FLAMANNA  SAGA




1. kafli

Haraldur konungur gullskeggur r fyrir Sogni. Hann tti Slvru, dttur Hundlfs jarls, systur Atla jarls mjva. eirra dtur voru r ra er tti Hlfdan konungur svarti Upplendingakonungur og urur er tti Ketill helluflagi. Haraldur konungur ungi var son eirra Hlfdanar og ru. Honum gaf Haraldur konungur gullskeggur nafn sitt. Haraldur konungur gullskeggur andaist fyrst eirra en ra, Haraldur ungi sast og bar svo rki undir Hlfdan svarta en hann setti ar yfir Atla jarl hinn mjva. San fkk Hlfdan konungur Ragnhildar, dttur Sigurar konungs hjartar. slaug var mir Sigurar hjartar, dttir Sigurar orms auga, Ragnarssonar lobrkar. Mir Sigurar orms auga var slaug, dttir Sigurar Ffnisbana, Sigmundarsonar, Vlsungssonar, Rerissonar, Sigarssonar, inssonar er r fyrir sgari. Mir slaugar var Brynhildur Buladttir. Son Hlfdanar svarta og Ragnhildar var Haraldur er fyrst var kallaur Dofrafstri, Haraldur lfa en sast Haraldur hinn hrfagri.

er Haraldur hinn hrfagri gekk til rkis Noregi mgist hann vi Hkon jarl Grjtgarsson og fkk hann Sygnafylki Hkoni mgi snum en Haraldur konungur fr Vk austur. En Atli jarl vildi eigi laust lta rki fyrr en hann fyndi Harald konung. Jarlarnir reyttu etta me kappi svo a hvortveggi dr li saman. eir fundust Fjlum Stafanesvogi og fkk Hkon jarl sigur en Atli jarl var sr og var fluttur Atlaey og d ar r srum.

Atli jarl tti eftir rj sonu. Ht einn Hallsteinn, hann var elstur og vitrastur eirra brra, Hersteinn og Hlmsteinn. Hallsteinn tti ru lvisdttur. eir brur lgu hernai.


2. kafli

Bjrnlfur ht maur en annar Hraldur. eir voru gtir menn. eir voru synir Hrmundar Gripssonar. eir fru af elamrk fyrir vga sakir og stafestust Dalsfiri Fjlum. Son Bjrnlfs ht rn er r fyrir Firafylki. Hans son var Inglfur en dttir Helga. Bi voru au fr a sj. En son Hralds var Hrmundur, fair Leifs. eir Inglfur og Leifur voru frndur og fstbrur. Mir Leifs var Hrn, dttir Ketils bifru Hra-Krasonar. var Inglfur tuttugu vetra er etta var en Leifur tjn vetra.

Inglfur gekk fyrir fur sinn og segir honum a hann vill halda herna og ba hann afla nokkurs. Leifur gekk og fyrir sinn fur, bijandi hann slks hins sama og voru eim gefin mrg langskip. Bija n san samlags vi sonu Atla jarls. eir voru fsir essa vi Inglf. a voru lg ann tma a eigi skyldi yngri maur vera herfrum en tuttugu vetra en ellegar vildu eir gjarna Leif lg taka.

Leifur svarar: "Ef vr komum nokkura raun sjum ef eg stend a baki rum. Gefist eg eigi verr en arir eg ekki a gjalda sku minnar."

Inglfur sagi ba fara skyldu ella hvorugan. Verur a af kjrum a eir fara allir saman og leggjast herna og er svo sagt a Leifur var hvatur og rskur llum mannraunum. Inglfur var vitur maur og gtur llum atlgum og allri karlmennsku. eim var gott til fjr um sumari og komu heim um hausti. Hrmundur var andaur, fair Leifs.

N mla eir mt me sr anna sumar og hldu enn herna allir saman og fengu miklu meira herfang en hi fyrra sumari. Og sem eir komu heim um hausti var rn fair Inglfs andaur.

Hallsteinn bur eim fstbrrum Inglfi og Leifi heim til veislu og a gu eir. Og a skilnai gaf hann eim gar gjafir.

San buu eir fstbrur eim jarlssonum til veislu. eir bja og a sr miklu fjlmenni og vilja eiga undir sjlfum sr meira en rum ef nokku kann a skerast. N koma eir brur til veislunnar og er mnnum skipa sti. Helga bar l a veislunni. Hn var allra kvenna vnst og kurteisust.

Svo er sagt a Hersteinn ltur oft til hennar bllega og a essari veislu strengdi hann ess heit a annahvort skyldi hann Helgu eiga ea enga konu ella. Kvast hann n fyrstur hafi hafa enna leik "og ttu n Inglfur," segir hann.

Inglfur svarar: "Hallsteinn skal n fyrst um mla v a hann er vor vitrastur og vor formaur a llu."

Hallsteinn mlti: "ess strengi eg heit a mr s vandi vi menn a eg skal eigi halla rttum dmi ef mr er tra til dyggar um."

Hersteinn mlti: "Eigi er essi heitstrenging n eim mun skrlegri sem ert reiknaur vitrari en vr ea hversu muntu gera ef tt vi vini na um ea vini?"

Hallsteinn svarar: "ar tla eg mr sjlfum fyrir a sj."

"ess strengi eg heit," segir Inglfur, "a skipta vi engan mann erf nema Leif."

"Eigi skiljum vr etta," segir Hersteinn.

Hallsteinn kvast gerla kunna etta a sj, "Leifi vill hann gifta Helgu systur sna."

Leifur strengdi ess heit a vera eigi verrferungur.

Hallsteinn svarar: "Eigi mun miki fyrir v, v a fair inn fr fyrir illvirkja sakir af elamrk og hinga."

N rtur veisluna og er ekki til samfara mlt af Hersteins hendi. Fru jarlssynir heim fr veislunni og stu bum snum um veturinn og svo eir fstbrur og er n allt kyrrt.


3. kafli

Um vori vill Leifur herna en Inglfur latti ess og sagi eim vera ml a setjast um kyrrt a bum snum "og muntu muna heitstrengingar r er fram fru."

Leifur svarar: " rur fstbrir num ferum en fara mun eg. Held eg skjtt undan ef frilegt er."

Inglfur kva hann slku mundu ra. Skilja eir n vi etta. Fer Leifur herna og fundust eir jarlssynir, Hersteinn og Hlmsteinn, vi Hsargafl. eir leggja a Leifi egar og slr ar egar bardaga. Hafi Leifur rj skip en eir brur sex skip. Vinna eir n skjtt skip af Leifi.

Af stundu sj eir a sigla a eim fimm skip. Stendur maur mesta skipinu vi siglu, mikill og frur, grnum kyrtli og hafi gylltan hjlm hfi, og mlti: "Vi mikinn lismun ttu n a etja frndi," sagi hann "og mun a drengilegra a veita r li Leifur frndi."

ar var kominn lmur hinn gamli Hra-Krason. Hann berst me Leifi og voru au orustulok a Hersteinn fellur en Hlmsteinn verur sr og flr.

lmur mlti : "Far heim me mr eftir strvirki essi."

Leifur mlti: "Skammt er heim Fjru og hefir miki li og gott mr veitt frndi. Vildi eg gjarna a frir heim me mr."

Eftir etta skildu eir og heldur Leifur til mts vi Inglf og sagi honum allt hversu fari hafi. Inglfur segir miki vera a ori og biur ba saman vera og svo geru eir og hldu fjlmennt um veturinn. ann sama vetur fr Hlmsteinn a eim Inglfi og Leifi og vildi drepa . En eir fengu njsn af fer hans og fru mti honum. Var enn orusta mikil og fll ar Hlmsteinn. Eftir a dreif li a eim fstbrrum, vinir eirra og frndur r Firafylki. Voru sendir menn til Hallsteins og bja sttir me v mti a eir vilja leggja undir dm Hallsteins. Sagist Inglfur honum vel tra til rttdmis og ba hann muna heitstrenging sna.

Hallsteinn kva n miki a ori "og er n mikill vandi a dma etta ml," og hefur svo sna ru: "Hersteinn brir minn lst mr sem unni hafi til helgi sr og vil eg eigi f fyrir hann dma n mannsektir en Hlmsteinn fr til hefnda eftir brur sinn og v dmi eg fyrir drp hans fallnar eignir ykkrar og ba ykkur burtu han r Firafylki ur rr vetur eru linir ella falli i helgir."

"Slks var a von," sagi Inglfur.

San bjuggust eir brur t til slands sem segir Landnmabk. Vi Inglf er kenndur Inglfshfi sunnanlands. Og lkur ar n eirra viskiptum.


4. kafli

Eftir fall Atla jarls mjva safnai lii Sigurur jarl, son Hkonar gamla, me ri Haralds konungs hins hrfagra og vildi drepa Hallstein. Vi etta stkk Hallsteinn undan og t til slands fyrir essum frii sem geru margir gildir menn, a eir flu ul sn fyrir ofrki Haralds konungs og unnu ur strvirki nokkur. Hallsteinn skaut setstokkum fyrir bor hafi til heilla sr eftir fornum si. eim sveif land ar sem san heitir Stokkseyri en skipi kom Hallsteinssund fyrir austan Stokkseyri og braut ar. Setstokkarnir komu fyrir dyr Stlfjru fram fr Stokkseyri. Va hfu menn land numi.

Hallsteinn nam land milli Raur og lfusr upp allt til Flalkjar, Breiamri alla upp a Holtum og bj a Stjrnusteinum. Hallsteinn tti ru lvisdttur. Atli og lvir voru synir eirra. Hallsteinssund er fyrir austan Stokkseyri ar sem braut skip Hallsteins. llum mnnum tti mikils vert um Hallstein. Sagist hann skyldu hr lendast. Var mnnum mikil aufsa v eim er nnd honum voru og tti mikill hfuburur a honum sakir ttar hans. Var Hallsteinn mikilmenni og andaist hann elli sinni.

Og eftir andlt hans skiptu eir brur me sr erfum. Bj lvir a Stjrnusteinum. a heita n lvistftir. Hafi Atli mti allt landnm milli Raur og lfusr, Traarholt og Baugsstai.

lvir andaist ungur. Tk Atli allan arf eftir hann og gerist mikilhfur maur. rll hans ht Brattur. Hann var honum hollur sslu sinni. Honum gaf Atli frelsi. Hann bj Brattsholti. Slkt sama geri hann vi annan er Leilfur ht. Hann bj Leilfsstum. eir voru mikilhfir menn og vel vingair og hollir mjg Atla.


5. kafli

Hallsteinn ht maur. Hann fr r Sogni til slands. Hann var mgur Hallsteins Atlasonar. Honum gaf hann hinn ytra hlut Eyrarbakka. Hann bj Framnesi. Hans son var orsteinn er veginn var a fauskagreftri. Hans son var orbjrn er bj Framnesi.

enna tma kom t Loftur son Orms Frasonar.

N er a segja fr Atla a hann var rkur maur og hlutdeilinn og lkur mrgu lagi frndum snum.

Loftur fr af Gaulum til slands ungur a aldri og nam land milli jrsr og Raur upp til Skfslkjar, Breiamri upp til Sluholts, og bj Gaulverjab og Oddn mir hans, dttir orbjarnar hins gaulverska. Loftur fr utan hi rija hvert sumar fyrir hnd eirra Flosa beggja murbrur sns a blta a hofi v er orbjrn murfair hans hafi varveitt a Gaulum. Fr Lofti er mart strmenni komi. kom t orviur brir hans af Vrs. Loftur gaf honum land Breiamri og bj hann Ossab. Hans brn voru au Hrafn og Hallveig. essir menn voru n allir samta.


6. kafli

Flosi orbjarnarson murbrir Eyrar-Lofts drap rj sslumenn fyrir Haraldi konungi hrfagra og fr eftir a til slands. Hann nam land fyrir austan jrs, Rangrvllu alla hina eystri austur fr Rang. Hans dttir var sn mir urar er tti Valla-Brandur. Son eirra var Kolbeinn, fair runnar, mur Lofts prests, fur Jns, fur Smundar, fur Margrtar, mur Brands, fur Klfs.

ssur ht maur hinn hvti, son orleifs r Sogni. ssur v vg vum Upplndum er hann var brfer me Siguri hrsa. Fyrir a var hann landfltti til slands og nam fyrst ll Holtalnd milli jrsr og Hraunslkjar. var hann fimmtn vetra er hann v vgi. Hann fkk Hallveigar dttur orviar. eirra son var orgrmur kampi. Hann var fair ssurar, fur orbjarnar, fur rarins, fur Grms Jrusonar. ssur bj Kampholti. Hann andaist er orgrmur var ungur. tk vi fjrvarveislu Hrafn murbrir hans.

Bvar ht maur. Hann var leysingi ssurar. Hann bj Bvarsstum vi Viskg. Honum gaf ssur hlut nokkurn skginum, mlti svo fyrir a hann skildi sr skginn ef misdaui eirra yri og tti Bvar engan erfingja eftir.

rn ht maur. Hann bj Vlugeri. Hann tti orgeri Baugsdttur, systur Steins snjalla Snjallshfa.

Erni var vant um hausti sex tiga geldinga og hefir eigi gan rm Bvari og ber brn honum a hann muni teki hafa. Bvar duldi ess og unni honum engra bta fyrir, ttist sitja trausti rkra manna er Hrafn var orviarson, frndi Eyrar-Lofts. Um vori stefnir rn Bvari um stuld. ykist Bvar sr n eigi einhltur um vrn mlsins og skir a Atla Hallsteinsson v a hann var honum nr en Hrafn og tjir honum mli. Atli segir a eigi s rvnt a menn finni gagnsakir mli Arnar. Eftir a tk Atli vi llu f Bvars me handslum. Stendur n svo til ings. ingi er ml bi til sknar hendur Bvari og kom mli dm.

gekk a dmum Atli me fjlmenni og ba rn fella niur mli "ellegar mun eg nta a fyrir r."

rn kvast tla a eigi mundi ntt vera nema me ofrki. "M vera," segir rn, "a torstt veri a eiga vi jarlborna menn sem ert Atli. Hygg eg a meir eyir mli fyrir fgirni na en rttindi sem frndur nir hafa gert."

Vi essi or var Atli reiur mjg og eyir mli fyrir Erni og hrekur hann sem mest af mlinu.


7. kafli

Litlu sar andast Bvar. Eftir andlt hans kallai Hrafn til Viskgsins fyrir hnd orgrms kampa og bannar Atla afneyslu skgarins og sagi honum mldaga eirra ssurar og Bvars og leiddi vitni um. Atli kvast tla a lta eigi sitt fyrir Hrafni, kva hann ltt minnast a er fair hans gaf honum sitt land. Hrafn kva a fyrir lngu aftur btt og kvast vilja hafa sitt. Atli varnai honum skgarins og skildu a v.

Einhvern dag br Atli fer sna til Viskgar. Leilfur leysingi hans var fer me honum og hskarlar tveir. eir hjuggu skginn.

a er sagt a sauamaur Hrafns hafi gengi a f um daginn. Hann getur a lta hvar eir eru skginum. Hann hleypur heim sem skjtast og segir Hrafni a Atli mun n hafa nytjar af skginum "slkar sem honum snist. Hggva eir ar sem bestur er skgurinn og er a a vonum a ekki hafir rek vi jarlbornum mnnum."

Hrafn var mjg reiur vi essa sgu og br fer sna egar og fer vi hinn tta mann ar til er eir komu dal ann er san er kallaur Orustudalur og ar finnast eir Atli.

mlti Atli: "Vi lismun viltu n etja Hrafn."

"a skal fyrirfura um buramuni," segir Hrafn.

egar slr bardaga me eim og skjast eir Atli og Hrafn og vera eirra viskipti harfeng. Leilfur verst og vel og vill n launa frelsisgjfina og um sir vill hann flja og fll hann og hafi mann fyrir sig. Atli drap einn hskarl Hrafns og stti Hrafn hann . Tveir fllu menn Hrafns en Atli var srur til lfis.


8. kafli

nundur bldur ht maur og var landnmsmaur. Hann nam land fyrir austan Hrarslk og bj nundarholti. Hann tti orgeri dttur Sigmundar Sighvatssonar raua. Sigmundur var fair Marar ggju.

nundur kom n a skilja Atla og Hrafn og fylgdi Atla heim og ba hann til sn fara "og skal eg veita r ll hgindi."

Atli kva a vel boi en heim kvast hann vilja Traarholt og lt eigi rvnt a a fylgdi nafni a hann di af srum sem Atli jarl furfair hans.

rur ht son Atla. Hann var nu vetra er etta var tinda.

Atli heimti hann til sn og kvast tla a hann mundi af srum deyja. "ttu," segir hann, "allt f eftir mig. Og ef ert num frndum lkur muntu hefna fur ns og svo segir mr hugur um a munir vera mikill fyrir r og nir ttmenn."

