EIRKS  SAGA  RAUA




1. kafli

leifur ht herkonungur er kallaur var leifur hvti. Hann var son Ingjalds konungs Helgasonar, lafssonar, Gurarsonar, Hlfdanarsonar hvtbeins Upplendingakonungs.

leifur herjai vesturvking og vann Dyflinni rlandi og Dyflinnarskri og gerist konungur yfir. Hann fkk Auar djpgu dttur Ketils Flatnefs Bjarnarsonar bunu, gts manns r Noregi. orsteinn rauur ht son eirra.

leifur fll rlandi orustu en Auur og orsteinn fru Suureyjar. ar fkk orsteinn urar dttur Eyvindar austmanns, systur Helga hins magra. au ttu mrg brn.

orsteinn gerist herkonungur. Hann rst til lags me Siguri jarli hinum rka syni Eysteins glumru. eir unnu Katanes og Suurland, Ross og Merfi og meir en hlft Skotland. Gerist orsteinn ar konungur yfir ur Skotar sviku hann og fll hann ar orustu.

Auur var Katanesi er hn spuri fall orsteins. Hn lt gera knrr skgi laun en er hn var bin hlt hn t Orkneyjar. ar gifti hn Gr dttur orsteins raus. Hn var mir Grlaar er orfinnur jarl hausakljfur tti.

Eftir a fr Auur a leita slands. Hn hafi skipi tuttugu karla frjlsa. Auur kom til slands og var hinn fyrsta vetur Bjarnarhfn me Birni brur snum. San nam Auur ll Dalalnd milli Dgurarr og Skraumuhlaupsr og bj Hvammi. Hn hafi bnahald Krosshlum. ar lt hn reisa krossa v a hn var skr og vel tru. Me henni komu t margir gfgir menn eir er herteknir hfu veri vesturvking og voru kallair naugir.

Einn af eim ht Vfill. Hann var ttstr maur og hafi veri hertekinn fyrir vestan haf og var kallaur nauigur ur Auur leysti hann. Og er Auur gaf bsta skipverjum snum spuri Vfill hv Auur gfi honum ngvan bsta sem rum mnnum. Auur kva eigi mundu skipta, kva hann ar gfgan mundu ykja sem hann vri. Honum gaf Auur Vfilsdal og bj hann ar. Hann tti konu. eirra synir voru eir orgeir og orbjrn. eir voru efnilegir menn og xu upp me fur snum.


2. kafli

orvaldur ht maur. Hann var son svalds lfssonar, Yxna-rissonar. Eirkur raui ht son hans. eir fegar fru af Jari til slands fyrir vga sakir og nmu land Hornstrndum og bjuggu a Drngum. ar andaist orvaldur.

Eirkur fkk jhildar dttur Jrundar lfssonar og orbjargar knarrarbringu er tti orbjrn hinn haukdlski. Rst Eirkur noran og ruddi land Haukadal og bj Eirksstum hj Vatnshorni.

felldu rlar Eirks skriu b Valjfs Valjfsstum. Eyjlfur saur frndi hans drap rlana hj Skeisbrekkum upp fr Vatnshorni. Fyrir a v Eirkur Eyjlf saur. Hann v og Hlmgngu-Hrafn a Leiksklum. Geirsteinn og Oddur Jrva, frndur Eyjlfs, mltu eftir hann.

var Eirkur ger brott r Haukadal. Hann nam Brokey og Yxney og bj a Trum Suurey hinn fyrsta vetur. li hann orgesti setstokka. San fr Eirkur Yxney og bj Eirksstum. heimti hann setstokkana og ni eigi. Eirkur stti setstokkana Breiablsta en orgestur fr eftir honum. eir brust skammt fr gari a Drngum. ar fllu tveir synir orgests og nokkurir menn arir.

Eftir a hfu hvorirtveggju setu fjlmenna. Styr veitti Eirki og Eyjlfur r Svney, orbjrn Vfilsson og synir orbrands r lftafiri en orgesti veittu synir rar gellis og orgeir r Htardal og slkur r Langadal og Illugi son hans.

eir Eirkur uru sekir rsnessingi. Hann bj skip Eirksvogi en Eyjlfur leyndi honum Dmunarvogi mean eir orgestur leituu hans um eyjarnar. Hann sagi eim a hann tlai a leita lands ess er Gunnbjrn son lfs krku s, er hann rak vestur um haf og hann fann Gunnbjarnarsker. Hann kvest aftur mundu leita til vina sinna ef hann fyndi landi. eir orbjrn og Styr og Eyjlfur fylgdu Eirki t um eyjar og skildu me hinni mestu vinttu. Kvest Eirkur eim skyldu vera a vlku trausti sem hann mtti sr vi koma ef eir kynnu hans a urfa.

Sigldi Eirkur haf undan Snfellsjkli og kom utan a jkli eim er Blserkur heitir. Hann fr aan suur a leita ef ar vri byggjanda.

Hann var hinn fyrsta vetur Eirkseyju, nr miri hinni vestri bygginni. Um vori eftir fr hann til Eirksfjarar og tk sr ar bsta. Hann fr a sumar hina vestri bygg og gaf va rnefni. Hann var annan vetur Eirkshlmum vi Hvarfsgnpu en hi rija sumar fr hann allt norur til Snfells og inn Hrafnsfjr. ttist hann kominn fyrir botn Eirksfjarar. Hverfur hann aftur og var hinn rija vetur Eirkseyju fyrir mynni Eirksfjarar.

Eftir um sumari fr hann til slands og kom Breiafjr. Hann var ann vetur me Inglfi Hlmltri. Um vori brust eir orgestur og fkk Eirkur sigur. Eftir a voru eir sttir.

a sumar fr Eirkur a byggja landi a er hann hafi fundi og hann kallai Grnland v a hann kva menn a mjg mundu fsa anga ef landi hti vel.


