nokkorra eigi allsmrra manna, og mundu hafa vera a er beiir, og far san braut r mnu rki og til annarra landa og kom hr aldri san mean mitt lf er."

N rst Sveinn braut me fjgur skip og tuttugu. Hann fer ar til er hann kmur heim Fjn til Plnatka fstra sns, og voru ll skip hans vel skipu. Plnatki tekur vel vi fstra snum - "og yki mr vel hafa au tillg," segir hann, "er eg legg fyrir ig, og skulu vi n ra um bir samt, hva okkur snist rllegast. N skaltu fara sumar, og skal r n frjls vera ll Danmrk til hernaarins, nema hr Fjni er eg friland. Hr skaltu n og hafa friland."

Og n er etta er tast, er Sveinn tjn vetra gamall.

Plnatki lsir yfir v, a hann tlast a fara r landi um sumari og til Bretlands a hitta Stefni jarl mg sinn, og lzt hafa mundu tlf skip, - "en Sveinn," segir hann, "far svo n me llu sem eg gef r til, en eg mun vitja n er lur sumari me miki li, v a mig grunar a n mun grr her hendur r sumar, og mun konungur eigi ola r lengur att gangir hans rki, og mun eg veita r li. En hygg a v vandlega, att fl eigi undan, a lii s a r gert, og halt upp bardaga vi , a lismunur s nokkur."

N skiljast eir Plnatki og Sveinn, og fer sna lei hvor eirra, og fara eir n bir senn, og rst Plnatki til Bretlands. En Sveinn tekur n a r sem honum var til kennt: herjar n njaleik rki fur sns ntt me degi og fer va yfir landi, og flja landsmenn undan og fund konungsins og ykjast illa leiknir vera og segja honum til vandra sinna og bija a hann taki nakkva skjtt rr.

Og n ykir konunginum eigi vera mega svo bi, og ykist lengur hafa seti Sveini ann hlut er hann mundi eigi rum ola. Ltur hann n ba san fimm tigi skipa og fer sjlfur me v lii og tlar a drepa Svein og allt li hans.

Og er lur hausti, hittast eir Haraldur konungur og Sveinn vi aftan s vi Borgundarhlm, svo a hvorir sj ara. En var svo kvelda, a var eigi vgljst, og leggja eir skip sn lgi.

En um daginn eftir, berjast eir allan dag til ntur, og eru hroin tu skip Haralds konungs, en tlf af Sveini, og lifir enn hvortveggi eirra, og leggur Sveinn n skip sn inn vogsbotninn um kveldi. En eir Haraldur konungur tengja saman skip sn um veran voginn fyrir utan og leggja stafn vi stafn, og ba svo umb, a Sveinn vri inni tepptur voginum, og tla a hann skyldi eigi t koma skipunum, tt hann vildi vi a leita.

En um morgininn tla eir a leggja a eim og drepa af eim hvert mannsbarn og taka Svein af lfi.

Og a sama kveld er til slkra strtenda horfist, kmur Plnatki vestan af Bretlandi og verur landfastur a sama kveld vi Danmrk og hafi fjgur skip og tuttugu. Hann leggur undir nesi ru megin og tjaldar ar um skip sn. Og er v var loki, gengur Plnatki af skipi einn saman land upp og hefir rvaml baki.

a ber a mti umb, a Haraldur konungur gengur land upp og menn me honum. eir gingu skg og geru ar eld fyrir sr og bakast ar vi. eir sitja lg einni allir saman, en er myrkt ori af ntt er etta er.

Plnatki gengur upp til merkurinnar og gagnvert ar sem konungur bakast vi eldinn og stendur at of hr.

En konungurinn annan sta bakast vi eldinn og bakar bringspluna sr og er kasta undir hann klum, og stendur hann knjnum og lbogunum og ltur hann niur mjg vi, er hann bakast vi eldinn. Hann bakar og vi axlirnar, og ber upp vi mjg stjlinn konungs.

Plnatki heyri grla ml eirra, og ar kennir hann grla ml Fjlnis furbrur sns.

Og n leggur hann r streng og sktur hann til konungsins, og er svo sagt af flestum frimnnum, a rin flgur beint rassinn konunginum og eftir honum endilngum og kom fram munninn, og fellur konungurinn egar jr niur rendur, sem von var. En frunautar hans sj hva hafi gerzt og tti etta llum vera hi mesta bsn.

tekur Fjlnir til ora og kva ann mann hafa stt hi mesta happ er etta verk hafi unni og fyrir ri - "og er etta hi mesta fdmi, annig sem atburur hefir ori umb." "En hva skulu vr n til ts taka?" sgu eir. En allir mtu vi Fjlni, fyrir v a hann var eirra vitrastur og mest virur.

a er n fr sagt a Fjlnir gengur a anga er konungurinn liggur og tekur braut rina, aan sem hn hafi staar numi, og hirir hana svo bna sem var hn. En rin var aukennd, va hn var gulli reyr. San mlti Fjlnir vi menn er ar voru vi staddir: "a legg eg helzt til ra," segir hann, "a vr hafim mjg allir eina frsgn um enna atbur, og yki mr eigi anna vera fr segjanda en hann hafi skotinn veri bardaganum um daginn ur, og verur oss a mest skemmd og svvira er vi hfum veri staddir enna atbur me slkum undrum sem ori hefir, a gera etta augljst fyrir alu manns."

Og san bundu eir etta fastmlum me sr og hldu essu allir um frsgn, sem eir hfu n sami me sr.

En Plnatki fr til skipa sinna fyrst eftir verki og kallai san me sr tuttugu menn og lzt fara vildu a finna Svein fsra sinn.

Og n fara eir fr skipunum og umb nesi vert og hittast eir ar um nttina og ra me sr, hva eir skyldi til ra taka; kvest Plnatki au or hafa spur fr Haraldi konungi, a hann mundi eim atgngu tla a veita egar er vgljst vri um morguninn. En skal eg enda a er eg ht r, ars eg em n til kominn, a eg skal veita r allt slkt er eg m, og eitt skal yfir okkur ganga."

Engi maur vissi a enn af lii eirra Sveins og Plnatka, a konungurinn vri lfltinn, nema hann sjlfur, Plnatki, og ltur hann sem ekki hafi gerzt til tenda, og segir hann etta engum manni a svo bnu. Sveinn tekur til ora og mlti vi fstra sinn: "ess vil eg bija, fstri," segir hann, "att leitir rs nkkurs ess er oss megi hla, ar sem n er komi." Plnatki segir: "Ekki skulu vi seint til ra taka: Vr munum hr ganga skip me yur og san skulu vr leggja au r tengslum og binda akkeri fyrir bar hverju skipi. Vr skulum og hafa skriljs undir tjldum, va n er nttmyrkur . San skulu vr ra t flotann konungsins sem harast, og er mr leitt a Haraldur konungur kvi oss hr vogsbotninum morgin og drepi oss."

N taka eir essa umb sem Plnatki gaf r til og rru a sem harast t veran flotann. En etta var lei, a ar drekktust rjr snekkjur fyrir atrri eirra, og komust eir einir menn land er syndir voru. En eir Plnatki og Sveinn rru t eftir a sama hli llum snum skipum, allt ar til er eir koma a flota eim er Plnatki tti og hann hafi anga haft.

Og egar um morguninn er vgljst var ori, leggja eir a eim konungs mnnunum, og spuru eir au tendi, a konungurinn var ltinn. San mlti Plnatki: " munu vi gera yur tvo kosti; taki hvorn er r vili: anna hvort a r skulu halda upp bardaga vi okkur og berjast, og hafi eir gagn er aui er. En hinn er annar kostur, a eir menn allir er veri hafa me Haraldi konungi skulu sverja n Sveini fstra mnum land og egna og taka hann til konungs yfir alla Danmrk."

N bera eir saman r sn konungs menninir og vera gervallir a sttir a taka Svein til konungs, en berjast eigi. Og san ganga eir til Plnatka og segja honum hva eir kuru af, og fr a n fram, a eir allir er ar voru vi svru Sveini land og egna.

San fara eir Plnatki og Sveinn bir samt of alla Danmrk. Og hvar sem eir komu, ltur Plnatki kveja hsings, og er Sveinn til konungs tekinn um alla Danmrk ur en eir ltti. Og um allt Danakonungs veldi.

Og eftir a er Sveinn er konungur orinn, tti honum a skylt, sem llum rum konungum, a erfa fur sinn fyrir hinar riju veturntur. Hann tlar n egar a hafa essa veizlu og fresta v ekki lengur. Hann bur fyrstum Plnatka fstra snum til erfis ess og eim Fjnbyggjum, vinum hans og frndum. En Plnatki svarar v svo, a hann lzt eigi lagi mundu koma fyrir r veturntur er nstar voru, a koma til bosins. "Er a komi til eyrna mr," segir hann, "er mr ykir strtendum sta, a Stefnir mgur minn Bretlands jarl s andaur, og ver eg anga a fara nausynlega, va eg a hafa a rki eftir hans dag."

Og er Plnatki ykist eigi koma mega til erfisins, eyddist n erfisgerin fyrir konunginum, fyrir v a hann vill fyrir hotvetna fram a fstri hans s a boinu.


12. kafli - Fr Plnatka

Plnatki fer n r landi braut of hausti me skipali sitt. Og ur en hann fri, setur hann ar til eftir ka son sinn a ra bum snum ar Fjni og llu v er hann tti ar og ba honum virkta vi konunginn Svein ur eir skildi, og ht konungur v Plnatka, a hann skyldi veita ka hina beztu umsj, og a sama endi hann.

San rst Plnatki braut og fer ar til er hann kmur til Bretlands og tekur vi rki v er Stefnir mgur hans hafi tt og Bjrn hinn brezki, og liu af au misseri hin nstu.

Og um sumari eftir, sendir Sveinn konungur or til Bretlands, a Plnatki skyldi koma anga a boi hans og svo miki li me honum sem hann vildi haft hafa, og vill konungur n erfa fur sinn. eir voru tlf saman sendimenn konungsins, og var nr a v komi er Plnatki skyldi aan bast. Hann svarar og biur konung kk hafa fyrir bo sitt. "En annig er n til fari, a mr liggur yngd nokkur, og ykjumst eg eigi fr vera a svo bnu. a fylgir og a eg hr miklu meiri fjlskyldi umb a vera en eg mega fr fara a svo bnu essi misseri."

Hann telst n undan um frina alla vega, og fara eir vi a heim konungsmenn og segja honum svo bi. Og er eir voru braut farnir, hvarf af Plnatka yngd ll.

Og n ltur konungurinn la a haust erfisgerina, og lur af s vetur og a sumar.

Og n var svo komi, a Sveinn mtti eigi ykja gildur konungur ef hann skyldi eigi erfa fur sinn fyrir hinar riju veturntur, og vill konungur n a vsu eigi lta undan bera. Hann sendir n enn hina smu tlf menn fund Plnatka fstra sns a bja honum enn sem fyrr til bosins, og lzt n mundu leggja reii hann mikla ef hann fri eigi. En Plnatki svarar eim sendimnnum konungsins og biur heim fara og segja svo konunginum a hann bist svo vi a llu um veizluna sem framast hefir hann fng , a hn veri sem veglegust. En hann kvest koma mundu til erfisins a haust.

N fara eir heim sendimenn konungs og segja honum sn rendalok, a Plnatka var anga von, og bst hann n vi boinu konungur, og allt a er til skyldi f, skyldi vera a llu sem veglegast, bi fyrir tilfanga sakir og fjlmennis, og er n allt albi a boinu og bosmenn eru komnir. var Plnatki eigi kominn, og lei daginn mjg, og ar kmur a menn gingu til drykkju um kveldi, og er mnnum skipa sti hllinni.

er a sagt a konungur ltur liggja rm hinn ra bekk ndvegi og hundra manna utar fr, og vttir anga Plnatka fstra sns til ess rms og hans fruneytis. Og er eim ykir seinkast um kvmu Plnatka, taka menn ar til drykkju.

En n verur a segja fr Plnatka, a hann bst heiman og Bjrn hinn brezki me honum, og hafa eir rj skip r landi og hundra manna; ar var hlft hvors v lii, Danir og Bretar. eir fara san ar til er eir koma vi Danmrk. Og a sama kveld koma eir r stvar er tti Sveinn konungur, og leggja eir skip sn lgi ar er eim tti adjpast vera. var allgott veur um kveldi. annig ba eir um skipin, a eir sna framstfnum fr landi og leggja rar allar hmlur, a eim skyldi sem skjtast til a taka ef eir yrfti brungar vi.

Og san ganga eir land upp og fara leiar sinnar ar til er eir koma til konungsins, og sitja menn vi drykkju er eir koma ar, og er etta hi fyrsta kveld veizlunnar. N gengur Plnatki inn hllina og ar eir allir eftir honum. Hann gengur innar eftir hllinni og fyrir konunginn og kveur konunginn vel; konungur tekur og vel hans mli og vsar honum til stis og llum eim.

Og sitja eir n vi drykkju og eru ktir vel. Og er eir hafa drukki of hr, er ess vi geti, a Fjlnir vkur a konunginum og talar vi hann nokkura hr hljtt. Konungurinn br lit vi og gerir rauan a sj og rtinn. En maur er nefndur Arnoddur; hann var kertasveinn konungs, og stendur hann frammi fyrir bori hans. Honum selur Fjlnir hnd eitt skeyti og mlti a hann skyldi bera a fyrir hvern mann er vri hllinni, allt ar til er nokkur kannaist vi a tti a sama skeyti. Og eftir v gerir Arnoddur, sem Fjlnir mlti fyrir.

N gengur hann fyrst innar eftir hllinni fr hsti konungsins og ber essa r fyrir hvern mann, og kannast engi vi a eigi. ar kmur enn er hann fer utar eftir hllinni hinum ra megin, ar til er hann kmur fyrir Plnatka og spyr hann eftir hvort hann kenni rina. Plnatki svarar: "Fyrir hv muna eg eigi kenna skeyti mitt? Sel mr," segir hann, "va eg a." skorti eigi hlj hllinni, og hlddu menn til egar er nokkur var til a eigna sr rina.

Og n tekur konungurinn til ora og mlti: " Plnatki," segir hann; "hvar skildist vi etta skeyti nsta sinni?"

Plnatki svarar: "Oft hefi eg r eftirltur veri, fstri, og ef r ykir a inn vegur meiri a eg segja r a allmiklu fjlmenni heldur en svo a fri s hj, skal a veita r. Eg skildumst vi hana bogastrengnum, konungur," segir hann, " er eg skaut rassinn fur num og eftir honum endilngum, svoa t kom munninn."

"Standi upp allir," segir konungur, "og hafi hendur eim Plnatka og frunautum hans og drepi alla, fyrir v a n er niur slegi allri vinttu milli okkar Plnatka og llum ga eim er me okkur hefir veri."

Og n spretta upp allir menn hllinni, og gerist n eigi allt alkyrra. Plnatki fr brugi sveri snu og ltur sr a vera fyrst vegi, a hann hggur til Fjlnis frnda sns og klfur hann herar niur. En svo Plnatki sr marga vini innan hirar, a engi vildi vopn hann bera, og komust eir t allir r hllinni, nema einn maur brezkur af lii Bjarnar. Plnatki mlti er eir voru t komnir og sagt var a sakna var eins manns af lii Bjarnar og segir a eigi var minna a von en svo, "og fru vr n ofan sem skjtast til skipa vorra, fyrir v a n er engi annar grr."

Bjrn svarar: "Eigi mundir svo renna fr num manni," segir hann, "ef ttir minn hlut, og eigi skal eg heldur og," segir hann. Og snr hann n inn aftur egar hllina, og er hann kmur inn, kasta eir hinum brezka manni yfir hfu sr og hfu nr sundur rifinn, svo mtti a kvea. Og verur Bjrn var vi og fr teki hann og fleygir honum upp bak sr og hleypur t san.

Og fara eir n ofan til skipa sinna, og geri Bjrn etta mest til gtis sr, en vita ttist hann a maur mundi dauur vera, og svo var, a maurinn lzt, og hafi Bjrn hann me sr, og hljpu n t skip sn, og fllu egar vi rar. En var nimyrkur miki um nttina og logn, og komast eir svo undan eir Plnatki og Bjrn og nema hvergi staar, ur en eir koma heim til Bretlands. En konungurinn fer n heim til hallarinnar og allt lii me honum, og f n ekki a gert a er eir vildu, og undu vi hi versta. Taka eir n san og drekka erfi, en eftir a fer hver heim aan til sinna heimkynna.


13. kafli - Lt lafar

a er n sagt, a hi nsta sumar eftir, tekur lf stt, kona Plnatka, og leiir hana s stt til bana. En eftir andlt hennar, unir Plnatki eigi Bretlandi, og setur hann til rkis ess a varveita Bjrn hinn brezka. En hann br n r landi rj tigu skipa og tlar n a leggjast vking og herna. Hann fer r landi egar er fer hans er bin, og herjar hann a sumar til Skotlands og rlands og aflar sr mikils fjr og gtis herfrunum.

Hann hefir n essa n tlf sumur samt, og verur honum bi gott til fjr og viringar. En er etta er tast, a hann er herfrunum, fer hann eitthvert sumar til Vindlands og tlar a herja ar, og hefir vi fingi tu skip og hefir fjra tigu skipa.

