GSLA  SAGA   SRSSONAR



1. kafli

a er upphaf sgu essari a Hkon konungur Aalsteinsfstri r fyrir Noregi og var etta ofanverum hans dgum. orkell ht maur; hann var kallaur skerauki; hann bj Srnadal og var hersir a nafnbt. Hann tti sr konu er sgerur ht og sonu rj barna; ht einn Ari, annar Gsli, riji orbjrn, hann var eirra yngstur, og uxu allir upp heima ar.

Maur er nefndur si; hann bj firi er Fibuli heitir Normri; kona hans ht Ingigerur en Ingibjrg dttir. Ari, sonur orkels Srdls, biur hennar og var hn honum gefin me miklu f. Kolur ht rll er brott fr me henni.

Maur ht Bjrn hinn blakki og var berserkur; hann fr um land og skorai menn til hlmgngu ef eigi vildu hans vilja gera. Hann kom um veturinn til orkels Srdls; Ari, sonur hans, r fyrir bi. Bjrn gerir Ara tvo kosti, hvort hann vill heldur berjast vi hann hlmi eim er ar liggur Srnadal og heitir Stokkahlmur ea vill hann selja honum hendur konu sna. Hann kaus skjtt a hann vill heldur berjast en hvorttveggja yri a skmm, hann og kona hans; skyldi essi fundur vera riggja ntta fresti.

N lur til hlmstefnu framan. berjast eir og lkur svo a Ari fellur og ltur lf sitt. ykist Bjrn hafa vegi til landa og konu. Gsli segir a hann vill heldur lta lf sitt en etta gangi fram, vill hann ganga hlm vi Bjrn.

tk Ingibjrg til ora: "Eigi var eg af v Ara gift a eg vildi ig eigi heldur tt hafa. Kolur, rll minn, sver er Grsa heitir og skaltu bija a hann lji r v a a fylgir v sveri a s skal sigur hafa er a hefur til orustu."

Hann biur rlinn sversins og tti rlnum miki fyrir a lj.

Gsli bjst til hlmgngu og berjast eir og lkur svo a Bjrn fellur. Gsli ttist n hafa unni mikinn sigur og a er sagt a hann biur Ingibjargar og vildi eigi lta ga konu r tt ganga og fr hennar. N tekur hann allan fjrhlut og gerist mikill maur fyrir sr. v nst andast fair hans og tekur Gsli allan fjrhlut eftir hann. Hann lt drepa alla sem me Birni hfu fylgt.

rllinn heimti sver sitt og vill Gsli eigi laust lta og bur hann f fyrir. En rllinn vill ekki anna en sver sitt og fr ekki a heldur. etta lkar rlnum illa og veitir Gsla tilri; var a miki sr. Gsli heggur mti me Grsu hfu rlnum svo fast a sveri brotnai en hausinn lamdist og fr hvortveggji bana.


2. kafli

Hr eftir tekur orbjrn vi f llu v er tt hafi fair hans og brur tveir. Hann br Srnadal a Stokkum. Hann biur konu eirrar er ra ht og var Raus dttir r Friarey og fkk hennar. eirra samfarir voru gar og eigi langar ur en au gtu brn a eiga. Dttir eirra er nefnd rds og var hn elst barna eirra. orkell ht sonur eirra hinn elsti, annar Gsli, Ari hinn yngsti og vaxa allir upp heima ar. Fundust eigi fremri menn ar nnd eirra jafnaldrar. Ara var fstur fengi me Styrkri, murbrur snum en eir orkell og Gsli voru heima bir.

Brur ht maur; hann bj ar Srnadal; hann var ungur maur og hafi nteki vi furarfi snum.

Kolbjrn ht maur er bj Hellu Srnadal; hann var ungur maur og hafi nteki vi furarfi snum.

a tluu sumir menn a Brur fflai rdsi orbjarnardttur; hn var bi vn og vitur. orbirni hugnai a illa og kvest tla ef Ari vri heima a myndi eigi vel gefast.

Brur kva mt maga or, "og mun eg fara sem ur." Me eim orkatli var vingott og var hann bragi me honum en Gsla var okka um tal eirra sem fur hans.

a er sagt einn tma a Gsli rst fer me eim Bri og orkatli. Hann fr mija vega til Grannaskeis, svo heitir ar er Brur bj, og er minnst von var heggur Gsli Br banahgg. orkell reiddist og kva Gsla illa gert hafa en Gsli ba brur sinn sefast, "og skiptum vi sverum og haf a sem betur btur;" hann br glens vi hann.

N sefast orkell og sest niur hj Bri en Gsli fer heim og segir fur snum og lkai honum vel. Aldrei var san jafnbltt me eim brrum og ekki orkell vopnaskipti og eigi vildi hann heima ar vera og fr til Hlmgngu-Skeggja eyna Sxu, hann var mjg skyldur Bri, og var hann ar. Hann eggjar mjg Skeggja a hefna Brar, frnda sns, en ganga a eiga rdsi, systur sna.

N fara eir til Stokka, tuttugu saman, og er eir komu binn mlir Skeggi til mga vi orbjrn, "en til samfara vi rdsi, dttur na."

En orbjrn vildi eigi gifta honum konuna. a var tala a Kolbjrn vri ingum vi rdsi. tti Skeggja sem hann ylli er hann gat eigi fengi ri og fer til fundar vi Kolbjrn og bur honum hlmgngu eynni Sxu. Hann kvest koma mundu og sagist eigi verur a eiga rdsi ef hann yri eigi a berjast vi Skeggja. eir orkell og Skeggi fru heim Sxu og biu ar hlmstefnunnar vi annan mann og tuttugasta.

Og er linar voru rjr ntur fr Gsli og hittir Kolbjrn og spyr hvort hann er binn til hlmstefnunnar. Kolbjrn svarar og spyr hvort hann skal a til rsins vinna.

"a skaltu eigi segja," segir Gsli.

Kolbjrn segir: "Svo hyggst mr a eg muni eigi a til vinna a berjast vi Skeggja."

Gsli biur hann mla allra manna armastan, "og tt verir allur a skmm skal eg n fara."

N fer Gsli vi tlfta mann eyna Sxu. Skeggi kom til hlmsins og segir upp hlmgngulg og haslar vll Kolbirni og sr eigi hann ar kominn n ann er gangi hlminn fyrir hann.

Refur ht maur er var smiur Skeggja. Hann ba a Refur skyldi gera mannlkan eftir Gsla og Kolbirni, "og skal annar standa aftar en annar og skal n a standa vallt eim til hungar".

N heyri Gsli skginn og svarar: "Anna munu hskarlar nir vinna arfara og mttu hr ann sj er orir a berjast vi ig."

Og ganga eir hlm og berjast og heldur skildi hvor fyrir sig. Skeggi hefur sver a er Gunnlogi ht og heggur me v til Gsla og gall vi htt. mlti Skeggi:

1
Gall Gunnlogi,
gaman vas Sxu.

Gsli hj mti me hggspjti og af sporinn skildinum og af honum ftinn og mlti:

2
Hrkk hrfrakki
hjk til Skeggja.

Skeggi leysti sig af hlmi og gekk vallt vi trft san. En orkell fr n heim me Gsla brur snum og var n mjg vel frndsemi eirra og ykir Gsli miki hafa vaxi af essum mlum.


3. kafli

Brur tveir eru nefndir; ht annar Einar en annar rni, synir Skeggja r Sxu; eir bjuggu Flyrunesi, norur fr rndheimi. eir eflast a lii eftir um vori og fara Srnadal til Kolbjarnar og bja honum tvo kosti, hvort hann vill heldur fara me eim og brenna inni orbjrn og sonu hans ea lta ar lf. Hann kjri heldur a fara.

Fara eir n aan sex tugir manna og koma Stokka um ntt og bera eld a hsum. En au voru ll svefni skemmu einni, orbjrn og synir hans og rds. ar voru inni sruker tv v hsi. N taka eir Gsli hafurstkur tvr og drepa eim srukerin og verjast svo eldinum og slkkva svo risvar ar fyrir eim eldinn og eftir fengu eir Gsli broti vegginn og komast svo brott, tu saman, og fylgdu reyk til fjalls og komust svo brott r hunda hljum; en tlf menn brunnu ar inni. En eir ykjast ll au inni hafa brennt er til komu.

En au Gsli fara uns au koma Friarey til Styrkrs og eflast aan a lii og f fjra tugi manna og koma vart til Kolbjarnar og brenna hann inni vi tlfta mann; selja n lnd sn og kaupa sr skip og voru sex tugir manna og fara brott me allt sitt og koma vi eyjar r er sundir heita og liggja ar til hafs.

N fara eir aan tveimur btum fjrir tugir manna og koma norur til Flyruness. eir brur, Skeggjasynir, voru lei komnir vi nunda mann a heimta landskyldir snar. eir Gsli sna til mts vi og drepa alla; Gsli v rj menn en orkell tvo. Eftir a ganga eir til bjar og taka aan brott miki f. Gsli hj hfu af Hlmgngu-Skeggja v a hann var ar hj sonum snum.


4. kafli

San fara eir til skips og lta haf og eru ti auki hundra dgra og koma a hafi vestur Drafjr syri strnd s ann er Haukadalss heitir.

Tveir menn eru nefndir og bj sinni strndinni hvor, orkatlar tveir. Annar bj Saurum Keldudal hinni syri strnd, ar var orkell Eirksson, en annar bj nyrri strnd Alviru, hann var kallaur orkell augi. orkell fr fyrstur viringarmanna til skips og hitti orbjrn sr v a hann var svo kallaur san hann varist me srunni. ll lnd voru numin hvorritveggja strnd. N keypti orbjrn sr land hinni syri strnd, Sbli Haukadal. ar geri Gsli b og ba ar san.

Bjartmar ht maur er bj Arnarfiri inni botni en kona hans ht urur og var Hrafns dttir af Ketilseyri r Drafiri en Hrafn var sonur Dra er fjrinn nam. au ttu sr brn: ht dttir eirra Hildur, hn var elst barna eirra; Helgi ht sonur eirra, Sigurur og Vestgeir.

Vsteinn ht Austmaur einn er t kom um landnm og vistaist me Bjartmari. Hann gengur a eiga Hildi, dttur hans. Og er au hfu eigi lengi samt veri, gtu au tv brn a eiga; Auur ht dttir eirra en Vsteinn sonur.

Vsteinn austmaur var Vgeirsson, brir Vbjarnar Sygnakappa. Bjartmar var son ns raufels Grmssonar loinkinna, brur rvar-Odds, Ketilssonar hngs sonar Hallbjarnar hlftrlls. Mir ns Raufelds var Helga dttir ns bogsveigis.

Vsteinn Vsteinsson gerist fardrengur gur, tti hann b nundarfiri undir Hesti er hr var komi sgunni; kona hans ht Gunnhildur, Bergur ht sonur hans og Helgi.

N eftir etta andast orbjrn sr og ra kona hans. N tekur Gsli og orkell brir hans vi binu en au orbjrn og ra voru haug lg.


5. kafli

orbjrn ht maur og var kallaur selagnpur; hann bj Tlknafiri a Kvgandafelli; rds ht kona hans en sgerur dttir. essarar konu biur orkell Srsson og getur hana a eiga en Gsli Srsson ba systur Vsteins, Auar Vsteinsdttur, og fkk hana; ba n bir saman Haukadal.

Eitthvert vor tti orkell hinn augi rarson, Vkingssonar, fr suur til rsnessings og fylgdu honum Srssynir. rsnesi bj orsteinn orskabtur, rlfsson Mostraskeggs; hann tti ru lafsdttur, orsteinssonar, brn eirra voru au rds og orgrmur og Brkur hinn digri. orkell lauk mlum snum inginu.