Eftir a andaist Atli heima Traarholti og var hann heygur sem var sivenja til. rur tk vi f llu og rum eftir fur sinn. Hann var frur snum og brroskaur og mikill fyrir sr.

lvir ht son Atla annar og kallaur lvir mjvi. eir brur voru skaplkir. rur varveitti b Traarholti en lvir rst kaupferir egar unga aldri og var burarmaur mikill. San rst hann herna og var hinn mesti vkingur. A lyktum settist hann a bum Sogni og kom aldrei til slands. r fyrir Noregi Eirkur blx.


9. kafli

var rur fimmtn vetra gamall er hann hugsar um furhefndir. Hrafn var garpur mikill en rur ttist ungur.

Svo er sagt eitthvert sinn a rur frtti a Hrafn var riinn t Einarshfn til skips og var einn rei og tlai heim um kveldi. Hrafn var blrri kpu og gyrur sveri og hafi spjt miki hendi og gullrekinn falurinn. eir fegar hfu tt spjt a. Hann hafi eigi vi bardaga bist. rur situr fyrir Hrafni hj Haugavai ofan fr Traarholti einn samt. Hann hafi spjt hendi og vill n annahvort hefna fur sns ea f bana. Og um kveldi er Hrafn rur heim hljp rur a honum vrum og lagi honum spjtinu. Hrafn fll af baki og skildi rur vi hann dauan og er ar haugur hans fyrir austan gtuna en fyrir vestan er Atlahaugur og lvishaugur og Hallsteinshaugur.

rur fer n heim og ykir hann vaxi hafa af essu verki. San er leita um sttir vi r af mgum Hrafns og frndum. rur kvast a mundu sna a hann var engi jafnaarmaur en kva sig nausyn til reka a hefna fur sns, kva a skyldu sna stt a fama fllist allt a er hafi gerst. essi stt jttuu frndur Hrafns v a eim tti etta engi jafnaur og sttust heilum sttum.

rur gerist gtur maur. Hann fkk runnar, dttur sgeirs austmannaskelfis. Var hann af v svo kallaur a hann drap skipshfn Grmsrsi fyrir a er hann var ur rntur af eim. sgeir var hi mesta mikilmenni. runn var og skrungur mikill.

rur eignaist skg ann er eir hfu deilt um.

er rur hafi tvo vetur og tuttugu keypti hann skip Knarrarsundi og vildi utan fara og heimta erfir snar r er frndur hans hfu tt Sogni og konungur hlt og kva runni fara skyldu en hn kvast vilja eftir vera og kva a rlegra. rur reiddist vi essi or og tk miki f er hann tti og fal jru.

runn mlti : "a mttu gera a fela fi en svo segir mr hugur um a litlar nytjar munir hafa fjr ess er tt Noregi og svo hr."

San tk hn vi llum eignum eirra.


10. kafli

orgils ht son eirra. Hann var tvvetur er rur fr utan. a skip hvarf og spurist ekki til san. Og vetri sar kom t orgrmur rrabeinn Knarrarsundi. Hann var ormarson. Hans mir var urur Ketilbjarnardttir a Mosfelli. orgrmur var hraustmenni miki. Hann var Traarholti um veturinn me runni og var henni hi mesta traust a honum og lkai henni vel vi hann og ba hann me sr dveljast og ra sjlfan kaupi. Hann kvast a vilja og mlti til samfara vi hana, kvast ellegar eigi ar vera mundu hj henni nema hn giftist honum. Hn hugsar etta me ri vina sinna og frnda. a var rem vetrum sar ... v a hn vildi reynast hugum vi hann og skap sitt. er rr vetur voru linir fkk hann runnar og voru samfarar gar eirra milli.

orgrmur tti hinn mesti garpur og heldur dll. Hafi hann veri vkingur og va af v rttur og af v var hann kallaur rrabeinn en orgils stjpson hans var kallaur rrabeinsstjpur. orgrmur var gur forstjri hrasins. Hann var vel til runnar og sonar hennar orgils. ar st miki f saman er au ttu ll.

a er sagt eitt sumar er menn komu til mannamts fjrbaugsgar til Lns. var orgils fimm vetra er hann fr anga og vildi vera a sveinaleik, markar sr vll og kvast vilja a vera. Sveinar sgust hafa sannmlst a s einn skyldi a leiknum vera er nokkuru kvikindi hefi a bana ori. Rst orgils fr leikinum og tti illa er hann var frskila ger. Um kveldi fara menn heim.

orgrmur var a llu f auugur. Hann tti mart kvikf bi saui og naut. Einn hestur ht Illingur er hann tti. a var klr kostigur. Og er menn voru sofnair um nttina vakir orgils og hugar sitt ml og vildi eigi oftar r leikinum ger vera. Hann st upp og tekur sr beisl og gekk t san og s hross hj gari. Hann snst anga til og tekur hestinn Illing og leiir til hss nokkurs. San tekur hann spjt hnd sr og gengur a hestinum og rekur spjti kviinn og fellur hann dauur niur. orgils leggst niur san.

Um morguninn er mnnum var til verks skipa biur orgrmur heim reka Illing en hann fannst eigi. Var orgrmi sagt etta. Hann kva hestinn ar veri hafa um kveldi og ba enn leita. Fara eir og finna dauan hestinn, segja orgrmi. Hann kvast eigi sj mann til ess a girnast a eiga illt vi hann.

orgils svarar: "Eg veld v a hesturinn er dauur."

orgrmur spuri hv hann geri a. orgils sagi hver sk til var.

"Ekki munum vi eiga skap saman," sagi orgrmur, "far n til Lofts vinar ns v eigi verum vi samlyndir."


11. kafli

Eftir a fr orgils burt hinn sama dag og til Lofts. Tk hann vi honum gta vel.

Svo er sagt a orgils var frur maur snum og drengilegur vibragi og skrlegur, hr vxt og rttvaxinn, sterkur a afli, harger og skjtrur, gegn og ruggur, rigur og manna best vgur og hinn hraustasti llum mannraunum egar honum drst aldur sem fr mun vera sagt. Hann var strlyndur og stugur, hjartaprur og hugstr, stst vel margar mannraunir er hann hlaut a bera.

a er sagt er orgils var nu vetra gamall beiddist hann a ra sj me hskrlum Lofts og var a eftir honum lti sem mart anna. orgils kastai fri snu fyrir bor og dr einn mikinn flatan fisk en engi annar veiddi um daginn. Og er hreggi tk a vaxa reyndist a a orgils hafi numi a ra tt hann vri ungur. San lgu eir a landi. Loftur kva slku marka mega hver hann mundi vera. Ganga n heim og dr orgils eftir sr fiskinn. Er hann gekk eftir gtunni losnai moldin ar er hann dr fiskinn og kenndi er var fyrir nokku hart. Ltur hann til og sr a ar liggur silfurbaugur. N fara eir heim og selur orgils Lofti bauginn, fstra snum, til varveislu.


12. kafli

Vetri sar var s atburur a rlar nokkurir brutu haug til fjr sr en orgils kom a eim og kva a ekki vera eirra f og tk af eim rjr merkur en hrakti sjlfa. Hann fkk Lofti f etta og svo allt anna a er hann aflai. Var hann n frgur mjg tt hann vri ungur.

er orgils var fimmtn vetra fstist hann utan a fara. Var hann vel roskaur bi a viti og afli. Hann beiddist fjrskiptis af orgrmi stjpfur snum. Loftur ba hann dveljast hj sr enn um veturinn og kva hann mundu sar a llu meira fram koma. Hann geri svo og er hann var sextn vetra beiddist hann enn fjrskiptis.

orgrmur kva ess enn eigi kost "v svinnri lst mr n fjrvarveisla en mn."

orgils kvast n hafa vilja fi "en ef eg f n eigi mun eg f rija sinn er eg heimti" og fer san og segir Lofti. Loftur kva a hug sinn a orgrmur mundi eigi fyrir standa er orgils heimti nst. Fkk Loftur honum f til utanferar. orgils kvast lti f hafa vilja a sinni.

Og er hann er binn til ferar kallai hann til sn leiksveina og kvast vilja launa eim glei og ga fylgd "skulu r hr taka rjr merkur silfurs er eg tk af rlunum en Loftur fstri minn skal hafa bauginn og vingan mna."

Eftir a fr orgils utan Knarrarsundi me lti f og kom til Noregs um hausti og var me eim manni um veturinn er lafur ht. Hann bj Hralandi. Hann var rkur maur og vel vitur.

enna tma r Haraldur grfeldur Noregi me rum brrum snum og Gunnhildur konungamir. au fru a veislum um veturinn sem var siur til. lafur bj veislu mti konungi og mur hans me mikilli vegsemd. Og er au hfu a veislunni veri um hr spuru au hver s vri hinn mikli maur og hinn veglegi er ar var.

lafur svarar: "Hann er slenskur."

Konungur sagi a hann mundi vera mikillar ttar "v a hann hefir ess httar yfirbrag."

orgils var leikum me konungi og tti honum miki gaman a honum og gengu orgilsi allir leikar vel.

mlti konungur: "ig mun eg kalla orgils kappa minn."

orgils sagi konungi sig eiga strar erfir Sogni eftir gfga frndur sna.

Konungur svarar: "Mir mn hefir n b jrum eim og hn hefir eim allt forri, v hyllstu hana a og mun r vel duga."

orgils kemur n etta ml vi Gunnhildi. Hn svarar essu vel og bau honum hirvist me konungi. orgils kvast ltt vi ltinn a vera me konungshir og kva nei vi v. Drottning var rei og spyrnti fti snum til hans og hratt honum fr hstinu og varnai honum fjrins og sagi hann eigi kunna a iggja sma sinn.

Konungi var vel til hans og gaf honum silfur laun svo a a var gur kaupeyrir.

"M hr af grast," segir konungur, "ef gfa vill til og vitja mn kunnlega og allra helst ef mir mn er eigi nr."

San fr konungur fr veislunni.


13. kafli

Um vori segir orgils lafi a hann vill fara kaupfer um sumari og leita svo undan jafnai Gunnhildar. lafur lt vel yfir v. Var orgils kaupfer um sumari og tkst a vel. En um hausti kom hann Vestur-Vkina og fer til konu einnar er Gya ht. Hn var ekkja. Son tti hn er Auunn ht. au veittu honum bi af hinni mestu dygg. Gya var margkunnandi fyrnsku og frleik. Auunn var vel til orgils og mlti til vinttu er hann fr brott.

Eftir a fr orgils til eins rks manns er Bjrn ht og var ar vel haldinn. ar voru g hbli og heldur snemma htta. orgils spuri hverju a gegndi. Honum var sagt a fair Bjarnar hafi fyrir litlu andast og a me a hann gengi aftur. Voru menn og hrddir vi hann. orgils gerist rammur a afli.

a var oft um veturinn a orgils heyri lami ti um ekjuna. Og eina ntt var a a hann st upp, tk xi hnd sr og gekk t. Hann s draug fyrir dyrum standa, mikinn og illilegan. orgils frir upp xina en essi snr undan og til haugsins. Og sem eir koma ar snr draugurinn mti. Takast eir fangbrgum v a orgils hafi sleppt xinni. Var eirra atgangur bi harur og grimmlegur svo a upp gekk jrin undir ftum eim. En a lyktum var svo, me v a orgilsi var lengra lf tla, a draugurinn fellur bak aftur en orgils ofan hann. Tekur hann ar hvld og nr san xi sinni. Hggur orgils af honum hfu og mlir san yfir honum a hann skuli engum manni a meini vera. Var og aldrei vart vi hann san. Bjrn virti orgils mikils er hann hafi gert ar svo mikla hblabt.

Eina ntt bar a til a losti var hgg dyr. Gengur orgils t. Er ar kominn Auunn Gyuson vinur hans. orgils heilsar honum vel og spyr hva hann vill.

Auunn kvast urfa hans lisinnis, sagi mur sna Gyu andaa og nokku ori hafa kynlega um hennar daua "stukku og allir menn brottu v a engir oru vi a vera. N vildi eg fara me hana til greftrar og fylgdir mr."

"a skal vera," kva orgils.

San fer orgils me Auuni a vitanda Birni, koma til bjar Auunar, finna ar hsfreyju daua, ba n um lki.

"Skaltu orgils," segir Auunn, "gera kistu a mur minni og undir hnakka, reka san kistuna sterkar henkur v a urfa mun ess alls vi ef hla skal."

Er n etta allt saman gert.

Auunn sagist n mundu gera r fyrir kistunni "skulum vi n draga hana burtu, fra niur jr og bera ofan sem mestan unga."

Fara n san. Og sem eir hafa fari um hr tekur a braka mjg kistunni og v nst bresta af hankarnir og kemst Gya r kistunni. fara eir til bir og tku hana og urfti alls vi og voru eir bir sterkir menn. a taka eir brags a eir flytja hana til bls er Auunn hafi bi. San kasta eir henni bli og voru hj mean hn brann.

mlti Auunn: "Mikla vingan hefir mr n snt orgils og ga karlmennsku sem munt llum stum. Sver og kyrtil vil eg gefa r. En ef svo verur a eg kalli sar til sversins vildi eg a ltir laust en eg mun f r anna vopn a er gott er."

N skilja eir vi svo bi og fer orgils aftur til Bjarnar.

N er ar til a taka a Bjrn saknar orgils. Fr hann af essu mikla glei og kvast ar misst hafa gs manns "og er a illa a trll ea vttir hafa teki hann. Skulum vr a gera heiur vi hann a drekka erfi hans og uggir mig a eigi megi fagnaarl heita v a vr hfum n leita hans marga daga."

En um veislu essa kom orgils heim og verur Bjrn honum harla feginn og eykur a nju veisluna og eftir hana fru menn heim.


14. kafli

enna tma tk Hkon Hlaajarl rki Noregi. sagi orgils Birni a hann vildi leita eftir eignum snum Sogni.

Bjrn svarar: "Rttlegt er a. En uggir mig a Hkon jarl kalli sr bi a og anna v hann er mjg fgjarn og er vnlegt um a hann vilji til lta vi ig en flytja vil eg itt ml er hann kemur hr til mn."

N kemur jarl a kvenu til veislunnar og flytur Bjrn fyrir honum ml orgils og sagi miki fr vaskleik hans og atgervi. Hkon jarl kva a n vera sna eign en kvast vilja sj manninn.

Og er orgils kom fyrir jarl mlti Hkon til hans: "Mikill maur ertu og sterklegur, frur snum og lklegur til giftu, og vil eg bja r til mn. Ltum san itt ml."

orgils kvast a iggja vilja.


15. kafli

orsteinn ht maur og var kallaur hinn hvti. Hann var lendur maur Hkonar jarls. Hann var vinsll og tti eignir nr jrum orgils. eir lgu mikla vingan saman og voru me jarli bir. orgils gaf orsteini kyrtilinn Auunarnaut. Hann var af nju skarlati. var og me Hkoni jarli Eirkur raui, slenskur maur, er san fann og byggi Grnland. Hann var ungur maur og kurteis og hinn mesti vin orgils.

a var enn einn dag a orgils vekur vi jarl sitt ml um jarirnar.

Hkon jarl svarar: "Vel gest mr a framfer inni en eigi er eg vs a vita hver framkvmdarmaur munt vera. Mun eg og eigi essar eignir upp gefa utan snir mr nokkurn frama gerum num. Og skaltu heimta skatta mna af Suureyjum er eg hefi misst um rj vetur."

orgils biur hann f hfingja til ferarinnar "en eg mun fylgja honum sem manndmur minn er til."

" skalt formaur vera," segir jarl, "fyrir fer essi v a reynir eim mun meir na d og karlmennsku."

orgils mlti: "Lt fara me mr orstein hvta."

"Hann skal v ra," sagi jarl.

orsteinn kvast fara mundu ef orgils vildi.

N bast eir og hfu tv skip og ekki mjg skipu. En er eir koma til Eyjanna beia eir skatta og fengu lti af. Um hausti hldu eir til Kataness og brutu skip sn en tndu fjrhlut. Menn hldust allir. lafur ht jarl er r fyrir rki v. Hann frtti til manna Hkonar jarls og ba til sn fara. a iggja eir og voru ar um veturinn.

Surtur jrnhaus ht maur, vkingur mikill og hinn mesti illgeramaur. Hann l ti lngum um Vesturlnd. a var einn httur hans ef konur voru frar og vel a sr a hann tk r a sr um hrar sakir en menn oru eigi mti honum a standa. Systir lafs jarls ht Gurn. Hn var fr kona snum og vel a kvenlegum listum bin. Surtur jrnhaus finnur laf enna vetur og vill f systur hans til frillu ella til eiginors.

lafur svarar: "a vri mr ltill styrkur a gerir sem best mttir en allra sst ef ert rinn til illa a gera og mun eg neita essu gjafori."