En ann tma r ar fyrir konungur s er Brizlfur ht, og hugi hann illt til hernaarins, fyrir v a honum var sagt fr Plnatka, a hann hafi nr vallt sigar, ar sem hann herjai, og var hann gztur vkinga a mund, og tti hann vera hverjum manni vitrari og rgari, og gengur ungt vi hann flestum.

Og vonu brara, er Plnatki kmur ar vi land og Brizlfur hefir spurt til hans og hva hann tlaist fyrir, sendir konungur menn sna fund hans og bur Plnatka til sn og lzt vildu eiga vi hann fri og vinfengi; a lt hann og fylgja essu heimboi, a hann bau a gefa honum eitt fylki ea rki af landi snu, ar er heitir a Jmi, til ess a hann skyldi ar stafestast, og mundi hann etta rki gefa honum einkum til ess a hann skyldi vera skyldbundinn til a verja land og rki me konunginum. Og etta iggur Plnatki og allir hans menn, a v er sagt er.

Og ar ltur hann gera brlliga snu rki svarborg eina mikla og ramgjrva, er Jmsborg er kllu san. ar ltur hann og gera hfn uppi borginni a liggja mttu rj hundru langskip senn, svo a au voru ll lst innan borgar. ar var umb bi me mikilli vlfimni er var lagt inn hfnina, og ar var sem dyr vri gervar, en steinbogi mikill yfir uppi. En fyrir durunum voru jrnhurir og lstar innan r hfninni. En steinboganum uppi var grr kastali einn mikill og ar valslngur . Sumur hlutur borgarinnar st t sinn, og eru r kallaar sborgir er svo eru grvar og af v var innan borgar hfnin.


14. kafli - Lg Jmsvkinga

N eftir etta, setur Plnatki lg vi hygginna manna r ar Jmsborg til ess a ar skyldi gerast meiri afli en var enn orinn. "anga skyldi engi maur rast til fruneytis vi Plnatka s er ellri vri en fimmtugur a aldri og engi yngri en tjn vetra gamall; ar meal skyldu allir vera a aldrinum.

Alls engi maur skyldi s ar vera er rynni fyrir jafnvglegum manni sr jafnbnum.

Hver maur er anga rst eirra fruneyti skyldi v heita fastlega, a hver eirra skyldi hefna annars sem mtunauts sns ea brur sns.

Og alls engi skyldi ar rg kveykja milli manna. Svo og tt anga spyrist tendi, skyldi engi maur svo hvatvs vera a au skyldi segja, va Plnatki skyldi ar fyrst tendi segja.

Og s er fundinn yri a essu, er n var upp tnt, og af brygi essum lgum, skyldi s egar rkur og rekinn r lgum eirra.

Svo og a vi vri teki vi eim manni er vegi hafi brur ea fur ess manns er ar var ur fyrir, ea nokkurn allskyldan hans frnda, og kmi a upp san er vi honum vri teki, skyldi Plnatki a dma.

Alls engi maur skyldi ar konu hafa innan borgar, og engi skyldi braut vera aan rem nttum lengur r borginni, nema Plnatka r vri til og leyfi.

Allt a er eir fingi herfrum, skyldi til stanga bera meira hlut og minna, og allt a er fmtt vri. Og ef a reyndist hendur nokkurum, a eigi hefi svo gert, skyldi hann braut fara r borginni, hvort sem til hans kmi meira ea minna.

Engi maur skyldi ar ruor mla n kva, hvegi vnt sem eim hyrfi.

Engi hlut skyldi ann a bera me eim innan borgar, er eigi skyldi Plnatki v llu setja og ra eftir v sem hann vildi.

Ekki skyldi v ra frndsemi ea vinfengi, a menn vildi anga rast, eir er eigi voru essum lgum. Og a eir menn er fyrir voru bi eim annig, er eigi voru til felldir essara laga, skyldi eim a ekki tj.

Og sitja eir n borginni vi etta gum frii og halda vel lg sn. eir fara hvert sumar r borginni og herja msi lnd og f sr gtis mikils, og ykja vera hinir mestu hermenn, og ngvir ttu vera nlega eirra jafningjar enna tma. Og eru n kallair Jmsvkingar han fr allar stundir.


15. kafli - Fr Sveini konungi og ka

N er a segja fr Sveini konungi, a hann ltur sr vera alla vega sem bezt til ka, sonar Plnatka, svo sem eirra vintta hefi jafnan g veri. Og a ar hefi ori nokkur drpur me eim, lt konungurinn ka ekki ess gjalda, og virir hann mikils eirra fstbrralag.

Og er ki Fjni og rur ar fyrir sem fair hans hafi hann til settan og fyrr var sagt.


16. kafli - Fr sonum Vseta

S maur er nefndur til sgunnar er heiti hefir Vseti; hann rur fyrir fylki v er heitir Borgundarhlmi. Kona hans ht Hildigunnur. au ttu sr rj brn, au er geti verur vi sguna. Og hefir heiti son eirra Bi er kallaur var Bi hinn digri, en annar ht Sigurur er kallaur var Sigurur kpa; dttir eirra ht rgunna; hn hafi gift veri fyrir nokkurum vetrum er etta var. Sveinn konungur ba hennar til handa ka syni Plnatka, og var hn gift honum.

Og brtt er au hfu saman gingi, ttu au ki sr son er Vagn er nefndur.

En er etta er tast, rur fyrir Sjlndum jarl s er nefndur er Haraldur og var kallaur Strt-Haraldur; en a bar til ess, a hann tti htt einn ann er strtur var mikill. Hann var af brenndu gulli grr og svo mikill, a hann st tu merkur gulls; og aan af fkk hann a nafn, a hann var kallaur Strt-Haraldur. Ingigerur hefir heiti kona jarls. rj voru brn eirra, au er hr eru nefnd essi sgu: Sigvaldi hefir heiti son eirra, en annar orkell og var kallaur orkell hinn hvi, en dttir eirra ht Tfa.

ki son Plnatka br Fjni me vegsemd mikilli og tign, og vex Vagn ar upp heima me feur snum, ar til er hann er nokkurra vetra gamall. En a er fr honum sagt, egar er nakkva m marka skaplyndi hans, a hann var meiri vandramaur snum skapsmunum en allir menn arir, eir er ar hfu upp vaxi. Svo var hann og allri lzku og llu snu athfi a trautt tti mega um tla. Og er a fr sagt, a Vagn er stundum heima fddur sem anga til hafi veri, en stundum er hann Borgundarhlmi me Vseta afa snum, og er a fyrir v, a nr ykjast hvorigir ri mega vi hann koma ea festa hendur honum, svo ykir hann vera dll. Vi Ba er hann bezt allra sinna frnda, og a hefir hann nkkvi helzt er Bi mlir fyrir honum, fyrir v a hann var honum skapfelldastur. En a ngu hafi hann a er frndur hans mltu, ef honum sndist annan veg, hva sem a var. Hann var allra manna vnstur og frastur sjnum og hinn mesti atgrvismaur og brgrr um hotvetna.

Bi murbrir hans var maur orasamur og heldur hljur oftast og skapmikill. Hann var maur svo sterkur, a menn vissu gerla afl hans. Bi var ekki vnleiksmaur, en var hann vrpulegur og mikillegur og garpur hinn mesti alla stai.

Sigurur kpa brir hans var maur vnn og kurteis og limannlegur og enn raunfur viureignar og heldur fmlugur.

En fr Sigvalda syni Strt-Haralds er a a segja, a hann er maur nefljtur og flleitur; hann var eygur manna bezt; hr var hann vexti og allsnfurmannlegur. orkell brir hans var allra manna hstur; hann var sterkur maur og forvitri, og svo var hvortveggi eirra brra.


17. kafli

a er n fr sagt, a eir Sigvaldi brur ba skip tv r landi og tla til Jmsborgar og vilja vita ef vi eim vri teki, og spyrja rs Harald jarl fur sinn, hversu rlegt honum sndist a, a eir rist til lis me eim Jmsvkingum. En hann svarar og kallar a rlegt, a eir fri anga og aflai sr svo gtis og viringar, "og er n ml a i reyni ykkur brur hvort i eru nokku a mnnum." eir beia hann fjrtillaga til fararinnar og svo vista, en hann svarai og kva anna tveggja gera skyldu, a eir fri ess kostar r landi braut, a eir fengi sr sjlfir vistir og anna a er eir yrfti a hafa, ea fri hvergi elligar og sti um kyrrt.

N fara eir eigi a sur, a Haraldur jarl fair eirra vildi ekki til leggja. eir hafa tv skip og hundra manna; eir vnduu a li sem mest og fru san ar til er eir komu til Borgundarhlms og ttust urfa a afla sr vista og fjr nokkurs kostar. Og taka eir n a r, a eir gera ar upprsir og rntu og taka upp b Vseta eitt, a er augast var, og rntu hann v f llu og bru ofan til skipa sinna. Og fara eir n braut leiar sinnar, og er n ekki a segja fr frum eirra fyrr en eir koma til Jmsborgar. eir leggja utan a borgarhliinu. En Plnatki gekk vallt me miklu lii fram kastalann ann er grr var yfir sundinu, og var hann v vanur a mla aan vi menn er komu til borgarinnar.

Og n er hann verur var vi kvmu eirra Sigvalda, gerir Plnatki enn sem hann var vanur: geingur upp kastalann me miklu lii og spyr aan hver fyrir lii v ri og skipum, er var ar komi. Sigvaldi svarar honum: "Hr ra fyrir," sagi hann, "brur tveir, synir Strt-Haralds jarls, og heiti eg Sigvaldi, en brir minn heitir orkell. En a er rendi okkart hinga, a vi vildim rast til lis me yur vi eim mnnum er yur ykja ntandi vera voru lii."

Plnatki svarar vel um etta ml, og leitar rs undir Jmsvkinga flaga sna og kva sr kunnigt vera kynferi eirra og segir a eir voru vel bornir. En Jmsvkingar bu Plnatka fyrir sj sem honum snist og kalla a sitt r sem hann vill.

En n eftir etta, er loki upp Jmsborg, og n ra eir Sigvaldi borgina upp. Og er eir voru ar komnir, skal reyna li eirra eftir v sem lg eirra standa til Jmsvkinga. Og n fer a sama fram, a til er reynt um li eirra, hvort eir ykja til hafa vaskleik og karlmennsku a ganga li me Jmsvkingum og undir au lg ll er ar voru sett.

En svo gengur s raun, a helmingur lis eirra er lg tekinn af eim Jmsvkingum, en helminginn senda eir aftur.

N er teki vi Sigvalda og orkatli brur hans og hlfu hundrai manna me eim, og eru eir n leiddir lg me eim Jmsvkingum, og ganga ngvir hrra mannviringu af Plnatka en eir brur, og stendur ar n svo bi um hr.


18. kafli - Fr Vseta

N verur ar til mls a taka er Vseti er, a hann er rntur einu bi snu v er augast var, og kmur etta n brtt til eyrna Vseta, og tekur hann a til rs fyrstunni, a hann setur aftur sonu sna a geysingum llum og yfirgangi, en fer sjlfur fund Sveins konungs og segir honum til hva ttt var um Haralds sonu, og hversu eir hfu rntan hann og teki upp b hans a er hann tti eitt hvert augast.

Konungur svarar: "a r legg eg til me r," segir hann, "att skalt n vera lta fyrst kyrrt. En eg mun senda or Strt-Haraldi og vita ef hann vili gjalda upp f fyrir sonu sna, svo att sr haldinn af, og vil eg att ltir r a vel lka."

N fer Vseti heim vi svo bi, en Sveinn konungur sendir egar menn eftir Haraldi jarli og ba hann koma sinn fund. Jarl leggst eigi frna undir hfu og fer ar til er hann kemur til konungs, og er ar teki vi honum vel. N spyr konungur eftir Harald jarl, hva hann vissi til hvern auvislal synit hans hefi grvan Vseta. Hann kvest grla vita. Konungurinn segir honum a eir hfu teki upp b hans eitt, a er mest var, og beiddi hann ess, a hann skyldi bta fyrir fjrhlutum og vri san kyrrt. En jarl svarar og kvest fengi enn hafa ess fjrins er hann mundi bta fyrir a, tt ungmenni tki naut ea saui til matar sr.

Konungur mlti: " muntu fara heim vi svo bi," segir konungurinn, "og hefi eg n sagt yur vilja minn. En n mun eg svo fyrir mla, att byrgist ig n sjlfur vi sonum Vseta og svo f itt, og mun eg n eiga a ngan hlut, ar er vill a ekki hafa er eg legg til me r, og viltu a einu hafa er r snist, og varir mig a essu muni vera misri."

Haraldur jarl svarar og kvest sjlfur mundu vera byrg um a, en lzt ekki mundu a vi hann meta, - "og em eg strum hrddur vi Vseta og sonu hans."

Og n eftir etta fer Haraldur jarl heim, og er ekki geti um fer hans, a neitt yri til tenda.


19. kafli - Fr Ba digra

a er n a segja essu nst, a Vseti og synir hans frtta viru eirra Haralds jarls og Sveins konungs, og svo hverjar lyktir fllu eirra tal, svo og a er jarl hafi mlt a skilnai, ur en eir konungur skildist.

N tla eir r fyrir sr, Vseta synir. a er eirra tiltekja, a eir ba skip rj, au er ll voru str, og hafa ar me tv hundru manna, og ba a li sem bezt megu eir; fara san ar til er eir koma Sjland og taka ar upp au rj b Haralds jarls er august voru eirra er hann tti. Og eftir a fara eir heim synir Vseta me etta hi mikla fengi er eir hafa n afla.

Og n koma brtt essi rendi fyrir jarlinn Strt-Harald, a hann var rntur og tekin upp rj hans b, au er august voru. Kemur n hug hva konungurinn hafi sp honum. Hann gerir n egar menn fund konungsins, ef hann vildi n hlut eiga a stta , og kvest n vilja gjarna hans umb dmi. En konungur svarar n essu, a - "n skal Haraldur jarl hafa r sn hin gu, en n mun eg ekki lta til mn taka, va hann vildi ekki mn r vi hafa, er vi rddum etta ml, og var umb minna a dma en n er, og hafi hann n sjlfur einri sitt, en eg mun mr ngu af skipta."

N fara sendimenn jarls heim aftur og segja honum svr konungsins.

"Vr munum vera taka til vorra ra," segir jarl, "ef konungurinn vill sitja kyrr hj mlunum."

Haraldur jarl fr sr n tu skip og br sem bezt a mnnum og vopnum, og fer san me essu lii allt ar til er eir koma Borgundarhlm, og ar hlaupa eir land upp og taka upp rj b fyrir Vseta, au er eigi voru verri en au er synir Vseta hfu upp teki fyrir Haraldi jarli.

Haraldur jarl vendir n aftur til Sjlanda me etta f og ykist n vel hafa hefnt sn essi fer.

Svo er n sagt a eigi lur langt han, ur en etta spyr Vseti: fjrskaa ennan allan er orinn var, og tekur hann a r, a hann fer egar fund Sveins konungs, og tekur hann vel vi honum. San rir Vseti ml sitt fyrir konunginum og tjr essa lei: "a muntu spurt hafa, herra," segir hann, "a ungt hefir lagzt me okkur Strt-Haraldi jarli of hr, og varir mig a friur myni af gerast sjlfra landsmanna milli ef r eigi ngan hlut me oss, og kann vera a verra s sar en n, svo komi sem er, va yrir menn eru hvorirtveggju, herra."

Konungur svarar essa lund: "Eg mun brlega fara til ings ess er heitir seyraring, og mun eg boa anga Haraldi jarli, og skulu i ar sttast me tillgu gra manna og voru umbdmi, og mun s n jarli hinn bezti a vr setim mli essu eftir v er oss lkar, allra helzt er oss ykir vel fara me nu mli."

Og eftir etta fer Vseti heim, og liu n svo fram stundir, ar til er Sveinn konungur og hans fruneyti bast til ingsins.

Sveinn konungur hefir fimm tigu skipa, og v svo miki li, a hann vill einn skipa milli eirra um allt a sem er ori me eim.

Haraldur jarl tti skammt a fara til ingsins, og hefir hann eigi meir en tuttugu skip. Vseti fer og til ingsins og hefir rj ein skip. a er og sagt, a synir hans voru eigi fer me honum, eir Bi digri og Sigurur kpa.

Og n er konungur og jarl og Vseti voru komnir ingi, setur Vseti tjld sn niri vi sj hj sundi v er a gengur ingstinni. En Strt-Haraldur jarl hafi tjalda upp fr stund . En ar milli setur konungur snar herbir.

Og er lei kveldi, s eir aan af inginu fara fr heimili Haralds jarls tu skip. Og er eir nlgast anga, leggja eir menn lgi skip sn, og san ganga eir menn land upp fr skipum me sveit sna. eir snara egar ingi.