En eftir ingi bau orsteinn heim orkatli auga og Srssonum og gaf eim gar gjafir a skilnai en eir buu heim orsteinssonum vestur anga anna vor til ings. Og n fara eir heim. En a ru vori fara eir vestur anga, orsteinssynir, tlf saman, til Hvolseyrarings og hittast eir ar, Srssynir. Bja eir orsteinssonum heim af inginu en ur skyldu eir vera a heimboi hj orkatli auga, eftir a fara eir til Srssona og iggja ar veislu ga.

orgrmi lst systir eirra brra vn og biur hennar og v nst er hn honum fstnu og er egar gert brkaupi og fylgir henni heiman Sbl og rst orgrmur vestur anga en Brkur er eftir rsnesi og hj honum systursynir hans, Saka-Steinn og roddur.

N br orgrmur Sbli en eir Srssynir fara Hl og reisa ar gan b og liggja ar saman garar Hli og Sbli. N ba eir ar hvorir og er vinfengi eirra gott. orgrmur hefur goor og er eim brrum a honum styrkur mikill.

eir fara n til vorings eitt vor me fjra tugi manna og voru allir litklum. ar var fr Vsteinn, mgur Gsla, og allir Srdlir.


6. kafli

Gestur ht maur og var Oddleifsson; hann var kominn til ings og var b hj orkatli auga. N sitja eir vi drykkju, Srdlir, en arir menn voru a dmum v a sknaring var.

kemur maur inn b eirra Haukdla, gassi mikill, er Arnr ht og mlti: "Allmiki er um yur Haukdla er r gi einskis annars en a drekka en vilji eigi koma til dma ar sem ingmenn yar eiga mlum vi a skiptast og ykir svo llum tt eg kvei upp."

mlti Gsli: "Gngum til dma; kann vera a etta mli fleiri."

Ganga eir n til dma og spyr orgrmur ef nokkrir vru eir menn er yrftu eirra liveislu; "og skal ekki eftir liggja a sem vr megum eim veita mean vr erum uppi sem vr heitum voru lii."

svarar orkell hinn augi: "Ltils eru ml essi ver er menn eiga hr vi a skiptast en vr munum yur til segja ef vr urfum yar liveislu."

Og n finnst mnnum or um hve skrautlegur flokkur eirra var ea um mlsenda eirra hversu skrulegir voru.

orkell mlti til Gests: "Hve lengir tlar a kapp eirra Haukdla og yfirgangur muni vera svo mikill?"

Gestur svarar: "Eigi munu eir allir samykkir hi rija sumar er ar eru n eim flokki."

En Arnr var hj essu eirra tali og hleypur inn b eirra Haukdla og segir eim essi or.

Gsli svarar: "Hr mun hann mlt ml tala hafa. En vrumst vr a eigi veri hann sannspr; enda s eg gott r til essa a vr bindum vort vinfengi me meiri fastmlum en ur og sverjumst fstbralag fjrir."

En eim sndist etta rlegt. Ganga n t Eyrarhvolsodda og rista ar upp r jru jararmen svo a bir endar voru fastir jru og settu ar undir mlaspjt, a er maur mtti taka hendi sinni til geirnagla. eir skyldu ar fjrir undir ganga , orgrmur, Gsli, orkell og Vsteinn. Og n vekja eir sr bl og lta renna saman dreyra sinn eirri moldu er upp var skorin undan jararmeninu og hrra saman allt moldina og bli; en san fllu eir allir kn og sverja ann ei a hver skal annars hefna sem brur sns og nefna ll goin vitni.

Og er eir tkust hendur allir mlti orgrmur: "rinn vanda hef eg tt eg geri etta vi ba, orkel og Gsla, mga mna, en mig skyldir ekki til vi Vstein." og hnykkir hendi sinni.

"Svo munum vr fleiri gera," segir Gsli og hnykkir og sinni hendi, "og skal eg eigi binda mr vanda vi ann mann er eigi vill vi Vstein, mg minn."

N ykir mnnum um etta mikils vert. Gsli mlti til orkels brur sns: "N fr sem mig grunai og mun etta fyrir ekki koma sem n er a gert; get eg og a auna ri n um etta."

Fara n menn heim af inginu.


7. kafli

a bar til tinda um sumari a skip kom t Drafiri og ttu brur tveir, norrnir menn; ht annar rir en annar rarinn og voru vkverskir menn a kyni. orgrmur rei til skips og keypti fjgur hundru viar og gaf sumt veri egar hnd en sumt frest. N setja kaupmenn upp skip sitt Sandasi og taka sr san vistir.

Oddur er maur nefndur og var rlygsson; hann bj Eyri Skutulsfiri; hann tk vi strimnnum. N sendir orgrmur rodd son sinn a bera saman vi sinn og telja v a hann tlai heim a flytja brlega. Og kemur hann til og tekur viinn og ber saman og ykir nokku annan veg um kaup eirra en orgrmur hafi fr sagt. Mlti hann illa vi Austmennina en eir stust a eigi og vinna a honum og vega hann.

San fara Austmenn fr skipi eftir verk etta. eir fara um Drafjr og f sr hesta og vilja n til vistar sinnar. eir fara dag ann og um nttina uns eir koma dal ann er gengur upp af Skutilsfiri og eta ar dgur og fara a sofa san.

N eru orgrmi sg tindi essi og bst hann egar heiman og ltur flytja sig yfir fjr og fer eftir eim einn saman. Hann kemur a eim ar sem eir lgu og vekur rarin, stingur honum spjtskafti snu. En hann hleypur upp vi og vill taka til svers sns v a hann kenndi orgrm. En orgrmur leggur honum me spjti og vegur hann. N vaknar rir og vill hefna flaga sns. En orgrmur leggur hann spjti gegnum. ar heitir n Dgurardalur og Austmannafall. Eftir etta fer orgrmur heim og verur n frgur af fer essari. Situr hann n bi snu um veturinn.

En um vori ba eir mgar, orgrmur og orkell, skip ar er Austmennirnir hfu tt. Austmenn essir voru eirarmenn miklir Noregi og hfu tt ar vrt. N ba eir skip etta og fara utan. a sumar fara og utan Vsteinn og Gsli Skeljavk Steingrmsfiri. Og lta hvorirtveggja haf. nundur r Mealdal rur fyrir bi eirra orkels og Gsla en Saka-Steinn fyrir me rdsi Sbli.

Og er n etta er tinda r Haraldur grfeldur fyrir Noregi. eir orgrmur og orkell koma norarlega a vi Noreg skipi snu og hitta konung brtt og ganga fyrir hann og kveja hann vel. Konungur tk eim vel og gerust eir honum handgengnir og verur eim gott til fjr og viringar.

eir Gsli og Vsteinn voru ti meir en hundru dgra og sigla um veturnttaskei a Hralandi miklu fjki og ofviri um ntt, brjta skipi spn en halda f snu og mnnum.


8. kafli

Maur ht Skegg-Bjlfi og tti skip frum. Hann tlai til Danmerkur suur. eir fala a honum skipi hlft en hann kvest spurt hafa a eir voru gir drengir og gaf eim hlft skipi og launa eir egar meir en fullu.

N fara eir suur til Danmerkur og ann kaupsta er Vbjrgum heitir og eru eir ar um veturinn me eim manni er Sigurhaddur ht. eir voru ar rr, Vsteinn, Gsli og Bjlfi og var gott vinfengi me eim llum og gjafaskipti. En snemma um vori bj Blfi skip sitt til slands.

Maur ht Sigurur, flagi Vsteins, norrnn a tt og var Englandi vestur. Hann sendi Vsteini or og kvest vilja slta flag vi hann og ttist eigi urfa hans fjr lengur. Og n biur Vsteinn leyfis a hann fri a hitta hann.

"v skaltu heita mr a farir aldrei brott af slandi ef kemur heill t nema eg leyfi r."

N jtar Vsteinn v.

Og einn morgun rs Gsli upp og gengur a smiju; hann var allra manna hagastur og ger a sr um alla hluti. Hann geri pening, ann er eigi st minna en eyri og hnitar saman peninginn og eru tuttugu naddar , tu hvorum hlutnum, og ykir sem heill s ef saman er lagur og m taka sundur tvo hluti.

En fr v er sagt a hann tekur sundur peninginn og selur annan hlut hendur Vsteini og biur etta hafa til jartegna, og "skulum vi etta v aeins sendast milli a lf annars hvors okkar liggi vi. En mr segir svo hugur um a vi munum urfa a sendast milli a vi hittumst eigi sjlfir."

N fer Vsteinn vestur til Englands en eir Gsli og Bjlfi til Noregs og t um sumari til slands og var gott til fjr og grar smdar og skildu vel sitt flag og kaupir n Bjlfi skip hlft a Gsla.

N fer Gsli vestur Drafjr byringi einum vi tlfta mann.


9. kafli

N ba eir skip sitt rum sta, orgrmur og orkell, og koma t hinga Haukadalsrs Drafjr ann sama dag sem Gsli hafi ur inn siglt byringnum. N hittast eir brtt og verur ar fagnafundur og fara n hvorirtveggja til eigna sinna. Hefur eim og gott til fjr ori, orgrmi og orkatli.

orkell var oflti mikill og vann ekki fyrir bi eirra en Gsli vann ntt me degi.

a var einn gan veurdag a Gsli lt alla menn vinna heyverk nema orkell, hann var einn heima karla bnum og hafi lagst niur eldhsi eftir dgur sinn. Eldhsi var trtt a lengd en tu fama breitt en utan og sunnan undir eldhsinu st dyngja eirra Auar og sgerar og stu r ar og saumuu. En er orkell vaknar gengur hann til dyngjunnar v a hann heyri anga mannaml og leggst ar niur hj dyngjunni.

N tekur sgerur til ora. "Veittu mr a a sker mr skyrtu, Auur, orkatli bnda mnum."

"a kann eg eigi betur en ," sagi Auur, "og myndir eigi mig til bija ef skyldir skera Vsteini brur mnum skyrtuna."

"Eitt er a sr," segir sgerur, "og svo mun mr ykja nokkra stund."

"Lngu vissi eg a," segir Auur, "hva vi sig var og rum ekki um fleira."

"a ykir mr eigi brigsl," sagi sgerur, "tt mr yki Vsteinn gur. Hitt var mr sagt a i orgrmur hittust mjg oft ur en vrir Gsla gefin."

"v fylgdu engir mannlestir," segir Auur, "v a eg tk engan mann undir Gsla a v fylgdi neinn mannlstur; og munum vi n htta essari ru."

En orkell heyrir hvert or og a er r mltu og tekur n til ora er r httu:

3
"Heyr undr mikit,
heyr rlygi,
heyr ml mikit,
heyr manns bana,
eins ea fleiri,"

og gengur inn eftir a.

tekur Auur til ora: "Oft stendur illt af kvennahjali og m a vera a hr hljtist af verra lagi og leitum okkur rs."

"Huga hef eg mr r," segir sgerur, "a er hla mun en ekki s eg fyrir na hnd."

"Hvert er a?" kva Auur.

"Leggja upp hendur um hls orkatli er vi komum rekkju og mun hann etta fyrirgefa mr og segja lygi."

"Eigi mun v einu mega fyrir hlta," segir Auur.

"Hvert rri muntu taka?" segir sgerur.

"Segja Gsla bnda mnum allt a er eg vant a ra ea af a ra."

Um aftaninn kemur Gsli heim af verkinu. a var vant a orkell var vanur a akka brur snum verki en n er hann hljur og mlti ekki or. N spyr Gsli hvort honum s ungt.

"Engar eru sttir mr," segir orkell, "en sttum verra er ."

"Hef eg nokku ess gert," segir Gsli, "a r yki vi mig a?"

"S er enginn hlutur," segir orkell, "og muntu ess vs vera a sar s."

Og gengur n sinn veg hvor eirra og var ekki tala fleira a sinni. orkell neytir ltt matar um kveldi og gengur fyrstur manna a sofa.

Og er hann var kominn rekkju kemur ar sgerur og lyftir klum og tlar niur a leggjast.

tk orkell til ora: "Ekki tla eg r hr a liggja nttlangt n lengra banni."

sgerur mlti: "Hv hefur svo skjtt skipast ea hva ber til ess?" segir sgerur.

orkell mlti: "Bi vitum vi n skina tt eg hafi lengi leyndur veri og mun inn hrur ekki a meir a eg mli berara."