3. kafli

orgeir Vfilsson kvongaist og fkk Arnru dttur Einars fr Laugarbrekku, Sigmundarsonar, Ketilssonar istils er numi hafi istilsfjr.

nnur dttir Einars ht Hallveig. Hennar fkk orbjrn Vfilsson og tk me land Laugarbrekku Hellisvllum. Rst orbjrn anga byggum og gerist gfugmenni miki. Hann var goorsmaur og hafi rausnarb. Gurur ht dttir orbjarnar. Hn var kvenna vnst og hinn mesti skrungur llu athfi snu.

Maur ht Ormur er bj a Arnarstapa. Hann tti konu er Hallds ht. Ormur var gur bndi og vinur orbjarnar mikill. Var Gurur ar lngum a fstri me honum.

Maur ht orgeir er bj a orgeirsfelli. Hann var vellauigur a f og hafi veri leysingi. Hann tti son er Einar ht. Hann var vnn maur og vel mannaur og skartsmaur mikill. Einar var siglingu landa milli og tkst honum a vel. Var hann jafnan sinn vetur hvort slandi ea Noregi.

N er fr v a segja eitt haust er Einar var t hr a hann fr me varning sinn t eftir Snfellsnesi og skyldi selja. Hann kemur til Arnarstapa. Ormur bur honum ar a vera og a iggur Einar v a ar var vintta vi kjrin. Varningurinn Einars var borinn eitthvert tibr. Einar brtur upp varninginn og sndi Ormi og heimamnnum og bau Ormi slkt af a taka sem hann vildi. Ormur etta og taldi Einar vera gan fardreng og aunumann mikinn. En er eir hldu varninginum gekk kona fyrir tibrsdyrin.

Einar spuri Orm hver s hin fagra kona vri er ar gekk fyrir dyrnar "eg hefi hana eigi hr fyrr s."

Ormur segir: "a er Gurur fstra mn, dttir orbjarnar bnda fr Laugarbrekku."

Einar mlti: "Hn mun vera gur kostur. Ea hafa nokkurir menn til komi a bija hennar?"

Ormur svarar: "Bei hefir hennar vst veri vinur og liggur eigi laust fyrir. Finnur a a hn mun bi vera mannvnd og fair hennar."

"Svo fyrir a," kva Einar, "a hn er s kona er eg tla mr a bija og vildi eg a essi ml kmir fyrir mig vi fur hennar og legir alendu a flytja v a eg skal r fullkomna vinttu fyrir gjalda. M orbjrn bndi lta a okkur vru vel hentar tengdir v hann er smamaur mikill og stafestu ga en lausaf hans er mr sagt a mjg s frum. En mig skortir hvorki land n lausaf og okkur fega og mundi orbirni vera a v hinn mesti styrkur ef essi r tkjust."

Ormur svarar: "Vst ykist eg vin inn vera en er eg ekki fs a bera essi ml upp v a orbjrn er skapstr og metnaarmaur mikill."

Einar kvest ekki vilja anna en upp vri bori bnori. Ormur kva hann ra skyldu. Einar fr suur aftur uns hann kemur heim.

Nokkuru sar hafi orbjrn haustbo sem hann tti vanda til v a hann var strmenni miki. Kom ar Ormur fr Arnarstapa og margir arir vinir orbjarnar.

Ormur kemur a mli vi orbjrn og segir a Einar var ar skmmu, fr orgeirsfelli, og gerist efnilegur maur. Hefur Ormur n upp bnori fyrir hnd Einars og sagi a a vri vel hent fyrir sumra manna sakir a hluta "m r bndi a v vera styrkur mikill fyrir fjrkosta sakir."

orbjrn svarar: "Eigi vari mig slkra ora af r a eg mundi rlssyni gifta dttur mna. Og a finni r n a f mitt verr er slk r gefi mr. Og eigi skal hn fara me v ef r tti hn svo ltils gjafors ver."

San fr Ormur heim og hver bosmanna til sinna heimkynna. Gurur var eftir me fur snum og var heima ann vetur. En a vori hafi orbjrn vinabo og var veisla g bin og kom ar margt manna og var veislan hin besta.

Og a veislunni kvaddi orbjrn sr hljs og mlti: "Hr hefi eg bi langa vi. Hefi eg reynt gvilja manna vi mig og st. Kalla eg vel vor skipti fari hafa. En n tekur fjrhagur minn a hgjast fyrir lausafjr sakir en hefir kalla veri hinga til heldur viringarr. N vil eg fyrr bi mnu brega en smd minni tna, fyrr af landi fara en tt mna svvira. tla eg n a vitja um ml Eirks raua vinar mns er hann hafi er vi skildum Breiafiri. tla eg n a fara til Grnlands sumar ef svo fer sem eg vildi."

Mnnum tti mikil tindi um essa rager v a orbjrn hafi lengi vinsll veri en ttust vita a orbjrn mundi etta hafa svo framt upp kvei a hann mundi ekki stoa a letja. Gaf orbjrn mnnum gjafir og var veislu brugi eftir etta og fru menn heim til heimkynna sinna.

orbjrn selur lendur snar og kaupir skip er st uppi Hraunhafnarsi. Rust til ferar me honum rr tigir manna. Var ar Ormur fr Arnarstapa og kona hans og eir vinir orbjarnar er eigi vildu vi hann skilja.

San ltu eir haf. er eir hfu t lti var veur hagsttt en er eir komu haf tk af byri og fengu eir mikil veur og frst eim greitt um sumari. v nst kom stt li eirra og andaist Ormur og Hallds kona hans og helmingur eirra. Sj tk a stra og fengu eir vos miki og vesld marga vega og tku Herjlfsnes Grnlandi vi veturntur sjlfar.

S maur bj Herjlfsnesi er orkell ht. Hann var nytjumaur og hinn besti bndi. Hann tk vi orbirni og llum skipverjum hans um veturinn. orkell veitti eim skrulega. Lkai orbirni vel og llum skipverjum hans.


4. kafli

enna tma var hallri miki Grnlandi. Hfu menn fengi lti, eir sem veiifer hfu veri, en sumir eigi aftur komnir.