N eru essir menn brtt kenndir, a ar eru komnir eir synir Vseta, Bi og Sigurur. Bi hinn digri var binn mjg tarlega a klum, fyrir v a hann var klum eim er Haraldur jarl tti. En s bnaur var svo fmikill, a til komu tuttugu merkur gulls. eir hafa og teki upp fyrir jarli tvr gullkistur og svo mjg hlanar af gulli, a hvorri kistunni voru tu hundru marka gulls. Hatt jarls hafi Bi digri hfi sr, ann er til komu tu merkur gulls.

eir ganga n ingi, brur, alvopnair og me fylktu lii og snarplegu. Og er eir voru ar komnir, tekur Bi til ora og kveur sr hljs. Og er hljtt var ori, mlti hann til jarlsins Strt-Haralds: "Hitt er n r, jarl," segir hann, "ef ber nokkur kennsl gripi essa er n muntu sj oss skna, att sk n til raglega ef orir og s nokkur d r, fyrir v a lengi hefir strt bergt vi oss frndur. Em eg n og albinn a berjast vi ig, ef nokkurt er mannsmt r."

Sveinn konungur heyrir or Ba, og ykist a sj a hann fr eigi haldi sinni tign ef hann ltur berjast ar inginu og gingi eigi milli eirra, er hann hafi svo miki af teki, a eir skyldu ar sttast inginu, og tekur konungurinn n a r, a hann gengur milli eirra og ltur eigi n a berjast, og kmur ar n v mli loks vi atgngu konungsins og afla, a n vera hvorirtveggju v a jta, a konungurinn skipi einn millum eirra, eftir v sem hann vill. En a skorar Bi sttina, a hann lzt aldrigi mundu lausar lta gullkisturnar r er hann hafi fingi af jarli og nga gripi hans, en ba konunginn ra ru sem hann vildi.

Konungur svarar: " Bi," segir hann, "str verur oss. N hafu itt ml um gullkisturnar, en jarl svo miki f anna, a hann ykist haldinn af. En lausa verur a lta, Bi digri," segir hann, "gripi jarls, er hefir teki, og gera honum eigi hneisu ea svviru a hann ni eigi tignarklum snum."

Svo lkur, a konungur verur a ra, og fer Bi af klunum.

N hlt konungurinn af v mest til essa um, a gripir jarls raknai, a a tti jarli sr mest svviring ef hann skyldi eigi n a hafa gripi sna. Og n vera eir a sttir a konungur skyldi annig skipa me eim sem n hafi hann kvei um gripina, og gera og slkt of anna sem sndist honum jfnuur milli eirra.

Og san lkur konungur upp gerinni og fer aan a mlinu, sem hann hafi ur sagt von umb, a Bi skal egar lta lausa gripina jarls, en hafa sjlfur gullkisturnar bar til heilla stta vi jarl. eir skulu og aftur gjalda b au er upp voru tekin fyrir Strt-Haraldi jarli. - "En hann skal a leggja mti yur til smdar a gifta Tfu dttur sna Siguri kpu, og skulu henni heiman fylgja essi f, og skal eigi ruvs aftur gjalda upptku banna en eir taka a undir sjlfum sr."

v geri konungurinn annig sttina, a honum tti etta vnst til a um heilt mtti gra me eim og sttin mtti lengst haldast me eim, ef mgin tkist. essu taka eir vel fegar, og leggur Vseti til vi Sigur rijung alls fjr sns. Og ykir Siguri hi vnsta of kvonfang etta er honum er tla, og sttast eir n a essu og fara egar af inginu til Strt-Haralds jarls, og skal vera egar brullaup eirra Sigurar.

anga fer sjlfur konungurinn til eirrar veizlu og Vseti og synir hans, sem lklegt var. Og er n drukki brullaup eirra Sigurar og Tfu me mikilli tign og viru.

Og eftir boi fer konungur heim, smdur me gjfum, og arir bosmenn. Vseti fer n og heim og synir hans til Borgundarhlms, og er Tfa ar fr me eim, jarls dttir.

Og er n kyrrt of hr og friur gur allra manna millum.


20. kafli - Bi digri fer til Jmsvkinga

N hafa eir brur skamma hr heima veri me fur snum, ur en Bi digri lsir yfir v er honum bj skapi, a hann tlast a fara til Jmsborgar a leita sr frgar og gtis. Sigurur brir hans vill og fara me honum, tt hann s nkvongaur, og n bast eir heiman brurnir og hafa tv skip og hundra manna, og vilja gera sem lkast v er geru synir Strt-Haralds fyrr, eir Sigvaldi og orkell. Fara san ar til er eir komu til Jmsborgar og leggja egar utan a steinboganum og a hafnardurunum.

Og er hfingjar borginni vera varir vi kvmu eirra, ganga eir hfingjarnir, Plnatki og Sigvaldi og orkell hvi, fram steinbogann, og kenna eir Sigvaldi mennina er fyrir skipunum ru. Og n tekur Bi til ora og segir a hann vill anga rast til lis me eim Jmsvkingum og eir brur me allt li sitt, ef Plnatki vildi vi eim taka.

En Sigvaldi tekur til ora: "Hversu hafi r fair minn, Strt-Haraldur jarl, sett mlum yrum," segir hann, "ur en r fri r landinu?"

Bi svarar: "a er lng saga," segir hann, "a segja fr vorum viskiptum. En au uru lok , a Sveinn konungur hefir skipa llum mlum me oss, og m eg n eigi a upp inna skmmu mli, er vr hfum saman tt, en sttir eru vr n."

N mlti Plnatki vi flaga sna, Jmsvkinga: "Vili r til htta," segir hann, "hvort essir menn segja satt ea eigi? En allfss vra eg til eirra," segir hann, "fyrir v a ess vttir mig a fir myni hr slkir vera fyrir voru lii sem eir eru."

eir svara honum Jmsvkingar: "Vr viljum att takir essa menn lg me r og oss, ef r snist a. En ef eir hlutir nokkurir koma upp sar umb hagi eirra er vr vitum n eigi, skal a sem allt anna nu umdmi."

Og n eftir etta, er upp loki Jmsborg, og leggja eir Bi skipunum inn hfnina, og er san reynt li eirra, og hljtast af v lii tta tigir manna, en fjrir tigir fara aftur heim til Danmerkur.

N er fr v a segja a eir eru n borginni allir samt hfingjar eir er ur voru nefndir og essir er n eru til komnir, og vorust gir vinir. eir herja n hvert sumar eftir anna msi lnd og f sr bi fjr og mikillar frgar. Og a eigi s hr essari frsgn fr eim strvirkjum sagt, sem eir unnu, er a alsagt, a eigi er snt a veri hafi meiri hetjur ea garpar en eir Jmsvkingar, og hyggju vr a varla hafi fingist eirra jamningjar. En eir eru hvern vetur Jmsborg kyrrum.


21. kafli - Fr Vagni kasyni

ar er n til a taka er Vagn er kason. Hann vex n upp heima me fur snum Fjni, en stundum me Vseta afa snum. Hann er maur svo eirinn snum uppruna, a a er helzt sagt til marks um hans skaplyndi, a er hann var nu vetra gamall, hafi hann drepi rj menn. Hann er n heima ar til er hann er tlf vetra gamall, og er svo komi a menn ttust trautt mega umb hrfa hans skaplyndi og ofsa. Hann gerist og svo illgerasamur a ngu vtta vildi hann eira.

Og n ykjast hans frndur eigi vita hva r skyldi ra essu vandri.

Og n er a r teki, a ki fair hans fr honum hlft hundra manna og ar me eitt langskip. En anna li jafnmiki fr honum Vseti afi hans og ar me anna langskip, og er engi maur s er honum fylgir eldri en tvtugur a aldri og engi ri en tjn vetra gamall, nema Vagn sjlfur. Hann var tlf vetra gamall. Hann biur sr ekki fleira f en n var fr sagt: hundra lis og tv langskip, og lzt einskis fleira vi urfa; kvast sjlfur mundu f sr vistir og a anna er eir yrfti a hafa.


22. kafli

N rst Vagn heiman me li etta hi vnlega og urfu eir n egar a afla sr vistar, og verur Vagn ekki mjg rrifri, tt hann vri ungur a aldri: Hann fer n fyrstu og rekur herna fyrir endilanga Danmrk og hggur sr strandhgg sparlega svo sem hann arf. Hann rnir bi klum og vopnum, og svo lkur n, a hann skortir hvorki vopn n herkli n vistir, ur hann sigldi braut r Danaveldi, og ltur hann Danina f sr slka hluti. Allt hefir hann n ri a er eir urfu a hafa me essum tveimur skipum.

N fer hann ar til er hann kemur til Jmsborgar; a var snemma umb morguninn slarupprs. eir Vagn leggja n egar skipunum utan a steinboganum. En eir hfingjar borgarinnar, Plnatki og Sigvaldi, orkell og Bi og Sigurur, egar er eir vera vi li varir, fara eir kastalann sem eir voru vanir, og spyrja san eftir, hverir ar vri komnir. Vagn spyr mti hvort Plnatki vri kastalanum. Hann svarar og segir a s vri maurinn kominn til tals vi hann, er svo heiti. - "Ea hverir eru essir menn," segir hann, "er svo lta rkmannlega?"

Vagn segir: "Ekki skal eg leyna ig heiti mnu. Eg heiti Vagn," segir hann, "og em eg son ka Fjni og nfrndi yvarr, og em eg v hr kominn a eg vilda rast til lis me yur, fyrir v a ekki tta eg n dll heima meir en svo, og ttust frndur mnir n ri hafa, tt eg fra n brott aan."

Plnatki svarar: "yki r ri, frndi" segir hann, "a munt hr ykja hgur viskiptis ef menn megu heima trautt ea eigi um tla?"

Vagn svarar: "Logi er a mr, frndi," segir hann , "ef getur eigi tempra svo mitt skaplyndi a eg mega vera samsti me vskum mnnum, og muntu vilja gera vorn sma, ar er vr erum komnir yvarn fund."

rir Plnatki vi Jmsvkinga; "Hvort ykir yur rlegra," segir hann, "a vr takim vi eim Vagni frnda ea eigi?"

annsvarar Bi digri: "a er mitt r," segir hann, "og er hann vi mig bezt sinna frnda, a vr takim aldregi vi honum, og hann komi hr aldregi innan borgar."

mlti Plnatki til Vagns: "Vi r vilja menn rsa hr innan borgar, frndi," segir hann, "og jafnt frndur nir, eir er ll deili vita r."

Vagn svarar: "Hvort vera eir menn berir a v," segir hann, "er ar standa hj r, a eir vilja eigi vi mr taka? En vri mr ess eigi von af Ba frnda mnum, a hann mundi essu ber gerazt."

"ar em eg saur a v," segir Bi, "a eg fsi ekki a vi yur s teki, heldur let eg ess, en vil eg a Plnatki ri."

"En hva leggja eir til synir Strt-Haralds jarls?" segir Vagn; "a vil eg vita."

"Hafa skulu vi til ess einr," segir Sigvaldi, "a vi vildim att kmir hr aldregi vorn flokk."

N spyr Plnatki og mlti: "Hversu gamall maur ertu, frndi?" segir hann.

"Ekki mun eg ljga til ess," segir hann; "eg em tlf vetra gamall," segir hann.

"J," segir Plnatki; " mlir lg vi oss, frndi," segir hann, "ar er ert miklu ri maur a aldri en svo a vr hafim hr lgtekna Jmsborg a vera sveit me oss, og btur a fyrir, og mttu af v eigi vera me oss."

Vagn svarar: "Eg mun ekki til ess halda, frndi," segir hann, "a brjtir lg n. En eru au szt brotin ef eg em sem einn tjn vetra ea ellri."

"Heill svo att halt ekki lengur essu, frndi," segir Plnatki; "eg mun heldur senda ig vestur til Bretlands fund Bjarnar hins brezka, og fyrir sakir vorrar frndsemi, gef eg r upp hlft rki til eignar og stjrnar ar Bretlandi."

"Vel yki mr etta boi, frndi," segir Vagn, "en vil eg eigi etta er n bur ."

"Hva viltu , frndi," segir hann, "er vilt eigi slka hluti sem n b eg r, va n ykjumst eg vel bja?"

N svarar Vagn: "Eigi vil eg etta heldur en ur," segir hann, "og er etta vel boi og frndsamlega."

Plnatki mlti: "Hvar tlar til, frndi," segir hann, "me ofsa inn og framgang, er vilt eigi iggja slka hluti?"

"ess skulu r n vsir vera, Jmsvkingar," segir Vagn, "hva mr br skapi. Eg vil bja Sigvalda syni Strt-Haralds jarls a vi eigim leik saman og berjumst vi jafnmart li. Hafi hann tv skip r borginni og hundra lis og reynim san me oss, hvorir undan skulu lta rum og hvorir meira hlut skulu hafa voru viskipti. Og skal etta ml binda me oss, og ef svo kann a vera a eir lti sigrast og renni undan, skulu r skyldir a taka vi oss og gra oss lgtekna hr Jmsborg. En ef vr eigum slkan hlut mls sem n tla eg eim Sigvalda, skulu vr brott fara, og eru r lausir essa mls. En eigi b eg yur me minna kappi en svo, a Sigvaldi jarlsson berist vi oss ef hann orir og s hann ragur karlmaur og hafi heldur manns hjarta en berkykvendis."

N svarar Plnatki: "Hr lstur endimi," segir hann "hva essi hinn ungi maur tekur til, og mttu ar til heyra, Sigvaldi," segir hann, "hversu mjg hann vandar bo a r, tt sr jarlsson, og a yki mr hvergi vnna att komir fulla raun af essum frnda mnum ur en r skili. En vi a er svo er fast a skafi og frlega, verur trautt hfur maur af ef freistar eigi vi , fyrir v a miklu er um mlt meira en megir undan vkjast. Og er a til a r leggi a eim og geri eim hina fyrstu hr a eir kunni hf sn. En ef svo ber til a Vagn frndi vor veri eigi svo sigursll sem hann er strorur og gangi honum yngra, vil eg ar mikinn varna bja, a engi maur beri vopn hann, fyrir v a eim mun ungt falla er a hendir, og leitt mun oss a sj ef hann er hart leikinn ea honum nakkva til meins gert, tt hann yki trautt hvers barns leika vera. En varir mig a n s gr skrsla til, hvlkur ert, Sigvaldi, framgngu, tt frndi minn s ungur a aldri."


23. kafli

N eftir etta bast eir Sigvaldi r borginni tveim skipum til mts vi Vagn. Og egar er eir hittast, leggja eir saman randir og berjast. Og er svo fr sagt, a Vagn og flagar hans veita eim Sigvalda hina snrpustu grjthr svo egar, a eir mega ekki anna en hlfa sr og fora, og hafa eir ri a vinna, svo eru eir kafir hinir ungu menn. Og egar er grjti fttist, lta eir eigi lengi urfa a ba hggvopna, og hafa eir hggorrustu og berjast me sverum allhreystimannlega.

En svo kom of sir v mli, a Sigvaldi ltti undan og flr inn til landsins og vildi f grjt. En eir Vagn leggja eftir eim, og finnast eir n landi, og verur Sigvaldi n vi a hrkkva, hvort hann vill ea eigi, og verur ar n me eim nnur atlaga. Og er eirra bardagi n miklu kafari og snarpari en hi fyrra sinn.

Og er a n fr sagt, a eim Sigvalda veitti sj hrin ungt. eir Plnatki eru n staddir kastalanum borgarinnar og sj aan til hversu essi leikur fer me eim Sigvalda.

N skja eir Vagn a fast, svoa eir Sigvaldi hopa undan hli og hans flagar, allt ar til er eir koma a borginni, en hn var lst og lukt, og mttu ar eigi inn komast borgina. Og var n vi a snast og veita vrn ea gefast upp ella.

Og n sr Plnatki og eir Jmsvkingar a n mun tveimur um skipta: anna hvort a Vagn mun f yfir komi Sigvalda og li hans, ea hitt ella a eir munu vera a lka upp borginni og komist hann svo undan me fjrvi, va hann m n eigi undan flja og eigi mun hann vilja hafa, slkur maur sem hann var.

Hr kemur mli, a Plnatki biur upp lka borginni, - "og hefir Sigvaldi," segir hann, "trautt inn maka vi a eiga ar er sj er frndi vor, og er n ml a ltta essum leik, va reynt er n til fulls ykkat viurskipti, og megu r n ekkja hvlkur hvor ykkar er. Og er a mitt r," segir Plnatki, "ef yur snist svo, a vr takim vi essum hinum unga manni og lii hans, tt hann s nkkvi yngri a aldri en svo sem lgum vorum er mlt. Og hlr mr ess hugur," segir hann, "of einn jafngamlan hr voru lii, a n einn fi fang af honum, og er g von um slka menn sar, a slkir lti sr eigi allt augu vaxa."

N gera eir eftir v sem Plnatki mlti fyrir, og er n upp loki Jmsborg og sliti bardaganum me eim. Og er n Vagn lg tekinn og allir hans menn.

bardaga eirra Vagns og Sigvalda er sagt a falli hafi af Sigvalda rr tigir manna og jafnmargt li af Vagni. En hafi Vagn einn viring eirra beggja af essum fundi. Margir menn voru og srir ornir bardaganum af hvorstveggja lii.

N er Vagn ar Jmsborg me vild og samykki allra hfingja, va svo stu lg eirra til, a allir skyldu a einu ri, egar er ar kmi, tt ur hefi nakkva um svarfa.