Hn svarar: " munt ra vera hugleiing inni um etta en ekki mun eg lengi fast til hvlunnar vi ig og um tvo kosti ttu a velja. S er annar a tak vi mr og lt sem ekki s ori . Ella mun eg nefna mr votta n egar og segja skili vi ig og mun eg lta fur minn heimta mund minn og heimanfylgju og mun s kostur a hafir aldrei hvlurng af mr san."

orkell agnai og mlti um sir: "a r eg a ger hvort r lkar en eigi mun eg banna rekkjuna nttlangt."

Hn lsti brtt yfir v hvor henni tti betri og fer egar rekkju sna. Eigi hafa au lengi bi saman legi ur en au semja etta me sr svo sem ekki hefi ori.

Auur kom n rekkju hj Gsla og segir honum rur eirra sgerar og biur af sr reii og ba hann taka nokku gott r ef hann si.

"Eigi s eg hr r til," sagi hann, "a sem duga mun. En mun eg ekki kunna ig um etta v a mla verur einnhver skapanna mlum og a mun fram koma sem aui verur."


10. kafli

N la misserin af hendi og kemur a fardgum. heimtir orkell Gsla brur sinn tal vi sig og mlti: "Svo er htta, frndi," segir hann, "a mr er rabreytni nokkur hug og skapi; en v vkur svo vi a eg vil a vi skiptum f okkar og vil eg rast til blags me orgrmi, mgi mnum."

Gsli svarar: "Saman er brra eign best a lta og a sj; a vsu er mr kk a kyrrt s og skiptum engu."

"Ekki m svo lengur fram fara," segir orkell, "a vi eigum blag saman v a v verur strmikill skai ar sem hefur jafnan einn haft nn og erfii fyrir binu en eg tek til einskis hndum, ess sem rifnaur s ."

"Tel n ekki a v," segir Gsli, "mean eg geri ekki or ; hfum vi n hvorttveggja reynt a margt hefur veri um me okkur og ftt."

orkell mlti: "Ekki er undir hva um er tala, skipta skal fnu a vsu; og fyrir v a eg beii skiptis skaltu hafa blsta og furleif okkar en eg skal hafa lausaf."

"Ef ekki skal ru vi koma en vi skiptum ger annahvort v a eg hiri eigi hvort eg geri a skipta ea kjsa."

Svo lauk a Gsli skipti en orkell kaus lausaf en Gsli hefur land. eir skiptu og meg; a voru brn tv; ht sveinninn Geirmundur en Gurur mrin og var hn me Gsla en Geirmundur me orkatli. Fer orkell til orgrms mgs sns og br vi hann; en Gsli hafi b eftir og saknar einskis a n s bi verra en ur. Og lur n svo sumari og kemur a veturnttum.

a var margra manna siur a fagna vetri ann tma og hafa veislur og veturnttablt en Gsli lt af bltum san hann var Vbjrgum Danmrku en hann hlt sem ur veislum og allri strmennsku. Og n aflar hann til veislu mikillar er svo lur stundum sem ur var geti. Hann bur til veislueim bum nfnum, orkatli Eirkssyni og orkatli auga og mgum snum, Bjartmarssonum og mrgum rum vinum og flgum.

Og ann dag er menn koma ar tekur Auur til ora: "a er satt a segja a n ykir mr eins manns vant, ess er eg vildi a hr vri."

"Hver er s?" kva Gsli.

"a er Vsteinn, brir minn; hann myndi eg kjsa til a njta hr fagnaar me oss."

Gsli mlti: "Annan veg er mr etta gefi v eg vildi gjarna gefa til a hann kmi hr n eigi."

Og fellur etta eirra tal ar niur.


11. kafli

Maur ht orgrmur og var kallaur nef. Hann bj Nefsstum fyrir innan Haukadals. Hann var fullur af gerningum og fjlkynngi og var seiskratti sem mestur mtti vera. Honum bja eir orgrmur og orkell til sn v a eir hfu ar og bo inni. orgrmur var hagur jrn og er ess vi geti a eir ganga til smiju, bir orgrmarnir og orkell, og san byrgja eir smijuna. N eru tekin Grsubrot er orkell hafi hloti r skiptinu eirra brra og gerir orgrmur ar af spjt og var a algert a kveldi; ml voru og frt hefti spannar langt. N verur ar a hvlast.

Fr v er sagt a nundur r Mealdal kom til bos a Gsla og bregur honum einmli og sagi a Vsteinn vri t kominn, "og er hans hinga von."

Gsli bregur vi skjtt og kallar til sn hskarla sna, Hallvar og Hvar, og ba fara norur nundarfjr og hitta Vstein, "og bera honum kveju mna og a me a hann s heima ar til er eg ski hann heim og komi eigi til bosins Haukadal." og selur hendur eim kntiskauta og var ar peningur hlfur til jartegna ef hann tryi eigi sgu eirra ella.

San fara eir og hafa skip r Haukadal og ra til Lkjarss og ganga ar land og til bnda ess er ar bj Bessastum, hann ht og Bessi. eir bera honum or Gsla a hann li eim hesta tvo er hann tti og htu Bandvettir er skjtastir voru fjrum. Hann ljr eim hestana og ra eir uns eir komu Mosvllu og aan inn undir Hest.

N rur Vsteinn heiman og ber svo til a rur hann undir melinn hj Mosvllum er eir brur ra hi efra og farast eir hj mis.


12. kafli

orvarur ht maur er bj Holti. Hskarlar hans deildu um verk og hjuggust me ljum og var hvorttveggja sr. Kemur Vsteinn til og sttir og gerir svo a hvorumtveggja hugnar vel; rur n t til Drafjarar og Austmenn, rr saman.

En eir koma undir Hest, Hallvarur og Hvarur, og fregna n hi sanna um fer Vsteins, riu n aftur sem eir mega. Og er eir koma til Mosvalla su eir mannarei mijum dal og var leiti millum eirra; ra n Bjarnardal og koma til Arnkelsbrekku; ar springa bir hestarnir. eir renna af hestunum og kalla. Heyra eir Vsteinn n og voru komnir Gemlufallsheii og ba n og hittast eir og bera upp erindi sn, bera n fram peninginn, ann er Gsli sendi honum.

Hann tekur n annan pening r fgyrli snum og ronar mjg a sj. "Satt eitt segi ig," segir hann, "og myndi eg aftur hafa horfi ef i hefu hitt mig fyrr en n falla vtn ll til Drafjarar og mun eg anga ra enda er eg ess fs. Austmenn skulu hverfa aftur. En ig stgi skip," segir Vsteinn, "og segi Gsla og systur minni angakomu mna."

eir fara heim og segja Gsla. Hann svarar. "Svo verur n a vera."

Vsteinn fer til Gemlufalls til Ltu frndkonu sinnar og ltur hn flytja hann yfir fjrinn og mlti vi hann: "Vsteinn," sagi hn, "vertu var um ig; urfa muntu ess."

Hann er fluttur til ingeyrar, ar bj maur er orvaldur gneisti ht. Vsteinn gengur ar til hss og lt orvaldur honum heimilan hest sinn; rur hann n vi hrynjandi og hefur sitt sulreii. Hann fylgir honum til Sandass og bau a fylgja honum allt til Gsla. Hann kva eigi ess urfa.

"Margt hefur skipast Haukadal," sagi hann, "og vertu var um ig."

eir skiljast n. Rur Vsteinn n til ess er hann kemur Haukadal og var heiviri og tunglskin. En a eirra orgrms lta au inn naut, Geirmundur og kona s er Rannveig ht; bsir hn nautin en hann rekur inn a henni. rur Vsteinn ar um vll og hittir Geirmundur hann. Geirmundur mlti:

"Kom ekki hr Sbl og far til Gsla og ver var um ig."

Rannveig hafi gengi t r fjsinu, hyggur a manninum og ykist kenna og er nautin voru inn ltin, rta au um manninn, hver veri hafi og ganga vi a heim. eir orgrmur sitja vi eld og spyr orgrmur ef au hefu nokku manna s ea hitt ea um hva au rttust.

"Eg ttist kenna a Vsteinn var hr kominn," sagi Rannveig, "og var blrri kpu og spjt hendi og rei vi hrynjandi."

"En hva segir , Geirmundur?"

"gerla s eg til en hskarl tla eg nundar r Mealdal og var kpu Gsla en sulreii nundar og hendi fiskistng og verar af upp.

"N mun ljga anna hvort ykkar," sagi orgrmur, "og far , Rannveig, Hl og vit hva ar er ttt."

N fr hn og kom til dyra er menn voru komnir til drykkju. Gsli var dyrum ti og heilsai henni og bau henni ar a vera.

Hn kvest heim skyldu, "og vildi eg hitta Guri mey."

Gsli kallar hana og var ekki a erindum.

"Hvar er Auur, kona n?" segir hn.

"Hr er hn," segir Gsli.

Hn gengur t og spuri hva hn vildi. Hn kva sm erindi ein og komust engin upp. Gsli ba hana gera anna hvort, vera ar ea fara heim. Hn fr heim og var nokkru heimskari en ur ef mtti ga en kunni engin tindi a segja.

En eftir um morguninn lt Vsteinn bera a sr tskur tvr er varningur var og eir brur hfu me fari, Hallvarur og Hvarur. Hann tk ar r refil sextugan a lengd og hfudk, tuttugu lna langan og ofi glit af gulli rem stum, og mundlaugar rjr, far me gulli. etta bar hann fram og gaf systur sinni, Gsla og orkatli, svarabrur snum, ef hann vildi iggja. Gsli gengur og orkatlar tveir Sbl til orkels brur sns. Segir Gsli a Vsteinn var ar kominn og hann hefur gefi eim bum saman gripina og snir honum og biur hann af hafa slkt er hann vill.

orkell svarar: " vrir maklegur a eignaist alla og vil eg eigi iggja gripina; eigi eru launin snni en svo."

Og vill hann vst eigi iggja. N fer Gsli heim og ykir honum um allt einn veg horfast.


13. kafli

N bar a til nlundu Hli a Gsli ltur illa svefni tvr ntur samt og spyrja menn hva hann dreymdi . Hann vill eigi segja drauma sna.

N kemur hin rija nttin og fara menn til rekkna sinna og er menn hfu sofi svefn kemur bylur hsi, svo mikill, a af tekur ekjuna alla rum megin af hsinu. a fylgdi essu a vatn fll r himni svo miki a a var me dmum og tku hsin a drjpa sem lklegt var er aki tk a rofna.

Gsli spratt upp skjtt og heitir menn sna a skli. En rll einn var me Gsla s er rur ht og kallaur hinn huglausi. rllinn var heima en Gsli fr og nr allir mennirnir me honum til heyjanna a duga eim vi. Vsteinn bau a fara me eim en Gsli vill eigi a. Og n er mest tku a drjpa hsin sna au systkin rekkjum snum um endilangt hsi; en allir menn arir voru brott flir r hsinu nema au tv ein.

N er gengi inn nokku fyrir lsing, hljlega, og anga a sem Vsteinn hvlir. Hann var vaknaur. Eigi finnur hann fyrr en hann er lagur spjti fyrir brjsti svo a st gegnum hann.

En er Vsteinn fkk lagi mlti hann etta: "Hneit ar," sagi hann.

Og v nst gekk maurinn t. En Vsteinn vildi upp standa; v fellur hann niur fyrir stokkinn, dauur. Auur vaknar vi og kallar r hinn huglausa og biur hann taka vopni r undinni. a var mlt a s vri skyldur a hefna er vopni kippti r sri; en a voru kllu launvg en eigi mor ef menn ltu vopn eftir beninni standa. rur var svo lkblauur maur a hann ori hvergi nnd a koma.

Gsli kom inn og s hver efni voru og ba r vera kyrran. Hann tk sjlfur spjti r srinu og kastai alblugu rk eina og lt engan mann sj og settist stokkinn. San lt hann ba um lk Vsteins eftir eirri sivenju er var ann tma. Vsteinn var mjg harmdaua bi Gsla og rum mnnum.

mlti Gsli til Gurar, fstru sinnar: " skalt fara Sbl og vita hva menn hafast ar a; sendi eg ig fyrir v anga a eg tri r best um etta og anna og kunn a segja mr hva menn hafast ar a."