S kona var ar bygg er orbjrg ht. Hn var spkona og var kllu ltilvlva. Hn hafi tt sr nu systur og voru allar spkonur og var hn ein eftir lfi.

a var httur orbjargar vetrum a hn fr veislur og buu menn henni heim, mest eir er forvitni var um forlg sn ea rfer. Og me v a orkell var ar mestur bndi tti til hans koma a vita hvenr ltta mundi rani essu sem yfir st. orkell bur spkonu anga og er henni bin g vitaka sem siur var til er vi ess httar konu skyldi taka. Bi var henni hsti og lagt undir hgindi. ar skyldi vera hnsafiri.

En er hn kom um kveldi og s maur er mti henni var sendur var hn svo bin a hn hafi yfir sr tuglamttul bln og var settur steinum allt skaut ofan. Hn hafi hlsi sr glertlur. Hn hafi hfi lambskinnskofra svartan og vi innan kattarskinn hvtt. Staf hafi hn hendi og var hnappur. Hann var binn messingu og settur steinum ofan um hnappinn. Hn hafi um sig hnjskulinda og var ar skjupungur mikill. Varveitti hn ar tfur au er hn urfti til frleiks a hafa. Hn hafi klfskinnssk lona ftum og vengi langa og sterklega, ltnshnappar miklir endunum. Hn hafi hndum sr kattskinnsglfa og voru hvtir innan og lonir.

En er hn kom inn tti llum mnnum skylt a velja henni smilegar kvejur en hn tk v eftir sem henni voru menn skapfelldir til. Tk orkell bndi hnd vsindakonunni og leiddi hana til ess stis er henni var bi. orkell ba hana renna ar augum yfir hjr og hj og hbli. Hn var fmlug um allt.

Bor voru upp tekin um kveldi og er fr v a segja a spkonunni var matbi. Henni var ger grautur af kijamjlk en til matar henni voru bin hjrtu r alls konar kvikindum eim sem ar voru til. Hn hafi messingarspn og hnf tannskeftan, tvhlkaan af eiri, og var af brotinn oddurinn.

En er bor voru upp tekin gengur orkell bndi fyrir orbjrgu og spyr hversu henni virist ar hbli ea httir manna ea hversu fljtlega hann mun ess vs vera er hann hefir spurt eftir og menn vildu vita. Hn kvest a ekki mundu upp bera fyrr en um morguninn er hn hefi sofi ar um nttina.

En a linum degi var henni veittur s umbningur sem hn skyldi til a fremja seiinn. Ba hn f sr konur r sem kynnu fri a er yrfti til seiinn a fremja og Varlokur heita. En r konur fundust eigi. var a leita um binn ef nokkur kynni.

svarar Gurur: "Hvorki er eg fjlkunnig n vsindakona en kenndi Hallds fstra mn mr slandi a fri er hn kallai Varlokur."

orbjrg svarai: " ertu frari en eg tlai."

Gurur segir: "etta er ess konar fri og atferli a eg tla ngvum atbeina a vera v a eg er kona kristin."

orbjrg svarar: "Svo mtti vera a yrir mnnum a lii hr um en vrir kona ekki a verri. En vi orkel met eg a f hluti hr til er arf."

orkell herir n a Guri en hn kvest mundu gera sem hann vildi. Slgu konur hring umhverfis en orbjrg sat uppi seihjallinum. Kva Gurur kvi svo fagurt og vel a engi ttist fyrr heyrt hafa me fegri raust kvei s er ar var.

Spkona akkar henni kvi. Hn hafi margar nttrur hinga a stt og tti fagurt a heyra a er kvei var "er ur vildu fr oss snast og oss ngva hlni veita. En mr eru n margir eir hlutir ausnir er ur var bi eg og arir duldir. En eg kann a a segja a hallri etta mun ekki haldast lengur en vetur og mun batna rangur sem vorar. Sttarfar a sem lengi hefir legi mun og batna vonum brara. En r Gurur skal eg launa hnd lisinni a sem oss hefir af stai v a n forlg eru mr n ll glggs. a muntu gjafor f hr Grnlandi er smilegast er til a r veri a eigi til langar v a vegir nir liggja t til slands og mun ar koma fr r ttbogi bi mikill og gur og yfir num ttkvslum mun skna bjartur geisli. Enda far n vel og heil, dttir mn."

San gengu menn a vsindakonunni og frtti hver eftir v sem mest forvitni var . Var hn og g af frsgnum. Gekk a og ltt tauma er hn sagi. essu nst var komi eftir henni af rum b og fr hn anga. var sent eftir orbirni v a hann vildi eigi heima vera mean slk heini var framin.

Vertta batnai skjtt egar er vora tk sem orbjrg hafi sagt. Br orbjrn skip sitt og fer uns hann kemur Brattahl. Tekur Eirkur vi honum bum hndum og kva a vel er hann var ar kominn. Var orbjrn me honum um veturinn og skuldali hans. Eftir um vori gaf Eirkur orbirni land Stokkanesi og var ar ger smilegur br og bj hann ar san.


5. kafli

Eirkur tti konu er jhildur ht og vi henni tvo sonu. Ht annar orsteinn en annar Leifur. eir voru bir efnilegir menn. Var orsteinn heima me fur snum og var eigi s maur Grnlandi er jafn mannvnn tti sem hann. Leifur hafi siglt til Noregs. Var hann ar me lafi konungi Tryggvasyni.

En er Leifur sigldi af Grnlandi um sumari uru eir shafa til Suureyja. aan byrjai eim seint og dvldust ar lengi um sumari.

Leifur lagi hug konu er rgunna ht. Hn var kona ttstr. a s Leifur a hn mundi kunna fleira en ftt eitt.

En er Leifur sigldi brott beiddist rgunna a fara me honum. Leifur spuri hvort a vri nokku vilji frnda hennar. Hn kvest ekki a v fara.

Leifur kvest eigi kunna a gera hertekna svo strttaa konu kunnu landi "en vr lifir."

rgunna mlti: "Eigi er vst a r yki v betur ri."

" a mun eg htta," sagi Leifur.