Vagn er sagt a svo gerist spakur maur og siugur ar Jmsborg, a engi maur var ar spakari n lystugari en Vagn kason n kunni betur allan sinn riddaraskap en hann. Hann fer r landi hvert sumar og strir skipi og leggst herna, og var engi eirra Jmsvkinga meiri kempa en hann framgngu.

v fer n fram rj sumur samt, fr v er hann kom li me eim Jmsvkingum, a eir liggja ti hvert sumar herskipum og hafa jafnan sigur, en um vetrunum eru eir heima Jmsborg. Og er eirra n va geti um verldina.


24. kafli - Andlt Plnatka

ess er n vi geti hi rija sumari er lei um hausti, a Plnatki tekur stt, og er Vagn fimmtn vetra gamall er etta er. N er egar boi konunginum Brizlfi til borgarinnar, va Plnatka segir svo hugur um sitt sttarfar sem essi stt myni hann til bana leia. Og er konungurinn kemur fund Plnatka, rir hann svo:

"a er hugbo mitt, herra," segir hann, "a eg muna eigi fleiri sttir taka, og m a og eigi lklegt ykja fyrir aldurs sakir. En a er r mitt," segir hann, "og tillag me yur, a maur s finginn annar sta minn, og s s hfingi borginni a skipa eim mlum er eg hefi ur fyrir seti, og hafist eir hr vi borginni Jmsvkingar og hafi eir enn landvrn fyrir r sem vr hfum ur grt, og yki mr sem Sigvalda myni fst til skorta af eim sem til er a ganga mr hmlu um ragerir og dma hr um ml manna, bi fyrir vizku sakir og rspeki, og mun yur ykja nokkur hvatvsi v er eg mun n mla fyrir yur, a eg get ess, - en eigi veit eg a -, a alla skorti nakkva a v sem eg hefi veri."

Konungur svarar : "Oft hafa oss n r vel gefizt," segir hann, "og skal etta enn hafa er hefir til lagt, og mun oss a llum bezt gegna, en a er ugganda, a n myni eigi lengi n vi njta ea inna ra, og er oss a skyldara a hafa hi sarsta. Og skulu standa ll hin fornu lg au er Plnatki hefir sett vi hygginna manna r hr Jmsborg."

Svo er sagt a Sigvaldi var ess ekki einkar trauur, og gengur hann undir etta, er hendur honum var lagt, me ri Brizlfs konungs og Plnatka.

Og n eftir etta, gefur Plnatki Vagni frnda snum hlft Bretlands rki til eignar og forra me Birni hinum brezka, og san ba hann Vagni frnda snum virkta alla vega vi Jmsvkinga og einkum vi konunginn og fr um a mrgum orum og snjllum og sndi a essu, a honum var mikil st Vagni frnda snum, og a anna a honum tti miklu skipta a eir geri vel til Vagns.

Og litlu eftir etta andast Plnatki, og ykir a llum hinn mesti skai.

Og lkur ar frsgn um einn hinn bezta dreng.


25. kafli - Sigvaldi tekur vi lagastjrn

N eftir frfall Plnatka, tekur Sigvaldi a stra lgum eirra Jmsvkinga. Og er hann hafi eigi lengi essu stjrna, er a fr sagt, a nkkva breyttist httur laganna borginni, og vera lgin haldin eigi me jafnmikilli freku sem er Plnatki stri. Gerist svo brtt, a ara eru konur borginni tveim nttum saman ea rem. Svo og eru menn brott r borginni lengrum en lg stu til. Og vera n borginni stundum verkar me mnnum og einstaka vg.


26. kafli - Fr Sigvalda

Og n er etta er tenda, fer Sigvaldi r borginni og til fundar vi Brizlf konung. En konungurinn tti sr dtur rjr, r er nefndar eru til sgunnar, og ht strur hin elzta og var allfr sjnum og hin vitrasta, en s er nst var henni a aldri ht Gunnhildur, en Geira hin yngsta; hennar fkk lafur Tryggvason.

Og er Sigvaldi er kominn fund konungsins, bur hann honum tvo kosti: anna hvort a hann lzt eigi vera mundu Jmsborg, ea ella gfi hann honum stri dttur sna.

Konungur svarai honum: "a hafa eg tla fyrir mr," segir hann, "a eg munda hana eim manni gefa er tignari vri fyrir nafns sakir en ert. En vri mr ess rf att frir eigi brott r borginni, og skulu vr ra um etta ll saman, hva oss yki rlegast af a hafa."

San hitti konungurinn stri dttur sna og spyr hana hversu henni vri a skapi essi rahagur, a hn vri gift Sigvalda, "og vil eg," segir hann, "a vi setim ri sem viturlegast, a Sigvaldi fari eigi brott r borginni ea Jmsvkingar, va eg arf eirra mjg til landvarnar me mr."

strur svarar feur snum: "r satt til a segja, fair," segir hn, " vilda eg Sigvalda aldregi eiga, en skaltu honum eigi fr hnekkja, og lei sem eg mun fyrir segja: Hann skal a vinna til rahags essa, a koma af landinu llum skttum eim er vr hfum hinga til goldi Danakonungi, ur en hann komi mr arm. Hinn er annar kostur, a hann fi hinga komi Sveini Danakonungi, svo att eigir vald honum."

Og eftir etta ber konungurinn upp etta ml fyrir Sigvalda, er au mltu til, og binda au etta san fastmlum me sr, og skal fram komi vera fyrir hin riju jl. En ef Sigvaldi kemur eigi essu fram sem n var skili me eim, skulu ml eirra ll vera laus.

Sigvaldi fer n heim eftir etta til Jmsborgar.

Og hinu sama vori fer hann me rj skip og rj hundru manna aan r Jmsborg. Hann fer til ess er hann kemur Sjland og hittir ar menn a mli og hefir frttir til, a Sveinn konungur tekur veizlur skammt aan land upp. Og n er hann ykist glgglega spurt hafa til fara konungsins, leggur hann skip sn vi nes eitt, ar er hvergi voru skip nnd; en a var skammt fr bnum ar er konungurinn tk veizlu og drakk me sex hundru manna.

eir Sigvaldi sna skipum snum og lta framstafna horfa fr landi og tengja saman hvert skip af stafni annars, og leggja eir rar allar hreiar. San sendi Sigvaldi tuttugu menn skilrkja til fundar vi Svein konung og mlti a eir skyldi a segja konungi, a hann vildi hitta hann a nausynjum, og a anna, a hann vri svo sjkur, a hann vri nlega a bana kominn; - "a skulu r og segja konunginum, a ar liggi honum nlega vi allt r og lf."

Og n fara sendimenn til bjarins og ganga hll fyrir konunginn. Og s er foringi eirra var ber upp ll essi erendi er eir voru me sendir. Og er konungurinn heyri essi tendi, fer konungurinn egar ofan til sjvar og me honum au sex hundru manna er ar voru a veizlunni til fundar vi Sigvalda. En er Sigvaldi verur essa var a konungurinn var anga fr, er a sagt a hann er v skipinu er first var landi, og liggur hann n rekkju og gerist allmttltill. Hann mlti n vi sna menn: " er rr tigir manna eru t gingnir a skip er nst er landinu, skulu r hleypa t bryggju af landi og skip t og mla svo, a menn skkvi eigi skipum undir oss og troist eigi svo kaft, og get eg a konungurinn myni ganga fyrsta lagi. En er tuttugu menn eru komnir miskipi, skal kippa af eirri bryggjunni er a liggur skipi. En er konungur kmur hi yzta skipi me tunda mann, skal taka af bryggjuna milli skipanna."

N er svo fr sagt, a konungurinn kemur ar me li sitt og spyr a Sigvalda, en honum er sagt a hann mtti lti, - "og liggur hann yzta skipinu," - og gengur hann san a skip er nst er landi og hvert af ru, ar til er hann kmur skip Sigvalda. Menn ganga og eftir honum, en Sigvalda li fer svo me llu sem hann hafi r til gefi.

Og n er konungurinn er kominn skip a er Sigvaldi liggur , me hinn tunda mann, spuri konungurinn ef Sigvaldi hefi ml sitt, en honum er sagt a hann hefir ml sitt, og er mttur sem minnstur. "San gengur konungur a ar er Sigvaldi liggur og ltur a honum niur og spyr, ef hann mtti nema or hans, ea hver tendi hann kynni honum a segja, au er honum lgi svo strt vi a eir fyndist, sem Sigvaldi hafi honum or um send.

"Lttu n a mr ltta, herra," segir hann Sigvaldi; " muntu heldur mega nema ml mitt, va eg em n lgmltur."

Og er konungur ltur a honum niur, tk Sigvaldi hendi annarri um herar konunginum, en annarri undir hnd honum, og er hann n eigi allmeginlaus, og heldur hann n eigi alllaust konunginum. Og v byli, kallar Sigvaldi a llum skipverjum, a eir skyldu falla vi rar allar sem tast, og svo gera eir og rru n brott sem eir mttu. En essi sex hundru manna standa eftir landi og sj .

Og n tekur konungur til ora og mlti: "Hva er n, Sigvaldi," segir hann; "viltu svkja mig n, ea hva er fyrir tla? Eg ykjumst n sj," segir hann, "a tendum mun sta. En a m eg eigi vita, til hvers koma mun essi tiltekja."

Sigvaldi svarar konunginum og mlti svo: "Eigi mun eg svkja yur, herra, en fara veri r n me oss til Jmsborgar, og veita skulu vr yur a allt til viringar sem vr megum, og allir yrir menn, eir er n fylgja yur, skulu velkomnir me oss, og munu r vita til hvers hvatki kemur, er r komi ar til eirrar veizlu er vr hfum yur bi, og skaltu ar einn fyrir llu ra; en vr skulum allir, sem skylt er, til n lta og veita r alla smd er vr megum."

"a munu vr n ekkjast," segir konungur, "r v sem a ra er."

eir fara n ar til er eir koma til Jmsborgar, og jnar Sigvaldi konunginum, sem vert var, og gera n Jmsvkingar mti honum hina beztu veizlu og kallast allir hans menn vera. En Sigvaldi segir n konunginum hver sk til er, er hann hafi konunginn r landi hafan, a hann lzt bei hafa konu til handa honum, dttur Brizlfs konungs - "og eirrar meyjar er eg vissa vnsta vera og bezt um sig, og tkumst eg a hendur fyrir vinttu sakir vi yur, herra, a v er mr snist, og vilda eg eigi att misstir hins bezta kvonfangs."

v gat Sigvaldi n vi komi, a allir Jmsvkingar snnuu etta me honum. Konungurinn spuri hva mrin hti. "S mr heitir Gunnhildur," segir Sigvaldi, "er eg hefi bei r til handa. En mr er fstnu nnur dttir hans, s er strur heitir, og er Gunnhildur fyrir hversvetna sakir framar, sem vera . En , konungur, skalt hr vera a veizlu Jmsborg, en eg skal fara fund Brizlfs konungs og vitja mlanna fyrir hnd okkra beggja, og muntu n vera mr a tra til mlanna inna allra, og skulu vr yur og vel gefast."

N eftir etta fer Sigvaldi fund Brizlfs konungs me hundra manna, og er g veizla og vegsamleg ger honum mti. Og er eir konungur rast vi, lzt Sigvaldi n kominn til ra vi stri og kvast n v hafa lei komi, sem til var mlt, a Sveinn Danakonungur var n kominn til Jmsborgar og eir ttu n vi hann alls kosti a gera vi hann slkt af snu tilstilli og vitru sem eir vildi, og ba konunginn og stri gera sem eim sndist rlegast og viturlegast.

au rddu n um og leituu n ra undir Sigvalda, bi konungurinn og dttir hans strur, hva honum sndist rlegast um etta ml, er til konungs tk Sveins.

Sigvaldi svarar: "Huga hefi eg eitthvert ri um etta mli," segir hann; "eg vil att gefir Sveini konungi dttur na Gunnhildi og gerir hingafr hans virulega, en hann vinni a til rahags a hann gefi r upp ur alla skatta er hefir ur tt honum a gjalda hinga til, og mun eg ganga me eim mlum ykkar milli, og mun eg svo eim mlum fylgt geta, a etta mun fram ganga sem n hefi eg fyrir yur rtt."

N eftir essa viru eirra, fer Sigvaldi aftur me li sitt, hundra manna, ar til er hann hittir Svein konung, og spyr konungur brtt eftir hversu honum hefi mlin gingi.

"a er n yru valdi, herra," segir hann. "Hvernveg er ess?" segir konungur.

"a ," segir Sigvaldi, "ef vilt a til vinna a gefa upp ur skattana Brizlfi konungi, ur en hann gifti r dttur sna. Mttu og a lta, herra," segir "Sigvaldi, "a itt er allt eftir hans dag, og er etta inn vegur meiri, att eigir ann mg a undir ngan s skattgildur, va eir ykja vallt konungarnir minni er skattana gjalda, en hinir er eigi gjalda."

Og n telur Sigvaldi um fyrir Sveini konungi marga vega, a honum skyldi etta snast, og skorti hann hvorki til vit n orfri. Svo kmur essu mli, a Sveini konungi snist etta r, er Sigvaldi lagi til, og er honum ttt til a essi rahagur tkist, og er n etta ri og kvei brullaupsstefnu, og skulu bi vera senn brullaupin.

Og er a v kmur, fara eir allir til bosins Jmsvkingar, og er ar Sveinn konungur fr me eim, og var ar hin rkulegsta veizla a hvvetna, svo a eir menn er voru uppi mundu eigi a veglegra bo hefi veri Vindlandi en etta.

a er n fr sagt hinn fyrsta aftan er menn sitja a brullaupi, a brirnar falda stt, svo a gerla m sj eirra yfirlit. En um morguninn eftir, eru r vel ktar og skupla ekki.

Og n hyggur Sveinn konungur vandlega a yfirlitum eirra systra, va hann hafi hvoriga fyrr sna en a v boi, og hafi hann a eina til er Sigvaldi hafi honum fr sagt eirra vnleik og kurteisi systranna. Og er n sagt a Sveini konungi lzt allra bezt konuna er Sigvaldi tti og sndist s vera vnni og kurteisari en sn kona, og ykir Sigvaldi eigi til loks hafa hi sanna fr sagt. Og finnur n Sveinn konungar a miki stendur undan vi hann vinfenginu af hendi Sigvalda, og sr konungurinn n me viturra manna ri brag hans allt, og drepur huldu fyrir alu manns, og ntir a af allt sr til smdar og viringar sem n er boi, annig sem komi er mlinu. hann n og a taka Vindland a rijungi eftir daga Brizlfs konungs.

N eftir etta er sliti veizlunni. Fer n Sveinn konungur brott me Gunnhildi konu sna og hefir aan rj tigu skipa og fer me miki li brott og margar gersimar. En Sigvaldi fer til Jmsborgar me konu sna stri.

Og gangast n mjg r sta lgin eirra fr v sem au voru sett fyrir ndveru af Plnatka og rum vitrum mnnum, og finna eir a n Jmsvkingar, og eru n allir samt ar borginni of stundar sakir, og eru frgir mjg.


27. kafli - Heitstrengingar Jmsvkinga

Eigi eftir etta miklu, er n var fr sagt, spyrjast tendi mikil r Danmrku, a Strt-Haraldur jarl er andaur, fair eirra Sigvalda og orkels, en Hemingur brir eirra er ungur a aldri er etta er tenda, og ykist Sveinn konungur skyldur til a gera erfi eftir Strt-Harald jarl, ef synir hans hinir ellri kmi eigi til, va Hemingur tti enn ungur til a ra fyrir veizlunni.

N sendir hann or eim brrum til Jmsborgar, a eir Sigvaldi og orkell kmi til erfisins og hittist ar og geri allir samt veizlu og hefi tilskipan , a hn yri sem virilegust eftir vlkan hfingja sem var fair eirra Strt-Haraldur jarl. En eir brur sendu egar konunginum au or mti, a eir kust koma mundu og mltu a konungur skyldi allt lta til ba a er til veizlunnar yrfti a hafa, en eir kvust til mundu f og bu hann taka ll tilfng af eigu eirri er tt hafi Strt-Haraldur.

etta sndist flestum mnnum rlegt, a eir fri anga, og grunuu a vintta eirra Sveins konungs og Sigvalda mundi vera heldur grunn, og eirra allra saman Jmsvkinga, annig sem fari hafi fyrr me eim viurskiptin, tt eir lti hvorirtveggju skyldilega vi ara; en Sigvaldi og orkell hvi vilja ekki anna en fara sem eir hfu heiti. En Jmsvkingar vilja og eigi eftir vera, og vilja eir allir fylgja eim Sigvalda til bosins.

Og er a v kmur, fara eir r Jmsborg me miklu lii. eir hafa sj tigu skipa annars hundras.

eir fara n ar til er eir koma Sjland, ar sem Haraldur jarl hafi fyrir ri, og var Sveinn konungur ar fyrir og hafi ba lti erfi, svo a var albi. Og er etta um veturnttaskei. ar er hinn mesti mannfjldi og hin bezta veizla, og drekka eir Jmsvkingar kaflega hi fyrsta kveldi, og fr mjg drykkurinn.