Vkingurinn mlti : "Gakk hlm vi mig ella berst vi li mitt og safna lii mti."

Jarl mlti: "Betra er a deyja virulega en lifa skammsamlega."

"ann kost kst n er r gegnir verr og r mun minnisamur vera og ver ningur ef kemur eigi."

"A vsu skal eg koma," segir jarl, " mti r ea annar maur ella" og skildu vi svo bi.

Eftir a kvaddi jarl ings og sagi ar fyrir hverju felli hann var orinn "vil eg eim manni gifta Gurnu systur mna er Surti verur a bana v a eg veit a s einn mun til ess rast a mr mun engi smd v vera."

Engir uru til a svara jarli tt ri tti fsilegt v mnnum tti ills von af Surti jrnhaus. eir orgils og orsteinn rddust vi og tti orsteini fsilegt en orgilsi fannst ftt um.

orsteinn mlti: "Viltu enna kost vinur?"

orgils svarar f um. San sagi orsteinn jarli a hann mundi til ra. Jarl tekur v vel.

Um nttina eftir dreymdi orgils a Auunn vin hans kmi a honum og mlti: " sefur en jafnt mun vera sem vakir. skalt hlm ganga vi berserk enna v a r unnum vr smdar. En Surtur essi er brir minn og er hann mr ekki arfur. Er hann og hi mesta illmenni. ess spyr hann jafnan er hann hefur h hlmgngur, ann er hann skal berjast vi, hvort hann hafi sveri Blain en eg gaf r a. En skalt fela a sandi og seg honum a vitir eigi hjlt ess fyrir ofan jr."

Eftir a hvarf Auunn burt. orgils vaknar og sagi orsteini vin snum drauminn.


16. kafli

Um morguninn fru eir orgils og orsteinn me jarli til hlmstefnu og er orgils binn til hlmgngu. Vkingurinn spuri um sveri Blain. orgils kvast eigi vita hans hjlt fyrir ofan mold. orgils dr n sveri upp r sandinum og brust san. Og er eir hafa barist um stund hggur orgils sporinn af skildi Surts og undan honum ftinn. En a voru lg a menn vgu til arfs ess er fll hlmi. Eftir a hj orgils hfu af Surti, tk san ll skip hans og f og fkk san Gurnar systur lafs jarls. Skorti orgils n eigi menn n peninga.

Um vori segja eir jarli a eir vilji herja um sumari. N halda eir a Suureyjum og gera eim kost hvort eir vilja ola herna og manndrp ea gjalda skatt Hkoni jarli. En eir kjru a gjalda slkt sem var lagi. San var allt lukt.

Eftir a fru eir austur til Noregs og hitta Hkon jarl. Fagnar hann eim vel. eir greia honum fi og gefa honum a auki smilegar gjafir. Jarl jttir orgilsi n llum eignum snum. Voru eir me jarli um veturinn gu yfirlti. A sumri vilja eir herna en tla til jarls a vetri.

Eina ntt kom Auunn a orgilsi og heimti a honum sveri Blain "en eg mun f r fyrst xi en innan ltils tma gott sver."

orgils kva hann vst hafa skyldu sveri. Auunn ba hann hafa kk fyrir og gaf honum fingurgull. En er orgils vaknai var sveri burtu og tti honum svipur a. San herja eir um sumari.

Gyrur ht vkingur er eir finna um sumari undir ey einni. Um morguninn fr skta fr skipum Gyrs til eirra orgils og kvast Gyrur vilja gera flag vi . etta fr fram og skal Gyrur hafa jafnmrg skip og a helmingi allt hlutskipti. Herja n um sumari og var eim gott til fjr, eyddu mjg illi og hernaarmnnum en ltu bndur og kaupmenn fara frii.

eir komu til rlands um sumari. Var ar skgur fyrir er eir komu a, gengu san upp skginn og einum sta su eir falli lauf af tr. eir kippa upp eikinni og finna ar jarhs undir. eir sj menn me vopnum niri hsinu. orgils gerir snum mnnum kost a s skal eignast rj kostgripi er fyrstur gengur hsi en allir jtta v nema Gyrur. Eftir a hljp orgils hsi og var ar engin mtstaa. ar l kli bltt og tveir gullhringar og sver gott. ar voru og tvr konur. Var nnur ung og fr en nnur gmul og fr. orgils gekk um hsi og var va berg undir. Hann hafi hendi eina rtakylfu og bari henni bar hendur og stkk flest undan. orsteinn fr me honum. Og er eir gengu r jarhsinu tku eir konu hina yngri og fluttu me sr til skipa og svo hina eldri. N skir lii fast eftir eim en eir orgils komast til skipa og lta egar fr landi. N gekk maur r liinu v er eftir stti og mlti langt erindi. eir skildu eigi hans ml.

mlti kvinnan norrnu og sagi eim a hann vildi upp gefa a er eir hfu fengi af fnu "ef r lti okkur lausar. essi maur er jarl og son minn en eg er vkversk a murkyni. Munu r og best njta gripanna er svo er gert v a ungi fylgir sverinu. Son minn heitir Hugi. Hann bur r orgils f heldur en r taki mig burtu. Er yur og ekki happ okkur burt a taka."

orgils hlir eirra rum og flytur r til lands. Hugi jarl gekk me fagnai mti orgilsi og gaf honum hring einn, annan mir hans, mrin hinn rija og mltu san vel fyrir honum.


17. kafli

Eftir etta vilja eir orgils og orsteinn htta hernainum og skipta fjrhlut. Gyrur kallai til gripanna. orgils kva ar marga vitnismenn til vera hva skili var. Gyrur kvast aldrei jtta hafa og vill heldur berjast en missa gripanna.

orgils kva rlegra a leggja eigi allt li httu "og reynum heldur tveir."

v jttar Gyrur. San berjast eir. Hafi orgils sveri Jarhssnaut og hggur til Gyrs og undan honum ftinn fyrir nean kkla, skildu vi svo bi. Lifi Gyrur san og var kallaur Gyrur hinn halti.

Eftir a fru eir til Noregs og voru me Hkoni jarli um veturinn. Gurn kona orgils fddi sveinbarn. Hann var orleifur nefndur. En er vorar vill orgils t til slands til eigna sinna. Gaf Hkon jarl orgilsi aftur allar eignir snar r er hann tti Sogni og skildu eir jarl me vinttu. Sat hann n a bum snum um sumari og svo um veturinn.

orgils sagi orsteini a hann vill vitja eigna sinna slandi "v eir varveita er mr er ekki um. Hefi eg n lti skip ba og flutt anga til miki f en jarir essar er eg hr skaltu varveita til handa orleifi syni mnum. Hefi eg ig reynt gan dreng. Mun eg n og launa r me einni gjf. Skal eg gefa r Gurnu konu mna v a hefi eg fundi a hefir lagt starokka til hennar tt hafir vel me v fari."

orsteinn akkai orgilsi gjfina og tti mnnum mikils um etta vert.

orgils fr kaupfer eina Upplnd og Svj og var um veturinn hj bnda eim er rndur ht. Hann var auigur maur og tti dttur er Sigrur ht. Hana vildi eiga s maur er Randviur ht. Hann var illmenni og kappi mikill. rndur synjai honum rsins. bau Randviur rndi hlmgngu er kllu er kerganga. Skal ar berjast keri og byrgja yfir ofan og hafa kefli hendi. rndur vildi heldur berjast en gifta dttur sna svo illum manni.

orgils mlti til rndar: "Vel hefir mr vist veitt og skal eg a gu launa og mun eg berjast vi Randvi fyrir ig."

rndur kvast a iggja mundu. orgils hafi sveri Jarhssnaut. Randviur hafi lnarkefli og digurt mjg. Var byrgt yfir keri. Randviur ba orgils leggja fyrst v a hann var skora. Hann geri svo og kemur kefli og sprakk a sundur og hljp sveri kviinn Randvi.

Hann mlti : "F mr n sveri en haf kefli og mun eg leggja til n me sverinu."

"Mr ykir n," segir orgils, "etta vera spnir en eigi kefli."

Litlu sar d Randviur. Hafi hann treyst fjlkynngi sinni v a hann hafi margan mann fellt me essi hlmgngu. orgils drap tvo ara vkinga, Snkoll og Snbjrn. rndur launai orgilsi vel. Fkk hann viring mikla af essu verki. Hann bjst san t til slands um sumari eftir.


18. kafli

lafur tvennumbrni ht maur. Hann kom til slands og nam ll Skei milli jrsr og Sandlkjar. Hann var hamrammur mjg. lafur bj lafsvllum. Hann liggur Brnahaugi undir Vrufelli. lafur tti shildi og voru synir eirra Helgi og rur, fair orkels fur Gullkrs, fur Orms, fur Helgu, mur Odds Hallvarssonar.

orgrmur rrabeinn lagi hug shildi er lafur var dauur en Helgi trausti son hennar vandai um og fr fr bi snu til hennar og kvast eigi vilja fflingar hennar og kva viring vera bi henni og frndum hennar. Hn ba hann sig eigi reian gera, kva ekki hans fri a keppa vi orgrm.

Hann svarar: "Austt er a a maurinn hugnar r vel en eg mun eigi a heldur sitja honum slka svviring."

Skilja au n tal sitt. orgrmur gistir lafsvllum. shildur geri honum gan beina og fru mjg saman hugir eirra. Hn sagi orgrmi hvert tal eirra Helga hafi veri. Helgi rir og um komur orgrms, kvast illa vi una, ba hann af lta. orgrmur kvast eigi hira um hans okka ea ht ef hennar vilji vri til. N leiir hn orgrm gtu og gaf honum miki fingurgull ur au skildu. shildi kvast grunur a au mundu eigi oftar sjst. orgrmur kvast tla a finna hana brtt. Hn kva vel ef svo vri, skilja vi svo bi.

orgrmur rei n lei sna fyrir nean shildarmri. Helgi sat fyrir honum hj gatnamti. Og er eir fundust ba Helgi hann af lta komum og gera sr eigi skapraun essu. orgrmur kvast eigi hafa barna skap, kvast binn a reyna alla hluti vi hann.

Helgi kvast tla a a mlefnum mundi ganga "og er vel a vi reynum okkur."

San brust eir snarplega og lengi. orgrmur var hinum efra aldri og mddist skjtt og var sr mjg. Helgi skir a fast er hann sr a orgrmi latar og lkur svo me eim a orgrmur fellur fyrir Helga. Um kveldi kom Helgi heim. Spuri shildur hann tinda. Hann sagi slk sem voru.

Hn svarar: "Miki hefir a gert og vaxi muntu ykjast hafa af essu verki en eg kann segja r a etta er inn hfubani."

Helgi tk sr fari Einarshfn og tlar utan.

essi tindi spyrjast n. Hringur son orgrms var seytjn vetra. Hann rei Hfa til Teits Ketilbjarnarsonar frnda sns vi rija mann. eir Teitur ra fimmtn saman t Eyrar Einarshfn og banna Helga fari. Eftir a ra eir burtu. Litlu sar fundust eir frnum vegi upp fr Mrk vi Helgahvol. eir Helgi voru rr saman komnir af Eyrum sunnan. Og er eir Helgi sj rei eirra hlaupa eir hlinn og vrust drengilega. ttu eir hara hr. En fyrir fjlmennis sakir fll Helgi og maur me honum og einn maur af hinna lii. Var san sst mli og fllust vgin fama.

orgils kom t Eyrum. Loftur fstri hans sat bi snu. Margt hafi tinda ori mean orgils var utan. runn mir hans var og ndu. orgils fr heim Traarholt. Tk brir hans vel vi honum og ba eir brur n bir saman essi misseri.

rey ht kona og var orvarsdttir. orfinna ht mir hennar. Hn bj Odda. orvarur var andaur. rey var fstri eim b er heitir Klfaholti me eim manni er Jsteinn ht, gildur bndi. Jsteinn tti systur orvarar Odda er orgerur ht. au voru brn rar Freysgoa. Kolur og Starkaur voru fstbrur reyjar. Gurn ht systir eirra og var hn lka fstursystir reyjar. rey var skrungur mikill og fr snum. eirrar konu biur orgils rrabeinsstjpur og ann kost fr hann og geri brullaup til hennar. Samfarir eirra voru gar. Hringur bj n Stokkseyri. orgils bj Traarholti og gerist hann rkur maur svo a sgrmur Elliagrmsson bar ekki af honum ingum.


19. kafli

Srli ht maur. Hann bj skammt fr Klfaholti. Hann venur komur snar Klfaholt fund Gurnar systur eirra Starkaar og Kols. Einn tma fer Kolur lei til Srla og biur hann lta af komum til Gurnar systur eirra. Srli kvast mundu a gera eftir hugokka snum en hira ekki um or hans.

" munt ra," segir Kolur.

Annan dag eftir fer Srli samt tal til Gurnar og um kveldi fer hann seint heim. Og er hann kemur skammt fr bnum sprettur Kolur upp fyrir honum. Verur ekki af kvejum. Hggur Kolur hann banahgg, fer san heim og segir Gurnu a stvast muni um komur Srla upp han. Hn kvast eigi a lasta en kva eigi svo bi hla mundu v a hann var gjafvinur og ingmaur sgrms Elliagrmssonar "far n og hitt orgils. Hann ykir mr lklegastur a veita r nokku li."

Kolur kemur Traarholt. a var s um kveld. Menn stu yfir borum en rey hsfreyja bar mat stofu. var bari dyr og gekk hn til hurar og heilsar vel Kol fstbrur snum og bur honum ar a vera. Hann vill eigi ar svo vera a eigi viti hn tindi er hans ferum voru og segir henni san vgi. Hn lastar ltt og kvest vi skulu leita a veita honum sj "en er nokku vanstillt til vi orgils en ri er traust ef hann vill veita r og mun eg fylgja r skot er hr er um sklann og heyru aan virur okkar orgils."

Hann gerir svo og eftir a fer hn stofuna. orgils mlti: "Hv skulum vr svo lengi ba matar kveld? Og gott hefir r ori til fjr framgngunni. Kli rautt hefir fengi."

"Eigi veit eg a," segir hn, "en satt er hi fornkvena a spakir menn henda mrgu mi. Ms hljp an kinn mr en hn er mr harla ekk."

"Svo m vera," segir orgils.

En er au komu rekkju kvast orgils vita vilja hva framgngunni hafi gerst. Hn segir honum allan atburinn og kvast hn sj vilja veita Kol "og muntu svo gera fyrir mna skuld."

orgils kvast svo gera mundu "hefi eg ga vinttu haft af Kol," segir hann.

Um morguninn eftir fr orgils austur til bs Kols - hann tti b austur hj Klfaholti - og tk upp fi allt og lt fara Gurnu me sr en lt eftir meg ara. En er eir voru burt farnir kom sgrmur og tlar upp a taka f Kols og hafi hann ekki. Kolur situr hj orgilsi um veturinn.

En um vori eftir br sgrmur mli hendur Kol. Ltur orgils sem hann viti eigi. Verur Kolur sekur um vgsmli. orgils rur allt a einu um hrai og Kolur me honum, skja mannamt. Og gerist af v okki millum hrashfingja. Hrasmnnum ykir mein a og leita um sttir en orgils bur engar btur fyrir Kol. Hrasmenn leggja n fund til og leggja allir f til vi sgrm og bta vg Srla, gefa og f til sknu honum og var etta gert n rs orgils. Skna Kols var fr anna sumar ingi og er ftt um me eim hfingjum.

Eitt sinn rur orgils til hestaings austur hra og Svartur verkstjri hans me honum. Var g glei um daginn. sgrmur var ar og talar mart vi Svart.

A kveldi rur orgils heim en Svartur rei nr honum og fann orgils a hann vill t ra seinna. Grunar hann og gefur honum fri sr. Og er orgils varir minnst hggur Svartur til hans en orgils kastar sr r slinum. orgils rfur Svart og spyr hverju gegnir. Hann segir a sgrmur bau honum etta. En er hann svipti Svarti fll fsjur undan yfirhfn hans. Segir hann a sgrmur hafi gefi honum f til hfus orgilsi. Hann drepur Svart egar sta. Eftir a rur orgils fram a snum mnnum og segir eim hversu fari hefi.

En hvert sumar er hann kemur mannamt snir hann fsjinn og voru ar rjr merkur silfurs ess er best var og gekk engi vi a tti. orgils kvast a f hafa mundu og hafa sitt satt vi hvar Svartur hafi fengi.


20. kafli

N kom kristni land og tk orgils fyrra lagi si kristinn og hlt vel tr sna. Og er hann hafi vi kristni teki dreymdi hann einhverja ntt a r kmi a honum me illilegu yfirbragi og kva hann sr brugist hafa "og hefir illa r ri, vali mr a r nu f er ttir verst til. kastair silfri v fla tjrn er eg tti og skal eg ar mti koma."