" segi eg r," sagi rgunna, "a eg fer eigi ein saman og mun eg vera me barni og segi eg a af num vldum. ess get eg og a eg muni svein fa er ar kemur til. En tt viljir ngvan gaum a gefa mun eg upp fa sveininn og r senda til Grnlands egar fara m me rum mnnum. En eg get a r veri a vlkum nytjum sonareignin vi mr sem n verur skilnaur okkar til. En koma tla eg mr til Grnlands ur en lkur."

Hann gaf henni fingurgull og mttul grnlenskan og tannbelti. essi sveinn kom til Grnlands og nefndist orgils. Leifur tk vi honum a faerni. Og er a sumra manna sgn a essi orgils kmi til slands fyrir Frrundur um sumari. En sj orgils var san Grnlandi og tti enn eigi kynjalaust um vera ur lauk.

eir Leifur sigldu brott r Suureyjum og tku Noreg um hausti. Rst Leifur til hirar lafs konungs Tryggvasonar og lagi konungur hann ga viring og ttist sj a Leifur mundi vera vel menntur maur.

Eitt sinn kom konungur a mli vi Leif og spyr hann: "tlar til Grnlands sumar a sigla?"

Leifur svarar: "a tla eg ef s er yvar vilji."

Konungur svarar: "Eg get a svo muni vel vera. Skaltu fara me erindum mnum a boa kristni Grnlandi."

Leifur kva hann ra mundu en kvest hyggja a a erindi mundi torflutt Grnlandi en konungur kvest eigi ann mann sj er betur vri til ess fallinn en hann "og muntu giftu til bera."

"a mun v a eins," kva Leifur, "a eg njti yvar vi."

Leifur lt haf egar hann var binn. Leif velkti lengi ti og hitti hann lnd au er hann vissi ur ngva von . Voru ar hveitiakrar sjlfsnir og vnviur vaxinn. ar voru og au tr er msur htu og hfu eir af llu essu nokkur merki, sum tr svo mikil a hs voru lg.

Leifur fann menn skipflaki og flutti heim me sr og fkk llum vist um veturinn. Sndi hann svo mikla strmennsku og gsku af sr. Hann kom kristni landi og hann bjargai mnnunum. Var hann kallaur Leifur hinn heppni.

Leifur tk land Eirksfiri og fer heim Brattahl. Tku menn vel vi honum. Hann boai brtt kristni um landi og almennilega tr og sndi mnnum orsendingar lafs konungs Tryggvasonar og sagi hversu mrg gti og mikil dr essum si fylgdi.

Eirkur tk v mli seint a lta si sinn en jhildur gekk skjtt undir og lt gera kirkju eigi allnr hsunum. Var a hs kalla jhildarkirkja. hafi hn ar fram bnir snar og eir menn sem vi kristni tku en eir voru margir. jhildur vildi ekki halda samfarar vi Eirk san er hn tk tr en honum var a mjg mti skapi.

Af essu gerist or miki a menn mundu leita lands ess er Leifur hafi fundi. Var ar formaur orsteinn Eirksson, gur maur og frur og vinsll. Eirkur var og til beinn og tru menn v a hans gfa mundi framast vera og forsj. Hann var fyrir en kva eigi nei vi er vinir hans fstu hann til. Bjuggu eir skip a san er orbjrn hafi t haft og voru til rnir tuttugu menn. Hfu eir f lti en meir vopn og vistir.

ann morgun er Eirkur fr heiman tk hann kistil og var ar gull og silfur. Fal hann a f og fr san leiar sinnar. Og er hann var skammt lei kominn fll hann af baki og braut rif sn og lesti xl sna og kva vi: "i, i."

Af essum atbur sendi hann konu sinni or, a hn tki fi brott a er hann hafi flgi, lt ess hafa a goldi er hann hafi fi flgi.

San sigldu eir t r Eirksfiri me glei og tti vnt um sitt r. velkti lengi ti hafi og komu ekki r slir sem eir vildu. eir komu sn vi sland og svo hfu eir fugl af rlandi. Reiddi skip eirra um haf innan, fru aftur um hausti og voru mddir og mjg rekair og komu vi vetur sjlfan Eirksfjr.

mlti Eirkur: "Ktari voru r sumar er r fru t r firinum en n erum vr og eru n mrg g a."

orsteinn mlti: "a er n hfinglegt brag a sj nokku r fyrir eim mnnum sem n eru rlausir og f eim vistir."

Eirkur svarar: "Skal n or um etta fara."

Fru n allir eir er eigi hfu ur vistir me eim fegum. San tku eir land og fru heim.


6. kafli

N er fr v a segja a orsteinn Eirksson vakti bnor vi Guri orbjarnardttur. Var v mli vel svara bi af henni og svo af fur hennar og er etta a rum gert a orsteinn gekk a eiga Guri og var brkaupi Brattahl um hausti. Fr s veisla vel fram og var mjg fjlmenn.

orsteinn tti b Vestribygg b eim er Lsufiri heitir. S maur tti ar helming bi er orsteinn ht. Sigrur ht kona hans. Fru au orsteinn heim Lsufjr og Gurur bi. Var ar vel vi eim teki. Voru au ar um veturinn.

a gerist ar til tinda a stt kom b eirra er lti var af vetri. Gari ht ar verkstjri. Hann var vinsll maur. Hann tk fyrst stt og andaist. San var skammt a ba a hver tk stt a rum og nduust.

tk stt orsteinn Eirksson og Sigrur kona orsteins. Og eitt kveld fsist hn a ganga til gars ess er st gegnt tidyrum.

Gurur fylgdi og sttu r mt dyrunum. kva Sigrur: "."

Gurur mlti: "Vi hfum fari hyggilega og ttu ngvan sta vi a kalt veur komi og frum inn sem skjtast."

Sigrur svarar: "Eigi fer eg a svo bnu. Hr er lii allt hi daua fyrir dyrunum og ar sveit kenni eg orstein bnda inn og kenni eg mig og er slkt hrmung a sj."

Og er etta lei af mlti hn: "Frum vi n Gurur. N s eg eigi lii."

Var og verkstjrinn horfinn er henni tti ur hafa svipu hendi og vilja berja lii.

San gengu r inn og ur morgunn kmi var hn ndu og var ger kista a lkinu.