Hn fer og kemur Sbl. eir voru upp risnir og stu me vopnum, orgrmar tveir og orkell. Og er hn kom inn var henni heilsa brtt v a flk var flest fmlugt. spyr orgrmur hana tinda. Hn sagi vg Vsteins ea mor.

orkell svarar: "Tindi myndi okkur a hafa tt eina stund."

"S maur er ar ltinn," segir orgrmur, "er vr erum allir skyldir til viring a veita og gera hans tfer sem smilegasta og heygja hann; og er a satt a segja a slkt er mikill mannskai. Mttu og segja svo Gsla a vr munum ar koma dag."

Hn fer heim og segir Gsla a orgrmur sat me hjlm og sver og llum herbnai en orgrmur nef hafi bolxi hendi en orkell hafi sver og brugi af handfang, "allir menn voru ar upp risnir, sumir me vopnum."

"Slks var a von," segir Gsli.


14. kafli

Gsli bst n til a heygja Vstein me allt li sitt sandmel eim er stenst og Seftjrn, fyrir nean Sbl. Og er Gsli var lei kominn fara eir orgrmur me marga menn til haugsgerarinnar.

En er eir hfu veitt Vsteini umbna sem siur var til gekk orgrmur a Gsla og mlti: "a er tska," segir hann, "a binda mnnum helsk er eir skulu ganga til Valhallar og mun eg a gera vi Vstein."

Og er hann hafi a gert mlti hann: "Eigi kann eg helsk a binda ef essir losna."

Eftir etta setjast eir niur fyrir utan hauginn og talast vi og lta alllklega a nokkur viti hver ennan glp hefur gert.

orkell spuri Gsla: "Hversu berst Auur af um brurdauann? Hvort grtur hn mjg?"

"Vita muntu a ykjast," segir Gsli; "hn berst af ltt og ykir miki. Draum dreymdi mig," segir Gsli, " fyrri ntt og svo ntt en vil eg eigi kvea hver vgi hefur unni en hitt horfir um draumana. a dreymdi mig hina fyrri ntt a af einum b hrkktist hggormur og hyggi Vstein til bana. En hina sari ntt dreymdi mig a vargur rynni af sama b og biti Vstein til bana. Og sagi eg v hvorugan drauminn fyrr en n a eg vildi a hvorugur rist."

Og kva hann vsu:

4
Betr hugak , brigi
bikat draums ens rija
slks af svefni vkum
srteina, Vsteini,
s vr sal stum
Sigrhadds vi mj gladdir
komskat mar mili
mn n hans, at vni.

orkell spuri : "Hversu berst Auur af um brurdauann, hvort grtur hn mjg?"

"Oft spyr essa, frndi," segir Gsli, "og er r mikil forvitni a vita etta."

Gsli kva vsu:

5
Hylr laun und lni
linnvengis skap kvinna,
grar leggs r gum.
Gefn, lkera svefni;
eik berr angri lauka,
eirreks, bra geira,
brur, dgg bi
bl ndugi san.

Og enn kva hann:

6
Hrynja ltr af hvtum
hvarmskgi Gn bgar
hvnn fylvingum hyljar
hltrbann kn svanna;
hnetr less, en reyr essum,
gn, at mrar Rgni,
snka tns af snu
sjnhesli blgrnu.

N ganga eir brur heim eftir etta, bir saman.

mlti orkell: "Mikil tindi hafa hr gerst og munu r vera nokkru meiri tindi me harmi en oss; en eigi a sur verur hver me sjlfum sr lengst a fara. Vildi eg a ltir r eigi etta svo mikils f a menn renni ar af v grunum ; vildi eg a vr tkum upp leika og vri n svo vel me oss sem er best hefur veri."

"etta er vel mlt," segir Gsli, "og vil eg a gjarna, og me eim htti ef nokku kann a til a bera inni vi a r yki jafnmiki sem mr ykir etta skaltu mr v heita a gera me sama htti sem beiir mig n."

essu jtar orkell. San fara eir heim og er drukki erfi eftir Vstein. Og er a er gert fer hver heim til sns heimilis og var n allt kyrrt.


15. kafli

Tkust n upp leikar sem ekki hefi ori. Eiga eir mgar oftast leik saman, Gsli og orgrmur, og vera menn eigi sttir hvor sterkari er en tla flestir Gsla aflameiri. eir leika knattleika tjrn eirri er Seftjrn heitir; ar var jafnan fjlmennt.

a var einn dag er flesta lagi var komi a Gsli ba jafnlega skipta til leiksins.

"a viljum vr vst," segir orkell, "enda viljum vr a sparir ekki af vi orgrm v a a or flyst af a sparist vi; en eg ynni r allvel a fengir sem mesta viring af ef ert sterkari."

"Ekki hfum vi a reynt hr til," segir Gsli, "en m a vera a ar komi a vi reynum."

N leika eir og hefur orgrmur ekki vi, felldi Gsli hann og bar t knttinn. vill Gsli taka knttinn en orgrmur heldur honum og ltur hann eigi v n. fellir Gsli svo hart orgrm svo a hann hafi ekki vi og af gekk skinni af hnunum en bl stkk r nsunum; af gekk og kjti af knjnum.

orgrmur st seint upp; hann leit til haugsins Vsteins og mlti:

7
Geirr gumna srum
gnast; kannkat at lasta.

Gsli tk knttinn skeii og rekur milli hera orgrmi svo a hann steypist fram og mlti:

8
Bllr byrar stalli
brast; kannkat at lasta.

orkell sprettur upp og mlti: "N m a sj hver sterkastur er ea mestur atgervismaur er og httum n."

Og svo geru eir. Tkust n af leikarnir og lur sumari og fkkaist n heldur me eim orgrmi og Gsla.

orgrmur tlai a hafa haustbo a veturnttum og fagna vetri og blta Frey og bur anga Berki brur snum og Eyjlfi rarsyni og mrgu ru strmenni. Gsli br og til veislu og bur til sn mgum snum r Arnarfiri og orktlum tveimur og skorti eigi hlft hundra manna a Gsla. Drykkja skyldi vera a hvorratveggja og var str glf Sbli af sefinu af Seftjrn.

er eir orgrmur bjuggust um og skyldu tjalda hsin en bosmanna var anga von um kveldi mlti orgrmur vi orkel: "Vel kmu oss n reflarnir eir hinu gu er Vsteinn vildi gefa r; tti mr sem ar vri langt milli hvort hefir me llu ea hefir aldrei og vildi eg n a ltir skja ."

orkell svarar: "Allt kann s er hfi kann og mun eg eigi eftir eim senda."

"Eg skal a gera ," sagi orgrmur og ba Geirmund fara.

Geirmundur svarar: "Vinna mun eg nokku en ekki er mr um a fara."

gengur orgrmur a honum og slr hann buffeitt miki og mlti: "Far n ef r ykir n betra."

"N skal fara," sagi hann, " a n s verra; en vit a fyrir vst a hafa skal eg vilja til a f r fylu er fr mr fola og er eigi varlauna."

San fer hann. Og er hann kemur ar eru au Gsli og Auur bin a lta upp tjldin. Geirmundur ber upp erindi og sagi allt sem fari hafi.

"Hvort viltu, Auur, lj tjldin?" sagi Gsli.

"Eigi spyr essa af v a vitir eigi a eg vildi a eim vri hvorki etta gott gert n anna a er eim vri til smdarauka."

"Hvort vildi orkell brir minn?" sagi Gsli.

"Vel tti honum a eg fri eftir."

"a skal ri eitt til," sagi Gsli og fylgir honum lei og fr honum gripina.

Gsli gengur me honum og allt a gari og mlti: "N er ann veg a eg ykist ga hafa gert fer na og vildi eg a vrir mr n leiitamur um a sem mig varar og sr gjf til gjalda og vildi eg a ltir lokur fr hurum remur kveld; og mttir muna hversu varst beiddur til fararinnar.

Geirmundur svarar: "Mun orkatli brur num vi engu htt?"

"Vi alls engu," sagi Gsli.

" mun etta leiis snast," sagi Geirmundur.

Og n er hann kemur heim kastar hann niur gripunum. mlti orkell: "lkur er Gsli rum mnnum olinmi og hefur hann betur en vr."

"essa urfum vr n," segir orgrmur og lta upp refilinn.

San koma bosmenn um kveldi. Og ykknar veri, gerir logndrfu um kveldi og hylur stgu alla.


16. kafli

Brkur og Eyjlfur koma um kveldi me sex tugi manna og var ar hundra manna en hlft a Gsla. Tku menn til drykkju um kveldi og fara menn rekkjur eftir a og sofa.

Gsli mlti vi Aui, konu sna: "Eg hef ekki gefi hesti orkels hins auga og gakk me mr og lt loku fyrir hur og vaki mean eg geng brott og lt fr loku er eg kem aftur."

Hann tekur spjti Grsu r rkinni og er kpu blrri og skyrtu og lnbrkum og gengur hann san til lkjar ess er fellur milli bjanna og teki var neytingarvatn af hvorumtveggja bnum. Hann gengur gtu til lkjarins en veur san lkinn til gtu eirrar er lt til hins bjarins. Gsla var kunnug hsaskipan Sbli v a hann hafi gert ar binn. ar var innangengt fjs. anga gengur hann. ar stu rr tugir ka hvorum megin; hann hntir saman halana nautunum og lkur aftur fjsinu og br svo um a eigi m upp lka a innan s til komi. San fer hann til mannhsanna og hafi Geirmundur geymt hlutverka sinna v a loka var engin fyrir hurum. Gengur hann hs inn og lkur aftur hurunni sem um aftaninn hafi veri um bi. N fer hann a llu tmlega. Eftir a stendur hann og hlist um hvort nokkrir vektu og verur hann ess var a allir menn sofa.

rj voru log sklanum. San tekur hann sefi af glfinu og vefur saman, kastar san ljsi eitt og slokknar a. Eftir a stendur hann og hyggur a hvort nokkur vaknar vi og finnur hann a ekki. tekur hann ara sefvisk og kastar a ljs er ar var nst og slekkur a. : verur hann ess var a eigi munu allir sofa v a hann sr a ungs manns hnd kemur hi rija ljsi. N gengur hann innar eftir hsinu og a lokhvlunni ar er au orgrmur hvldu og systir hans og var hnigin hur gtt og eru au bi rekkju. Gengur hann anga og reifast fyrir og tekur brjsti henni og hvldi hn nr stokki.

San mlti hn rds: "Hv er svo kld hnd n, orgrmur?" og vekur hann.

orgrmur mlti: "Viltu a eg snist a r?"

Hn hugi a hann legi hndina fyrir hana. Gsli bur enn um stund og vermir hndina serk sr en au sofna bi. N tekur hann orgrmi kyrrt svo a hann vaknai. Hann hugi a hn rds vekti hann og snerist a henni. Gsli tekur klin af eim annarri hendi en me annarri leggur hann gegnum orgrm me Grsu svo a benum nam sta.

N kallar hn rds og mlti: "Vaki menn sklanum, orgrmur er veginn, bndi minn."

Gsli snr brott skyndilega til fjssins, gengur ar t sem hann hafi tla og lkur aftur eftir sr rammlega, snr heim san hina smu lei og m hvergi sj spor hans. Auur ltur lok fr huru er hann kom heim og fer hann sng sna og ltur sem ekki s ori ea hann eigi um ekki a vera.

En menn allir voru lrir Sbli og vissu eigi hva af skyldi ra; kom etta vara og uru v eigi tekin au r sem dygi ea rf var .


17. kafli

Eyjlfur mlti: "Hr eru orin mikil tindi og ill og er flk etta vitlaust hr er. N snist mr a r a kveikja ljs og hlaupa til dyranna svo a vegandinn megi eigi t komast."