"Gu mun mr hjlpa," segir orgils, "og er eg ess sll er okka flag sleit."

Og er orgils vaknai og kom t s hann a tugltur hans var dauur og lt hann grafa hann hj tft nokkurri og vildi eigi lta af neyta.

Enn barst r draum orgilsi og sagi a sr yri eigi meira fyrir a taka fyrir nasir honum en tugelti hans.

orgils segir: "Gu mun v ra."

r ht a gera honum fjrskaa. orgils kvast eigi um a hira. Ara ntt eftir d uxi gamall fyrir orgilsi. sat hann sjlfur hj um nttina eftir yfir nautum snum og er hann kom heim um morguninn var hann va blr. Hafa menn a fyrir satt a eir r muni fundist hafa. Eftir a tk af falli. orgils var hi mesta mikilmenni, harur maur og frkinn.

N la fram stundir. Og er skip ganga landa milli koma orsendingar af Grnlandi a Eirkur raui bur orgilsi t til Grnlands til eirra kosta er bestra hefir hann fng . orgils hlddist ltt.

Og er hann hafi bi hr rettn vetur kom skip af hafi. ar var orleifur sonur hans og hafi ga gripi a fra honum. orgils tk vel vi honum.

orgils talar vi konu sna ef hn vill fara me til Grnlands. Hn kva vanbreytt um. Hann kva Eirk hafa sent sr or "og mttu vera eftir ef vilt og gta bs okkars en eg fari."

Hn kva v mundu misri a fari vri "en fara vil eg ef fer."

orgils fkk n hendur Hringi brur snum f sitt til varveislu og svo tk hann vi goori v er orgils haft hafi. Hann vill a landi Traarholti s eign erfingja hans ef hann kemur eigi til. rn ht dttir eirra orgils og reyjar. Var hn tta vetra gmul. essi rabreytni orgils spurist n va um sveitir. orleifur skal fara me honum, Kolur og Starkaur brir hans og Gurn systir eirra, Snkollur og ssur rlar hans og rarinn rsmaur. rlarnir voru alls tu. orgils hafi nefnda menn mest fyrir v ef hann vildi b lta reisa Grnlandi. eir voru allir flgir menn. orgils hafi alls konar f ef hann vildi ar stafestast. Jsteinn bndi r Klfaholti rst og til ferar me honum og br bi snu. Hann var me tlfta mann. orgerur fr og, kona hans, og rarinn son eirra. Hann var hinn knasti maur. orgils kaupir n skip. rlfur ht maur er orgils fkk hendur magab en Hringi brur snum seldi hann hendur sex tigu hundraa riggja lna aura anna en stafestu.

orgils gisti og au Hjalla lfusi. ar var og fer me honum rn dttir hans og tlai hann a hn skyldi fara. ar tk hn stt og bei orgils rjr ntur og kva a eigi mundu standa fyrir fer sinni og gaf henni fjgur hundru riggja lna aura ef hn yrfti til a taka og kva vera mega a a vru forlg hennar. roddur kvast tla a hn mundi giftudrjg vera. orgils segir roddi a hann kvest mundu mjg treystast ummlum Eirks raua:

roddur segir: "Oft verur vant til manna a tla og eigi a sur a maur leggi mikinn kost til."

orgilsi kvest n fyrir ykja miki a fara en kvest n eigi nenna aftur a hverfa.


21. kafli

Skilja eir n eir roddur, og orgils bur n byrjar og dreymir hann a maur kemur a honum mikill og rauskeggjaur og mlti: "Fer hefir tla fyrir r og mun erfi vera."

Draumamaurinn sndist honum grepplegur og mlti til hans: "Alla stund hefir mr veri gagnstlegur tt vrir heiinn maur en oss er mikill missir orinn a siaskipti nu. ur var allt flk leitandi til vors trausts og fulltings og ertu sem eir er oss vilja yngst og mun illa farast ef vilt eigi aftur til mn hverfa um trna. Mun eg enn um sj yar r."

orgils kvast aldrei hans umsj vilja hafa, ba hann burt dragast og skiljast vi sig sem skjtast "tekst fer mn sem Gu vill," hugist hann svara svefninum.

San tti honum r fra sig hamra nokkura ar sem sjvarstormur brast bjrgum og n segir r: " slkum stormi skaltu vera og lengi volki vera og kveljast vesld og hska nema gerist minn maur."

"Nei, nei," segir orgils. "Far burt hinn leii fjandi. S mun mr hjlpa sem alla leysti me snum dreyra og lta fer vora."

San vaknar hann og segir drauminn reyju konu sinni "og dvna mundi eg lta ferina ef mig hefi fyrri vlkan draum dreymt og eigi vil eg segja lta Jsteini n rum mnnum enna draum."

Hn kva etta eigi ga furu og kva vel ri tt hann tti ftt vi r "og aftur mundi eg setjast ef mig hefi vlkan draum dreymt."

N kemur byr og sigla eir t eftir firi haf gan byr. Hafi Jsteinn skip fyrir framan siglu. Og er eir koma r landsn tekur af byri alla og velkjast eir ti lengi ar til er bi verur tftt og drykkftt skipi eirra.

Eina ntt dreymir orgils a s sami maur kmi a honum og mlti: "Fr eigi sem eg gat? v a hefir neita mnu fulltingi og sj. M enn vera a betrist um hag inn ef vilt mig ast."

Hann kvest a aldrei vilja tt lf hans lgi vi, ba vin brott dragast og koma aldrei oftar og vaknar hann eftir a. tivistin harnar mjg.

Tekur n a hausta. Mltu sumir menn a eir mundu blta r til byrjar, kvu betur fari hafa r manna er eir bltuu hann og kvu r a fella anga hugi sna.

orgils segir: "Ef eg ver var vi a a nokkur maur bltar og gerist guningur skal eg a harlega hefna."

En vi essi or hans treystist engi a kalla r.

dreymdi orgils enn eina ntt a hinn sami maur kmi a honum og mlti svo: "Enn sndir hver varst mr ar e menn vildu mig ast. Hefi eg n beint fyrir yur v a margir eru skipverjar nir a bana komnir og enn muntu hfn taka sj ntta fresti ef vilt mig ahyllast."

orgils segir: "tt eg taki aldrei hfn skal eg r aldrei gott gera og ef kemur oftar skal eg gera r nokkura skmm."

Hann segir: "tt gerir mr ekki gott gjaltu mr a er eg og hefir mr heiti."

orgils hrakti hann me mrgum orum og vi a fr hann brott. orgils vaknar og hugsar hva hann muni ar eiga og n man hann a hann gaf fyrir lngu r klf einn. orgils segir etta reyju og var etta gamall uxi og kva aldrei a skyldu innanbors er hans kanna vri og segir hann v ar hverfa mundu um skipi. Hn kva a vel fundi. En er orgerur vissi etta a orgils tlar a kasta t uxanum falar hn uxann er eim var vistaftt. orgils afsvarai og vill nta uxann. Hn reiddist vi or hans "og er eigi undarlegt tt illa takist er r vor er svo svvirur og miki munu n menn verr kunna fyrir sr en er menn smdu hann mrgum hlutum."

orgils hirir ekki um or hennar og lt skjta tbyris uxanum og kva eigi kynlegt tt illa frist er f rs var innanbors.


22. kafli

Og eru eir n enn ti um hr. rj mnui voru eir hafi og hfu hara rttu og litla byri. rarinn son Jsteins var knastur maur annar en orgils. Hann var tvtugur a aldri.

a er sagt a eir brutu skip sitt s dags undir Grnlandsjklum vk nokkurri vi sandml. Skipi tk sundur efra rmi. Menn hldust allir og f. Btur komst og heill land. Stafninn rak upp vi hi syra landi. var vika til vetrar. Jklar miklir gengu fram tveim megin vkurinnar en til vesturttar vntu eir byggar. Gera sr n skla allir saman og verili. Ba n snumegin hvorir ilsins, hafa mjl nokku sr til atvinnu, henda af rekum slkt er eir fengu og eiga allir saman. F eirra var dautt flestallt. Hirslur eirra voru skla eirra. orgils manna hlutur var jafnan betri af veiifangi. Var hann um flest hlutslli. orgils beiddi a menn vildu vera hljltir s kveldum og sisamir og hldu vel tr sna. reyju hsfreyju var miki frama og var ltt heil. a er sagt a Jsteinn og hans menn voru lngum ti s kveldum og geru miki um sig og hfu nttleika.

Jsteinn mlti eitthvert sinn vi orgils, kva sr ykja mikinn mun veiifangsins. orgils kva eigi einn veg rkja "v a r haldi lengur vi kveldin en vr erum a fyrri."

Jsteinn vildi skipta lta llu veiifangi og svo var gert og var orgils jafnan hlutslli og skortir hvoriga. Svo er sagt a ftt var me eim. Voru eir orgils spakir og hljir en hinir hfu nttleika me miklu erfii og hreysti.

Nr veturnttum var rey lttari a sveini eim er orfinnur ht. Hn hjkaist ltt vi essa fu er til var. rarinn Jsteinsson hafi tirra me rlum Jsteins.

Lur n veturinn og dregur a jlum og rir orgils um a hann vill a menn su hljltir og sisamir og fari snemma rekkju. Jlamorgun var veur gott og voru eir lengi ti um daginn og heyru p miki tnorur og n kemur annar aftann jlum. nttar orgils snemma og fer rekkju og er au hfu sofi svefn koma ar Jsteins menn og er miki um li eirra og bast til matar. orgerur var llu hreysti me eim og var hn sterk sem karlar. Og er au eru a mat er drepi dyr miki hgg og snjallt.

mlti einn eirra: "G tindi munu n nnd vera."

S hleypur t og ykir eim er inni voru fresta innkomu hans. N ganga eir Jsteinn t. Er s r er ti var. Og um morguninn deyr hann. Mtlkt fer annan aftan a maur rist og deyr skjtt og ttist sj ann hlaupa a sr er fyrr d.

N kom stt li Jsteins og deyja sex menn og tekur Jsteinn stt hinn tlfta dag jla en orgerur situr yfir honum og lr hann stt og deyr hann og eru eir n kasair ar mlinni. orgils hlt snum mnnum llum og rir jafnan um vi a eir su hljltir og sisamir, ba lta sr annars vti a varnai vera, minnast gulega hluti og fremja n skynsemd um kristnihald sitt og sngva.

bak jlum ganga au ll aftur og einna mest orgerur. rarinn lst sast af lii Jsteins. Var hann grafinn undir skipshrinu en ll voru au dau mija gi. Voru miklar afturgngur og sttu ll a orgilsi. orgils segir a orgerur hefi li sitt allt og hn yrfti ekki fleira a kalla og eftir a lttir af sttinni. Ekki mttu eir orgils brott hefjast mean afturgngur voru mestar. eim hluta sklans gengu au mest aftur er au hfu ur tt en gengu eir hinn hlut sklans og stti orgerur konur mest. Og er svo hafi fram fari um hr lt orgils brenna au ll bli og var ekki mein a afturgngu eirra san. eir orgils hfu skip stokka sett og mjg gert a ru og hfu hvorirtveggju a skipbnai veri.

N lur af veturinn og mttu eir eigi brott komast fyrir sum. eir f sr vistir um sumari.

Og annan vetur eftir andaist Gurn systir Kols. Kolur grefur hana undir rmi snu. Og er vorar mega eir eigi brott komast.


23. kafli

a er enn eitthvert sinn sem oftar bar a a rey segir draum sinn orgilsi a hn ttist sj fgur hru og menn fagra og bjarta "og vnti eg," segir hn, "a vr leysumst han burt r nau essari."

orgils segir: "Gur er draumur inn og eigi lkari a viti meir til annars heims hluta og muntu eiga fyrir hndum fagra stai og munu drlegir menn hjlpa r fyrir gott lf itt og mannraunir."

Hn ba burt leita ef eir mttu. orgils kvest eigi yfir a sj.

Hn l rekkju jafnan og einhvern gan veurdag rir orgils um a eir muni ganga jkla upp og vita ef eir su sinn nokkurs staar leysa. rey kvest ess fs a hann gengi nokkurs staar fr henni. Hann kvast skammt fara mundu. Hn kva hann ra mundu enn sem fyrr. rlarnir skyldu ra a veiifangi um daginn og rarinn bryti skyldi ta eim og vera hj reyju en orgils tlai a ganga jkulinn. eir orleifur og Kolur og Starkaur beiddust a fara me honum en orgils kva forystulaust heima ef eigi vru nokkrir eirra hj reyju "og trum vr ri vel rlunum essu."

eir fru allir jklana. orgils hafi bolxi hendi og gyrur sverinu Jarhssnaut. eir gengu til eyktar og hfu fari rla morguns. Og er nn var dags sneru eir aftur og geri veur hart. orgils gekk fyrir eim og hitti vel leiina, komu a sklanum og s eigi skipi, komu inn og voru brott kisturnar allar og svipt fnu og mennirnir burt.

orgils mlti: "N munu ill efni ."

Koma innar sklann og var ar myrkt. eir heyra til rekkju reyjar snrl og a sr orgils a hn er ndu en sveinninn s hana daua. orgils leitar um hana og finnur einsstaar a harna var holdi og ben lti undir hendinni sem mjvum knfsoddi hefi stungi veri. Mjg var ar allt blugt rminu. etta hafi svo ori a orgilsi var mestur harmur. Grafa eir hana hj Gurnu. orleifur leggur alla stund a gleja fur sinn. burt var og spa llum vistum. Hurirnar hfu eir og fr teki hsunum og hvlutjaldi var burtu.

Um nttina vildi orgils vaka yfir sveininum og minntist drengilega karlmennsku og kvast eigi sj mega a barn a mtti lifa nema miki vri til unni og vill hann eigi a a deyi. Ltur hann n saxa geirvrtuna sr og kemur ar bl t. San ltur hann teygja a og kom ar t blanda og eigi lt hann af fyrr en a var mjlk og ar fddist sveinninn vi. Og um nttina tri hann sr eigi til vku fyrr en hann lt gl undir ftur sr.

a er sagt a eir Snkollur og arir rlar hfu skipi brott teki. Ketil hinn meira hfu eir en ltill ketill var eftir er rey hafi tt og flykkisstfur einn og svo nafrar burt voru sem tlakistunni hfu veri. rarinn bryti var og brott horfinn. eir orgils eru ar enn nokkura hr og skja fast a veiifngum og verur eim mjg ekki mein a rum vttum. Leita eir enn vi a gera sr farkost og eru n smartl heldur f. Geru eir sr einn hkeip og bjuggu innan me vium. Lur n sumari og sj menn ekki um vistafng brnlegt. eir bjuggu um hkeipinn og ... og byrgu og lifu n vi reka og smdri korna.


24. kafli

Um morguninn er orgils kom t s hann rekald miki vk einni og ar hj konur tvr skinnkyrtlum og bundu sr byrar kaflega miklar. orgils hleypur anga til og hggur egar til annarrar me sverinu Jarhssnaut v er hn frist undir byrina og rekur af henni hndina uppi vi xlina. Byrurin fll niur en hn hljp burt. eir taka rekaldi undir sig og er eigi vistaskortur um veturinn.

Og er vorar er mjg uppi vistin. orgils kvast leiast arvistin "og losnar n sinn," sagi hann, "og munum vr burt leita."

eir fara n braut og hafa me sr ketilinn. Dragast n me jklunum fram og sinn a ru hverju. Og um sumari komust eir suur til Seleyja keipinum en lti mttu eir hafa af fngum snum. ar fengu eir sela nga og voru ar um veturinn.

A sumarmlum fru eir aan og komu vi ey nokkura litla. Hlfum mnui sar fundu eir svartbaksegg. eir sja eggin og etur sveinninn orfinnur eitt eggi og eigi allt. eir spyrja hann v hann ti eigi allt.

Hann segir: "r spari yvarn mat og vil eg og spara minn mat."

eir voru skipi snu nttum en fru land um daga og f lti fang. Og einn dag fundu eir rarstf einn og voru rnar essar:

Varkat eg dsi
er eg essa dr
oft, sjaldan
r bori.
Sj geri mr
sra lfa
mean heimdragi
hnauat raua.

eir dragast n enn fram fyrir jklana og koma a bjrgum nokkurum brttum og brna ar upp skipinu og hafa ar dvl og reisa ar tjald og hfu nr engar vistir.

Og um morguninn gengur Kolur t r tjaldi og sr hvergi skipi og vi a leggst hann niur og vill eigi segja orgilsi og ykir ur rinn harmur hans. Litlu sar gengur t orleifur og sr eigi skipi. Getur hann og eigi um. San rs orgils upp og litaist um og sr eigi skipi og sagi eim a skipi var burt "og m eg eigi sj a a vi sveininn megi leita og tapi honum."

orleifur segir: "a liggur ekki til."

orgils biur a gera. Eftir a taka eir vi sveininum. Kolur ba orleif tapa honum.