Og n er v fer fram um hr, finnur Sveinn konungur a, a eir gerast nlega allir daudrukknir me eima htti, a eir gerast mlgir mjg og ktir og ykir lti fyrir mrgu a a tala er ella vri eigi rvna a undan lii. Og n er konungur finnur etta, tk hann til ora og mlti:

"Hr er n glaumur mikill og fjlmenni," segir hann, "og vilda eg n til ess mla a r tki upp nokkura glei nja til skemmtunar mnnum, og a er lengi vri san a minnum haft og mikils vri um vert"

Sigvaldi svarar konunginum og mlti: "a ykir oss vera upphaflegast," segir hann, "og von a bezt myni vera fyrir s um gleina, a r hefi fyrst, herra, va vr eigum allir til yvar a lta, og vilju vr v allir samykkjast sem r vili vera lta um gleina ea upp taka."

Konungur svarar: "a veit eg menn gert hafa jafnan", segir hann, "a drlegum veizlum og samkundum, og ar er mannval hefir gott saman komi, a menn hafa fram haft heitstrengingar sr til skemmtunar og gtis, og em eg ess fs a vr freistim n ess gamans, fyrir v a eg ykjumst a sj, svo miklu sem r eru n gtari, Jmsvkingar, um alla norurhlfu heimsins en allir menn arir, er a og auvita a a mun me meira mti er r vili til hafa teki slkri skemmtan, og mun a enn fara eftir ru, a r eru n meiri fyrir yur en arir menn, og a lklegt a menn myni lengi hluti a minnum hafa, enda skal eg eigi undan draga a hefja etta gaman: ess strengi eg heit," segir konungurinn, "a eg skal eltan hafa r rki snu Aalr konung ur linar s hinar riju veturntur, ea hafa felldan hann ella og n svo rkinu. Og n ttu, Sigvaldi," segir konungur, "og mltu eigi minna um en eg."

Sigvaldi svarar: "Svo skal vera, herra," segir hann, "a um skal nokku mla. ess strengi eg heit," segir Sigvaldi, "a eg skal herja Noreg fyrir hinar riju veturntur me v lii er eg f til og hafa eltan Hkon jarl r landi ea drepi hann ella; a rija kosti skal eg ar eftir liggja."

mlti Sveinn konungur: "N fer vel a," segir hann, "og er essa vel heitstrengt ef efnir etta, og eigi er etta ltilmannlegt, og ver hlfu a heilli att hafir etta mlt, og efn etta n vel og drengilega, er r hafi n um mlt. N er ar til a taka er ert, orkell hinn hvi," segir konungur, "hvers vill heitstrengja, og er einstt a lta vera strmannlega."

orkell svarar: "Huga hefi eg mna heitstrenging, herra," segir hann. "ess strengi eg heit," segir orkell, "a eg mun fylgja Sigvalda brur mnum og flja eigi fyrr en eg sig skutstafn skipi hans. En ef hann berst landi, strengi eg ess heit, a eg skal eigi flja mean hann er fylkingu og eg mega sj merki hans fyrir mr."

"Vel er etta mlt," segir Sveinn konungur, "og muntu a a vsu efna, ertu svo gur drengur. - Bi digri," segir konungur; "n ttu, og vitu vr att munt nokkurnig mikilmannlega um mla."

"ess strengi eg heit ," segir Bi, "a eg skal fylgja Sigvalda fr essa, svo sem mr endist karlmennska til og drengskapur, og flja eigi fyrr en frri standa upp en fallnir eru, og halda vi mean Sigvaldi vill."

"Svo fr sem vr gtum," segir konungur, "a mikilmannlega mundi vera um mlt af inni hendi. En n ttu, Sigurur kpa," segir konungur, "a mla umb enn nkkva eftir hnd Ba brur ns."

"Skjt er heitstrenging mn, herra," segir Sigurur. "ess strengi eg heit a eg mun fylgja Ba brur mnum og flja eigi fyrr en hann er lfltinn, ef ess verur aui."

"Slks var ar von," segir konungur, "att mundir v vilja a fylgja sem brir inn. - En n ttu, Vagn kason," segir konungur, "og er oss ar miki um a heyra hvers sttengir heit, va r langfegar eru garpar miklir og aftur."

Vagn svarar og mlti: "ess strengi eg heit," segir Vagn, "a eg skal fylgja Sigvalda fr essa og Ba frnda mnum og halda vi mean Bi vill, ef hann er lfs, og a lt eg fylgja," segir hann, "minni heitstrenging, ef eg kem Noreg, a eg skal komi hafa rekkju Ingibjargar dttur orkels leiru Vk austur n hans ri og allra frnda hennar, ur en eg koma heim aftur Danmrk."

"N fr sem mig vari," segir konungur, "og ertu fyrir flestum mnnum eim er vr vitum of allan vaskleik og kurteisi"

a er sagt a Bjrn hinn brezki var ar lii eirra Jmsvkinga, og var einkum flagi Vagns kasonar, va eir ttu Bretland bir samt, san er Plnatki andaist. Og n mlti konungur: "Hvers strengir heit, Bjrn hinn brezki?" segir honungur.

"ess strengi eg heit," segir Bjrn, "a eg mun fylgja Vagni fstra mnum sem eg hefi vit til og drengskap."

Og n eftir etta sltur tali eirra, og fara menn a sofa vonu brara, og fer Sigvaldi rekkju hj konu sinni stri, og sofnar hann fast brtt, er hann kom rekkjuna. En strur kona hans vakir, og vekur hn hann Sigvalda, er hann hefir sofi mjg lengi svo, og spyr ef hann myni heitstrenging sna, er veri hafi um kveldi. En hann svarar og kvest eigi muna a hann hefi heitstrengt n eins um kveldi.

Hn mlti: "Eigi mun r a v vera," segir strur, "a v er eg get til, og muntu bi vi urfa vit og rager."

"Hva skal n til rs taka?" segir Sigvaldi. " ert vitur vallt, og muntu n kunna nokkur g r til a gefa."

Hn svarar: "Eg veit eigi n," segir hn, "hvert a r s, er gott er. En til skal nakkva leggja: er kmur til drykkju morgin, vertu glaur og ktur, va Sveinn konungur mun muna heitstrengingar yrar, a v er eg get til. Og er konungur rir umb vi ig, skaltu honum essu svara, a "l er annar maur, og munda eg snu minna hafa af teki ef eg vra drukkinn." En san skaltu spyrja konunginn, hva hann mun vilja til leggja, att getir efnt heitstrenging na, og tak san glaan vi konunginn og lt sem ykist ar allt eiga er konungurinn er, fyrir v a hann ykist n hafa stilltan ig mjg essu, og spyr hversu mrg skip hann myni f r til fararinnar, ef reipast vi a fara. Og ef hann tekur essu vnlega og kveur ekki umb, hversu mrg skip hann mun til leggja me r, skaltu skora vi hann fast, a hann kvei egar hva hann mun til leggja, og seg att munt margra urfa, fyrir v a Hkon jarl hefir mikinn afla. En fyrir v skaltu svo skjtt a gla um etta og skora fast vi konunginn," segir hn, "a eg hygg a honum myni n minnst fyrir ykja a heita r liinu og leggja skipin til me r, mean hann veit eigi vst hvort frin tekst ea eigi. En er frin er rin, get eg ig lti af honum f um lii, ef hann hefir eigi ur heiti, fyrir v a hvorgan ykkarn Hkonar jarls mun hann spara til a hljti frna og ykja bezt a bir hlyti."

a er n fr sagt, a Sigvaldi gerir svo sem strur r honum.

Og er eir taka til drykkju of daginn eftir, er Sigvaldi hinn ktasti og fr margt til gamans. Og n innir konungur til umb heitstrengingar eirra, er veri hfu um aftaninn, og ykir konunginum n umb hi vnsta og ykist mjg hafa vahorni upp komi vi Sigvalda og alla saman Jmsvkinga. En Sigvaldi svarar konunginum og mlti slkum orum llum sem strur hafi fyrir hann lagt og frttir n eftir hva konungurinn vill til leggja me honum.

En ar kmur a konungur mlir svo, a hann kvest tla er Sigvaldi er binn til eirrar farar, a hann mundi til leggja me honum tuttugu skip.

Sigvaldi svarar: "etta tillag er gott," segir hann, "af einhverjum rkjum bnda, en ekki er etta konunglegt tillag, slkur hfingi sem ert."

svarar Sveinn konungur og var nakkva brnlfi og spuri Sigvalda: "Hversu mikils mundir ykjast vi urfa," segir hann, "ef hefir li eftir v sem vildir?"

"Skjtt er a a segja," segir Sigvaldi; "beint sex tigu skipa, eirra er ll s str og vel skipu. En eg mun f stainn eigi frri skip, ea aan af fleiri, og munu au vera smrri, fyrir v a eigi m vita hvort ll koma aftur skipin yur, og er a snna a svo beri til."

N svarar konungur: "Bin skulu ll skipin, Sigvaldi, er ert binn til fararinnar," segir konungur. "R til a heldur; eg skal til f etta er beiddir."

" er vel vi ori, herra," segir Sigvaldi, "og vegsamlega, sem von var a yur, og lti n vel efnt vera sem n hafi r heiti, fyrir v a n skal fara egar er boi essu er loki, er n sitju vr a, og f n ll skipin svo a eigi veri sein a, en eg mun li til f og vi bir samt."

Og n drepur r hlj fyrst r konunginum, og verur honum staur , og mlti vonu brara: "Svo skal vera, Sigvaldi," segir konungur, "sem mlir til, en hefir etta skjtara a borizt en eg huga, og vari mig trautt a svo skjtt mundi jta sem n er."

mlti strur kona Sigvalda: "Eigi er yur ess von," segir hn, "a r muni mjg sigrast Hkoni jarli ef r dvali ferinni, svo a hann spyri og megi vi bast lengi, ef r fi n sigur, og er etta eitt ri," segir hn, "a brega vi sem skjtast og lta enga fara frttina fyrir, og komi r jarli vart."

a er n sagt a eir lta rna vera ferina egar veizlunni er sliti, og skipa ar n til alls a erfinu og hafa tlan um ferina.

Svo er sagt a Tfa dttir Strt-Haralds jarls tekur til ora og mlti vi Sigur bnda sinn: " munt n fara," segir hn, "sem hefir tla; en ess vil eg ig bija," segir hn, "att fylgir sem bezt Ba brur num og leif eftir ig orstr sem beztan, en eg mun n ba, svo a engi maur skal koma mna rekkju mean eg spyr ig heilan og lfs. En menn eru eir tveir, Bi," segir hn, "er eg vil r gefa til farar essarrar, va hefir allar stundir vel til mn veri. Annar heitir Hvarur og er kallaur Hvarur hggvandi, en annar heitir slkur og er kallaur slkur hlmskalli. En v gaf eg r essa menn a mr er vi ig vel, og ekki skal einur vi a hafa, a miklu heldur vilda eg r hafa gefin veri en eim er n eg; en mun a n svo bi vera vera."

Bi iggur mennina a henni og biur hana hafa kk fyrir og gefur egar slk Vagni frnda snum til fylgdar. En Hvarur var me honum sjlfum.

N sltur boinu, og ba eir n li sitt Jmsvkingar aan fr veizlunni. Og er eir eru bnir, fara eir r landinu og hafa hundra strskipa. En eir hfu anga haft r Jmsborg til veizlunnar sj tigu annars hundras, og voru v tali mrg sm skip.


28. kafli - Fr herfer Jmsvkinga til Noregs

N fara eir ferar sinnar og gefur eim vel byri og taka Vkina Noregi. eir koma a s aftans. Og egar um nttina hldu eir til bjarins Tnsbergi og komu ar me llu liinu um minttis skei.

S maur er nefndur til sgunnar er gmundur ht og var kallaur gmundur hvti; hann var lendur maur Hkonar jarls, ungur a aldri og virur mikils af Hkoni jarli. Hann hefir mest forr bjarins Tnsbergi, er essi tendi eru.

Og n er herinn er kominn binn, tku eir upp nlega allan binn og drpu ar margt manna; tku san allt a er eir mttu fjrhlutum og fru eigi rfsamlega. En eir er fyrir voru vknuu eigi vi gan draum, og ttu margir egar vi hggum a taka og vopnagangi.

gmundur hvti vaknar og sem arir menn vi enna fri, og eir er svfu nstir honum herbergi. N tekur hann a r og eir me honum, a eir flja undan eitt loft, a er eim tti sem lengst mundi verjast mega, va engi voru fng a komast mtti til skgarins. Og er eir Jmsvkingar vera essa varir, drfa eir a loftinu og hggva lofti kafa.

Og n sj eir gmundur a eir munu eigi f varizt; miklu er her essi harfengri og kafari, er ar er kominn.

a er sagt a gmundur hvti tekur a rs, a hann hleypur r loftinu ofan og strti og kmur standandi niur. En Vagn kason var ar nr staddur, er hann kom niur, og hggur egar til hans gmundar, og hj hnd honum fyrir ofan lfli, og hefir Vagn eftir hndina, en gmundur komst skg braut. Gullhringar hafi fylgt hendinni, og tekur Vagn hann upp og hefir.

En gmundur er hann kmur skginn, nemur hann staar ar er hann m heyra ml eirra, og vill vita ef hann fi a skilt af orum eirra hverir ar eru komnir, va hann veit eigi ur og ykir vera heldur til frlegt ef hann kann ekki fr segja, ef hann hittir ara menn enn, slk vti sem hann hafi sr teki. Hann verur n ess var af orum eirra og kalli, a ar eru komnir Jmsvkingar, og svo veit hann n hver honum hefir unni sjlfum. Og n eftir etta, fer hann leiar sinnar skga brott og merkur, og a er n fr sagt, a hann liggur ti sex dgur mrkum, ur en hann kmur til bygga.

En egar er gmundur finnur byggir og menn, hefir hann greia allan ann er arf, va margir menn vissu deili honum, og var hann vel um sig og vinsll maur. Og fer hann n ar til er hann spyr hvar jarl er veizlum, og skir hann n hans fund. Jarl hefir teki veizlu eim b er heitir Skugga, og s maur er Erlingur nefndur er veizluna hlt; hann var lendur maur. Jarl var ar me hundra manna veizlunni, og ar var Eirkur sonur hans me honum.

Svo er sagt a gmundur hvti kmur ar s aftan dags og gengur egar inn hllina og fyrir jarl og kveur hann vel. Jarl tekur kveju hans, og er hann spurur almltra tenda. En hann svarar gmundur:

"Ltil eru enn tendi undir frum mnum," segir hann, "en gerast mtti a tendum eigi alllitlum."

"Hvatta?" segir jarl.

"atta!" segir gmundur, "a eg kann a segja yur hersgu, a mikill her er kominn landi austur Vkina og me hinum mesta frii og styrjld, og a sama tla eg eim skapi ba, a halda slku fram."

Jarl mlti: "Hva veit eg," segir hann, "hvort menn munu aldregi htta fyrr lygisgum landinu en nokkur hangir uppi fyrir."

Eirkur svarar og mlti: "Eigi er svo slku a taka, fair," segir hann; "ekki er essi lygimaur, er n segir fr."

Jarl mlti: "Veiztu a mjg gerla, frndi," segir hann, "hver essi maur er, og vri a lklegt, fyrir v er fylgir mli hans?"

"a tla eg a eg vita nokku til," segir Eirkur, "eigi sur en , fair, a tlan inni: a hygg eg a hr s kominn gmundur hvti, lendur maur inn, og hefir hann oss oft betur fagna en vr fgnum honum n."

"Eigi kennda eg hann," segir jarl. "Gangi hann enn hinga til mls vi mig."

N gerir gmundur egar er honum komu or jarls, gengur hann enn fyrir hann. San spyr jarl: "Hver gmundur ertu?" segir hann. En hann segir honum ll deili , svo a hann m vi kannast.

mlti jarl: "Veit eg," segir hann, "att munt sanna sgu segja ef ert essi maur. En seg mr," segir jarl, "hver rur fyrir her essum hinum mikla?" "Sigvaldi heitir s," segir gmundur, "er fyrir herliinu rur. En nefnda heyra eg herinum bi Ba og Vagn og hefi eg ess nokkur merki sjlfum mr a eg lg etta eigi." Og bregur san upp hendinni og snir jarli handarstfinn.

Jarl mlti : "Hart ertu leikinn," segir hann, "og srlega. En hvort vissir a hver r veitti ann geig?"

"R eg a lkendum, jarl," segir hann, "af v er eir mltu, er s tk upp hringinn er fylgt hafi hendinni: "Fnai r n, Vagn kason." sgu eir, og ttumst eg aan af vita a hann mundi mr hafa unni, og a kannaa eg af," segir hann, "a s her mundi kallaur vera Jmsvkingar."

"Sannfrur muntu of a vera," segir jarl, "af eim mnnum sem heyrir nefnda liinu. En a er satt a segja, a enna munda eg szt kjsa herinn;" segir jarl, "tt eg tta um alla a velja, og mun n bi vi urfa vit og harfengi; svo segir mr hugur umb."