Og svo var gert. ykir mnnum, er eigi verur vi vegandann vart, sem s muni ar nokkur inni vera er verki hefur unni. Lur n til ess er dagur kemur. Er teki lk orgrms og brott kippt spjtinu og til graftar bi og er ar a sex tugir manna, fara n Hl til Gsla. rur hinn huglausi var ti og er hann sr lii hleypur hann inn og segir a her manns fer a bnum og var hann allmjg flaumsi.

"a er vel ," segir Gsli og kva vsu:

9
Fell eigi ek fullum,
folkrunnr hjarar munni
rit hefr margra manna
mor, vi hverju ori;
ltum vr, tt bga
viggrur hniginn liggi,
kominn es yss essa
j, of oss sem hljast.

N koma eir binn, orkell og Eyjlfur; ganga a lokrekkju eirri sem Gsli hvldi og kona hans en orkell, brir Gsla, gengur upp fyrir hvluglfi og sr hvar a skr Gsla liggja, frosnir og snugir allir; hann skarai upp undir ftbori og svo a eigi skyldu sj arir menn.

N fagnar Gsli eim og spyr tinda. orkell kva bi mikil og ill og spyr hverju gegna mundi ea hva skal til ra taka.

"Skammt er milli illra verka og strra," segir Gsli; "Viljum vr til ess bjast a heygja orgrm og eigi r a a oss er a skylt a vr gerum a me smd."

etta iggja eir og fara allir saman Sbl til haugsgerar og leggja orgrm skip. N verpa eir hauginn eftir fornum si.

Og er bi er a lykja hauginn gengur Gsli til ssins og tekur upp stein einn, svo mikinn sem bjarg vri, og leggur skipi svo a nr tti hvert tr hrkkva fyrir en brakai mjg skipinu og mlti: "Eigi kann eg skip a festa ef etta tekur veur upp."

a var nokkurra manna ml a eigi tti alllkt fara v er orgrmur hafi gert vi Vstein er hann rddi um helskna.

N bast eir heim fr haugnum. mlti Gsli vi orkel, brur sinn: "a ykist eg a r eiga, brir, a n s okkar vinfengi sem er best hefur veri og tkum n upp leika."

orkell tekur v vel. Og fara n heim hvorirtveggja. Gsli hefur n eigi allmannftt og er n sliti boinu og gefur Gsli gar gjafir snum bosmnnum.


18. kafli

N er efri drukki eftir orgrm og gefur Brkur gar vingjafir mrgum mnnum.

a er nst til tinda a Brkur kaupir a orgrmi nef a hann seiddi sei a eim manni yri ekki a bjrg er orgrm hefi vegi a menn vildu duga honum. Uxi, nu vetra gamall, var honum gefinn til ess. N flytur orgrmur fram seiinn og veitir sr umb eftir venju sinni og gerir sr hjall og fremur hann etta fjlkynngilega me allri ergi og skelmiskap.

Var og s hlutur einn er nnmum tti gegna a aldrei festi sn utan og sunnan haugi orgrms og eigi fraus; og gtu menn ess til a hann myndi frey svo varur fyrir bltin a hann myndi eigi vilja a freri milli eirra.

v fr fram um veturinn og eiga eir brur leika saman. Brkur gengur ar b me rdsi og fr hennar. Hn fr eigi ein saman er etta var og fir hn svein og er hann vatni ausinn og er fyrst nefndur orgrmur eftir fur snum. Og er hann vex upp tti eim hann ungur skaplyndi og eirinn og var sni nafninu og kallaur Snorri goi.

Brkur bj ar au misseri og eiga eir leika saman.

Kona er nefnd Aubjrg er bj ofanverum dalnum Annmarkastum. Hn var systir orgrms nefs. Hn hafi tt sr bnda er orkell ht og var kallaur annmarki. Sonur hennar ht orsteinn; hann var einhver sterkastur a leikunum, annar en Gsli. eir eru jafnan sr leik, Gsli og orsteinn, en eir til mts, Brkur og orkell.

Einhvern dag kom ar fjldi manna a sj leikinn v a mrgum var mikil forvitni a sj leikinn og vita hver sterkastur vri ea leikmaur bestur. En ar var sem va annars staar a mnnum er ess meira kapp er fleiri koma til leikanna. ess er geti a Brkur hefi ekki vi orsteini um daginn og a lyktum reiddist Brkur og braut sundur knatttr orsteins en orsteinn felldi hann og rak vi svellinu niur.

En er Gsli sr a mlti hann a hann skyldi leika sem hann hefi mtt til vi Brk, "og mun eg skipta trjm vi ig."

Svo gera eir. Gsli sest niur og gerir a trnu, horfir hauginn orgrms; snr var jru en konu stu upp brekkuna, rds systir hans og margar arar. Gsli kva vsu er va skyldi:

10
Teina sk tni
tl-grms vinar flu,
Gaus ess's geig of veittak
gunnbliks amiklu;
n hefir gnstrir geira
grmu rtt of sttan
ann lt sundr of lendan
landkostu branda.

rds nam egar vsuna, gengur heim og hefur ri vsuna. eir skilja n leikinn; fer orsteinn heim.

Maur ht orgeir og var kallaur orri; hann bj Orrastum. Bergur ht maur og var kallaur skammftur; hann bj Skammftarmri fyrir austan na.

Og n er menn fara heim ra eir um leikinn, orsteinn og Bergur, og deila a lyktum, er Bergur me berki en orsteinn mlir mti og lstur Bergur orstein xar hamarshgg; en orgeir stendur milli og fr orsteinn eigi hefnt sn, fer heim til mur sinnar, Aubjargar, bindur hn um sr hans og ltur eigi vel yfir hans fer.

Kerling fr ekki sofna um nttina, svo var henni bimbult. Veur var kalt ti og logn og heirkt. Hn gengur nokkrum sinnum andslis um hsin og virar allar ttir og setur upp nasirnar. En vi essa hennar mefer tk veri a skipast og gerir fjk miki og eftir a ey og brestur fl hlinni og hleypur snskria b Bergs og f ar tlf menn bana og sr enn merki jarfallsins dag.


19. kafli

N fer orsteinn fund Gsla og sktur hann skjli yfir hann og fer hann suur Borgarfjr og ar utan. En er Brkur frttir essi fkynstur fer hann upp Annmarkastai og ltur taka Aubjrgu og fer me hana t Saltnes og ber hana grjti hel. Og er etta er lii fer Gsli heiman og kemur Nefsstai og tekur orgrm nef hndum og frir Saltnes og er dreginn belgur hfu honum og er barur grjti til bana og er kasaur hj systur sinni, hryggnum milli Haukadals og Mealdals.

Er n kyrrt og lur vori. Fer Brkur suur rsnes og tlar a rast anga og ykist enga viringafr hafa fari hafa vestur anga, lti vlkan mann sem orgrmur var en fengi enga leirttu. Hann br n fer sna og skipar til bs sns og a setja r sitt en tlai a ger ara fr eftir f snu og konu. orkell tlai og anga a rast, Srsson, og bjst fr me Berki, mgi snum.

Fr v er sagt a rds Srsdttir hefur leitt Brk gtu, kona hans, en systir Gsla.

mlti Brkur: "N vil eg a segir mr hv varst svo gl fyrst hausti er vr slitum leiknum og hefur v heiti a segja mr ur en eg fri heiman."

au eru n og komin a hauginum orgrms er au ra etta. stingur hn vi ftum og kvest eigi fara lengra; segir hn n hva Gsli hafi kvei er hann leit hauginn orgrms og kveur fyrir honum vsuna. "Og n tla eg," segir hn, "a urfir eigi annan veg eftir a leita um vg orgrms og munu rtt bin mlin honum hendur."

Brkur verur vi etta kaflega reiur og mlti: "N vil eg egar aftur sna og drepa Gsla. En veit eg eigi," sagi hann, "hva satt er essu er rds segir og ykir mr hitt eigi lkara a engu gegni og eru oft kld kvenna r."

Og ra eir Sandalei, svo getur orkell um tali, ar til er eir koma a Sandas; stga eir af baki og ja. Brkur var fmlugur en orkell sagi a hann vildi hitta nund, vin sinn. Hann rur egar svo hart a brtt felur sn. Hann snr lei sinni t Hl og segir n Gsla hva ttt er a rds hefur n upp rofi mli og rannsaka vsuna, "mttu n og svo vi bast a upp er komi mli."

Gsli agnar og kva vsu:

11
Gatat sl fastrar systir,
sveigar, mn a eiga
gtin, Gjka dttur
Gornar hugtnum;
s log-Sga lgis
lt sinn, af hug stinnum
sv rak snjallra brra
sr-Freyja, ver deyja.

"Og ttist eg eigi ess verur fr henni v a eg ykist a lst hafa nokkrum sinnum a mr hefur eigi hennar viring betri tt en sjlfs mn; hef eg stundum lagt lf mitt hska fyrir hennar sakir en hn hefur n gefi mr dauar. En a vil eg n vita, brir, hva eg skal ar eiga sem ert, slkt sem n hef eg a gert."

"A gera ig varan vi ef menn vilja drepa ig en bjargir veiti eg r engar, r er mr megi sakir gefa. ykir mr miki af gert vi mig a drepinn er orgrmur, mgur minn og flagi og virktavinur."

Gsli svarar: "Var eigi ess von um slkan mann sem Vsteinn var a eigi myndi mannhefndalaust vera og myndi eg eigi r svo svara sem svarar mr n og eigi heldur gera."

N skilja eir. Fer orkell til mts vi Brk og fara eir suur til rsness og skipar Brkur til bs sns; en orkell kaupir land Barastrnd, a er Hvammi ht.

N kemur a stefnudgum og fer Brkur vestur me fjra tugi manna og tlar a stefna Gsla til rsnessings og er orkell Srsson ar fr og systursynir Barkar, roddur og Saka-Steinn; ar var og fr Austmaur einn er orgrmur ht. eir ra n til Sandass.

mlti orkell: "Eg skuld a heimta hr einum b litlum," og nefndi binn, "og vil eg anga ra og heimta skuldina en r ri eftir tmlega."

N rur orkell fyrir og er hann kom ar sem hann hafi kvei biur hann hsfreyju a hn skipti hestum vi sig og lti ennan sama standa fyrir dyrum, "og kasta vamli yfir sulinn og er frunautar mnir koma eftir seg a eg sitji inni stofu og telji eg silfur."

N fr hn honum hest annan og rur hann n skyndilega og kemur skga og hittir Gsla og segir honum hva vera er a Brkur er vestan kominn.


20. kafli

N er ar til mls a taka a Brkur br ml til rsnessings hendur Gsla um vg orgrms. eirri stundu selur Gsli land sitt orkatli Eirkssyni og tk vi lausaf; a var honum mjg innan handar. Hann spyr orkel brur sinn ra ea hva hann legi til me honum ea hvort hann vill nokkra sj veita honum. Hann svarar sem fyrr a hann kvest mundu gera honum njsn ef honum vru afarir veittar en kvest mundu firra sig sakagiftum.

orkell rur n brott og vkur svo rei sinni a hann kemst bak eim Berki og seinkar n ferina eirra heldur.

Gsli tekur n eyki tvo og ekur til skgar me fjrhlut sinn og me honum rll hans, rur hinn huglausi.

mlti Gsli: "Oft hefur mr hlinn veri og minn vilja gert og eg r gu a launa." a var vandi Gsla a hann var kpu blrri og vel binn; hann varpar af sr kpunni og mlti: "Kpu essa vil eg gefa r, vinur, og vil eg a njtir n egar og farir kpuna og sit san sleanum, eim er sar fer, en eg mun leia eykina og vera kufli num."

eir gera n svo. mlti Gsli: "Ef svo ber til a nokkrir menn kalla ig skaltu ess mest gta a svara aldregi en ef nokkrir menn vilja r mein gera haltu til skgarins."

En a var mjg jafnfrt um vit og hugrekki v a hvorugt var neitt til.