"a samir mr eigi," sagi hann, "og skal eg a eigi gera."

" er betur og Kolur," sagi hann, "fyrir v a eigi skal eg honum tna. Hefi eg lengi veri me orgilsi og eg honum margt gott a launa og ef tnt er sveininum mun honum svo miki ykja a eigi er snt a hann lifi eftir."

N lta eir sveininn ti eftir en eir ganga inn tjaldi. orgils spuri hvort drepinn vri sveinninn. eir kvu eigi a vera. Hann akkar eim og sagi snt hversu hann bri "og er gott til gra drengja a taka og hafi i firrt mig miklum glp og mun eg aldrei ykja san dugandi maur. Og svfur n msu mig."

Um nttina eftir er sveinninn hj orgilsi og um morguninn segir orgils draum sinn.

"Eg ttist vera," sagi hann, " slandi alingi og tti mr sem vi sgrmur toguum eina hnk og allur lur horfi og hann missti hankarinnar."

orleifur segir: "ar muntu enn koma til slands fair minn," sagi hann, "og skipta mlum vi sgrm og mun a vel ganga."

"Slkt m vera," sagi orgils, "tt n yki eigi lklegt og er vel ri."

Ara ntt dreymdi hann enn og sagi enn orleifi.

"Eg ttist vera," segir hann, "heima Traarholti og var ar fjlmennt mjg og s eg lft eina ganga eftir glfinu og var hn bl vi ara en mig. hristi eg hana og var betur."

"ar muntu," sagi orleifur, "kvongast og mun kona n vera ung og muntu fyrstunni missa star hennar og mun vel dragast."

Hina riju ntt dreymdi orgils enn a hann ttist vera heima Traarholti "og kerti fimm voru kn mr," sagi hann, "og flski hinu mesta. Og enn dreymdi mig a kona kmi a mr og kva mig kominn tn sitt, "og ykir mr illa er r hafi eti egg orfinns," og hn segir mr a sveinar hennar hefu teki skip vort."

orleifur segir: "ar munum vr burtu komast."

"Enn dreymdi mig," sagi orgils, "a eg vri heima Traarholti. Eg s kn mr hinu hgra a ar voru vaxnir hlmlaukar fimm saman og ar af kvsluust margir laukar og ofarlega yfir hfu mr bar einn laukinn. Svo var hann hr og svo var hann fagur a hann hafi gullslit sr."

orleifur segir: "S eg draum inn. ar muntu eiga fimm brn og fr r munu kvslast margar ttir og tal manna mun fr r koma. En eg mun eigi slandi aldur ala og mun eg xla tt mna annars staar. En hinn fagri laukur, ar mun nokkur maur s fr r koma er gtari maur mun vera en allir arir nir ttmenn."

En a gekk svo eftir a fr honum er kominn hinn helgi orlkur biskup.

orleif dreymdi enn draum og sagi fur snum: "Gan draum hefir mig enn dreymt og han af mun batna r vort. Mr tti sem rn systir mn gfi mr osthleif og vru af brurnar."

"Vera m," sagi orgils, "a hn gfi ef hn mtti."

Og n heyra eir kall miki og bija slendinga taka skip sitt "og hafi r illa vi ori."

eir ganga n t og sj konur tvr er teki hfu skipi. r hurfu skjtt og heyru eir a bjrn einn braust um vk einni og var brotinn hrammurinn. orgils hleypur til bjarnarins og leggur til hans me sveri. Bjrninn deyr vi a lag. orgils rfur hlustirnar og ltur eigi skkva. San drgu eir hann sinn og hlu skipi. Dri var kali fyrra fti og og m af slku marka hve mikinn hska eir orgils hfu af fjki og frosti essari fer er dri var rkumla af kulda.

a er sagt a orgils deildi stykki hverjum eirra. eim tti of lti og rddu um me sr v hann vri svo harbll.

orleifur mlti: "Matspar ykir n fair minn," sagi hann.

orgils segir: "Svo vill vera son minn v a eigi hfir oss anna svo mjg sem ur erum vr rekair."

Ra n fyrir fjrinn fram og verur sein frin. Sna n til hafs meir og ra af margar vkur, fru gagnleii. rmdist sinn og breiddust sundin. Fru utarlega fyrir fjru fram, drgu skipi stundum milli vakanna. N koma eir einn mikinn fjr, stefna fyrir utan mynni til lgis.

Og um daginn gerist mi mikil eim. orgils var miklu hraustastur um allt. Tekur n a yrsta mjg. eir voru fimm me sveininum orfinni, orgils og orleifur, Kolur og Starkaur brur. Vatni var hvergi nnd og verur eim nr fari af drykkleysi.

mlti Starkaur: "ess hefi eg vita dmi a menn hafa blanda allt saman, sj og hland."

Taka n ausskotuna og mga og kvu a gert vera ef lf manna lgi vi og bu orgils leyfis a. En hann kva vorkunn , kvest hvorki banna n leyfa "en eigi mun eg drekka," segir hann.

eir geru drykkinn. orgils kvest n vilja taka vi ausskotunni og kvest skyldu mla fyrir minni.

Hann mlti svo: " hi arga og hi illa kvikindi er vora fer dvelur skalt eigi v ra a eg skal hvorki drekka minn arfagang n arir."

Og v bili fl fugl v lkastur sem lkuungi og skrkti vi illilega.

orgils segir: "etta er enn ltil laun hj v sem vert var en r firrtu mig glpnum en hugsttt m oss vera essi skmm og hneisa og han af mun batna um vort r. Rum n a snum og verum ktir og glair og lagi oss n nr og vildi gu a vr foruumst essa skmm."

Taka eir n vatn sinum og var a s um daginn. segir orgils a sj mundi af hvers vldum var og er eir voru sjnum fl fuglinn norurtt fr skipinu og var strum illilegur.

orgils mlti: "Seint hefir essi fugl vi oss skili og taki n allar gramir vi honum. En vi a unum vr a eigi kom hann v lei sem hann vildi og veldur gu sjlfur v s er vr trum ."

Koma n san vi ey eina og voru ar rjr ntur ur en eir su tjald af lrefti og kenndu ar lntjald reyjar og fundu ar rarin brytja sjkan. eir spyrja hverju faraldi hann hafi anga komi. Hann sagi kostabo eirra Snkolls vi sig ef hann vildi eigi fara, a eir mundu drepa hann, og eir hefu veri skammt fr Seleyjum um veturinn. eir spuru hann margs. Kvest hann nauigur allt gert hafa "og hafa eir f allt en Snkollur lagi jrni reyju."

orgils segir: "Eigi veit eg hvers ert af verur en eigi skaltu hr vera."

Og ur eir fari burt deyr hann og jara eir hann ar. Fara me landi fram.

Tekur n a hausta og koma fjr einn og inn fjrinn og komu a nausti. Brna ar upp skipi snu og ganga upp fr sj og sj b ltinn og ar var maur ti fyrir. Hann heilsar eim og spyr hverjir eir vru ea hvaan eir vru a komnir. eir sgu sem fari var og spyrja hann a nafni. Hann kvest Hrlfur heita og bur eim ar a vera og a iggja eir. Konur geyma orfinns og var honum mjlk gefin. Hann kva ekki annig lita mjlk fur sns.

Hrlfur kvest hafa stokki fyrir vga sakir r bygg. Var hann hinn greiasti vi orgils, kva skip fari hafa ar um sumari og komi ekki vi land en sagi lei ekki svo langa sem torstta. Og ar eru eir um veturinn.

Og er vorar bur hann eim ar a vera og slka kosti sem hann hefir til skips ef eir vilja. orgils segir honum vel fara og kvest skipi vilja iggja "og vri skylt a launa r me gu."

Hrlfur kvest tla a hann myndi af honum giftu hljta "v a eg vnti a munt ga viring koma og ef svo verur mttir mig fri iggja aftur byggina."

orgils heitir honum v og mla ar hvorir vel fyrir rum.

Fara n suur fyrir landi og gefur eim vel fararleii og haustar fyrir eim. Koma vi vetur Eirks fjr, beita fyrir landi, hldu san inn fjrinn og lgu lgi og tjlduu. Og v bili su eir kaupskip er utan sigldi fjrinn og lgu lgi og hfu eitt veur hvorirtveggju. Komu a einni hfn og lendingu.

orgils mlti: "etta eru g tindi. Fari orleifur og Kolur," sagi orgils, "og hitti mennina og munu eir kunna a segja nokkur tindi."

Fru n og koma a kaupskipinu og gengu t skipi. Aftur vi lyftingina sat maur rauum kyrtli og sprettur upp egar og fagnar orleifi vel. ar var orsteinn hvti fstri hans og stjpfair. Hann spyr a orgilsi. eir segja honum a hann var ar. orsteinn fer egar til fundar vi hann og verur ar fagnafundur. Kvest orsteinn kominn af slandi og kva r hans standa heilt og hfu ekki til hans spurt fjrum vetrum. Sagi rnju dttur hans gifta Bjarna Grf orsteinssyni goa landnmamanns "og er orleifur kom eigi til bj eg skip af Noregi og fr eg t til slands og var eg ar tvo vetur. Og er ekki frttist til yvar fsti mig a leita yvar hinga. N er eg feginn orinn yrum fundi og allt mitt skal yur jafnheimult sem mr."

orgils kva ekki mtti strum betur hald koma sem a honum vri von. Halda n um morguninn anga, tjalda n bir landi.

Menn komu brtt til eirra og bndi s er ar bj nst ht rir. Hann bau orfinni til sn og anga fr hann. Bndi vsar eim til hafnar. Ryja skip og bera af fng sn. Eirkur raui bur orgilsi til sn og a ekkist hann og llum eim er hann vildi a anga fru og anga fru tlf menn Brattahl. orgilsi er skipa gagnvart Eirki annan bekk, orsteini hi nsta honum utar fr, orleifi, Kol og Starkai. orfinni var fengin fstra og vildi hann eigi mjlk drekka fyrr en myrkt var a og var hann af brjsti vandur. Ekki var Eirkur margur til eirra og verur vistin ekki me vlku bragi sem orgils tlai. orgils frtti a rlarnir voru ar landi me mikla kosti og sgu ftt satt fr ferum snum. orgils lt sem hann vissi eigi.


25. kafli

a var ar um veturinn a bjarndr lagist f manna og geri mikinn skaa mrgum manni. Eru stefnur a ttar ef a mtti af rast og ar kom a f var lagt til hfus drinu og geru menn r hvorritveggju bygginni. Ftt lt Eirkur sr til finnast.

Og um veturinn er lur komu menn til kaupa vi orgils og orstein og eru menn margir tibri v er varningurinn var og ar var sveinninn orfinnur.

Hann mlti vi fur sinn: "Hr er kominn ti rakki fagur fair minn og s eg aldrei slkan fyrr, svo er hann mikill."

orgils segir: "Hir eigi um a og gakk eigi t."

Sveinninn hljp t. Bjarndri var ar komi og hafi gengi af jklum og svipti undir sig sveininum. Hann kva vi. orgils hljp t egar og hafi brugi sveri Jarhssnaut. Dri hafi leiki vi sveininn. orgils hggur milli hlustanna af miklu afli og reii og klfur allan hausinn drinu og fellur a dautt niur. orgils tekur upp sveininn. Var hann ltt sakaur.

orgils verur n gtur af essu verki og tti str heill til hans falla. Lgu margir ga ykkju til hans og fra margir honum bjarngjldin. Ekki fannst Eirki margt um etta verk, lt gera til dri. Sgu sumir menn Eirki a orgils hefi haft til essa verks illan trna.

Fr v er sagt eitthvert sinn um veturinn a menn stu heimilishsi ar Brattahl og eigi allir senn v a sumir stu fram hsin er mannmargt var. ar var Kolur og sveitungar hans. a er sagt fr tali eirra a eir fru mannjfnu og rddu um orgils og Eirk. Sagi Kolur orgils mrg afreksverk gert hafa.

svarar s maur er Hallur ht, hann var heimamaur Eirks: "a er jafnt," segir hann, "v a Eirkur er hfingi mikill og frgur en orgils essi hefir veri vesld og nau og vst er mr hvort hann er heldur karlmaur en kona."

Kolur svarar: "Ml manna armastur" og leggur gegnum hann me spjti. Fkk hann egar bana. Eirkur ba menn sna upp standa og taka Kol. Kaupmenn allir hlaupa til og veita Kol.

orgils mlti : "a er nst Eirkur a hefnir sjlfur heimamanns ns."

N eiga hlut beggja vinir. ykir eigi austtlegt a fara a eim. N sttast eir me v a eir orgils og Eirkur skulu gera um. eir vera vel sttir um gerina en fkkaist san me eim og tlar orgils ar ekki langvistum a vera.

Um veturinn bar a til a mein miki var a tilegumnnum. orsteinn ht s er fyrir eim var. eir voru rr tigir og sekir allir. Uru menn af eim fyrir rnum miklum og sgu til Eirki. eir lgu eyjum nokkurum Eirksfiri. Eirkur ber upp ml etta fyrir orgilsi og kvast vilja hans lisinni til hafa.

orgils kvast eigi til ess fari hafa til Grnlands a leggja sig httu vi illmenni, kvast illt hloti hafa af Eirki en kvast eigi nenna a synja ferarinnar fyrir nausyn landsmanna og kvast binn er Eirkur vildi fara en kvast vilja gera til lykta ur sn erindi "og vertu binn er eg geri r or."

Eftir a fru eir til skips og tluu a fara um hina vestri bygg v a menn hfu eigi goldi orgilsi bjarngjldin. orgils frir fram sknu Hrlfs svo a hann skyldi vera friheilagur.

En er orgils kom Vestri-bygg tk vi honum s maur er Bjlfi ht. Hann kvast mikla kk kunna hans arkomu "skal eg taka saman f itt v a ert frgur maur og muntu mr a lii vera v a eg er nauum staddur. Hr liggja fyrir eyjar r er rnsmenninir eru og tlar hfingi eirra hinga og taka burt dttur mna. Vil eg a srt hr til trausts og varnar."

orgils kvast a gera mundu. Bndi fer n og tekur saman fi og koma eigi vkingarnir. Bndi kemur heim.

orgils mlti : " hefir kosta oss bndi en vr hfum gert r ekki til gagns svo bi. N mun eg fara til mts vi vkingana v a snt er um inn fri egar vr erum brottu."

Bndi akkar honum en kva miki httu ar er orgils var og hans menn.


26. kafli

N br orgils skip sitt og fer me rj tigu manna. Hann sendi or Eirki a hann kmi me jafnmarga menn. Og er Eirki komu orin kvast hann mundu koma og vera ekki seinni til eyjanna en eir. eir orgils koma n vi eyna og var Eirkur ekki ar kominn. orgils gerir r vi menn sna.

"Leitt er mr," segir hann, "fr a hverfa en sj ykist eg Eirk gegnum. Hann tlar a vsa oss illmenni essi og hyggur a vr munum eigi nenna fr a hverfa tt hann komi eigi."

Ekki hfu vkingar til lands komi san orgils kom Vestri-bygg. S maur var Grnlandi er n hinn heimski ht. Hann hljp um allt land, kunnur llum mnnum.

orgils l einum leynivogi og hafnleysu. Eitthvert sinn stgur orgils bt og rr fr skipinu. Hann sr matsveina landi og hfu graut ktlum. orgils hafi vond kli er hann kom til eirra. eir spuru hver hann var.

orgils svarar: "Eg heiti n."

eir hlgu a honum enda lt hann heimsklega. Hann spyr hvar hfingi eirra er. eir sgu hann vera eyjunni skammt burt og anga von til eirra um kveldi. eir fru hann reiku. Fer orgils n til bts sns og hvelfir honum undir sr.

eir hlgu a honum og mltu: "Undarlega bregur n vi," sagi annar.

"Hva er a?" sagi flagi hans.

"Maur er kominn byggina s er orgils heitir, mikill og frgur, og v kemur hfingi vor eigi til lands og heillabrigi er n ori. Eg heyri morgun er eg kom t etta mla skipin. a skip er Stakanhfi ht mlti etta: "Veistu a Vinagautur a orgils skal eiga okkur." "Veit eg a," sagi anna skipi, "og ykir mr a vel, og tla eg," segir hann, "slkt fyrir tindum."

N fer orgils aftur til skips sns. a mund ra vkingarnir a lgi. orgils leggur a eim. Voru vkingarnir komnir til skla. Koma eir orgils vart og ltur hann egar leggja eld sklann. Var ltil vrn af vkingunum. Gefa eir sig upp og beia gria. orgils kva ess enga von fyrir mrg illvirki er eir hfu unni. Var li eirra allt drepi utan eir buu formanni eirra gri.

Hann kvast eigi a iggja vilja "v a eg ver yur aldrei trr."