29. kafli - Fr Hkoni jarli

N sendir jarl egar menn norur Hlair til Sveins sonar sns a segja honum hersguna, og sendir honum or til a hann samnai lii um allan rndheim af sinni tilsslu og kveja upp alla menn er mikils eru verir og svo hina er minna httar eru, og s bi hvert skip a aan, a er nokkur vxtur er a.

En Gubrandur hvti var ar me jarli, er hann unni mest.

Og fer jarl n egar af veizlunni me v lii er hann fkk ar. Hann fer ar til er hann kmur ofan Raumsdali, og san samnar hann lii um Normri. En hann sendir Erling suur um Rogaland a segja tendin og samna ar lii; sendi jarl Erling egar suur anga, ur hann fri fr veizlunni, og sendir hann or llum vinum snum, eim er landinu voru og llum eim er nokkur tilkvmd var a, a eir skyldu allir til hans koma me v lii er eir fingi til. Og jamvel sendi jarl eim mnnum or, er hann var missttur vi, a eir skyldu og koma hans fund, og kvest sttast mundu vi hvern mann eirra er sttu hans fund v sinni og veitti honum li.

Eirkur fer norur Naumudal, son Hkonar jarls, mti Sveini brur snum, og samnar lii sem hann m allt um eyjarnar hi ytra.

a er sagt er Eirkur siglir suur eftir Hamrasundum, a ar koma mti honum skip; a voru herskip, og rur s maur fyrir liinu er orkell ht og var kallaur orkell milangur; hann er rauur vkingur og misstti vi Hkon jarl. eir brjta egar upp vopn sn, vkingarnir, og tla a leggja a eim Eirki. eir hafa rj skip. En er Eirkur sr a, mlti hann vi orkel milang:

"Ef vill berjast vi oss," segir hann, " skulu vr bnir ess. En si eg hr betra r til."

"Hvert er a?" segir orkell.

"skaplegt snist mr," segir Eirkur, "a vr berimst sjlfir Noregsmenn, va n mtti vera a fingist arir nr aukvisarnir. En ef vilt koma fund fur mns me li itt og viltu veita honum slkt sem ert til fr, munu i sttast, og mun a eigi vera torstt af fur mns hendi."

En orkell svarar: "enna kost vil eg ef bizt v, Eirkur, a mr akist etta eigi tauma er segir, er eg hitti fur inn."

"Eg skal a annast," segir Eirkur.

Og n rst orkell milangur me sveit sna til lis me Eirki.

Og brtt eftir etta finnast eir brurnir, Eirkur og Sveinn, og fara eir n til ess staar er eir hfu kvei me sr, Hkon og Eirkur, ur en eir skildist. Og san hittast eir ar allir fegar, Hkon og Eirkur og Sveinn, eim sta sem eir hfu mlt mt me sr og allur herinn skyldi hittast og saman koma. En a var Sunnmri vi ey er heitir H, og kemur ar mart lendra manna. eir hfu fegar alls rj hundru skipa, og voru mrg ekki allstr. eir liggja ar vogi eim er Hjrungavogur heitir og bera n saman r sn, og liggja ar voginum llum flotanum.


30. kafli

En n er a segja fr eim Jmsvkingum. eir fara n sunnan fyrir landi frisamlega: herja ar og rna sem eir koma vi. eir hggva strandhgg str og drepa margt manna, og va er a er eir brenna bi a kldum kolum, og fara me herskildi allt sunnan fyrir landi. Og flr hotvetna undan herinum, a er spyr til og undan m komast.

Og n fara eir ar til er eir koma fyrir sund a er kalla er lfasund, og eru eir komnir a Sta. Og er a fr sagt, a hvorigir spyrja til annarra glggt, Hkon jarl ea Jmsvkingar.

Og n sigla eir Jmsvkingar sunnan fyrir Sta sex vikur svar og fara ar til er eir koma hfn er heitir Hereyjum og leggja ar hfnina allan flotann sinn.

Og er eir eru ar komnir, ykjast eir urfa a nju a f sr vista, og er a sagt a Vagn kason fer skei sinni til eyjar eirrar er H heitir, og veit Vagn eigi a jarl liggur ar voginum skammt fr eyjunni. Vagn liggur vi eyna, og ganga eir upp og tla a f sr strandhgg, ef a ber a hendi.

Og n ber svo a, a eir finna mann einn a mli; s rekur fyrir sr kr rjr og geitur. Vagn spyr ann mann a nafni. S svarar og kvest lfur heita. mlti Vagn vi sna menn: "Taki r n krnar og geiturnar og hggvi t skip vort, og svo og ef r finni hr fleira f."

"Hver er essi maur," segir hann lfur, "er fyrir liinu rur essu skipi?"

"essi heitir Vagn og er kason."

"Svo tti mr n," segir hann lfur, "sem vera mundi n strri sltrarefni og n eigi allfjarri yur komin, a v er r tli n til Jmsvkingar, en hggva niur kr mnar ea geitur."

"Segu oss ef veizt nakkva til fera Hkonar jarls," segir Vagn; "og ef kannt oss nakkva a a segja me sannindum, a vr vitim hvar hann er, muntu undan koma bi km num og geitum, - ea hver eru tendi oss a segja? Hva veiztu til Hkonar jarls?"

lfur svarar: "Hr l hann grkveld s einskipa fyrir innan eyna H Hjrungavogi, og munu r egar f drepi hann er r vili, va hann bur ar manna sinna."

" skaltu," segir Vagn, "hafa keypt fri f itt allt, og gakk n skip me oss og seg oss lei til jarls."

"Svo hfir eigi," segir lfur, "og vil eg vst eigi berjast mti jarli, og samir a eigi, en segja mun eg yur lei ar til er r hitti inn voginn ef r vili. Og ef eg fer me yur skip t, vil eg a mlt eiga a eg sj ltinn vera frii er r si yfir a, a r hitti voginn."

N gengur lfur t skip me eim. En a er snemma dags, og fara eir Vagn egar Hereyjar sem tast og segja Sigvalda og llum Jmsvkingum essi tendi er lfur sagi eim.


31. kafli

N taka eir Jmsvkingar a bast vi a llu sem eir mundi a eir skyldi fara til hins harasta bardaga og vilja vera vi llu um bnir, tt lfur taki auvellega . Og er eir eru albnir, veita eir atrur a voginum.

a er sagt a lf grunar um nokku, a eim myni fleiri snast skipin voginum en svo sem hann hafi sagt eim. Og egar er eir s fram koma skipin, hleypur lfur tbyris og egar kaf og tlar a leggjast til lands og vildi eigi ba ess er eir launai honum sitt starf. Og er Vagn sr etta, vill hann a vsu launa honum ettir verleikum; grpur upp san eitt spjt og sendir eftir honum, og kemur spjti beint hann mijan, og lzt hann ar.

N ra eir Sigvaldi og allir Jmsvkingar inn voginn og sj a skipaur var vogurinn allt fr eim brott af herskipum. eir fylkja n egar lii snu llu. En rum sta, s eir jarlarnir, Hkon og synir hans, hvar eir eru komnir Jmsvkingar, og taka egar skip sn r tengslum og tla til hverir hverjum skulu mti berjast.

En svo er hr fr sagt a austur horfi botninn Hjrungavogi en mynni vestur. ar standa og t voginum steinar rr eir er heita Hjrungar, og er einn eirra nokkuru mestur, og er vi steina vogurinn kenndur. En sker liggur inn voginum mijum, og er jafnlangt til lands alla vega fr skerinu, bi inn vogsbotninn og t tveim megin gagnvert. En ey liggur s fyrir noran voginn, er heitir Prmsig, en Harund liggur fyrir sunnan voginn, og ar inn fr er Harundarfjrur.

N er fr v a segja a eir Jmsvkingar skipa annog fylkingar skipum snum sem n mun hr sagt: Sigvaldi leggur skip sitt mija fylkingina, en orkell hvi brir hans leggur ar skip sitt nst honum. En Bi digri og Sigurur kpa brir hans, eir leggja skip sn t fylkingararminn annan, en Vagn kason og Bjrn hinn brezki skipa annan arm.

En eir Hkon jarl tla fyrir sr ru lagi, hverir berjast skulu mti essum kppum af eirra lii. Og skipa eir svo til flestum stum a rr voru tlair mti einum eirra. N munu vr ar fyrst til taka a segja fr eirra tilskipan, a tla Svein Hkonarson mti Sigvalda, en rem mnnum var skipa mti orkatli hva, brur Sigvalda, og var ar Yrja-Skeggi einn, en annar Sigurur steiklingur noran af Hlogalandi, rii rir er kallaur var hjrtur. tlair voru enn tveir menninir me Sveini Hkonarsyni mti Sigvalda, eir er eigi var ur geti: Gubrandur r Dlum og Styrkr af Gimsum.

mti Ba var tlaur orkell milangur og annar Hallsteinn kerlingabani af Fjlum - og hinn rii orkell leira; hann var lendur maur jarls. En mt Siguri kpu brur Ba voru eir fegar rmur r nundarfiri og rni son hans. En mt Vagni kasyni var tlaur Eirkur jarl Hkonarson og annar Erlingur af Skugga. Hinn rii gmundur hvti, og s hinn sami tti a gjalda Vagni handarhggi sem fyrr var sagt.

mt Birni hinum brezka var tlaur Einar litli lendur maur, annar Hvarur uppsj, rii Hallvarur af Flyrunesi brir Hvarar. En Hkon sjlfur skal leika laus vi svo, og vera ngum tlaur einkum mti, og skal hann styja allar saman fylkingarnar og ra fyrir liinu.

a er fr sagt a fjrir menn slenzkir hafi veri me eim fegum Hkoni og Eirki, eir er nefndir eru. ar er til nefndur Einar er var kallaur Skjaldmeyjar-Einar; hann var skld jarls og hafi ltinn sma af jarli hj v sem veri hafi. Einar hafi a mjg mli a hann mundi hlaupa r flokki jarlsins Hkonar og til Sigvalda, og san kveur hann vsu:

Gera eg veig of vira
vis illrar tar,
a vann eg mean arir,
r Vfaar, svfu.
Komka eg ess ar er tti
ingseturs f betra,
meiur sparir hodd vi hrri,
hverr, en skldi verra.

- enda skal eg a vsu til Sigvalda," segir hann; "eigi mun hann minna sma gera til mn en jarl gerir."

Hann hleypur san utan af skipi Hkonar jarls og bryggjurnar og gerir sr brautfs sem mestan, en hleypur eigi skelegglega brott og vill sj hvernog jarl brygi vi. Og er hann kmur bryggjurnar, verur honum enn vsa munni og kveur til Sigvalda:

Skjum jarl anns auka
lfs ver orir sverum,
hlum vi bor bara
baugskjldum Sigvalda;
drepur eigi s sveigir
srlinns er gram finnum,
rnd berum t andra
Endils, vi mr hendi.

Og n finnur Hkon jarl a Skjaldmeyjar-Einar er n brottbningi, og n kallar jarl hann og biur hann ganga anga til mls vi sig, og hann gerir svo. San tekur jarl sklir gar, r er hann tti; r voru grvar af brenndu silfri og gylldar allar. En ar fylgdu tv met, anna af gulli, en anna af silfri. hvorutveggju metinu var gert sem vri lkneskja, og htu a hltar, en a voru reyndar hlutir sem mnnum var ttt a hafa, og fylgdi essu nttra mikil, og til ess alls er jarli tti skipta, hafi hann essa hluti. Jarl var v vanur a leggja hluti essa sklirnar og kva hva hvor skyldi merkja fyrir honum, og vallt er vel gingu hlutir og s kom upp er hann vildi, var s kyrr hluturinn sklinni er a merkti er hann vildi a yri og breylti s hluturinn nokku svo sklinni, a glamm a var af. En essar gersimar gefur jarl Einari, og verur hann vi etta ktur og glaur og sezt n aftur a brottfrinni og fer ekki fund Sigvalda.

Og af essu fr Einar nafn, og er san kallaur Einar sklaglamm.

S maur var ar annar slenzkur er ht Vigfs son Vga-Glms, rii rur er kallaur var rvahnd, fjri orleifur er kallaur var skma; hann var son orkels hins auga vestan r Drafiri r Alviru.

a er sagt fr orleifi a hann fr sr skgi klumbu eina mikla ea hlfrteldi a, og fer san anga er matsveinar hafa elda og matba, og svur klumbuna utan alla nokku svo, og hefir hana hendi sr og fer fund Eirks Hkonarsonar, - og gengar Eirkur ofan til skips, og er ar fr me honum Einar sklaglamm, og slst orleifur fr me eim. Og er Eirkur sr hann, mlti hann: "Hva skal r, orleifur," segir hann, "klumba s hin mikla er hefir hendi?" En orleifur svarar honum lei:

Hefi eg hendi
til hfus gerfa
beinbrot Ba,
bl Sigvalda,
v vkinga,
vrn Hkonar;
sj skal vera
ef vr lifum
eikikylfa
rf Dnum.

Og n fara eir ar skip fjrir slenzkir menn me Eirki: orleifur skma og Einar sklaglamm, Vigfs Vgaglmsson og rur rvahnd.


32. kafli

N eftir etta leggjast a fylkingar me eirri tilskipan sem n var tj og sagt. Og er Hkon jarl fylkingu me Sveini syni snum a efla hann mti Sigvalda, og tekst n hinn harasti bardagi millum fylkinganna, og er hvorigum sknar a frja n framgngu. Og er a sagt a a jfnu gengur me eim Sigvalda og eim fegum, svo a hvorigir lta undan sga sn skip.

En er svo er komi, geta eir Hkon jarl a lta a Bi hefir grt mikinn bug fylkingu eirra, ar sem hann var, hinn nrra arminn, og hfu eir er vi hann brust lti sga skipin undan, og tti eim sem betra mundi firr honum. En hann gengur vallt eftir eigi a sur, og verur hann eim strhggur og f eir illt af honum, og er hann mannskur bardaganum. Jarl getur a lta, a mjg var jafnleiki me eim Eirki og Vagni a svo bnu, og eru eir fylkingararminum syra. Og n leggur Eirkur fr aan skip sitt a er hann er sjlfur, og Sveinn brir hans ru skipi, og fara eir n brurnir og leggja n a Ba og berjast vi hann og geta rtta fylking sna og eigi betur. En Hkon jarl berst vi Sigvalda mean.

En er Eirkur kemur aftur fylkingararminn syra, hefir Vagn grt mikinn bug lii Eirks og hafa lti undan sgast, og hafa sundur skila ori skipin Eirks, og hafa eir Vagn gingi ar gegnum fylkingina og lagt svo fast a eim. Og n verur Eirkur reiur mjg er hann sr etta, og leggur n Jrnbarann a harfenglega a skeiinni eirri er Vagn stri, og stinga eir n saman stfnum og berjast eir n af nju, og hefir eigi veri snarpari orrostan en n er.

Og a er n fr sagt, a Vagn og slkur hlmskalli hlaupa af skei sinni og Jrnbarann Eirks, og gengur san me snu bori hvor eirra, og hggur slkur hlmskalli tvr hendur, svo m a kvea. Og svo Vagn hi sama. Og svo ryjast eir n umb, a allt hrkkur lii fyrir.

Eirkur sr a, a essir menn eru svo vgnir og ir a eigi mun lengi hla svo bi, og mun urfa sem brast a leita ra . slkur er maur skllttur, a v er sagt er, og hefir ngan hjlm hfi: etur fram berum skallanum um daginn. Og er heiviri og bjart veri og varmt, og fara margir menn af klum fyrir hita sakir og hafa ekki nema herklin ein. Og n eggjar Eirkur menn sna mti eim, og ra eir mti slki hlmskalla og bera vopn hann, hggva hfu honum bi me sverum og xum, og tti eim sem honum mundi eigi anna geigvnlegra, ars hann hafi beran skallann fyrir. En er svo fr sagt, a vopnin hrjta af upp af skallanum slks, hvort sem eir fra hfu honum sver ea xar, og beit ekki , og hrtur r skallanum vi hggin. Og n er eir sj a hann gengur fram hart, hvatki er eir hafa a, og ryst hann um hi sama: hggur bar hendur bi ttt og hart og strt og fellir margan mann.

a er n fr sagt, a Vigfs son Vga-Glms tekur a fangars, a hann rfur upp nefsteja einn mikinn er ar l fram iljum Jrnbaranum, og ar hafi Vigfs ur hnoi vi svershjlt sn er losna hfu, og frir san stejann hfu slki hlmskalla, svo a egar skkur stejanefi. En vi v tti hann eigi gert, og fellur hann niur egar dauur.

En Vagn gengur me bori ru og ryst umb hi harasta: hggur tvr hendur og veitir mrgum manni skaa. Og er v fer fram, hleypur orleifur skma mti Vagni og lstur til hans me kylfunni, og kmur hggi hjlminn uppi, og springur fyrir undir, svo var hggi miki, og hallast hann vi og stakar nr a honum orleifi vi. Og jafnt v er hann stakai, stakk hann sverinu til hans orleifs, og san stiklar hann t af Jrnbaranum og kmur niur standandi skei sna sjlfs. Og hefir engi veri snarpari atskninni en n var hann og allir hans menn. En svo hfu eir Hlmskalli ruddan Jrnbarann fyrir Eirki, a hann lt mennina anga ganga af rum skipum, ar til er hann var alskipaur, og tti honum eigi anna hla mega.