Gsli leiir n eykina. rur var mikill maur vexti og bar hann htt sleanum; hrsai hann sr og heldur og ttist veglega binn. N sj eir Brkur fr eirra er eir fara til skgarins og hleypa eftir hvatlega. En er rur sr a hleypur hann r sleanum sem hann m harast og til skgarins. eir hyggja Gsla ar fara og halda eftir sem kafast og kalla hann sem eir geta. En hann egir vi og hleypur sem hann m. orgrmur Austmaur sktur eftir honum spjti og kemur milli hera honum svo hart a hann fellur vi fram og var a hans banasr.

mlti Brkur: "Skjttu allra manna heilastur."

eir brur rddu sn milli a eir mundu fara eftir rlnum og vita ef nokkur hugur er honum; eir sna n til skgarins.

N er fr v a segja a eir Brkur koma a blkpumanninum og draga af honum kpuhttinn og ykir n minna happ en eir tluu v a eir kenndu ar r hinn huglausa er eir tluu Gsla.

a er n sagt a eir brur koma a skginum en Gsli er kominn skginn og sr hann svo eir hann. sktur annar eirra spjti til hans en Gsli tk a lofti og skaut aftur og kemur rodd mijan og fl gegnum hann. N snr Steinn mti flgum snum og segir heldur greifrt um skginn. Brkur vill anga a leita og svo gera eir. Og er eir koma a skginum sr orgrmur Austmaur hvar limi hrrist einum sta og sktur spjti gegngert og kemur klfann Gsla. Hann sendir aftur spjti og rekur gegnum orgrm og ltur hann lf sitt.

N leita eir um skginn og finna Gsla eigi og hverfa aftur vi svo bi til bjarins og ba n ml til hendur Gsla um vg orgrms. Engan hlut taka eir aan fjrhlutum og fara san heim.

Gsli fer n fjalli a hsbaki og bindur sr sitt mean eir Brkur voru bnum. Og er eir voru brottu fr Gsli heim og br egar fer sna og fr sr skip og flytur anga mikinn fjrhlut og fer Auur, kona hans, me honum og Gurur, fstra hans, og t til Hsaness og koma ar vi land. Gsli gengur ar upp til bjarins og hittir ar mann og spyr s hver hann vri en Gsli sagi til slkt er honum sndist en ekki a sem var. Gsli tekur upp stein einn og kastar t hlm ann er ar var fyrir landi og ba ar bndason eftir gera er hann kmi heim og kva hann vita mundu hver maurinn ar hefi komi. En a var einskis manns a inna og koma ar enn a fram a Gsli var betur a rttum binn en flestir menn arir. Eftir a gengur hann btinn og rr t yfir nesi og yfir Arnarfjr og yfir fjr ann er gengur inn af Arnarfiri er heitir Geirjfsfjrur og bst hann ar um og gerir ar alhsi og er ar um veturinn.


21. kafli

a er n essu nst a Gsli gerir or mgum snum, Helga og Siguri og Vestgeiri, a eir fari til ings og bji stt fyrir hann a hann yri eigi sekur. Og fara eir til ings, Bjartmarssynir, og koma engu leiis um sttina og kalla menn a eir hafi illa bori sig svo a eim hafi nsta allt skap komi ur en ltti. eir segja orkatli auga hva ttt er og kvust eigi ora a segja Gsla sekt sna. Uru ar engin nnur tindi inginu en Gsli verur sekur. orkell augi fer til fundar vi Gsla og sagi honum sekt sna.

kva Gsli vsu essa:

12
Myndit
rsnesi
meallok
minni sk,
ef Vsteins
vri hjarta
Bjartmars sonum
brjst lagt.

13
glpnuu,
es glair skyldu,
murbrr
minna kvnar,
sem eyendr
eggi vri
fjarar dags
flu lostnir.

14
Luku ungliga ingi,
au'ro or komin noran,
saldeilandi slar,
smlaust mik dmi;
ar sem blserkjar Berki,
bru hreins, ok Steini,
veitir dags ens vegna,
valdr hermila at gjalda.

N spyr Gsli hvers hann skal von eiga hj eim. eir segjast, hafnar bir, munu skjta skjli yfir hann me eim htti a eir ltu eigi f sitt fyrir sk. Fer orkell heim eftir etta.

Svo er sagt a Gsli var rj vetur Geirjfsfiri en stundum me orkatli Eirkssyni en ara rj vetur fer hann um allt sland og hittir hfingja og biur sr lis. En sakir ess trll skapar er orgrmur nef hafi haft seinum og atkva, verur ess eigi aui a hfingjar tkju vi honum og a stundum tti eim eigi svo lklega horfa bar alls staar nokku vi. Hann var lngum me orkatli Eirkssyni og hefur hann n sex vetur veri sektinni. Eftir etta er hann stundum Geirjfsfiri b Auar en stundum fylgsnum fyrir noran na er hann hafi gert sr; anna fylgsni tti hann vi kleifarnar suur fr gari og var hann mist.


22. kafli

N er Brkur spyr etta br hann heiman fr sna og hittir Eyjlf hinn gra er bj Arnarfiri Otradal og beiir hann a hann leiti eftir Gsla og drepi hann sektinni og kvest mundu gefa honum til rj hundru silfurs, ess a allgott s, a hann leggi alla stund a leita eftir honum. Hann tekur vi fnu og heitir sinni umsslu.

S er maur var me Eyjlfi er Helgi ht og var kallaur Njsnar-Helgi; hann var bi frr og skyggn og var honum um alla fjru kunnugt. Hann er sendir Geirjfsfjr a vita hvort Gsli vri ar. Hann verur var vi manninn og veit eigi hvort Gsli er ea annar maur. Hann fer heim og segir Eyjlfi til svo bins. Hann kvest vst vita a a muni Gsli veri hafa og bregur vi skjtt og fer heiman vi sjunda mann Geirjfsfjr og verur ekki var vi Gsla og fer vi svo bi aftur heim.

Gsli var vitur maur og draumamaur mikill og berdreymur.

a kemur saman me llum vitrum mnnum a Gsli hafi lengst allra manna sekt gengi annar en Grettir smundarson.

Fr v er sagt eitt haust a Gsli lt illa svefni ntt eina er hann var b Auar og er hann vaknar spuri hn hva hann dreymdi.

Hann svarar: "Eg draumkonur tvr," sagi hann, "og er nnur vel vi mig en nnur segir mr a nokku jafnan er mr ykir verr en ur og spir mr illt eina. En a dreymdi mig n a eg ttist ganga a hsi einu ea skla og inn ttist eg ganga hsi og ar kenndi eg marga inni, frndur mna og vini. eir stu vi elda og drukku og voru sj eldarnir, sumir voru mjg brunnir en sumir sem bjartastir. kom inn draumkona mn hin betri og sagi a a merkti aldur minn hva eg tti eftir lifa og hn r mr a mean eg lifi a lta leiast fornan si og nema enga galdra n forneskju og vera vel vi daufan og haltan og ftka og fra. Eigi var draumurinn lengri."

kva Gsli vsur nokkrar;

15
Fold, komk inn ars eldar,
unnfrs, sal brunnu,
eir vrum ar aura,
einn ok sex, at meini;
sk blliga bar
bekksagnir mr fagna;
hrrdeilir ba heilan
hvern mann v ranni.

16
Hyggi at, kva Ega
andspilli Vr banda,
mildr, hv margir eldar,
malmrunnr, sal brunnu;
sv tt, kva Bil blju,
bjargs lifat marga,
vers Skjldunga valdi,
vetr; n's skammt til betra.

17
Gerskat nmr, kva Nauma
nileiks ara steikar
rr, nema allgtt heyrir,
Ija galdrs, a skaldum;
ftt kvea fleyja brautar
frverranda verra,
randar logs ens reynda
runnr, en illt at kunna.

18
Vald eigi vgi,
ves tyrrinn, fyrri,
mors vi mti-Njru,
mr heiti v, sleitu;
baugskyndir, hjalp blindum,
Baldr, hygg at v, skjaldar,
illt kvea h ok hltum,
handlausum t, granda.


23. kafli

N er fr v a segja a Brkur rstir a Eyjlfi fast og ykir eigi svo fylgt sem hann vildi og ykir eigi miki koma fyrir f, a er hann fkk honum hendur og kvest ess vs vera orinn a Gsli vri Geirjfsfiri og segir a mnnum Eyjlfs er milli fara a hann leiti eftir Gsla ellegar hann kvest sjlfur mundu fara. Eyjlfur vaknar vi skjtt og sendir enn Njsnar-Helga til Geirjfsfjarar og hefur hann n vistir me sr og er brott viku og situr n um a hann yri var vi Gsla. Sr n einn dag a hann gengur fr leynum snum og kennir Gsla. Ltur hann n vera vi brugi og fer brott og segir Eyjlfi hvers hann er vs orinn.

Eyjlfur br n fer sna heiman me nunda mann og fer til Geirjfsfjarar og hittir b Auar. eir finna eigi Gsla ar og fara n um alla skga a leita Gsla og finna hann eigi, koma aftur til bjar Auar og bur Eyjlfur henni miki f til a segja til Gsla. En a fer fjarri a hn vilji a. heitast eir a meia hana a nokkru og tjir a alls ekki og verur vi a heim a fara. ykir essi fr hin hilegasta og er Eyjlfur heima um hausti.

En a Gsli yri eigi fundinn skilur hann a hann muni tekinn vera er skammt er milli. Gsli rst n heiman og inn til Strandar og rur fund orkels brur sns Hvamm. Hann drepur ar dyr svefnhsi v er orkell liggur og gengur hann t og heilsar Gsla.

"N vil eg vita," sagi Gsli, "ef vilt mr nokkurn fullting veita; vnti eg n af r grar liveislu; er n mjg rngt a mr; hef eg og lengi til essa sparast."

orkell svarar hinu sama og kvest enga bjrg munu veita honum, er hann megi sakir gefa en kvest mundu f honum silfur ea fjararskjta ef hann yrfti ea ara hluti sem fyrr var sagt.

"S eg n," sagi Gsli, "a vilt mr ekki li veita. F mr n rj hundru vamla og huggast svo a eg mun sjaldan krefja ig han fr lis."

orkell gerir svo, fr honum vru og silfur nokku. Gsli kvest a n og iggja mundu en sagist eigi svo ltillega vi hann gera mundu ef hann sti hans rmi.

Gsla ykir fyrir er eir skiljast. Hann fer n t Vail til mur Gests Oddleifssonar og kemur ar fyrir dag og drepur dyr. Gengur hsfreyja til dyra. Hn var oft vn a taka vi skgarmnnum og tti hn jarhs; var annar jarhssendinn vi na en annar vi eldahsi hennar og sr enn ess merki.

orgerur fagnar vel Gsla, "og mun eg a til lta vi ig a dveljist hr um hr en eg m eigi vita hvort a verur nokku anna en kvenvlar einar."

Gsli kvest n a iggja mundu en segir n eigi vera krlunum svo vel a rvnt s a konunum veri betur. Gsli er ar um veturinn og hefur hvergi veri jafnvel gert vi hann sektinni sem ar.


24. kafli

egar vorar fer Gsli aftur Geirjfsfjr og m eigi lengur vera brott fr Aui, konu sinni; svo unnast au miki; er n ar um sumari laun og til ess er haustar. Og kemur n ref um draumana egar lengir nttina og kemur n hin verri draumkonan a honum og gerast n svefnfarir harar og segir n eitt sinn Aui hva hann dreymdi er hn spuri eftir og kva vsu:

19
Villa oss, ef elli
oddstrir skal ba
mr gengr Sjfn svefna
sauma, mnir draumar;
stendr eigi at, eygi,
ornrei, bragar greii
l-Nanna selr annars
efni, mr fyr svefni.

Og n segir Gsli a konan n hin verri kemur oft a honum og vill jafnan ra hann bli og roru og vo honum og ltur sr illilega.

kva hann enn vsu:

20
Eigi verr, en ora
oss lr of at, bora
Gefn drepr fyr mr glaumi,
gtt r hverjum draumi,
kemr, egars ek skal blunda,
kona vi mik til funda,
oss vr unda fli,
ll manna bli.