Og ann sama dag tluu menn t a ra og leiddi orsteinn til vara og annan lit fr hann a sj um veiiskap eirra. sendi orsteinn Eirksson nafna snum or a hann kmi til hans og sagi svo a ar var varla kyrrt og hsfreyja vildi frast ftur og vildi undir klin hj honum. Og er hann kom inn var hn komin rekkjustokkinn hj honum. Hann tk hana hndum og lagi bolxi fyrir brjsti.

orsteinn Eirksson andaist nr dagsetri. orsteinn ba Guri leggjast niur og sofa en hann kvest vaka mundu um nttina yfir lkunum. Hn gerir svo.

Gurur sofnar brtt og er skammt lei nttina reistist hann upp orsteinn og kvest vilja a Gurur vri anga kllu og kvest vilja mla vi hana: "Gu vill a essi stund s mr gefin til leyfis og umbta mns rs."

orsteinn gengur fund Gurar og vakti hana og ba hana signa sig og bija sr gu hjlpa "orsteinn Eirksson hefur mlt vi mig a hann vill finna ig. Sj n r fyrir, hvorgis kann eg fsa."

Hn svarar: "Vera kann a etta s tla til nokkurra hluta eirra sem san eru minni hafir, essi hinn undarlegi hlutur, en eg vnti a gus gsla mun yfir mr standa. Mun eg htta me gus miskunn a mla vi hann v a eg m n ekki forast mein til mn. Vil eg sur a hann gangi vara. En mig grunar a a s a rum kosti."

N fr Gurur og hitti orstein og sndist henni sem hann felldi tr og mlti eyra henni nokkur or hljtt svo a hn ein vissi og sagi a eir menn vru slir er trna hldu vel og henni fylgdi miskunn og hjlp og sagi a margir hldu hana illa "er a engi httur sem hr hefir veri Grnlandi san kristni var hr a setja menn niur vga mold vi litla yfirsngva. Vil eg mig lta flytja til kirkju og ara menn sem hr hafa andast en Gara vil eg lta brenna bli sem skjtast v a hann veldur llum afturgngum sem hr hafa ori vetur.

Hann sagi henni og um sna hagi og kva hennar forlg mikil mundu vera en hann ba hana varast a giftast grnlenskum manni. Ba hann og a hn legi f eirra til kirkju ea gefa a ftkum mnnum. Og hneig hann aftur ru.

S hafi httur veri Grnlandi san kristni kom t anga a menn voru grafnir ar bjum, er menn nduust, vgri moldu. Skyldi setja staur upp af brjsti en san er kennimenn komu til skyldi kippa upp staurnum og hella ar vgu vatni og veita ar yfirsngva tt a vri miklu sar.

Lkin voru fr til kirkju Eirksfjr og veittir yfirsngvar af kennimnnum.

Eftir a andaist orbjrn. Bar fi allt undir Guri. Tk Eirkur vi henni og s vel um kost hennar.


7. kafli

Maur ht orfinnur karlsefni, son rar hesthfa, er bj norur Reyninesi Skagafiri er n er kalla. Karlsefni var ttgur maur og auigur a f. runn ht mir hans. Hann var kaupferum og tti fardrengur gur.

Eitt sumar br Karlsefni skip sitt og tlai til Grnlands. Rst til ferar me honum Snorri orbrandsson r lftafiri og voru fjrir tigir manna me eim.

Maur ht Bjarni Grmlfsson, breifirskur maur. Annar ht rhallur Gamlason, austfirskur maur. eir bjuggu skip sitt samsumars sem Karlsefni og tluu til Grnlands. eir voru skipi fjrir tigir manna.

Lta eir haf fram tvennum skipum egar eir eru bnir. Eigi var um a geti hversu langa tivist eir hfu, en fr v er a segja a bi essi skip komu Erksfjr um hausti.

Eirkur rei til skips og arir landsmenn og tkst me eim greileg kaupstefna. Buu strimenn Eirki a hafa slkt af varninginum sem hann vildi. En Eirkur sni mikla strmennsku af sr mti v a hann bau essum skipverjunum bum heim til sn til veturvistar Brattahl. etta gu kaupmenn og fru me Eirki. San var fluttur heim varningur eirra Brattahl. Skorti ar eigi g og str tibr a varveita . Lkai kaupmnnum vel me Eirki um veturinn.

En er dr a jlum tk Eirkur a vera glaari en hann tti vanda til.

Eitt sinn kom Karlsefni a mli vi Eirk og mlti: "Er r ungt Eirkur? Eg ykist finna a ert nokkuru fltari en veri hefir, og veitir oss me mikilli rausn og erum vr skyldir a launa r eftir v sem vr hfum fng . N segu hva glei inni veldur."

Eirkur svarar: "r iggi vel og gmannlega. N leikur mr a eigi hug a yur hallist um vor viskipti. Hitt er heldur a mr ykir illt ef a er spurt a r hafi engi jl verri haft en essi er n koma hnd."

Karlsefni svarar: "a mun ekki lei. Vr hfum skipum vorum malt og mjl og korn og er yur heimilt a hafa af slkt sem r vilji og geri veislu slka sem strmennsku ber til."

Og a iggur hann. Var bi til jlaveislu og var hn svo skruleg a menn ttust trautt slka rausnarveislu s hafa.

Og eftir jlin vekur Karlsefni vi Eirk um rahag vi Guri er honum leist sem a mundi hans forri en honum leist kona fr og vel kunnandi. Eirkur svarar, kvest vel mundu undir taka hans ml en kva hana gs gjafor vera "er a og lklegt a hn fylgi snum forlgum" a hn vri honum gefin og kva ga frtt af honum koma.

N er vaki ml vi hana og lt hn a sitt r sem Eirkur vildi fyrir sj. Og er n ekki a lengja um a a essi r tkust og var veisla aukin og gert brullaup.

Glei miki var Brattahl um veturinn.