Hann var hggvinn. eir tku ar f miki og hfu a me sr og svo skipin Stakanhfa og Vinagaut, fru n til lands. Tk Bjlfi vel vi eim. orgils gaf mrgum mnnum f eim er misst hfu fyrir vkingunum og hefir miki sjlfur. Verur hann n vinsll af essum verkum. Hrlfur var noran kominn og fri tekinn. orgilsi lkar illa vi Eirk.

orgils spyr til Snkolls og kvast vilja finna hann. orsteinn hvti kva betur falli a hann seldi Snkoll vi veri en drpi hann. a geri orgils. rlarnir hfu fengi g kvonfng. orgils tekur f allt af rlunum en seldi rldm.

Eftir etta fr orgils burt me gri smd og viring, lta haf. Ber a rlandi, koma vestan a landinu, tala n um hvort eir skulu ar vera um veturinn ea burt halda. orsteinn kva rlegt burt a halda er sumar var mjg lii. Tku menn sr vistir nr skipi. orgils var vist me eim manni er Anakol ht. Var honum ar bllega veitt.

N lur veturinn. Anakol var vanur a drekka burtu um hlf jl. Hann bau orgilsi a fara me sr. Hann a. eir Kolur og Starkaur voru heima mean til umsjr vi orfinn.

Gpar ht rll Anakols. Hann ba Kol drekka karlmannlega.

"Er a austt," sagi hann, "a r ykist mikils verir."

Kolur kvast tla a ra drykkju sinni en hann eggjan sinni. Gpar mlti honum mjg og ar kom a hann laust Kol me horni og ba hann a hafa fyrst og ba svo hins verra. Starkaur gekk milli og vildi eigi hefna lta fyrr en orgils kmi heim.

N koma eir orgils og bndi heim og er eim sagur essi atburur. orgils kva a vel vera tt eigi hefi hefnt veri "hfum vr egi ga vist vetur hj bnda. N vil eg til bta mla" og svo geri hann.

Bndi kvast ekki rla mundu mun gera tt eir hnippist. orgils kva eigi vel svara. Og er bosmenn voru brottu farnir eir er drukki hfu ar efra hlut jlanna tku eir orgils Gpar og drepa hann eftir jlin. San fru eir orsteinn til skips og bjuggust til varnar. eir su li miki fara me skjldum, eigi frra en hundra manns.

mlti orgils: "M vera a oss s skjtt fulllia."

ber brtt a og tk hfingi eirra til ora: "a var mr hug er orgils essi gaf mitt vald systur mna a eigi mundi eg efla flokk mti honum."

ar var kominn Hugi jarl og bau eim me sr a vera og a gu eir. Hugi lt bta skip eirra og voru eir me honum a eftir var vetrar. Systir Huga lifi og fagnai eim vel. Mir hennar var ndu. Jarl lt heimta saman f orgils og til skips fra og setti mlum eirra svo a eim hugnai vel og gaf eim gjafir ur eir fru brott.


27. kafli

San ltu eir haf og velktust ti lengi og komu vi Hlogaland um hausti og brotnai kjlurinn undan skipinu.

Bjrn ht gur bndi. Hann tk vi orgilsi, orfinni og Kol en orsteinn, orleifur og Starkaur vistuust ar nnd. Snemmendis bttu eir skip sitt.

S maur hvarflai ar um land er Randviur ht. Hann var illmenni miki. Hann kom til Bjarnar bnda og kvast vilja taka vi dttur hans er Ynghildur ht ea berist vi hann ef hann vildi a heldur. orsteinn vildi berjast vi enna mann.

"Eigi vildum vr," segir orgils, "a hefir ig httu fyrir illmenni etta og vil eg heldur berjast vi hann."

orgils finnur Randvi og ba hann lta bnda vera frii, gamlan mann. Hann kvast einskis mundu hans or um a vira.

orgils mlti: "Eg vil leysa bnda."

orgils gengur hlm vi Randvi og hggur egar skjld hans ntan. v nst hggur hann kappann sundur miju en vi hggi skaut Randviur sverinu utan kn orgilsi og sri hann. a sr greri svo a ftur hans s var skemmri san og var hann aldrei haltur. Bjrn akkar honum vel og bau orgilsi f en hann kvast a ekki til fjr gert hafa. Skildu eir vinir.


28. kafli

Eftir a ltu eir haf og hfu hara tivist ar til er eir su land. tk af byrina og kom noranveur hvasst og rak undan tlf daga. San kom sunnanveur hvasst og sigldu tv dgur a landinu. vildi orgils eigi lengur sigla lta. Hann var tv dgur austri. hfu gengi tta fll. Starkaur bau honum a fara fr austri. kom fall hi nunda og var a mest. a rak orgils af austurbitanum og sl sveininn orfinn r knjm honum og utanbors.

mlti orgils: "S bylgja gekk n yfir a eigi arf a ausa."

Bran kastai inn aftur sveininum lifanda.

Hann mlti : "Strum stplar n yfir fair minn."

orgils mlti : "Ausi hver sem m."

eir geru svo og gtu upp ausi. Samdgris kom blspja a sveininum og andaist hann. Tveim nttum sar su eir Hjrleifshfa. eir komu Arnarbliss. N vildu eir fara me lk orfinns til kirkju. orgils kva lengi fylgst hafa, sagi og ekki a svo bnu skilja mundu. orsteinn spuri Starka hvort hann vildi heldur teygja orgils land ea fara me lki til graftrar.


29. kafli

Sigmundur ht maur. Hann heimti skiptoll a orsteini v a hann tti land a annast ar er eir voru komnir. N geru eir orsteinn og Sigmundur a r a eir hnipptust vi. sagi Kolur orgilsi a orsteinn yrfti manna vi. orgils hleypur egar land og beit etta r. Uru eir Sigmundur og orsteinn vel sttir. Kolur tk lk orfinns og grf kirkjugari. Og er orgils verur var vi hva Kolur hafi gert var hann reiur mjg og ht honum bana. Kolur kva a tilvinnanda ef orgils raknar vi heldur en ur og vi umtlur orsteins sttust eir. Fjgur dgur hafi orgils hvorki mat n svefn. orgils kvast mundu vorkynna konunum tt r ynnu brjstbrnunum meira en rum mnnum.

Litlu eftir ing komu eir orgils t og fr hann heim Traarholt og orsteinn me honum og arir flagar. Hringur brir hans tk vi honum vel og vildi a orgils tki vi fjm snum. orgils kvast eigi vilja vi taka fyrr en a vori. orsteinn og orleifur fru utan samsumars. Skildu eir orgils vel sitt flag. orgils var Traarholti um veturinn og eir brur me honum, Kolur og Starkaur. Me honum voru fleiri menn tt eigi su nefndir. Hringur veitti eim vel.

orgils mlti eitt sinn vi brur sinn: "Einn hlutur ykir mr a vi ig frndi er lst svo miki f fylgja dttur minni rnju er giftir hana Bjarna Grf."

Hringur svarar: "Vel tti s fyrir kosti hennar er hn hafi hundra hundraa en ef r ykir nokku ofteki haf af mnu f slkt er r vel lkar."

orgils vildi a me engu mti.


30. kafli

A linum vetri tekur orgils vi bi snu og rum fjrhlutum. Felldu menn egar mikla viring til orgils. Hann var heldur fr vi Bjarna mg sinn. Um vori kom fjlmennt til rnessings. Kom ar orgils og Bjarni mgur hans og rn dttir hans.

orgils gekk einn morgun til bar Bjarna og tk sveri Jarhssnaut hnd sr. Og er hann kemur bardyrnar sr rn dttir hans a hann er kominn og ba Bjarna upp standa, kva honum eigi hla svo bi, sagi fur sinn reian.

Bjarni spratt upp egar v a hann var vitur maur. Hann gekk mti orgilsi og fagnar honum vel og bau honum ar a vera "og allt mitt gss er r heimilt til ess a r megi betur lka vi mig heldur en ur."

"etta er allvel mlt," segir orgils, "og skal etta iggja ella vst hversu fari hefi."

Bjarni bau honum til heimbos. orgils kvast fara mundu af inginu me honum og hafa burt f slkt er honum lkai. Bjarni ba hann v ra og koma eir Grf og leit orgils fi og kvast burt mundu hafa tuttugu kr og hundra sauar. rn ba hann taka slkt er hann vildi og sagi a mundi best gegna a hann ri fyrir.

Maur ht rlfur. Hann hafi veri me ri, fur orgils, og ninn frndi. Hann tti f a orgilsi og beiddi orgils a hann mundi gjalda rlfi fjra tigu hundraa. Bjarni ht a hann skyldi ra, skildu vi svo bi.

Og er orgils kom heim kom ar rn dttir hans. orgils spyr hva hn vill. Hn sagist vilja fylgja f snu ef honum tti a meiri smi a skilja me eim Bjarna "og ra ess manns traust undan mr er r er mestur bati og r er sjlfrtt a lta inn hlut fyrir neinum manni ef i eru a einu ri bir."

orgils svarar: "Vel fer r dttir og vel fer ykkur bum. N skaltu heim fara og vil eg eigi skilja rahag me ykkur Bjarna" og leggur eim n svo peninga a eim vel lkar.

Og um sumari bur orgils Bjarna og bum eim heim Traarholt og gu ar gar vitkur og miklar gjafir og er n g vintta me eim Bjarna.

Einnhvern tma segir orgils Bjarna a hann vill leita sr kvonfangs.

Bjarni kvast a gjarna vilja: " skalt bija Helgu, dttur rodds goa lfusi Eyvindarsonar frnda mns."

En ar var svo fari frndsemi a mir rodds var rvr dttir ormar en rv var mir orsteins goa fur Bjarna spaka.

orgils vekur n bnori. Skafti tk v seint og svo Helga sjlf, tti maur heldur strlyndur og heldur gamall. Annar maur ba og Helgu. Var a sgrmur Ellia-Grmsson. Svarar Skafti ar vel til en roddur vill heldur gifta orgilsi. N var etta tala ingi og var ekki a gert. La n au misseri.

Og anna sumar eftir rur orgils til skips Einarshfn. Hann frttir til fera Skafta og vildi fyrir vst finna hann. orgils rei til Flagafls vi stta mann. eir voru me honum brur, Kolur og Starkaur, og rlfur frndi hans og tveir hskarlar. eir voru hrsum nokkurum og ba svo Skafta. etta var nr Kallaarnesi. Skafti s fr ferjunni a hestar me slum gengu me nni. Skafti sagi a eir mundu aftur sna, kvast frtt hafa a sar mundu betri kaupin og fru eir heim.

roddur spuri hv hann fri svo skjtt aftur "ea hrddist hann hraunskeggjann orgils og tti mr a betra a ra hrddum um hrai og gifta honum Helgu en vera hvergi hrddur um ig."

ingi um sumari var tala um gjafor Helgu. Dregur roddur fram me orgilsi en Skafti me sgrmi.

roddur mlti : "Eg kann sj hversu fara mun ef orgilsi er synja konunnar mun a margra manna vandri en eg vnti me vingjfum gum a sgrmur lti happalaust."

N vi essi atkvi rodds var a af ri a orgilsi var fstnu Helga og var brhlaup a Hjalla. var orgils hlfsextugur. Fer hann n heim Traarholt me Helgu og var hn mjg flt.

Og eitt sinn er orgils var burtu a byggja jarir snar kvest Helga vilja fara til Hjalla og heim um kveldi og ba hskarl einn fara me sr. Og er au koma til Hjalla kva Helga hskarlinn ekki urfa sn a ba. Skafti tk vel vi Helgu en roddur illa. Er hn ar margar ntur. orgils kemur heim og ltur sem hann viti eigi. Og einn dag br hann fer sna og rur til Hjalla og voru menn a mat. orgils gengur me borum alvopnaur og a Helgu, tekur hnd henni og leiir hana t og tti eim sem inni stu maurinn ekki dllegur. Skafti biur menn eftir skja.

roddur svarar: "orgils skir eftir snu og skal mnnum eigi hla a fara eftir honum."

orgils rur n heim og sendir hann or Skafta a eir hittist. Er n svo gert. Sttast n vi tilstilli rodds og gerist vintta me eim og var orgils hfingi og viringamaur mikill.


31. kafli

Fr v er sagt eitthvert sinn a au orgils og Helga stu ti og hrein hnan vi hananum en haninn leggur a henni og ber hana ar til er hn mist.

orgils mlti: "Sr Helga sameign eirra hana og hnu."

Helga svarar: "Hvers er a vert?" segir hn.

"Svo m vera," segir orgils, "annarra vieign."

Gerast n gar samfarar eirra. Son ttu au orgils og Helga er Grmur glmmuur ht. orgils var n gamall og hraustur.

S maur bj skammt fr orgilsi er Smur ht. Kona hans ht orfinna. S maur var ar sveit er Bjlfi ht, eirarmaur. Hann glapti konu Sms og settist b hans lngum en heitaist vi bnda. Honum lkar etta illa.

Bjlfi bau bnda hlmgngu "ella gef upp konu na."

Smur fer n a finna orgils og segir honum a Bjlfi bau honum einvgi.

"Eg skal hjlpa vi nu mli," segir orgils.

Fer Smur n glaur heim. Annan dag fer orgils og hittir Sm. Hann fagnar honum vel. Og litlu sar kom Bjlfi og spuri hv hann vri ar og kvast enga kk kunna hans komu.

"Ekki fer eg a v," segir orgils, "v a vel m eg ar koma sem kemur. Og ar sem hefir boi Smi einvgi skaltu mr mta en ekki honum."

Bjlfi svarar: "a kemur til ess a Smur greyi orir eigi a berjast vi mig."

N ganga eir hlm og er ekki sagt fr viskiptum anna en orgils drepur Bjlfa og frelsti svo bnda "og naustu ess a," segir orgils, "a varst svo nr mr."

sgrmur Ellia-Grmsson var hfingi mikill og farmaur og tti skip frum. Hann tti tvo sonu og ht hvortveggi rhallur. Hinn eldri rhallur var roskaur mjg er etta var. Gunnvr ht dttir Bjarna Grf. Hn var eigi dttir rnjar. Gissur hvti bj Hfa og tti rdsi dttur rodds. Mir sgrms var Jrunn Teitsdttir. orgils tti land nr skipalgi og l ar hafnartollur og heimti a maur skiptollinn er landinu bj og galt sgrmur aldrei toll eim er landi orgils bj.


32. kafli

Eitthvert sinn hittir orgils sgrm og biur a hann minnist nokkuru um tollinn. sgrmur segir a skip koma ar sem aui verur en kvast eigi vanur a gjalda skiptolla sem smbndur og ba hann eigi heimta slkt. orgils kvast a fyrir annars hnd gera en eigi fyrir sna og skilja eir n vi svo bi.

Um vori voru menn kvaddir af sgrmi til skipsdrttar og kom fjldi manns. Pyttar voru um sandana va og voru fullir me vatni a fjara vri. sgrmur tk festum fremra lagi og voru ar mest konur hj honum. Hann var litklum. Tku n fast . Maur rei landinu fyrir ofan, mikill vexti og hafi bolxi hendi. Hann horfir skipdrttinn. sgrmur eggjar n fast a menn heri sig vel. Og er orgils var kominn a flarpyttinum s hann a sgrmur hlt strenginum. Hleypur hann til og hggur strenginn og verur afturhlaupi hart og hrapar sgrmur pyttinn og konurnar hann ofan. Uru ll klin sgrms vot og rekktt og svo hann sjlfur. etta ykir honum mikil svviring ger til sn. Verur n vs hver gert hefir og kva orgils varla mega vi svo bi skilja.

rhallur ba hann utan fara "og megi sjatna essi okki er millum ykkar er."

sgrmur kvast mundu ra sjlfur ferum snum.

a var einhvern tma a rhallur ba sgrm fur sinn fara me sr til kvonbna til mts vi Bjarna bnda Grf.

sgrmur segir a a var mrgu lagi gur kostur "en illt ykir mr a orgils er ar nokku vi riinn."

"A orgilsi er ekki mein," segir rhallur.

San fara eir. Bjarni svarar vel og er essum rum ri. sgrmur biur a orgilsi skuli ekki bja til bosins.

Bjarni svarar og kvast honum mundu allvel fagna ef hann kmi "en gera eigi mann til hans fyrir bn na."

Bjarni bst n vi brlaupinu.

Einn dag kemur rn inn og segir a maur rei r skgum nean "og er lkur fur mnum."

Bjarni gekk t og var orgils kominn og rll hans me honum. Bjarni fagnai honum vel.

orgils mlti: "Hv baust mr ekki til bosins mgur?"

"r er jafnan sjlfboi," segir Bjarni, "og vel kominn er vilt veri hafa."

sgrmur kom um kveldi og gekk Bjarni mti honum og fagnai honum vel. spuri sgrmur hvort orgils vri ar.