Og enn kva hann:

21
Sagt hefk enn fr rum
oddflaums vium draumi,
Eir, varat mr, aura,
orftt, es munk lta;
verr hafa vpna snerru
vekjendr, eirs mik seku,
brynju hatrs ens bitra
beiendr, ef n reiumk.

Og eru n kyrr tindi. Fer Gsli n til orgerar og er me henni annan vetur. En um sumari eftir fer hann Geirjfsfjr og er ar uns haustar. fer hann enn til orkels, brur sns, og drepur ar dyr. orkell vill ekki t ganga og tekur Gsli kefli og ristir rnir og kastar inn. a sr orkell og tekur upp og ltur og stendur upp san, gengur t og heilsar gsla og spyr tinda.

Hann kvest ekki kunna a segja, "og er eg n kominn hi sasta sinn inn fund, frndi, og lt n vera a skruglegri liveislu en eg mun v launa a eg mun aldrei krefja ig oftar."

orkell svarar enn hinu sama og fyrr, bur honum hross ea skip en skerst undan allri liveislu. Gsli iggur skip og biur orkel segja fram me sr skipi. Hann gerir svo og fr honum sex vttir matar og hundra vamla. Og er Gsli er skip kominn stendur orkell landi.

mlti Gsli: "N ykist llum ftum etu standa og vera vinur margra hfingja og uggir n ekki a r en eg er sekur og hef eg mikinn fjandskap margra manna. En a kann eg r a segja a munnt fyrr drepinn en eg. Og munum vi n skilja og verr en vera skyldi og sjst aldrei san en vita skaltu a a eigi myndi eg svo vi ig gera."

"Ekki hiri eg um spr nar," sagi orkell, og skildust vi svo bi.

Fer Gsli inn til Hergilseyjar Breiafjr. tekur hann r skipinu iljur og ftur, rar og allt a sem laust var innbyris og hvelfir skipinu og ltur reka inn a Nesjum. Og n geta menn ess til er sj skipi a Gsli muni drukknaur vera er skipi er broti og reki land og muni teki hafa fr orkatli brur snum.

N gengur Gsli Hergilsey til hss. ar br s maur er Ingjaldur ht; kona hans ht orgerur; Ingjaldur var systrungur Gsla a frndsemi og hafi me honum fari t hinga til slands. Og er eir hittast bur hann Gsla allan greia og alla bjrg er hann mtti honum veita og a iggur Gsli og er ar san um kyrrt nokkra stund.


25. kafli

Me Ingjaldi var rll og ambtt; rllinn ht Svartur en ambttin ht Bthildur. Helgi ht sonur Ingjalds og var afglapi sem mestur mtti vera og ffl; honum var s umb veitt a raufarsteinn var bundinn vi hlsinn og beit hann gras ti sem fnaur og er kallaur Ingjaldsffl; hann var mikill vexti, nr sem trll.

Gsli er ar ann vetur og smar skip Ingjaldi og marga hluti ara. En allt a sem hann smai var a aukennt v a hann var hagari en flestir menn arir. Menn undruust hv a var svo vel sma margt sem Ingjaldur tti v hann var ekki hagur.

Gsli er vallt sumrum Geirjfsfiri; fer n svo fram rj vetur fr v er hann hafi dreymt og verur honum etta a mestu trausti er Ingjaldur veitir honum. ykir mnnun n grunsamlegt um etta allt jafnsaman og hyggja n a Gsli muni lifa og hafa veri me Ingjaldi en eigi drukknaur sem sagt hafi veri. Leggja menn n ru . Ingjaldur n rj skip og ll vel ger.

Kemur essi kvittur fyrir Eyjlf hinn gra og hltur Helgi enn a fara og kemur hann Hergilsey. Gsli er vallt jarhsi er menn koma eyna. En Ingjaldur var gur gestgjafi og bur Helga gisting; ar var hann um nttina.

Ingjaldur var ijumaur mikill; hann reri sj hvern dag er sjfrt var. Og um morguninn er hann var binn til trrar spyr hann hvort Helga er ekki kaft um ferina ea hv hann liggur. Hann kva sr vera ekki einkar skjallt og bls vi og strauk hfubeinin. Ingjaldur ba hann liggja sem kyrrastan og fer hann til sjvar en Helgi tekur a stynja fast.

N er sagt a orgerur gengur til jarhssins og tlar a gefa Gsla dgur en ili er millum brsins og ess er Helgi l . orgerur gengur brott r brinu. Klfur Helgi upp ili og sr a ar var manni matur deildur og v kemur orgerur inn og vinst Helgi vi fast og fellur ofan af ilinu. orgerur spyr v hann ltur svo a klfa rfur upp og vera eigi kyrr.

Hann kvest svo virki vera af beinverkjum a hann mtti eigi kyrr vera, "og vildi eg," segir hann, "a fylgdir mr til rekkju."

Hn gerir svo. San gengur hn brott me matinn. En Helgi rs upp egar og gengur eftir og sr n hva ttt er, gengur n aftur og leggst niur eftir etta og ar ann dag.

Ingjaldur kemur heim um kveldi og fer til rekkju Helga og spyr hvort honum ltti nokku. Hann kvast leiist snast og beiir sr farnings um morguninn r eynni og er hann fluttur suur til Flateyjar og fer san suur til rsness; segir n a hann er orinn var vi a Gsli er me Ingjaldi.

San bst Brkur heiman og eru saman fimmtn, fara skip og sigla sunnan yfir Breiafjr.

ennan dag er Ingjaldur rinn vastir og Gsli me honum en rll hans og ambtt ru skipi og stu hj eyjum nokkrum, eim er heita Skutileyjar.


26. kafli

N sr Ingjaldur a skipi siglir sunnan og mlti: "Skip siglir arna og hygg eg a ar muni vera Brkur hinn digri."

"Hva er til rs takandi?" sagi Gsli; "eg vil vita hvort ert svo hygginn sem ert drengurinn gur."

"Skjtt er til ra a taka," sagi Ingjaldur, " a eg s enginn viturleiksmaur; Rum sem kafast a eynni og gngum san upp Vasteinaberg og verjumst mean vr megum upp standa."

"N fr sem mig vari," sagi Gsli, "a myndir hitta a ri a mttir drengurinn af vera sem bestur; en verri laun sel eg r fyrir liveisluna en eg hafi tla ef skalt fyrir mnar sakir lfi lta. N skal a vera aldrei og skal anna r taka. skalt ra a eynni og rllinn og ganga upp bergi og bist a verjast og munu eir tla mig annan manninn er sigla sunnan fyrir nesi. En eg mun skipta klum vi rlinn sem eitt sinn fyrr og mun eg fara btinn me Bthildi."

Ingjaldur geri sem Gsli rlagi; fannst a eitt a hann var hinn reiasti.

Og er eir skilja mlti Bthildur: "Hva er n til rs?"

Gsli kva vsu:

22
Rs leitar n rtar
rur, vekjum mj Sura
skor, vt skiljask verum
skjaldsteins, fr Ingjaldi;
munk, hyrs, a hvru
hafa, blfoldar skafla
snyrtigtt, n stik,
snau, ats mr verr auit.

N ra au suur mti eim Berki og lta sem ekki vri til vandra.

segir Gsli fyrir hversu htta skal: " skalt segja," segir hann, "a hr s ffli innan bors en eg mun sitja stafni og herma eftir v og vefja mig vanum og vera stundum utan bors og lta sem eg m rilegast og ef nokkur ber um fram mun eg ra sem eg m og leita ess a sem skjtast skilji me oss."

Og n rr hn mti eim og eigi allnrri eim Berki og ltur sem hn bregi til mia.

N kallar Brkur hana og spyr ef Gsli vri eynni.

"Eigi veit eg a," segir hn, "en hitt veit eg a er ar s maur er mjg ber af rum mnnum, eim sem eynni eru, bi a vexti og hagleik."

"J," segir Brkur, "en hvort er Ingjaldur bndi heima?"

"Lngu an reri hann til eyjarinnar," sagi hn, "og rll hans me honum a v er eg hugi."

"a mun eigi veri hafa," sagi Brkur, "og mun Gsli a veri hafa og rum eftir eim sem kafast."

eir svruu: "Gaman ykir oss a fflinu," og horfa a, "svo sem a getur rilega lti."

eir sgu a hn var hrmulega stdd er hn skyldi fylgja fla essum.

"Svo ykir mr og," segir hn, "en hitt finn eg a yur ykir hlgilegt og harmi mig allltt."

"Frum ekki a heimsku essari," sagi Brkur, "og vkjum leiis."

Skiljast au n og ra eir til eyjarinnar og ganga land og sj n mennina Vasteinabergi og sna anga og hyggja allgott til sn.; en eir eru uppi berginu, Ingjaldur og rllinn.

Brkur kennir brtt mennina og mlti til Ingjalds: "Hitt er n r a selja fram Gsla ea segja til hans ella og ertu mannhundur mikill er hefur leynt brurbana mnum og ert minn landseti og vrir ills verur fr mr og vri a sannara a vrir drepinn."

Ingjaldur svarar: "Eg hef vond kli og hryggir mig ekki a eg slti eim eigi gerr; og fyrr mun eg lta lfi en eg geri eigi Gsla a gott sem eg m og firra hann vandrum."

Og a hafa menn mlt a Ingjaldur hafi Gsla mest veitt og a a mestu gagni ori; og a er sagt a er orgrmur nef geri seiinn a hann mlti svo fyrir a Gsla skyldi ekki a gagni vera a menn byrgju honum hr landi; en a kom honum eigi hug a skilja til um teyjar og entist v etta hti lengst tt eigi yri ess lengdar aui.


27. kafli

Berki ykir eigi a til liggja a veita Ingjaldi agngu, landseta snum; hverfa eir n fr til bjar og leita ar Gsla og finna hann eigi sem von var. eir fara n um eyja og koma ar a einum sta er ffli l og beit gras dalverpi einu og bundinn steinn vi hlsinn.

tekur Brkur til ora: "Bi er n a miki er sagt fr fflinu Ingjalds enda deilist a n heldur vara en eg hugi og er hr ekki a horfa og hefur oss ori svo mikil vanhyggja a stru ber; og eigi veit eg nr vr fum etta leirtt og mun Gsli ar veri hafa btnum hj oss og mun hafa lti eftir fflinu v a hann er vi hvorttveggja bruginn og er hin mesta hermikrka; og er a skmm jafnmrgum mnnum ef hann skal n komast r hndum oss og skundum eftir honum og ltum hann n eigi r fri ganga."

San hlaupa eir skip og ra eftir eim og falla fast vi rar. eir geta a lta a au eru komin langt inn sund og skja n hvorirtveggja fast rurinn. Rennir a skipi meira sem mennirnir voru fleiri og leggst svo nrri um sir a er Brkur kominn skotfri er au eru komin a landi.

tekur Gsli til ora og mlti vi ambttina: "N munum vi skiljast og er hr gull a skalt fra Ingjaldi en anna konu hans og seg eim a au gefi r frelsi og ber etta til jartegna. eg vil og a Svarti s frelsi gefi. Mttu a vsu heita minn lfgjafi og vil eg a njtir ess."

N skilja au og hleypur Gsli land og hamraskar nokku er a er Hjaranesi. Ambttin reri brott, alsveitt af mi og rauk af henni.

eir Brkur ra a landi og verur Saka-Steinn skjtastur af skipinu og hleypur a leita Gsla; og er hann kemur hamraskari stendur Gsli fyrir me brugi sver og keyrir egar hfu honum svo a st herum niri og fll hann dauur jr. eir Brkur ganga n upp eyna en Gsli hleypur sund og tlar a leggjast til lands. Brkur sktur eftir honum spjti og kom klfann honum og skar t r og var a miki sr. Hann kemur brott spjtinu en tnir sverinu v a hann var svo mur a hann gat eigi haldi. var myrkt af ntt. Er hann komst a landi hleypur hann skg v a var va skgum vaxi. ra eir Brkur a landi og leita Gsla og kva hann skginum og er hann svo mur og stirur a hann m varla ganga og verur n var vi menn alla vega fr sr.