8. kafli

v lku miklar umrur um veturinn Brattahl a ar voru mjg tfl uppi hf og sagnaskemmtan og margt a er til hblabtar mtti vera. tluu eir Karlsefni og Snorri a leita Vnlands og tluu menn margt um a. En v lauk svo a eir Karlsefni og Snorri bjuggu skip sitt og tluu a leita Vnlands um sumari. Til eirrar ferar rust eir Bjarni og rhallur me skip sitt og a fruneyti er eim hafi fylgt.

Maur ht orvarur. Hann tti Freydsi, dttur Eirks raua laungetna. Hann fr me eim og orvaldur son Eirks og rhallur er var kallaur veiimaur. Hann hafi lengi veri veiifrum me Eirki um sumrum og hafi hann margar varveislur. rhallur var mikill vexti, svartur og urslegur. Hann var heldur vi aldur, dll skapi, hljlyndur, fmlugur hversdaglega, undirfrull og atmlasamur og fstist jafnan hins verra. Hann hafi ltt vi tr blandast san hn kom Grnland. rhallur var ltt vinsldum horfinn en hafi Eirkur lengi tal af honum haldi. Hann var skipi me eim orvaldi v a honum var va kunnigt byggum. eir hfu a skip er orbjrn hafi t anga og rust til ferar me eim Karlsefni og voru ar flestir grnlenskir menn . skipum eirra voru fjrir tigir manna annars hundras.

Sigldu eir undan san til Vestribyggar og til Bjarneyja. Sigldu eir aan undan Bjarneyjum noran veur. Voru eir ti tv dgur. fundu eir land og reru fyrir btum og knnuu landi og fundu ar hellur margar og svo strar a tveir menn mttu vel spyrnast iljar. Melrakkar voru ar margir. eir gfu nafn landinu og kllu Helluland.

sigldu eir noran veur tv dgur og var land fyrir eim og var skgur mikill og dr mrg. Ey l landsuur undan landinu og fundu eir ar bjarndr og klluu Bjarney en landi klluu eir Markland. ar er skgurinn.

er liin voru tv dgur sj eir land og eir sigldu undir landi. ar var nes er eir komu a. eir beittu me landinu og ltu landi stjrnbora. ar var rfi og strandir langar og sandar. Fara eir btum til lands og fundu ar nesinu kjl af skipi og kllu ar Kjalarnes. eir gfu og nafn strndunum og kllu Furustrandir v a langt var me a sigla. gerist vogskori landi og hldu eir skipunum a vogunum.

a var er Leifur var me lafi konungi Tryggvasyni og hann ba hann boa kristni Grnlandi og gaf konungur honum tvo menn skoska. Ht karlmaurinn Haki en konan Hekja. Konungur ba Leif taka til essara manna ef hann yrfti skjtleiks vi v a au voru drum skjtari. essa menn fengu eir Leifur og Eirkur til fylgdar vi Karlsefni.

En er eir hfu siglt fyrir Furustrandir ltu eir hina skosku menn land og bu au hlaupa suurtt og leita landskosta og koma aftur ur rj dgur vru liin. au voru svo bin a au hfu a kli er au kllu kjafal. a var svo gert a htturinn var upp og opi a hlium og engar ermar og hneppt milli fta. Hlt ar saman hnappur og nesla en ber voru annars staar.

eir kstuu akkerum og lgu ar essa stund. Og er rr dagar voru linir hljpu au af landi ofan og hafi anna eirra hendi vnber en anna hveiti sjlfsi. Sagi Karlsefni a au ttust fundi hafa landskosti ga.

Tku eir au skip sitt og fru leiar sinnar ar til er var fjarskori. eir lgu skipunum inn fjrinn. ar var ey ein t fyrir og voru ar straumar miklir og um eyna. eir kllu hana Straumsey. Fugl var ar svo margur a trautt mtti fti niur koma milli eggjanna.

eir hldu inn me firinum og klluu hann Straumsfjr og bru farminn af skipunum og bjuggust ar um. eir hfu me sr alls konar f og leituu sr ar landsnytja. Fjll voru ar og fagurt var ar um a litast. eir gu einskis nema a kanna landi. ar voru grs mikil.

ar voru eir um veturinn og gerist vetur mikill en ekki fyrir unni og gerist illt til matarins og tkust af veiarnar. fru eir t eyna og vntu a ar mundi gefa nokku af veium ea rekum. ar var lti til matfanga en f eirra var ar vel. San htu eir gu a hann sendi eim nokku til matfanga og var eigi svo brtt vi lti sem eim var annt til.

rhallur hvarf brott og gengu menn a leita hans. St a yfir rj dgur samt. hinu fjra dgri fundu eir Karlsefni og Bjarni hann rhall hamargnpu einni. Hann horfi loft upp og gapti hann, bi augum og munni og nsum, og klrai sr og klpti sig og uldi nokku. eir spuru hv hann vri ar kominn. Hann kva a ngu skipta. Ba hann ekki a undrast, kvest svo lengst lifa hafa a eir urftu eigi r fyrir honum a gera. eir bu hann fara heim me sr. Hann geri svo.

Litlu sar kom ar hvalur og drifu menn til og skru hann en kenndu menn eigi hva hval a var. Karlsefni kunni mikla skyn hvalnum og kenndi hann eigi. enna hval suu matsveinar og tu af og var llum illt af.

gengur rhallur a og mlti: "Var eigi svo a hinn rauskeggjai var drjgari enn Kristur yvar? etta hafi eg n fyrir skldskap minn er eg orti um r fulltrann. Sjaldan hefir hann mr brugist."

Og er menn vissu etta vildu ngvir nta og kstuu fyrir bjrg ofan og sneru snu mli til gus miskunnar. Gaf eim t a ra og skorti eigi birgir.

Um vori fara eir inn Straumsfjr og hfu fng af hvorutveggja landinu, veiar af meginlandinu, eggver og trra af sjnum.


9. kafli

N ra eir um fer sna og hafa tilskipan. Vill rhallur veiimaur fara norur um Furustrandir og fyrir Kjalarnes og leita svo Vnlands en Karlsefni vill fara suur fyrir land og fyrir austan og ykir land v meira sem suur er meir og ykir honum a rlegra a kanna hvorttveggja. N bst rhallur t undir eynni og uru eigi meir fer me honum en nu menn. En me Karlsefni fr anna lii eirra.