Og tekst n enn hin harasta atlaga me eim Vagni.

Og v nst sj eir Eirkur a Hkon fair hans og fylking hans var komin a landi, og verur n hvld nokkur bardaganum.


33. kafli

N hittast eir fegar allir saman og talast vi. mlti Hkon jarl: "a ykjumst eg sj," segir hann, "a mjg rekur oss a hallast bardaginn, og var hvortveggja egar, a eg huga til ess verst a berjast vi essa menn, enda reynist mr svo, a mr ykja ngvir vera essum mnnum lkir, a eigi s essir menn verri viureignar, og a kann eg sj, a oss mun eigi svo bi hla ef eigi er rs leita. Og skulu r n vera eftir me herinum, va varlegt er a hfingjarnir allir fari fr liinu, ef eir leggja a, Jmsvkingar, og er ess aldregi rvnt. En eg mun ganga land upp me nokkura menn og sj enn hva gerist," segir Hkon jarl.


34. kafli

Og n fer jarl land upp me nokkura menn og fer norur eyna Prmsig, en ar var mrk mikil eyjunni. San gengur hann rjur eitt er mrkinni var, og leggst jarl ar niur knbe og bist fyrir, og horfir norur, og mltist n fyrir sem honum tti vnlegast.

Og ar kmur n bnarorum hans, a hann skorar fulltra sinn, orgeri Hratrll. En hn daufheyrist vi bn jarls, og ykist hann a finna a hn mun honum rei orin, og bur hann henni n a iggja af sr msa hluti bltskap, og vill hn ekki iggja, og ykir honum allvnt horfa mli.

Og ar kmur v mli loks a hann bur fram mannblt, en hn vill a ekki iggja er hann bur henni mannbltum.

N ykir jarli vnkast sitt ml, ef hann fr eigi sefa hana. Tekur n og eykur boi vi hana, og ar kmur mli, a hann bur henni alla menn ara, nema sjlfan sig og sonu sna Eirk og Svein. En jarl tti son ann er Erlingur ht og var sj vetra gamall og hinn efnilegsti maur. En a verur n of sir, a orgerur iggur af honum og ks n Erling son jarls.

Og n er jarli ykja heyrar vera bnir snar og heit, ykir honum vnkast umb, og ltur san taka sveininn og fr hann hendur Skofta kark rli snum, og veitir hann sveininum fjrlst me eima htti sem Hkon var vanur og hann kenndi honum r til.

N eftir etta fer jarl til skipa sinna og eggjar n li sitt allt a nju - "og veit eg n vst" segir hann, "a vr munum sigrast eim Jmsvkingum, og gangi n fram a betur, va n hefi eg heiti til sigurs oss r systur bar, orgeri og Irpu, og munu r eigi bregast mr n heldur en fyrr."

Og n hefir hvld veri bardaganum mean jarl var brautu, og hafa enn hvorirtveggju bizt vi orrostunni sem vnlegast tti, mean essi dvl var.

N eftir etta gengur jarl skip, og leggjast eir n a ru sinni. Og er jarl n mti Sigvalda, og gengur n fram hi harasta trausti Hrabrar og Irpu.

Og n tekur veri a ylgjast norri og dregur upp sk dkkt og dimmt me hafinu og gengur upp me llu skjtt. En a var a mund dags er tk t eyktina. Og dregur n yfir ski skjtt og fylgir egar l, og tti eim sem anga vri bi eldingar og reiarrumur. eir allir Jmsvkingar ttu a vega gegn linu. En etta l var svo me miklum bsnum og veri a er fylgdi, a ekki mttu sumir menn betur en f staizt.

Og n er menn hfu ur um daginn fari af klunum fyrir hita skum, en n var veri nakkva ru vs, og tekur eim n a gnolla. Og er svo a eir skja bardagann frjulaust.

a er sagt a Hvarur hggvandi, frunautur Ba, sr fyrstur manna hvar Hrabrur er lii Hkonar jarls, og margir sj a freskir menn, og svo eir er eigi voru freskir, og a sj eir me, er ltta linai linu, a r fl a v er eim tti af hverjum fingri flagsins, og var vallt maur fyrir svo a bana fkk af. Og n segja eir Sigvalda og rum snum flgum.

Og n tekur Sigvaldi til ora og mlti, va eir Hkon sttu bardagann sem eir mttu er linu laust og mean a hlst:

"Eigi yki mr," segir Sigvaldi, "sem vr eigim hr vi menn a berjast dag, heldur vi hin verstu trll, og mun a ykja nokku mannvandara a ganga vel mti trllunum, og er einstt a menn herist vi sem bezt."

a er n fr sagt jarlinum Hkoni, a er hann finnur a linu latar og eigi var jafnkaft sem veri hafi, ht hann enn orgeri kaflega og systur hennar Irpu, og telur hann a til vi hana og r, hversu miki hann hefir til unni, er hann hefir blta syni snum til sigurs sr. Og n rkkur a linu anna sinni. Og essu linu ndveru, sr Hvarur hggvandi a tvr konur eru skipi Hkonar jarls og hafa eitt atferli bar, jafnt sem hann hafi fyrr s til annarrar.

Og n tekur Sigvaldi til ora og mlti: "N vil eg brott flja," segir hann, "og geri svo allir mnir menn, og er n v verr en fyrr, er eg gat umb etta, a vr berjumst n vi tv flgin, en var eitt, enda skal n eigi lengur vi haldast. Enda er a til kostar, a eigi flju vr fyrir mnnunum tt vr haldim undan. Ekki strengdu vr ess heit a berjast vi trll."

Og n snr Sigvaldi undan skipi snu og kallar Vagn og Ba, a eir skyldu undan flja sem harast.

Og n v bili er Sigvaldi hafi fr flotanum leyst skip sitt og hann kallar Ba og Vagn, hleypur orkell milangur af skipi snu og skipi Ba og hggur egar til Ba, og ber etta n allbrum. Hann hggur af honum vrina og hkuna alla niur gegnum, svo a a fll egar niur skipi, og fuku tennurnar r Ba vi hggvi a er hann fkk.

mlti Bi er hann fkk sri: "Versna mun hinni dnsku ykja a kyssa oss," segir hann, " Borgundarhlmi, tt vr kmim enn anga essu nst."

Bi hggur mt til orkels, en hlt var skipinu er blugt var, og fellur hann orkell skjaldrimina er hann vildi fora sr vi hgginu, og kmur n hggi hann mijan orkel, og hggur Bi hann sundur tvo hluti t vi skipsbori.

Og egar eftir etta, tekur Bi gullkistur snar sna hnd hvora og hleypur san fyrir bor me kisturnar bar, og kmur hvorki upp san svo a menn si, kistarnar n hann.

a segja sumir menn, er Bi st upp bori og tlai a ganga fyrir bor, sem hann geri san, a hann hafi mlt essum orum: "Fyrir bor allir Ba liar," segir hann, og egar stgur hann fyrir bori.

N er ar til a taka er Sigvaldi dregst t fr flotanum og gir eigi ess er Bi er fyrir bor ginginn, og kallar n Vagn og Ba, a eir skyldi flja sem hann. En Vagn svarar honum og kva vsu:

Sigvaldi hefir setta
sjlfa oss und kylfu,
en frhugaur fnaui
fr heim til Danmarkar;
hyggur fam a falla
fljtt vinkonu sinni,
en fyrir bor hi breia
Bi gekk me hugrekki."

a er sagt a Sigvalda var ori kalt linu og hleypur hann til ra og vill lta orna sr, en annar maur sezt vi stjrnina. Og er Vagn hafi kvei vsuna og hann sr Sigvalda, fleygir hann spjti til hans og tlai a hann sti enn vi stjrnina, en Sigvaldi var vi rar, og hlaut sendingina s er stri. Og er Vagn fleygi af hendi spjtinu, mlti hann til Sigvalda, a hann skyldi fara manna armastur.

En orkell hvi, brir Sigvalda, fer brott egar er Sigvaldi var farinn og hafi sex skip, og sv Sigurur kpa, va Bi brir hans var fyrir bor ginginn, og var ekki hans a ba; og ykist n hvortveggi eirra hafa efnt sna heitstrenging, orkels og Sigurar, og fara eir n allir ar til er eir koma heim til Danmerkur, og hfu brott me sr fjgur skip og tuttugu. En allt a er af komst eim skipum er eftir voru, hlaupa eir allir upp skeiina Vagns og verjast ar allir saman hi hvatlegsta, allt ar til er myrkva tk. En sleit bardaganum, og stu enn upp mjg margir menn skeiinni Vagns, og var eim Hkoni jarli dagftt til a leita um skipin, hva lfvnt vri ea lfs, og ltu vru halda um nttina, a engi maur skyldi komast af skipunum eirra um nttina, Jmsvkinga, og tku fr rin ll fr skipunum.

Og er etta var a grt, ra eir Hkon jarl til lands og skjta yfir sig tjldum og ykjast n eiga sigri a hrsa. N san vega eir haglkornin og reyna svo gti eirra systra, orgerar og Irpu, og ykir vel reynast. Og er a fr sagt a eyri vgi eitthvert haglkorni, og vgu eir sklum.

Og n eftir etta, eru bundin sr manna, og vaka eir of nttina, Hkon jarl sjlfur og Gubrandur r Dlum.


35. kafli - Fr Vagni

N er a segja fr eim Vagni og Birni hinum brezka a eir ra um me sr hva eir skulu til ra taka -"og er anna tveggja til," segir Vagn, "a vera hr skipunum ar til er dagar og lta taka oss hr hndum, og er s krlegur. En hinn er annar, a leggja til lands og gera eim a llt er vr megum, og leita san a koma oss undan a fora oss."

a ra eir n r allir saman, a eir taka siglutri og fara af skipinu og flytjast ar , og eru saman tta tigir manna, og flytjast trjnum myrkrinu og vildu til landsins flytjast, og komast sker eitt og ttust komnir meginland. Og voru farnir margir menninir mjg, og ar ltu tu menn lf sitt um nttina, eir er srir voru, en sj tigir lifu eftir, og voru margir raunmjg rekair.

Og verur n ekki fari lengra.

Eru ar of nttina.

a er n og fr sagt, er Sigvaldi hafi undan fli, a tk af li og eldingar og reiarrumur allar og var eftir a veri kyrrt og kalt. Og svo er n og um nttina er eir Vagn eru skerinu, ar til er dagur er og allt til ess er ljst er ori.

a er sagt er skammt er til dags, a eir menn jarls eru enn a, a binda sr sn, og hafa a veri alla nttina fr v er eir lgu a landi, og olli a v, a fjldi manna var sr orinn, en hfu eir n loki mjg svo. En n eftir etta, heyra eir a strengur gellur t skipi og flgur r af skipi v er Bi hefir veri og kmur undir hnd honum Gubrandi frnda jarls, svo a hann arf eigi fleira, og er hann egar dauur. Og ykir jarli og llum eim etta vera hinn mesti skai, og taka eir a ba of lk hans svo sem eim snist, va ar voru engi nnur efni a.

ess er og vi geti a maur einn st hj tjaldsdurunum. Og er Eirkur gekk inn tjaldi, spyr Eirkur: "Hv stendur hr," segir hann, "ea hv ertu annig yfirlits sem sr a bana kominn, ea hvort ertu sr, orleifur?" segir hann.

"Eigi munda eg vita," segir hann, "a blrefillinn Vagns kasonar kmi vi mig gr ltta, er eg laust hann kylfuhggi."

Jarl mlti : "Illa hefir inn fair haldi t landinu," segir hann, "ef skalt n deyja."

etta heyri Einar sklaglamm, er jarl mlti. verur honum Einari vsa munni:

a kva jarl a ri
unnviggs fyrir haf sunnan,
er seima sri
srelda spjr vru:
llungis hefir illa,
eybaugs, ef skalt deyja,
vr hyggjum a viggja
valdur, inn fair haldi.

Og n fellur orleifur skma niur dauur eftir etta.

Og egar er ljst var ori um morguninn, fara eir jarl a kanna skipin og koma a skip er Bi hafi tt og vildu allra helzt vera varir vi hver skoti hefi um nttina, og tti eim s maur ills verur vera. Og er eir koma skipi, finna eir ar einn mann ann er endur var og litlu meir. En ar var Hvarur hggvandi, er veri hafi fylgdarmaur Ba. En hann var sr mjg, svo a fturnir bir voru hggnir undan honum fyrir nean kn.

En eir Sveinn Hkonarson og orkell leira ganga anga a honum; og er eir koma ar, spuri Hvarur: "Hvernig er, sveinar," segir hann, "hvort kom han nokkur sending af skipinu ntt anga land til yvar ea engi?"

eir svara: "Kom a vsu," segja eir; "ea hvort hefir v valdi?"

"Ekki er ess a dylja," segir hann, "a eg senda yur, ea hvort var nokkurum manni mein a er rin nam staar?"

eir svara: "Bana fkk s af," segja eir, "er fyrir var."

"Vel er ," segir hann, "ea hver var fyrir maurinn?"

"Gubrandur hvti," segja eir.

"J," segir hann; "ess var n eigi aui er eg vildag helzt. Jarli hafa eg tla, en skal n vel yfir lta er nokkur var fyrir s er yur tti skai a."

"Eigi er a lta," segir orkell leira; "drepum enna hund sem skjtast," - og hggur san til hans; og egar hlaupa til arir og bera vopn hann og saxa hann ar til er hann hefir bana. Spurt hfu eir hann ur a nafni, og sagi hann til sn hi sanna.

Og n fara eir san til lands inn er eir hfu etta a grt og sgu jarli deili hvern eir hfu drepi; sgu a eigi mealfrbauta vera, a a eitt kvust eir finna hans orum a eigi mundi skaplyndi um bta.

N eftir etta sj eir hvar menninir eru skerinu mjg margir saman, og biur jarl n fara eftir eim og taka hndum grvalla og fra sr, og lzt hann vildu ra fyrir lfi eirra. N gingu menn jarls eitt skip og rru t til skersins, og var ar bi um menn er fyrir voru, a fir voru vel lifrir, bi fyrir sra sakir og kulda, enda er ekki fr v sagt a n einn maur verist. Voru eir n allir ar hannteknir af jarlsmnnum og fluttir til lands fund jarls, og voru eir saman sj tigir manna. Og eftir etta lt jarl leia land upp, Vagn og hans flaga, og eru n reknar hendur eirra bak aftur og bundinn hver hj rum me einum streng og eigi yrmsamlega. En jarl og hans menn brjta upp vistir og setjast til matar, og tlar jarl rnu tmi um daginn a hggva essa menn alla, Jmsvkinga, og eir hfu n hndum komi.

Og ur eir settist til matar, voru skip eirra Jmsvkinga flutt a landi og svo fjrhlutur, og var fi til stanga bori, og skipti Hkon jarl og hans li fnu me sr grvllu og svo vopnum eirra, og ykjast eir n alls kostar hafa unninn mikinn sigur, er eir hafa fi allt, en hnla Jmsvkinga, en elta suma brott, en a mestur hluti er drepinn er. Og gambra eir n hi mesta.

Og n er eir jarl eru mettir, ganga eir t r herbunum og fara anga til er eir eru bandingjarnir. Og er a sagt a orkell leira vri til tlaur a hggva alla.

eir hafa ur or vi Jmsvkinga og spyrja hvort eir vri menn svo harir sem fr eim var sagt. En eir Jmsvkingar svara eim ngu um etta, svoa hr s fr sagt.


36. kafli - Jmsvkingar voru drepnir

Fr v er n a segja essu nst, a n eru menn leystir r strengnum nokkurir eir er srir eru mjg. En eir Skofti karkur og arir rlar hafa varveitta og halda strengnum. En n er menninir voru leystir, gera eir a a rlarnir, a eir sna vndu hr eim Jmsvkingum. Og eru n leiddir fram fyrst srir menn me essum bningi, og gengur orkell san a eim og hggur hfu af hverjum eirra, og mlti san vi flaga sna og spyr ef honum hefi nakkva brugi vi essa sslu svoa eir fyndi a, "va a er ml manna," segir hann, "a llum mnnum bregi vi ef rj menn hggva hvern eftir annan."

En Hkon jarl svarar honum: "Ekki sj vr r brugi hafa vi etta," segir jarl; "en sndist mr r ur brugi."

N er leiddur r strengnum hinn fjri maur og sninn vndur hr eim og leiddur til anga er orkell hj . essi maur er enn sr mjg. Og er hann kmur ar, mlti orkell vi hann ur hann veitti honum tilri, og spuri hversu hann hygi til bana sns. En hann svarar: "Gott hygg eg til bana mns," segir hann; "a mun mr vera sem mnum fur, a eg mun deyja."

Og n eftir etta, hggur orkell hfu af essum manni, og lauk svo hans fi.


37. kafli

N er leystur r strengnum hinn fimmti maur og leiddur anga; og er hann kmur ar, segir orkell leira: "Hvern veg er r um a deyja?"

Hann svarar: "Eigi man eg lg vor Jmsvkinga ef eg hygg llt til ea kva eg vi bana mnum ea mla eg ruor, va eitt sinn skal hver deyja."