Hann kva hann ar vera "og mun hann hr dveljast. Geri eg n sem mltir a eg bau honum eigi en vallt skal hann vera hj mr er hann vill."

sgrmur verur ur vi og vill ra heim. rhallur biur hann eigi a gera og a verur a hann er ar og er heldur glatt um boi. Og er menn bast fr boinu sj menn a eir fara hsa milli, sgrmur og Kolur rll, og tluu.

N ra menn um kveldi heim. orgils bndi og rll hans Kolur riu s um kveldi ofan hj Hsatftum. sgrmur hafi fengi rlnum rjr merkur silfurs til hfus orgilsi. Kolur hafi hest latan og hvikai hesturinn undir honum. orgils laust rlinn og fll fsjurinn undan yfirhfn hans. orgils spyr hvaan fi kom a. rllinn sagi sem var. San drap hann rlinn ar sem n heitir Kolslkur.

N ykir orgilsi sgrmur sannur a fjrrum vi sig, ltur n safna mnnum og vera vel fjrir tigir, tlar n a fara stefnufr til mts vi sgrm. N hittir Gissur hvti orgils og spyr hversu hann tlar til um ferir snar. Hann kvast tla a skja heim sgrm Ellia-Grmsson.

Gissur svarar: "a er rlegt v a hann er miklu fjlmennari en ."

orgils kvast eigi hira um fjlmenni hans. N letur Gissur ferarinnar og a bn hans rei hann Eyna og kvaddi nu ba. Eftir a fara eir burt og ykir sem lgfullt s.


33. kafli

N koma menn til ings fjlmennt. Skafti spyr mg sinn orgils hvern mlatilbna hann hefi haft. Hann kvest nu ba kvatt hafa.

Skafti segir: "Varat af vru, sleikti um vru. Lt niur falla, engu er ntt."

orgils segir: "v mun a sta?"

Skafti segir: "Kunnig eru mr svo lg mgur a eg veit a rangt er til bi og eru au ein mlaefni me ykkur sgrmi a best er a niur falli. Hafa svo fari skipti ykkur sgrms flest a ert ekki vanvirur tt i skilji vi svo bi. Unnum vr r smdar og hgsetu han af og m af r margt tala a er mikilmannlegt er og skrulegt."

Ra menn n af ingi og sefast orgils vi umtlur mga sinna og vina.

Helgi ht Austmaur er t kom Einarshfn og tti fer upp hra og fer me varning sinn upp rndarholt. orgils rei a ofan r Grf og riust mti. Helgi rei orgils nsta af baki og hl a honum er hann var bjgur baki, kvest eigi a mega sj a hann hefi veri garpur mikill.

orgils reiddist vi og mlti: "Ekki hafa menn a gert a fra spott a mr. En svo hilegur sem r ykir eg n vera b eg r einvgi egar sta og er reynt hvort ber skjtt af mr."

eir hittust fyrir nean grindgar en veur var kalt mti orgilsi og sat hann v bjgur baki.

Helgi kva sr engan frama "a bera af fretkarli num" en kvest eigi vilja undan ganga.

Austmaurinn hafi xi hendi og leit xina og tti slj.

orgils mlti: "Hvassara vopn muntu urfa ef bta skal mn hfubein og er vopn itt karlmannlegt."

orgils hafi sver sitt Jarhssnaut og var alvopnaur sem hann var aldrei ruvs. orgils hljp egar geystur a honum Austmanninum og hggur til hans me sverinu Jarhssnaut og kom sveri xlina og var svo miki sr a honum vannst a skjtt til bana. var orgils sjtugur. orgils kva etta ori glappaverk og brri og kvest etta helst bta vilja.

Og tveim vetrum sar komu t Einarshfn tveir brur Helga og tla til hefnda. Ht annar Einar en annar Sigurur og var ekki vart vi skipkomu. eir fru egar Traarholt og komu ar snemma dags og var orgils hvlu sinni en verkmenn voru ftum og konur. Og er eir brur komu a bnum tluust eir vi hversu me skyldi fara.

Einar mlti: "Illt ykir mr a drepa gamlan mann, frgjan og vinslan, og er skai mikill ef hann ltur af berast."

orgils verur n var vi og sprettur upp egar og tekur Jarhssnaut og ba a ganga ef eir vildu og brst nokku ftinn halta.

Einar mlti: "Eigi viljum vi brur gera r fri og skal anna vera erindi okka ef eg r."

orgils tk essu vel og hrist skjtt vibragi og sagi svo: "Eg er ess miklu fsari og muntu vera gur drengur. Og ar er eg drap Helga brur ykkarn vil eg a bta og gefa vil eg r Einar sveri Jarhssnaut v a ert verur a bera, brur num fimm merkur silfurs nema i skipti annan veg" og skildu eir vel og drengilega. Fru eir utan eftir a.

Eitt sinn er au hjn fru til bs Hjalla tk orgils ar stt. var hann hlfnrur. Hann l viku og andaist ar og voru eir eina grf lagir, roddur og orgils og Bjarni hinn spaki, a eirri kirkju er Skafti lt gera fyrir utan lkinn. En san voru fr beinin ann sta sem n er kirkjan v a Skafti ht a gera kirkju er ra kona hans braut ft sinn er hn var a lreftum snum.

orgils tti hinn mesti merkismaur, vinfastur og vinveittur, rautgur og rttigur, eljunarmaur og leitinn og hlt sig vi alla til jafns tt miklir menn og sterkir ttu hlut. tti hann og hinn mesti sveitarhfingi. Hann var sttgjarn og svinnur en mugur og mjg ungrkur vi er eigi vildu sig vel sia. Hann var tryggur og trrkinn, guhrddur og gur vinum snum. Er og margt strmenni fr honum komi og va dreifst hr um land vort. Munum vr n htta fyrst a segja fr orgilsi rrabeinsstjpa og lkur ar sgu essi.


(Hr koma kaflar r styttri ger sgunnar, fyrst lok 18. kafla til mis 25. kafla.)

rey ht kona. Hn var orvarsdttir. orfinna ht mir hennar. Hn bj Odda. orvarur var andaur. rey var a fstri eim b er heitir Klfholti me eim manni er Jsteinn ht, gildur bndi. Jsteinn tti systur orvarar Odda er orgerur ht. au voru brn rar Freysgoa. Kolur og Starkaur voru fstbrur reyjar. Gurn ht systir eirra og var hn fstsystir reyjar. orgils ba reyjar og var hn honum gift. Voru eirra samfarar gar.


19. kafli

Srli ht maur. Hann bj skammt brott fr Klfholti. Hann venur komur snar til Gurnar systur eirra Starkaar og Kols. Einn tma fer Kolur lei Srla og ba hann af lta komum til systur sinnar. Srli kvast a mundu gera eftir hugokka snum en hira ekki um or hans.

" munt ra," segir Kolur.

Annan dag kom Srli og sat tali vi Gurnu. Og um kveldi fer hann seint heim. Og er hann kemur skammt fr bnum sprettur Kolur upp fyrir honum. Verur ekki af kvejum. Hggur Kolur Srla banahgg og fr heim og sagi Gurnu a stvaar voru komur Srla.

Hn kvast eigi a lasta mundu en kva eigi svo bi hla mundu v a hann var ingmaur sgrms Ellia-Grmssonar "far n og hitt orgils v a hann ykir mr lklegastur til a veita r nokku skjl."

Kolur kemur Traarholt. a var s um kveld. Menn voru a mat. rey gekk fram til dyra og bau fstra snum ar a vera. Hann sagi henni tindi.

" skalt a," segir rey, "vita vi orgils hvort hann vill nokku traust veita r ea ekki og lttu hljtt um ig."

Hn leiddi hann skot eitt. San gekk hn til stofu.

orgils mlti: "Hv skulu menn svo lengi ba matar kveld enda hefir fengi rauan lit."

rey svarar: "Satt er hi fornkvena a spakir menn henda mrgu mi. Ms hljp an kinn mr en mr er hn harla ekk."

"Svo m vera," segir orgils.

En er au komu rekkju um kveldi kvast orgils vilja vita hva framgngunni hafi veri um kveldi.

Hn sagi honum allan atburinn og kvast sj vilja veita Kol "og muntu og svo gera fyrir mna skyld."

orgils kvast svo gera mundu. Um morguninn fr orgils til bs Kols og lt fara burt f allt me sr og Gurnu en lt eftir meg ara. En er eir voru burt farnir kom sgrmur. tlar hann a taka upp fyrir Kol f allt og hafi hann ekki. Kolur situr hj orgilsi um veturinn. Og um vori br sgrmur ml til hendur Kol. Ltur orgils eigi sem hann viti. Verur Kolur sekur skgarmaur.

orgils rur sem ur um hrai og Kolur me honum, skja mannamt og verur n okki mikill manna milli. Hfingjum ykir mein essu og leita um sttir. orgils bur ekki sttir.

Eitt sinn rur hann til hestaings og Svartur verkstjri hans me honum. Var g glei um daginn. sgrmur talar mart vi Svart um daginn og a kveldi rur orgils heim. Svartur rei nr orgilsi. orgils fann a hann vildi ra seinna. Grunar hann og gefur honum fri sr. Og er orgils varir minnst hggur Svartur til hans. orgils kastar sr r slinum og klauf Svartur sulinn. orgils rfur Svart og spyr hverju gegnir. Hann segir honum a sgrmur bau honum etta. En er hann svipti Svarti fll fsjur undan yfirhfn hans. Segir hann a sgrmur hafi gefi honum fi til hfus orgilsi. Hann drepur Svart egar sta. Eftir a rur orgils fram og segir snum mnnum hversu fari hafi. En hvert sinn er hann kemur mannamt snir hann sjinn. Voru ar rjr merkur silfurs og gekk enginn vi a tti.


20. kafli

N kom kristni sland og tk orgils fyrra lagi vi tr.

Hann dreymdi eina ntt a r kmi a honum me illu yfirbragi og kva hann sr brugist hafa "hefir illa r haft vi mig," segir hann, "vali mr a er ttir verst til en kasta silfri v fla tjrn er eg tti og skal eg r mti koma."

"Gu mun mr hjlpa," segir orgils, "og er eg ess sll er okka flag sleit."

Og er orgils vaknar s hann a tugltur hans var dauur. Hann lt grafa hann hj tftum nokkurum og lt ekki af nta.

Enn barst r drauma orgilsi og sagi a honum yri eigi meira fyrir a taka fyrir nasar honum en galta hans. orgils kva gu mundu v ra. r heitaist a gera honum fjrskaa. orgils kvast eigi hira um a. Ara ntt eftir d uxi gamall fyrir orgilsi. sat hann sjlfur hj nautum um nttina eftir. En um morguninn er hann kom heim var hann va blr. Hafa menn a fyrir satt a eir r muni fundist hafa. Eftir a tk af falli.

orgils var hi mesta mikilmenni. Honum komu orsendingar af Grnlandi a Eirkur raui bur honum til sn og a hafa kosti er besta hefir hann til. orgils hlddist ltt vi a. Hann hafi bi hr rettn vetur. Skip kom af hafi. Var ar orleifur son hans og hafi ga gripi a fra honum. orleifur var tvtugur. orgils talar vi konu sna ef hn vildi fara til Grnlands. Hn kva vanbreytt um.

Hann sagi a Eirkur hafi sent sr or um "m og a srt eftir ef vilt a."

"Misri mun," segir hn, "a anga s fari en skal eg fara ef fer."

Hringur tk vi gssum orgils. rn ht dttir eirra orgils og reyjar. Hn var tta vetra. orleifur skal fara me eim, Kolur og brir hans Starkaur og Gurn systir eirra, Snkollur og ssur rlar hans og tu arir rlar og rsmaur hans rarinn v a orgils tlai b a reisa er hann kmi til Grnlands. Jsteinn r Klfholti rst til ferar me orgilsi vi tlf menn, orgerur kona hans og sonur. orgils kaupir n skip Leiruvogi. rlfur ht maur er orgils fkk b hendur. En Hringi fkk hann sex tigu hundraa mrent sex lna aura anna en stafestur.

orgils gisti a rodds a Hjalla. Me honum var fer rn dttir hans. ar tk hn stt og bei orgils ar rjr ntur. Sagi hann a a sti ekki fyrir fer hans tt hn vri sjk "m vera a hr su hennar forlg."

roddur kvast tla a hn mundi giftudrjg vera og langlf. Lt hann hana eftir og gaf henni fjra tigu hundraa ef hn yrfti. orgilsi kvast n fyrir ykja a fara en lst eigi nenna aftur a setjast.


21. kafli

orgils bur n byrjar og dreymir a maur kmi a honum, mikill og rauskeggjaur, og mlti: "Fer hefir tla fyrir r og mun hn erfi vera."

Draummaurinn sndist honum heldur grepplegur.

"Illa mun yur farast," segir hann, "nema hverfir aftur til mns trnaar. Mun eg enn til sj me r."

orgils kvast aldrei hans umsj hafa vilja og ba hann burt dragast sem skjtast fr sr "en mn fer tekst sem almttigur gu vill."

San tti honum r leia sig hamra nokkura ar sem sjvarstraumur brast bjrgum " slkum bylgjum skaltu vera og aldrei r komast utan hverfir til mn."

"Nei," sagi orgils, "far burt hinn leii fjandi. S mun mr hjlpa sem alla leysti me snum dreyra."

San vaknar hann og segir drauminn konu sinni.

"Aftur mundi eg setjast," segir hn, "ef mig hefi svo dreymt og eigi vil eg segja Jsteini draum enna og eigi rum mnnum."

N kemur byr og sigla au t r firi. Hafi Jsteinn skip fyrir framan siglu. Og sem au koma r landsn tekst af byr allur og velkjast au ti lengi svo a bi var matftt og drykkjarftt.

orgils dreymdi a hinn sami maur kmi a honum og mlti: "Fr eigi sem eg sagi r?"

r talai enn mart vi orgils en orgils rak hann fr sr me hrum orum.

Tekur n a hausta og mltu sumir menn a eir skyldu heita r. orgils bannai a og sagi a menn skyldu missmi finna ef nokkur maur bltai ar skipi. Vi essi or treystist engi r a kalla.

Eftir etta dreymdi orgils a sami maur kom a honum og mlti: "Enn sndist a hversu trr varst mr er menn vildu mig kalla. En eg hefi beint n fyrir num mnnum og eru n komnir a rotum allir ef eg dugi eim eigi. En n muntu taka hfn sj ntta fresti ef hverfur til mn af nokkurri alvru."

" eg taki aldrei hfn," segir orgils, " skal eg r ekki gott gera."

r svarar: "tt gerir mr aldrei gott gjalt mr gss mitt."

orgils hugsar hva um etta er og veit n a etta er einn uxi og var etta klfur er hann gaf honum. N vaknar orgils og tlar n a kasta utan bors uxanum. En er orgerur verur ess vs falar hn uxann v a henni var vistaftt. orgils sagist vilja nta uxann og engum selja. orgeri tti n illa. Hann lt kasta uxanum tbyris og kva eigi kynlegt tt illa frist er f rs var innbyris.


22. kafli

au eru n ti um hr og hfu hara rttu. rarinn var knastur maur annar en orgils. Hann var tvtugur a aldri. a er sagt a eir brutu skipi undir Grnlandsjklum vk nokkurri vi sandml. Tk skipi sundur efra rmi. Menn hldust allir og svo f. Btur var og heill. Stafn rak upp vi syra land. var vika til vetrar. Jklar miklir gengu tveim megin vkurinnar. eir gera sr n skla og verili. Ba n snum megin hvorir. Mjl nokku hfu eir til atvinnu sr, henda og af selum og eiga a allir saman. Dautt var f eirra flest. orgils manna var betri hluti af veiifangi. Var hann lengrum hlutslli. Hann ba sna menn vera hljlta og sisama kveldum og halda vel tr sna. rey var mjg ungu. a er sagt a Jsteinn og hans menn geru miki um sig og hfu nttleika me hreysti. Nr veturnttum var rey lttari a sveinbarni og ht orfinnur. Hn bjargaist ltt vi fu er til var. orgils hafi trrarmenn me rlum Jsteins. Lur n veturinn og dregur a jlum. orgils biur menn hlja vera og fara snemma rekkju.

Jlamorgun var veur gott og voru menn ti um daginn og heyru p miki tnorur og kemur annar dagur jlum. orgils httar snemma og er au hfu sofi svefn kom Jsteinn inn og hans menn og er heldur miki um . Og er eir voru niur lagstir er drepi hgg miki dyr.

mlti einn eirra: "G tindi munu n vera" og hljp t og var hann egar r en um morguninn deyr hann. Svo fer annan aftan a maur rist og kallast sj hinn hlaupa a sr er ur d.