Og einn dag er rhallur bar vatn skip sitt drakk hann og kva vsu essa:

Hafa kvu mig meiar
mlmings, er kom eg hinga,
mr samir l fyr lum
lasta, drykk hinn basta.
Blds hattar verr byttu
beii-Tr a reia.
Heldr er svo a eg krp a keldu,
komat vn grn mna.

Lta eir t san og fylgir Karlsefni eim undir eyna. ur eir drgu segli upp kva rhallur vsu:

Frum aftr ar er rir
eru sandhimins landar,
ltum kenni-Val kanna
knarrar skei hin breiu.
Mean bilstyggir byggja
bellendr og hval vella
Laufa vers, eir er leyfa
lnd, Furustrndum.

San skildu eir og sigldu norur fyrir Furustrandir og Kjalarnes og vildu beita ar fyrir vestan. Kom veur mti eim og rak upp vi rland og voru ar mjg jir og barir. lt rhallur lf sitt.


10. kafli

Karlsefni fr suur fyrir land og Snorri og Bjarni og anna li eirra. eir fru lengi og til ess er eir komu a eirri er fll af landi ofan og vatn og svo til sjvar. Eyrar voru ar miklar fyrir rsinum og mtti eigi komast inn na nema a hflum.

Sigldu eir Karlsefni til rssins og klluu Hpi landi. ar fundu eir sjlfsna hveitiakra ar sem lgir voru en vnviur allt ar sem holta kenndi. Hver lkur var ar fullur af fiskum. eir geru ar grafir sem landi mttist og fli gekk efst, og er t fll voru helgir fiskar grfunum. ar var mikill fjldi dra skgi me llu mti. eir voru ar hlfan mnu og skemmtu sr og uru vi ekki varir. F sitt hfu eir me sr.

Og einn morgunn snemma er eir lituust um su eir nu hkeipa og var veift trjnum af skipunum og lt v lkast sem hlmstum og fer slarsinnis.

mlti Karlsefni: "Hva mun etta tkna?"

Snorri svarar honum: "Vera kann a etta s friartkn og tkum skjld hvtan og berum mt."

Og svo geru eir. reru hinir mt og undruust og gengu eir land. eir voru smir menn og illilegir og illt hfu eir hr hfi. Eygir voru eir mjg og breiir kinnunum og dvldust eir um stund og undruust, reru san brott og suur fyrir nesi.

eir hfu gert byggir snar upp fr vatninu og voru sumir sklarnir nr vatninu en sumir firr. N voru eir ar ann vetur. ar kom alls engi snjr og allur fnaur gekk ar ti sjlfala.


11. kafli

En er vora tk geta eir a lta einn morgun snemma a fjldi hkeipa reri sunnan fyrir nesi, svo margir sem kolum vri s og var veift hverju skipi trjnum.

eir brugu skjldum upp og tku kaupstefnu sn millum og vildi a flk helst kaupa rautt kli. eir vildu og kaupa sver og spjt en a bnnuu eir Karlsefni og Snorri. eir hfu flvan belg fyrir kli og tku spannarlangt kli fyrir belg og bundu um hfu sr og fr svo um stund. En er minnka tk kli skru eir sundur svo a eigi var breiara en vers fingrar breitt. Gfu eir Skrlingjar jafnmiki fyrir ea meira.

a bar til a griungur hljp r skgi er eir Karlsefni ttu og gall htt vi. eir flast vi Skrlingjar og hlaupa t keipana og reru suur fyrir land. Var ekki vart vi rjr vikur samt.

En er sj stund var liin sj eir sunnan fara mikinn fjlda skipa Skrlingja svo sem straumur sti. Var veift trjnum llum rangslis og la allir Skrlingjar htt upp. tku eir raua skjldu og bru mt.

Gengu eir saman og brust. Var ar skothr hr. eir hfu og valslngur Skrlingjar.

a sj eir Karlsefni og Snorri a eir fru upp stngum Skrlingjarnir kntt mikinn og bln a lit og fl upp land yfir lii og lt illilega vi ar er niur kom.

Vi etta sl tta miklum yfir Karlsefni og li hans svo a fsti einskis annars en halda undan og upp me nni v a eim tti li Skrlingja drfa a sr llum megin og ltta eigi fyrr en eir koma til hamra nokkurra. Veittu eir ar vitku hara.

Freyds kom t og s er eir hldu undan. Hn kallai: "Hv renni r undan slkum auvirismnnum, svo gildir menn er mr tti lklegt a r mttu drepa svo sem bf? Og ef eg hefi vopn tti mr sem eg mundi betur berjast en einnhver yvar."

eir gfu ngvan gaum hva sem hn sagi. Freyds vildi fylgja eim og var hn heldur sein v a hn var eigi heil. Gekk hn eftir eim skginn en Skrlingjar skja a henni. Hn fann fyrir sr mann dauan, orbrand Snorrason, og st hellusteinn hfi honum. Sveri l hj honum og hn tk a upp og bst a verja sig me. koma Skrlingjar a henni. Hn tekur brjsti upp r serkinum og slettir sveri. eir flast vi og hlaupa undan og skip sn og hldu brottu. eir Karlsefni finna hana og lofa happ hennar.

Tveir menn fllu af Karlsefni en fjrir af Skrlingjum en uru eir Karlsefni ofurlii bornir. Fara eir n til ba sinna og huga hva fjlmenni a var er a eim stti landinu. Snist eim n a a eina mun lii hafa veri er skipunum kom an anna lii mun hafa veri versningar.

eir Skrlingjar fundu og mann dauan og l x hj honum. Einn eirra tk upp xina og hggur me tr og hver a rum og tti eim vera gersemi og bta vel. San tk einn og hj stein og brotnai xin. tti honum ngu nt er eigi st vi grjtinu og kastai niur.

eir ttust n sj tt ar vru landskostir gir a ar mundi jafnan friur og tti liggja af eim er fyrir bjuggu.