Og n hggur orkell ennan mann.

Og n tla eir Hkon jarl og orkell a spyrja hvern eirra ur eir s hggnir, hvern veg eir hygi til banans, og reyna svo lii, hvort svo hart vri sem sagt var, og ykir reynt ef engi eirra mlir ruor egar eir sj banann opinn fyrir sr, a svo mrgum mnnum sem ar voru handteknir, tti eim sem eigi mundi margt slkt a harfengi, og mundi vera sem sagt var. En ru lagi tti eim gaman a heyra or eirra, hvort sem upp kmi.

Og n er hinn sjtti maur tekinn r strenginum og sninn vndur hr honum og binn til hggs. Og er svo var komi, spyr orkell hversu gott hann hyggi til daua. Hann svarar: "Mr ykir gott a deyja," segir hann, "vi orstr gan; en r er skmm a lfi nu, va munt lifa vi skmm og klki mean lifir."

Eigi lka orkatli or essa manns, og ltur honum skammt til ess a hann hggur hfu af honum, og er honum eigi forvitni hans tali lengra.

San er leiddur til hggs hinn sjundi maur, og spyr orkell hann hversu gott hann hygi til dauans. "Eg hygg allgott," sagi hann, "og yki mr vel til bera. En a vilda eg a veittir mr, a hyggir sem skjtast af mr hfui, en eg helda einum tigilknfi, va vr Jmsvkingar hfum oft rtt um a, hvort maur vissi nokku er af fri hfui, ef maur vri sem skjtast hgginn, og n skal a til marks, a eg mun fram vsa knfinum ef eg veit nokku fr mr, ellegar mun hann falla egar niur r hendi mr. En lt a eigi a skorta, er skalt a vinna, a hgg hfui svo skjtt af mr, a a megi reynt vera fyrir sk."

Og n hggur orkell svo a egar fauk hfui af bolnum, en knfurinn fll jr niur, sem lklegt var.

San var anga leiddur hinn ttundi maur, og spyr orkell hins sama.

"Gott hygg eg til," sagi hann.

Og n sna eir vnd hr honum. Og er honum tti sem skammt mundi a ba hggsins, mlti hann: "Hrtur," sagi hann.

orkell stvar hggi og spuri hv hann mlti slkt.

"v," segir hann, "a mun eigi ofskipa me num, eim sem r nefndu gr jarlsmenn, er r fengu srin."

"Manna armastur," sagi orkell, "slkt mlandi," - og hggur hann egar, og ltur hann lf sitt.

N var leystur hinn nundi maur r strengnum, og spyr orkell: "Hva er sannast, flagi," segir hann; "hversu gott hyggur til a deyja?"

"Gott hygg eg til a deyja sem allir vorir flagar, eir sem hr lta n lf sitt. En a vilda eg a veittir mr a eg s eigi annveg leiddur til hggs sem sauur, heldur vil eg sitja fyrir, og vil eg a gangir a mr framan og hggir andlit mr, og hygg a vandlega hvort eg blskra nokku vi, va vr hfum oft um rtt, Jmsvkingar, hvort maur mundi nokku brega sr vi, ef hggi vri andlit honum."

orkell gerir sem hann ba. Hann situr n fyrir, en orkell hggur framan andlit honum. Svo er sagt a eir si hann ekki blskra vi, nema er daui frist augu honum, dregur saman augun, sem oft kann vera er menn andast.

Og eftir etta var leystur hinn tundi maur r strengnum og til hggs leiddur, og spyr orkell enn hins sama.

"Til ess hygg eg einkar gott," segir hann; "en a vilda eg a veittir mr a ltir dvl a hggva mig, a eg ni ur a bjarga brkum mnum."

"a skal veita r," segir orkell; "en s eg r ekki a skipta, hvort gerir etta, en skaltu ra."

Sj maur var vnn yfirlits og mikill vexti.

Og er hann hafi a gjrt sem hann vildi, tekur hann til ora, og hefir eigi upp kippt brkunum og hlt flaga snum: "a er satt," segir hann, "a margt verur annan veg en maurinn tlar fyrir sr, va a hafa eg tla a essi flagi minn skyldi nr koma ru Skagadttur, konu jarls, og skyldi hn hann fstra og rekkju hafa hj sr," - og hristir hann vi nokku svo er hann mlti etta, og kippir san upp brkunum.

En jarl tekur til ora: "Hggvi enna sem skjtast," segir hann, "va sj maur hefir lengi llt haft hug sr, og hefir n sjlfur bert gjrt."

Og n hggur orkell af essum manni hfu, og lauk svo hans fi.

essu nst var mar leiddur r strengnum og til hggs. Hann var ungur maur og hrur vel, svo a a l herum honum niri og gult sem silki. orkell spyr enn hvern veg hann hygi til a lta lfi. En hann svarar: "Lifa hefi eg hi fegursta," segir hann, "og eir hafa n lti lfi fyrir skmmu, a mr ykir lti veitt a lifa lengur, og eiga eigi meira kost en n eg. En vil eg a veitir mr a, a eigi leii rlar mig til hggs, og vilda eg a s nokkur leiddi mig er eigi vri verri maur en , og hygg a, a vandfenginn s r mt," segir hann; "a er og anna, a eg er svo vandur a hri mnu a eg vil a s maur haldi hrinu fram af hfinu mean eg er hgginn og hnykki skjtt hfinu af bolnum, svo a hri veri eigi blugt, en hgg af mr hfui svo skjtt a etta megi svo vera sem eg hefi til tla."

Og a er sagt a einn hirmaur yri til, jarls, a halda honum, og ykir eigi urfa a sna vnd hr honum er hri var svo miki, og tekur hann hirmaurinn og vefur um hnd sr og heldur svo bum hndum undir hggi, en orkell reiir a sveri og tlar a veita honum a tilri er hann ba, a hggva hann hart og skjtt, og hggur hann til. En essi hinn ungi maur, er hann heyrir hvininn af hgginu, hnykkir hann hart hfinu og ber ar annig til, a s hltur hggi er honum hlt, og hggur orkell af honum hirmanninum hendurnar bar olbogabtum. En hann sprettur upp hinn ungi maur og bregur gamanml og mlti: "Hver sveina," segir hann. "hendur hri mr?"

Hkon jarl tekur til ora og mlti: "Strfarar gerast n," segir hann, "of menn essa er eftir eru strengnum, og taki sem skjtast og drepi, og hefir hann miklu slysi oss komi; og er einstt a eir s drepnir allir sem skjtast er eftir eru, va miklu eru menn essi indlli" en vr fim vi eim s, og hafa eigi ofsgur veri fr sagar eirra garpskap og heri."

Eirkur tk n til ora og svarar fur snum: "Vita vilju vr n, fair," segir hann, "hverir menninir s, ur drepnir s allir, - ea hva heitir hinn ungi maur?" segir Eirkur.

"Sveinn heiti eg a nafni," segir hann.

"Hvers son ertu, Sveinn," segir Eirkur, "ea hvert er kynferi itt?"

"Bi digri ht fair minn," segir hann, "og var Vsetason r Borgundarhlmi, og em eg danskur a kyni"

"Hversu gamall maur ertu?" segir Eirkur.

"Ef eg l yfir enna veturinn," segir hann, " em eg tjn vetra gamall a aldri."

"En skalt og yfir la veturinn," segir Eirikur, "ef vr megum ra, og skal ig eigi drepa."

Og tekur Eirkur hann n fri og ltur hann n vera sveit me sr og snum mnnum.

Og er Hkon jarl sr etta, tekur hann til ora og mlti: "Eigi veit eg n," segir hann, "hversu tlar til ef vilt enna manninn undan iggja er oss hefir svo mikla skmm og hung grva, sem essi hinn ungi maur er vr hfum verst af hloti. En kann eg eigi a sj, a eg muna skja eftir manninum hendur r, og muntu n ra vera a sinni."

Og n verur svo bi a vera sem Eirkur vill.

Og n mlti Hkon jarl vi orkel leiru: "Hgg enn mennina sslega," segir hann.

Eirkur svarar: "Eigi skal n hggva mennina," segir hann, "fyrr en eg hefi ur haft or vi , og vil eg vita hver hvergi s."


38. kafli - Er Vagni voru gri gefin

er maur enn leystur r strenginum v mlinu, og hefir strengurinn brugizt ltta of ft honum, svoa festi nokku. essi maur er mikill vexti og vnn, ungur a aldri og hinn vasklegsti. orkell spyr hann hversu hann hygi til a deyja: "Gott hygg eg til ess," segir hann, "ef eg gta ur enda heitstrenging mna."

Eirkur jarl mlti: "Hvert er nafn itt," segir hann, "ea hver er s heitstrenging n er vildir ur einkum a fram kmi ur en ltir lf itt?"

Hann svarar: "Vagn heiti eg," segir hann, "og em eg son ka Plnatkasonar af Fjni. Svo er mr til kennt."

"Hvers strengdir heit, Vagn" segir Eirkur, "ess er r kvest ykja gott a deyja, ef hn vri fram komin og efnd, eftir v sem vildir?"

"ess strengda eg heit," segir Vagn, "a eg skylda kominn rekkju Ingibjargar dttur orkels leiru n hans ri og allra hennar frnda, ef eg kmag Noreg, og yki mr n miki a skorta um mitt ml ef eg skal essu eigi fram koma ur en eg deyjag."

"Eg skal a v gera," segir orkell, "a skalt eirri heitstrenging eigi fram koma ur," - og hleypur a honum fram Vagni og hggur til hans bum hndum, en Bjrn hinn brezki fstri Vagns spyrnti til hans fti snum og hratt honum hart fr sr og undan hgginu fltum fyrir ftur orkatli af lginni, svo spyrnti hann honum hart; hj orkell yfir hann, en sveri kemur strenginn er Vagn var bundinn me og btur hann sundur, en Vagn verur laus, en ekki sr. orkell steyptist vi er hann missti mannsins, og fellur hann, en sveri hrtur r hndum honum brott. En Vagn liggur eigi lengi, tt Bjrn hefi hrundi honum, og sprettur hann ftur og tekur egar sveri er orkell hafi haft og hggur orkel leiru banahgg, svo a egar lt hann sitt lf.

mlti Vagn: "N hefi eg efnda ara heitstrenging mna," segir hann," og uni eg n vi egar snu betur en ur."

Hkon jarl mlti: "Lti r hann eigi lengi leika lausan vi," segir hann, "og drepi sem skjtast, fyrir v a hann hefir oss mikinn skaa grt."

"Eigi skal hann fyrr vera drepinn en eg sjlfur," segir Eirkur, "og vil eg Vagn undan iggja."

Hkon jarl mlti: "Eigi urfu vr n til a hlutast," segir hann, "va einn viltu n ra, Eirkur frndi."

"Gott er mannkaupi Vagni, fair," segir Eirkur, "og snist mr v vel keypt, tt vi takim Vagn viringar og metna er orkell leira hefir hafar, og komi hann sta hans. tti orkell ess af von, sem n hlaut hann, va n kemur a v sem oft er mlt, a sp er spaks geta, en stt egar dag feigina honum."

Og n tekur Eirkur Vagn sitt vald, og er honum n vi ngu htt.

Og mlti Vagn: "v a eins yki mr betra a iggja gri a r, Eirkur," segir hann, "ef eim llum eru gri gefin er eftir eru vorra flaga, elligar munu vr fara allir smu frina flagar."

Eirkur svarar: "Eg vil enn hafa or vi essa flaga na, en fyrirtek eg eigi a er beiir."

N gengur Eirkur a ar er var Bjrn hinn brezki og spyr hver hann vri ea hva hann hti, en hann svarar og kvest Bjrn heita. Eirkur jarl mlti: "Ertu s Bjrn hinn brezki er bezt sttir eftir frunaut num hllina Sveins konungs?"

"Eigi veit eg a," segir Bjrn, "a eg skta bezt eftir. En kom eg aan manninum einum."

"Hva ttir a oss a skja," segir Eirkur, "gamall maur, er hefir fari hinga, ea hva rak ig til farar essarar, mann skllttan og hvtan sem mskra, og er a sannast a ll str vildu oss stanga hafa Noregsmenn, er jafnvel fru r hinga, er komnir eru af ftum fram fyrir aldurs skum, a berjast vi oss, ea hvort viltu iggja lf af mr," segir Eirkur, "va eigi yki mr a r veganda, svo gmlum manni?"

Bjrn svarar: "iggja vil eg lf a r, Eirkur," segir hann, "vi ann kost ef Vagn fstri minn er undan leystur og allir vorir menn, eir er eftir eru."

Eirkur mlti: "a skal yur veitt vera og llum," segir hann, "ef eg m ra, sem eg skal ra."

Og n gengur Eirkur fyrir fur sinn og biur hann ess, a eir hafi allir gri, Jmsvkingar, er eftir eru; og a veitir jarl honum.

Og n eru eir allir leystir, Jmsvkingar, og eim tryggir veittar og fri teknir. Og n er annveg til skipa af eim Hkoni jarli og Eirki, a Bjrn hinn brezki fer til bss ess er tt hefir Hallsteinn kerlingarbani.

a er sagt a fimm flli lendir menn arir en Hallsteinn.

Vagn kason fr austur til Vkur a ri Eirks, og mlti Eirkur vi Vagn ur eir skildust, a hann skyldi svo breyta um brkaup vi Ingibjrgu orkelsdttur sem hans vri vili til sjlfs. Og er Vagn kemur austur Vk, gengur hann sng hj Ingibjrgu hinn sama aftan, dttur orkels leiru, og er Vagn ar um veturinn.

En um vori eftir fer Vagn brott og hlt hvern hlut vel ann sem hann hafi heiti Eirki, og fer Vagn til Danmerkur, heim Fjn til ba sinna, og r ar fyrir lengi san og tti vera hinn mesti afreksmaur, og er margt strmenni fr honum komi.

a er sagt a Vagn hafi Ingibjrgu heim me sr, en Bjrn hinn brezki fer heim til Bretlands og r ar fyrir mean hann lifi og tti vera hinn vaskasti drengurinn.


39. kafli

N er a segja fr Sigvalda, a er hann fli r bardaganum nam hann eigi fyrr staar en hann kom heim Danmrk, og var strur kona hans ar fyrir, er eir koma heim, og gjri hn veizlu mt honum.

eir segja tendin fr bardaganum og fr frinni allri saman, san er eir Jmsvkingar fru heiman r Danmrku, og tti mnnum a mikil skemmtan a heyra, er eir sgu fr eim tendum. Og ess er vi geti, a strur vill fagna sem bezt Sigvalda hvvetna og sna a a hn er fegin orin hans heimkvmu. Hn ltur gjra honum laug; biur hann san fara laugina - "og veit eg," segir strur, "a lei svo langri sem er r Noregi, mun ml a fgja srin au er r fengu bardaganum."

San fer "Sigvaldi laugina, og hltir strur ekki rum konum a v a jna honum lauginni, og mlti san: "Veri get eg hafa nkkura bardaganum lii Jmsvkinga, er aan munu hafa bori raufttara belginn en svo sem hefir bori, va mr ykir sj til ess bezt fallinn a varveita hveitimjl."

Sigvaldi svarar: "a mtti vera minnar fi, a ttir eigi slkum sigri a hrsa," sagi hann, "og hygg a v, a r lki betur."

Og er ekki sagt fr eirra viurtali lengra a sinni.

Sigvaldi r fyrir Sjlndum nkkura stund san og tti vera hinn vitrasti maur og var eigi ar allur sem hann var snn, og eru mikil tendi fr honum sg rum sgum. En Hkon jarl r skamma stund Noregi san, og tti hann vera hinn gtasti allskostar af essu llu saman, og svo synir hans.

Ekki er hr fr v sagt, hva Sveinn Bason lagi fyrir sig, hvort hann var me Eirki ea gjri hann anna af sr, en Sigurur kpa brir Ba fr til Danmerkur og tk vi furleif sinni eftir Vseta Borgundarhlmi og bj ar langa fi, og tti vera hinn bezti drengur, og er margt manna fr honum komi og eim Tfu, og voru samfarar eirra gar san.

orkell hinn hvi brir Sigvalda tti hinn vitrasti maur, sem reyndist san mrgum hlutum. En Skjaldmeyjar-Einar fr til slands og drukknai Breiafiri, og heita ar af v Skleyjar, a ar rak sklirnar land, r sem jarl gaf honum. En rur rvahnd fr heim Drafjr til orkels fur sns Alviru, og verur hr svo sagt a eir orleifur skma og rur rvahnd hafi brur veri, og bj rur Alviru eftir fur sinn, og er margt manna fr honum komi Fjrum vestur, og sgu eir Einar glggvast fr essum tendum t til slands.

En a er sgn manna san a Bi hafi a ormi ori og lagizt gullkistur snar; en vr hyggjum a til ess haft vera a ar hafi ormurinn szt Hjrungavogi, og kann vera a nkkur ill vttur hafi lagizt f og snzt ar san. En eigi kunnum vr a segja hvort heldur er. M og vera a hvorki s satt, va marga vega m snast.


tgfa lafs Halldrssonar 1969 er lg til grundvallar essari tgfu




Nettgfan - nvember 2000