Eftir a kom stt li Jsteins og deyja sex menn. tekur Jsteinn stt og deyr hann. San eru eir kasair mjllinni. orgils rir um vi sna menn og ba vi sj slkum fdmum. bak jlum gengu essir menn allir aftur. tk orgerur stt og andast og ar nst hver a rum eirra manna er me Jsteini hfu veri. rarinn lst sast. Voru n allmiklar afturgngur og sttu mest orgils. ll voru au dau mija gi. Ekki mtti orgils og hans menn burt frast mean afturgngur voru sem mestar. enna hluta sklans gengu au mest aftur er au hfu tt. orgils lt brenna au ll bli og var aan af ekki mein a afturgngum.

N lur veturinn og mttu eir eigi burt leita fyrir sum og fengu sr vistir um sumari. Annan vetur andaist Gurn systir Kols og grf orgils hana undir rmi snu. Og er vorar mega au ekki burt komast.


23. kafli

a er eitthvert sinn a rey sagi draum sinn orgilsi, a hn kvast sj fgur hru og menn bjarta "og get eg a vr leysumst burt r essum vandrum."

orgils svarar: "Gur er draumur inn og eigi lkast a viti til annars heims og munir eiga gott fyrir hndum og munu helgir menn hjlpa r fyrir hreint lf og mannraunir."

Hn ba hann burt leita r byggum ef eir mttu. orgils kvast eigi sj rrm til ess. Hn l rekkju lngum. Og einn gan veurdag segir orgils a eir muni ganga jkla og vita ef eir sju nokku leysast sinn. rey kvast ess fs a hann fri fr henni. Hann kvast skammt fara mundu. rlarnir skulu ra a veiifangi en rarinn bryti skal ta og vera san hj reyju. eir orleifur, Kolur og Starkaur beiddust a fara me honum. orgils kva forystulaust heima en kvast eigi vel tra rlunum. eir fru allir jkla. orgils hafi bolxi hendi og gyrur sverinu Jarhssnaut. A nni dags sneru eir aftur. Geri veur hart. orgils fr fyrir og hitti vel leiina, koma til sklans og su eigi skipi, gengu sklann. Voru burtu allar kistur og svo menn.

orgils mlti: "N munu ill efni ."

En er eir komu innar sklann heyru eir snrgl nokku til rekkju reyjar. Og er eir komu ar sj eir a hn var ndu en sveinninn saug hana daua. Leituu eir um hana og fundu ben litla undir hendinni sem mjvum hnfsoddi hefi stungi veri. Mjg var ar allt blugt. essa sn hafi orgils svo s a honum tti mestur harmur vera. Burt var spa llum vistum.

Um nttina vill orgils vaka yfir sveininum og kvast eigi sj a hann mtti lengdar lifa "og ykir mr miki ef eg m eigi honum hjlpa. Skal a n fyrst taka braga a skera geirvrtuna mr" og svo var gert. Fr fyrst t bl, san blanda og lt eigi fyrr af en r fr mjlk og ar fddist sveinninn upp vi a.

eir orgils sttu fast a veiifangi og geru sr einn hkeip og bjuggu innan me vium.


24. kafli

Einn morgun er orgils einn ti og sr vk rekald miki og ar hj trllkonur tvr og bundu byrar miklar. orgils hleypur til anga og hafi sveri Jarhssnaut og hggur til annarrar me sverinu v er hn frist undir byrina og rekur af henni hndina. Byrurin fellur niur en hn hljp burt. San taka eir rekaldi og eru vistir ngar. San losnar sinn og leitar orgils og hans menn burt og komast til Seleyra um sumari og voru ar um veturinn. A sumarmlum fru eir aan og fundu ey litla. Hlfum mnui sar fundu eir svartbaksegg og gfu sveininum. Hann t hlft eggi. eir spuru hv hann t eigi.

Hann svarar: "v spara eg minn mat a r spari yvarn mat."

eir dragast n fram me jklinum og koma a bjrgum brttum, brna upp skipinu, reisa ar tjald. Og um morguninn gengur Kolur t og sr eigi skipi, leggst san niur og vill eigi segja orgilsi. Litlu sar kom orleifur t og getur eigi um.

orgils kom t og sr a skipi er burtu og sagi eim hvarf skipsins "s eg n ekki anna til," kva orgils, "en a tapa veri sveininum."

orleifur svarar: "Ekki er a til."

Hann ba a a skyldi gera. Taka eir n sveininn og biur orleifur Kol tapa piltinum.

"Eigi mun eg a gera," segir Kolur, "v a eg veit a egar af lur orgilsi etta er honum a hinn mesti harmur en eg tti orgilsi gott a launa."

San fara eir inn og lta ti eftir sveininn. orgils spuri hvort eir hefu drepi sveininn. eir kvu a eigi vera. Hann akkai eim fagurlega er eir hfu svo gert. Var sttur sveinninn og var hann hj orgilsi um nttina.

sagi orgils draum sinn: "Eg ttist ingi vera slandi. tti mr sem vi sgrmur Ellia-Grmsson toguum eina hnk og missti hann."

orleifur svarar: "ar muntu enn koma til slands og skipta mlum vi hann og mun r a betur ganga."

"Svo m vera," segir orgils.

Ara ntt dreymdi hann og sagi: "Eg ttist heima vera Traarholti og var ar fjlmennt. Eg s lft eina ganga eftir glfinu og var blari vi ara en mig. hristi eg hana og var hn aan af miklu betur til mn."

orleifur svarar: "ar muntu kvongast fair og muntu ltt fyrstu njta star hennar og mun a vel dragast."

"Enn dreymdi mig," segir orgils, "a eg vri heima Traarholti. Eg s kn mnu hinu hgra, ar voru vaxnir fimm hjlmlaukar saman og kvsluust ar af margir laukar og ofarlega yfir hfu mr bar einn laukinn en svo var hann fagur sem hann hefi gullslit."

orleifur svarar: "S eg draum inn. ar muntu eiga fimm brn. Fr eim munu kvslast margar ttir slandi. En eg mun ekki ar aldur ala og mun eg auka tt mna annars staar. En hinn fagri laukurinn mun merkja a a einhver maur mun fr r koma s er gtur mun vera."

Og a gekk eftir san v a fr orgilsi er kominn orlkur biskup hinn helgi.

orleifur mlti : "a dreymdi mig fair a mr tti rn systir mn gefa mr osthleif og voru af brurnar."

orgils mlti: "ar mun af hi harasta af kostum okkrum er af voru brurnar."

heyru eir p miki. Var kalla a slendingar skyldu taka skip sitt. eir ganga t skjtt og sj tvr konur. r hurfu skjtt. Bjrn einn braust um vk og var brotinn hrammurinn. orgils hleypur til og leggur bjrninn me sveri. D dri af v lagi. orgils hrfur til hlustanna og vill ei a skkvi dri, draga upp san og gera til. orgils deildi stykki sr hverjum eirra og m af slku marka hversu ungan matarafla eir ttu.

orleifur mlti: "Matspar ertu n fair."

"J son minn a hfir a svo s."

San sna eir til hafs og ra fyrir framan margar vikur og er eir komu fyrir eitt fjararmynni gekk eim me mikilli mi. Tekur n a yrsta fast. eir voru fimm saman me sveininum. eir gerust mjg mttfarnir af orsta en var hvergi nr vatn.

mlti Starkaur: "a hefi eg vita menn hafa gert ef lf eirra hefir vi legi a menn hafa blanda saman sj og hlandi."

eir taka n auskeri og mga og blnduu vi sj og bu orgils leyfis a drekka. Hann kva vorkunn en kvast hvorki banna n lofa. En er eir tluu a drekka ba orgils f sr og kvast skyldu mla fyrir minni.

Hann tk vi og mlti svo: " hi argasta dr er fer vora dvelur skalt eigi v ra a eg n arir drekki sinn arfagang."

v fl fugl, v lkastur sem lkuungi, burt fr skipinu og skrkti vi. orgils hellti san tbyris r auskerinu. San ra eir og sj vatn renna og taka af sr til gagns og var a s dags. essi fugl flaug norurtt fr skipinu.

orgils mlti: "Seint hefir fugl essi vi oss skili og taki n allar gramir vi honum. En vi a megum vr una a hann kom eigi v lei sem hann vildi."

A rem nttum linum su eir tjald af lrefti. eir kenndu a a var tjald reyjar. Fundu ar brytja orgils og spyrja me hverju faraldi hann ar hafi komi.

Hann sagi kostabo eirra Snkolls vi sig ef hann vildi eigi fara a eir mundu drepa hann "Snkollur stakk mjvu jrni reyju."

orgils svarar: "Eigi veit eg hvers ert af verur. En sannleg ykir mr n sgn og skaltu ekki lifa lengi."

ar var hann drepinn og grfu hann ar, fara san burt.

N tekur a hausta og koma fjr einn, lta a landi og sj a ar var naust, brna ar upp skipinu og ganga fr sj og koma a b. ar var maur ti og heilsar og spyr a nafni og eir hann. essi kvast Hrlfur heita og bau eim ar a vera. a iggja eir og er orfinnur fenginn konum til geymslu og er honum mjlk gefin. Sagi hann mjlk fur sns ekki svo lita. Eru eir ar um veturinn. Um vori bur Hrlfur orgilsi ar a vera me snum mnnum en bau hann honum skip sitt ef hann vildi burtu fara.

orgils akkar honum en kvast skipi hafa vilja "vri og skylt a launa r gu."

Hrlfur kvast tla a hann mundi gott af honum hljta "v a munt mikla viring koma. Og ef svo vri mttir mig fri kaupa vi byggarmenn v a eg er frii vi ."

orgils jttar v og mla ar hvorir vel fyrir rum, fara suur fyrir land og koma fjr og lgu lgi. San tjlduu eir. Og v bili su eir skip og var a kaupskip. Sigldu eir fjrinn og hfu eitt veur hvorirtveggju og komu a einni lendingu.

orgils mlti: "etta eru g tindi. Fari i orleifur og Kolur og viti hverjir essir eru."

San fru eir og komu a skipinu og ganga t a. Aftur vi lyftingina sat maur rauum kyrtli og sprettur upp egar og fagnar orleifi. Var ar kominn orsteinn hvti fstri hans og stjpfair. Hann spyr a orgilsi. eir sgu hann var ar.

orsteinn fr til fundar vi orgils. Var ar fagnafundur. Kvast orsteinn kominn af slandi og kva r hans standa heilt, kvast ekki ar til hans frtt hafa fjrum vetrum, sagi rnju dttur hans vera gifta Bjarna Grf orsteinssyni goa landnmamanns "og er orleifur kom eigi aftur til Noregs bj eg skip mitt og fr eg til slands og var eg ar tvo vetur og frtti eg ekki ar til n. Fr eg hinga a leita n."

"Gs tti mr a r von," segir orgils.

Menn komu brtt til eirra. Bndi s er ar bj nst ht rir. Hann bau orsteini til sn og anga fr hann. Eirkur raui bau orgilsi til sn og a ekktist hann. anga fru tlf menn me honum. orgilsi er skipa gagnvart Eirki og ar utar fr sat orleifur, Kolur, Starkaur. orfinni var fengin fstra og vill hann ekki mjlk drekka fyrr en myrkt var. var hann af brjsti vaninn. Ekki var Eirki margt til orgils og var vistin me minna okka veitt en orgils hugi. a frtti orgils a rlarnir voru ar landi og lt eigi sem hann vissi.


25. kafli

a bar til um veturinn a bjarndr lagist f manna og geri mikinn skaa. a var einn tma a menn komu til kaupa vi orgils og voru menn margir tibri v er varningurinn var . ar var orfinnur.

Hann mlti vi fur sinn: "Hr er ti fair rakki fagur og mikill."

orgils svarar: "Hir eigi um a og hlaup eigi t."

Sveinninn hljp t sem ur og var ar bjarndri fyrir. a svipti honum undir sig. Sveinninn kva vi htt. orgils hljp t me sveri Jarhssnaut. Dri hafi leiki vi sveininn. orgils hggur milli hlustanna drinu og klfur hausinn og fellur a niur dautt en hann tekur sveininn og var hann ltt sakaur. Verur orgils n gtur af essu verki og tti str heill til hans horfi hafa. Ekki fannst Eirki til essa verks en lt til gera dri. Sgu a sumir menn a Eirkur hefi haft v fornan trna.

a er sagt um veturinn a menn stu nahsi Brattahl og eigi allir senn v a sumir stu fram hsinu. ar var Kolur og Starkaur. a var tal eirra a eir fru mannjfnu og tluu um orgils og Eirk. Sagi Kolur orgils mrg afrek ...

(Lok sgunnar samkvmt styttri ger, fr 33. kafla:)

Hann segist hafa nu ba kvadda.

Skafti svarar: "Varat af vru, sleikti um vru, sll mgurinn, lttu niur detta, engu er ntt."

"Hverju mun a sta?" segir orgils.

Skafti svarar: "Kunnig eru mr lg mgur," sagi hann, "svo a eg s gjrla a engu er ntt til bi og er betur a niur falli v a svo hafa fari skipti ykkur a hefir vanviru enga af fengi."

Sefast orgils n vi umtlur mga sinna. Ra menn n af ingi og falla niur essi ml ll.


34. kafli

Helgi ht Austmaur er t kom Einarshfn og tti fer upp hra og fr me varning sinn upp rndarholt. orgils rei a r Grf. eir riust mti Helgi og orgils og riu hart. Og er eir riust vxl stakai orgils mjg svo af baki og hl a honum vi Austmaurinn en orgils var allbjgur baki v a veur var kalt.

Helgi mlti : "Ltt sr a n r orgils a hefir veri kallaur garpur mikill enda ertu n gamall."

orgils svarar: "Ekki hafa menn a mjg plaga hr til a gabba mig. En svo hilegur og gamall sem r ykir eg vera b eg r egar sta einvgi og er fullreynt hvor af rum ber."

Helgi kva ngva von a hann hrykki eigi vi "og mun ltill frami a bera af fretkarli num."

Austmaurinn hafi bolxi hendi.

orgils mlti: "Hvassara vopn muntu hafa urfa ef bta skal hfubein mn."

orgils hafi sveri Jarhssnaut og var alvopnaur og hljp geyst a honum og hggur til hans me sverinu og kom xlina og vannst honum a skjtt til bana. orgils var sjtugur og kva etta veri hafa hi mesta glappaverk og kvast etta mundu bta.

Tveim vetrum sar komu tveir brur Helga t og var eigi vart vi skipkomuna. Ht annar Einar en annar Sigurur. eir fru egar Traarholt og var a um kveld og voru eigi almenningshsum. Og um morguninn er verkmenn voru farnir til starfs fru eir brur heim binn og nmu staar vi skladyr og tluust me um hr hversu eir skyldu me fara.

"Ekki ykir mr gott a drepa gamlan mann," segir Einar.

orgils heyrir n eirra umru og sprettur upp egar og tekur sveri Jarhssnaut og ba a ganga ef eir vildu.

Einar mlti: "Ekki arf a eggja okkur til brurhefnda v fullvel megum vi ig yfirvinna ef vi viljum. En ekki skal r n bndi nokkurn fri gera og skal n vera anna erindi okkar brra."

orgils tk essu vel og svarar: "Eg er og ess miklu fsari v a eg ykist sj gjrla a munt vera gur. Og ar sem eg drap brur ykkarn vil eg a fullu bta og vil eg Einar gefa r n sveri Jarhssnaut v a mr lst svo ig a megir a vel bera. Brur num vil eg f fimm merkur silfurs."

San skildu eir me gum vinskap og fru eir brur utan eftir a.


35. kafli

a var einn tma a au orgils og Helga fru til Hjalla til heimbos. Og eftir a tk orgils bndi stt. Hann var hlfnrur. Hann l viku og andaist san. essu nrri andaist roddur bndi og Bjarni bndi hinn spaki. Voru eir allir jarair a eirri kirkju er Skafti lt gera fyrir utan lkinn en san voru fr bein eirra ann sta er n stendur kirkjan v a Skafti ht a gera kirkju er ra braut ft sinn er hn var a lreftum snum.

orgils rrabeinsstjpur tti hinn mesti merkismaur, vinfastur og vel stilltur, rautgur, djarfur og strrur ef honum var mti gert, oldi vel og karlmannlega strar mannraunir. Fr honum er kominn mikill ttbogi. Brn eirra orgils og Helgu voru au Grmur glmmuur, Illugi og rur.

orlkur byskup var rhallsson. Mir hans var Eyvr. Mir Eyvarar var Jrunn dttir orgils rrabeinsstjps og Helgu. Oddur ht son eirra. Hann var fair Jns, fur Gissurar, fur Grms, fur Gulaugar, mur Jrundar byskups. Sonur Grms glammaar orgilssonar var Ingjaldur, fair Grms, fur Einars, fur Hallktlu, mur Steinunnar, mur Herdsar, mur Bjarnar, fur Gissurar galla, fur Hkonar, fur Jns.




Nettgfan - janar 1998