San bjuggust eir brottu og tluu til sns lands og sigldu norur fyrir landi og fundu fimm Skrlingja skinnhjpum, sofnaa, nr sj. eir hfu me sr stokka og dramerg, dreyra blandinn. ttust eir Karlsefni a skilja a essir menn myndu hafa veri gervir brott af landinu. eir drpu . San fundu eir Karlsefni nes eitt og fjlda dra. Var nesi a sj sem mykiskn vri af v a drin lgu ar um nturnar.

N koma eir Karlsefni aftur Straumsfjr og voru ar fyrir alls gnttir ess er eir urftu a hafa.

a er sumra manna sgn a au Bjarni og Gurur hafi ar eftir veri og tu tigir manna me eim og hafi eigi fari lengra, en eir Karlsefni og Snorri hafi suur fari og fjrir tigir manna me eim og hafi eigi lengur veri Hpi en vart tvo mnui og hafi sama sumar aftur komi.

Karlsefni fr einu skipi a leita rhalls veiimanns en anna lii var eftir og fru eir norur fyrir Kjalarnes og ber fyrir vestan fram og var landi bakbora eim. ar voru eyimerkur einar allt a sj fyrir eim og nr hvergi rjur . Og er eir hfu lengi fari fellur af landi ofan r austri og vestur. eir lgu inn rsinn og lgu vi hinn syra bakkann.


12. kafli

a var einn morgun er eir Karlsefni su fyrir ofan rjri flekk nokkurn sem glitrai vi eim og ptu eir a. a hrrist og var a einftingur og skaust ofan ann rbakkann sem eir lgu vi. orvaldur Eirksson raua sat vi stri.

mlti orvaldur: "Gott land hfum vr fengi."

hleypur einftingurinn brott og norur aftur og skaut ur smarma orvald. Hann dr t rina.

mlti orvaldur: "Feitt er um struna."

eir hljpu eftir einftingi og su hann stundum og tti sem hann leitai undan. Hljp hann t vog einn. hurfu eir aftur. kva einn maur kviling enna:

Eltu seggir,
allsatt var a,
einn einfting
ofan til strandar
en kynlegr mar
kostai rsar
hart of stopir,
heyru, Karlsefni.

eir fru brott og norur aftur og ttust sj Einftingaland. Vildu eir eigi lengur htta lii snu. eir tluu ll ein fjll, au er Hpi voru og essi er n fundu eir, og a stist mjg svo og vri jafnlangt r Straumsfiri beggja vegna.

Fru eir aftur og voru Straumsfiri hinn rija vetur. Gengu menn mjg sleitum. Sttu eir er kvonlausir voru hendur eim er kvongair voru. ar kom til hi fyrsta haust Snorri son Karlsefnis og var hann rvetur er eir fru brott.

Hfu eir sunnanveur og hittu Markland og fundu Skrlingja fimm. Var einn skeggjaur og tvr konur, brn tv. Tku eir Karlsefni til sveinanna en hitt komst undan og sukku jr niur. En sveinana hfu eir me sr og kenndu eim ml og voru skrir. eir nefndu mur sna Vethildi og fur vgi. eir sgu a konungar stjrnuu Skrlingjalandi. Ht annar eirra Avaldamon en annar ht Valdidida. eir kvu ar engi hs og lgu menn hellum ea holum. eir sgu land ar rumegin gagnvart snu landi og gengu menn ar hvtum klum og ptu htt og bru stangir og fru me flkur. a tla menn Hvtramannaland. N komu eir til Grnlands og eru me Eirki raua um veturinn.


13. kafli

Bjarna Grmlfsson bar Grnlandshaf og komu maksj. Fundu eir eigi fyrr en skipi gerist maksmogi undir eim. tluu eir um hvert r eir skyldu taka. eir hfu eftirbt ann er brddur var seltjru. a segja menn a skelmakurinn smjgi eigi a tr er seltjrunni er brtt. Var a flestra manna sgn og tillaga a skipa mnnum btinn svo sem hann tki upp. En er a var reynt tk bturinn eigi meir upp en helming manna. Bjarni mlti a menn skyldu fara btinn og skyldi a fara a hlutfllum en eigi a mannviringum. En hver eirra manna vildi fara btinn sem ar voru, mtti hann eigi vi llum taka. Fyrir v tku eir etta r a hluta menn btinn og af kaupskipinu. Hlutaist ar svo til a Bjarni hlaut a fara btinn og nr helmingur manna me honum. gengu eir af skipinu og btinn er til ess hfu hlotist.

er menn voru komnir btinn mlti einn ungur maur slenskur s er veri hafi frunautur Bjarna: "tlar Bjarni a skiljast hr vi mig?"

Bjarni svarar: "Svo verur n a vera."

Hann segir: "Svo me v a hst mr eigi v er eg fr me r fr slandi fr bi fur mns."

Bjarni segir: "Eigi s eg hr anna r til ea hva leggur hr til rs?"

Hann segir: "S eg ri til a vi skiptumst rmunum og farir hinga en eg mun anga."

Bjarni svarar: "Svo skal vera og a s eg a vinnur gjarna til lfs og ykir miki fyrir a deyja."

Skiptust eir rmunum. Gekk essi maur btinn en Bjarni upp skipi og er a sgn manna a Bjarni ltist ar makahafinu og eir menn sem skipinu voru me honum. En bturinn og eir er ar voru fru leiar sinnar til ess er eir tku land og sgu essa sgu san.


14. kafli

Anna sumar eftir fr Karlsefni til slands og Gurur me honum og fr hann heim til bs sns Reynines. Mur hans tti sem hann hefi ltt til kostar teki og var hn eigi heima ar hinn fyrsta vetur. En er hn reyndi a Gurur var skrungur mikill fr hn heim. Og voru samfarar eirra gar.

Dttir Snorra Karlsefnissonar var Hallfrur mir orlks byskups Runlfssonar. au ttu son er orbjrn ht. Hans dttir ht runn, mir Bjarnar byskups. orgeir ht sonur Snorra Karlsefnissonar, fair Yngveldar, mur Brands byskups hins fyrra.

Og lkur ar essi sgu.




Nettgfan - aprl 1997