N leitar hann rs og fer ofan til sjvarins og kemst ar inn me flarbkkum til Haugs myrkrinu og hittir bnda einn er Refur ht og var allra manna slgastur. Hann heilsar honum og spyr tinda. Hann sagi allt hversu fari hafi me eim Berki. Refur tti sr konu er lfds ht, vn a yfirliti en frskona sem mest skapi og var hinn mesti kvenskratti; me eim Ref var jafnri.

Og er hann hefur sagt Ref tindin skorar Gsli hann til fulltingis, "og munu eir koma hr brtt," sagi Gsli, "og ekur n a mjg en fir vera til liveislu."

"Eg mun gera nokkurn," sagi Refur, "ann a ra einn hversu a me skal vara a veita r og hlutast til einskis."

"a skal n iggja," sagi Gsli, "og mun eg eigi ganga fti framar."

"Gakk inn ," sagi Refur og svo geru eir."

mlti Refur vi lfdsi: "N mun eg skipta mnnum vi ig rekkjunni," og tekur n ftin ll r rminu og mlti a Gsli skyldi ar niur leggjast hlminn og ber hann ofan ftin og hvlir n honum ofan hn lfds, "og vertu n ar," sagi Refur, "fyrst, hva sem gerist."

Hann biur n lfdsi vera sem versta viskiptis og sem rasta, "og spari n ekki af," sagi Refur, "og a mla a allt illt er r kemur hug bi blti og skattyrum en eg mun ganga til tals vi og haga svo orum sem mr snist."

Og anna sinn er hann kemur t sr hann menn fara og eru ar frunautar Barkar, tta saman. En Brkur er eftir a Foss. Og skulu essir anga fara a leita a Gsla og taka hann ef hann vri ar kominn. En Refur er ti og spyr tinda.

"au ein kunnum vr a segja, a munt spurt hafa. Ea veistu nokku til a fara Gsla?" segja eir, "ea hvort hefur hann hr nokku komi?"

"a er bi," sagi Refur, "a hann hefur ekki hr komi enda myndi honum skammt til skjtra fara ef hann hefi ess freista; og eigi veit eg hversu trlegt yur ykir a eg myndi eigi bnari en einnhver yar a drepa Gsla; en hef eg a vit me mr a eg myndi ykjast ekki alllti vinna a hafa slks manns traust sem Brkur er og hans vinur vildi eg vera."

eir spyrja: "Er r nokku um a vr rannskum ig og hs n?"

"J," sagi Refur, "a vil eg gjarna; v a eg veit a r megi v rugglegar leita rum stum ef r viti fyrir vst a hann er eigi hr og gangi inn og leiti sem gersamlegast."

eir ganga inn. Og er lfds heyri hark eirra spyr hn hva gauragangi ar vri ea hverjir glparnir strfuu mnnum um ntur. Refur ba hana a hafa sig a hfi. En hn ltur eigi vant margra fflyra; veitir hn eim mikla gau svo a eir mttu minni til reka. eir rannsaka eigi a sur og minna en eir myndu ef eir yru eigi fyrir vlkum hrpyrum af hsfreyju. Fara san brott og finna alls ekki og bija bnda vel lifa en hann ba vel fara. Og koma eir aftur til fundar vi Brk og una allilla vi sna fr og ykjast fengi hafa mikinn mannskaa me svviring en komi engu leiis.

Flyst etta n yfir hrai og ykir mnnum eigi r steini hefja hverjum frum eir fara fyrir Gsla. Brkur fer n heim og segir Eyjlfi hva um er a vera.

Gsli er me Ref hlfan mnu og san fer hann brott og skilja eir Refur gir vinir og gefur Gsli honum hnf og belti og voru a gir gripir en ekki hafi hann fleira laust.

Og eftir etta fer Gsli Geirjfsfjr til konu sinnar og hefur n miki aukist hans frg essum atbur. Og er a og sannsagt a eigi hefur meir atgervimaur veri en Gsli n fullhugi og var hann eigi gfumaur. N er fyrst fr horfi.


28. kafli

N er ar til mls a taka um vori a Brkur fer til orskafjararings me fjlmenni og tlar a hitta vini sna. Gestur fer vestan af Barastrnd og orkell Srsson og fer snu skipi hvor eirra.

Og er Gestur er albinn koma til hans sveinar tveir og klddir illa og hfu stafi hndum. ess vera menn vsir a Gestur hefur launtal vi sveinana og vera menn ess vsir a eir bija hann fars og hann veitir eim.

eir fara n me honum Hallsteinsnes. ar ganga eir land og fara sem leiir liggja fyrir eim til ess er eir koma til orskafjararings.

Maur er nefndur Hallbjrn; hann var gngumaur og fr um hruin eigi me frri menn en tu ea tlf en hann tjaldai sr b inginu. anga fara sveinarnir og bija hann barrms og segjast vera gngumenn. Hann kvest veita barrm hverjum eim er hann vill beitt hafa.

"Hef eg hr veri mrg vor," sagi hann, "og kenni eg alla hfingja og goorsmenn."

eir sveinarnir segja a eir vildu hlta hans sj og frast af honum, "er okkur mikil forvitni a sj streflismenn, ar er miklar sgur ganga fr."

Hallbjrn kvest mundu fara ofan til strandar og sagist mundu kenna hvert skip skjtlega sem kmi og segja eim til. eir bija hann hafa kk fyrir lttlti sitt. Fara n ofan til strandar og svo til sjvarins, sj n a skipin sigla a landi.

tekur sveinn hinn eldri til ora: "Hver a skip er n siglir hinga nst?"

Hallbjrn sagi a a Brkur hinn digri.

"En hver siglir ar nst?"

"Gestur hinn spaki," sagi hann.

"En hverjir sigla ar nst og leggja skip sitt vi fjararhorni?"

"a er orkell Srsson," sagi hann.

eir sj n a orkell gengur land og sest niur einhvers staar mean eir flytja varna eirra af skipinu svo sem sjrinn flli land. En Brkur tjaldar b eirra. orkell hafi gerskan hatt hfi og feld gran og gulldlk um xl en sver hendi. San gengur Hallbjrn og sveinarnir me honum anga a sem orkell situr.

N tekur annar sveinninn til ora, s hinn eldri, og mlti: "Hver er s hinn gfuglegi er hr situr? Eig hef eg s vnni mann n tgulegri."

Hann svarar: "Vel fara r or en orkell heiti eg."

Sveinninn mlti: "Allgur gripur mun sveri a vera sem hefur hendinni ea hvort muntu lofa mr a sj."

orkell svarar: "Furu undarlega ltur um etta en mun eg etta leyfa r," og rttir a honum.

Sveinninn tk vi sverinu og veik sr fr ltta og sprettir fribndunum og bregur sverinu.

Og er orkell s a mlti hann: "a lofai eg r eigi arna a brega sverinu."

"ar spuri eg ig ekki a leyfis," sagi sveinninn og reiir upp sveri og rekur hlsinn orkatli svo a af tk hfui.

En egar essi tindi eru orin hleypur upp Hallbjrn gngumaur en sveinninn kastar niur sverinu alblugu og grpur upp staf sinn og hlaupa eir me eim Hallbirni og uru gngumenn nsta a gjalti. eir hlaupa upp hj binni er Brkur tjaldai. Menn drfa a orkatli og ykjast eigi vita hver verki hefur unni. Brkur spyr hverju gegndi ys sj ea kliur er var hj orkatli.

Og er eir Hallbjrn hlaupa upp hj binni og eru fimmtn gngumenn og er hann Brkur spuri essa svarar s hinn yngri sveinninn er Helgi ht en s ht Bergur er vgi hafi vegi: "Eigi veit eg hva eir inga en a hygg eg a eir rti um hvort Vsteinn hefi tt eftir dtur einar ea hefi hann tt son nokkurn."

Hallbjrn hleypur til bar en sveinarnir til skgar er ar var nr og vera eigi fundnir.


29. kafli

Menn hlaupa n til bar Hallbjarnar og spyrja hve gegndi. En eir gngumennirnir segja a sveinar tveir ungir hfu komi flokk eirra og segja a eim kom etta mjg a vrum og kvust engin deili eim vita. eir segja fr yfirlitum eirra og viurtal eirra, hvlkt veri hafi. Brkur ykist n vita af orum eim er Helgi hafi mlt a synir Vsteins muni veri hafa. Og eftir etta gengur hann til fundar vi Gest og rst um vi hann hversu me skal fara.

Brkur mlti: "Mr er a skyldast allra manna a mla eftir orkel, mg minn. ykir oss eigi v lkt hafa til bori sem synir Vsteins muni unni hafa veri v a eigi vitum vr annarra manna von, eirra er sakir hafi tt vi orkel en eir. N kann vera a eir hafi komist brott a sinni. Gef til r hversu mli skal upp taka."

Gestur svarar: "Kunna myndi eg mr r ef eg hefi vgi vegi a hafa a undanbrag a mli mtti ntt vera ef mr yri haft a nefnast annan veg en eg hti," og letur Gestur mjg a skin s fram hf.

a hafa menn fyrir satt a Gestur hafi veri rum me sveinunum v hann var skyldur eim a frndsemi. N htta eir og falla niur mlin. En orkell er heygur a fornum si og fara menn heim af inginu og gerist ekki fleira til tinda v ingi.

Brkur unir n illa vi sna fer sem tti hann stundum vanda til og hefur svo bi mikla sneypu og svviring af essu mli.

Sveinarnir fara n uns eir koma Geirjfsfjr og liggja ti tu dgur. Koma eir til Auar og er Gsli ar fyrir. eir koma ar um ntt og drepa dyr. Auur gengur til hurar og heilsar eim og spyr tinda en Gsli l rekkju sinni og var ar jarhs undir niri og beindi hn raust egar ef hann urfti a varast. eir segja henni n vg orkels og um hva vla var, segja henni og hversu lengi matlausir eir hafa veri.

"Eg mun senda ykkur," sagi Auur, "yfir hlsinn Mosdal til sona Bjartmars. Skal eg f ykkur vistir og jartegnir a eir skjti yfir ykkur nokkru skjli og geri eg v etta a eg nenni eigi a kveja Gsla bjargar vi ykkur."

N fara sveinarnir skg er eir mega eigi finnast og neyta matar v a eir hfu lengi matar misst og leggjast san niur og sofa er eir voru mettir v a eir voru mjg syfjair.


30. kafli

N er a segja fr Aui a hn gengur inn til Gsla og mlti: "N skiptir mig miklu hversu vilt til sna a gera minn sma meiri en eg er ver."

Hann tk egar undir og mlti: "Veit eg a munt segja mr vg orkels, brur mns."

"Svo er sem getur," sagi Auur, "og eru hr komnir sveinarnir og vildu a r byrgjust a allir saman og ykjast n ekki traust eiga nema etta."

Hann svarar: "Ekki m eg a standast a sj brurbana mna og vera samt vi ," og hleypur upp og vill brega sveri og kva vsu:

23
Hverr of veit, nema hvassan
hjaldrs dragi Gsli,
tt mun fyra frtta
frivn, r spnum,
alls sigrviir segja
snyrti hrings af ingi,
drgjum vr til daua
d, rketil rinn.

N sagi Auur brott, "og hafi eg vit til ess a htta eim eigi hr."

Gsli sagi a ann veg var og allra best a eir hittust eigi. Og sefast hann brtt og eru n kyrr ein tindi.

Svo er sagt a n eru eigi meir eftir en tveir vetur ess er draumkonan sagi hann mundu lifa. Og er lur er Gsli Geirjfsfiri og koma aftur draumar hans allir og harar svefnfarir og kemur n jafnan a honum draumkonan s hin verri og hin stundum, hin betri.

Einhverja ntt er a enn a Gsla dreymir a konan s hin betri kom a honum. Hn sndist honum ra grum hesti og bur honum me sr a fara til sns innis og a ekkist hann. au koma n a hsi einu, v er nr var sem hll vri og leiir hn hann inn hsi og ttu honum ar vera hgindi pllum og vel um bi. Hn ba au ar vera og una sr vel, "og skaltu hinga fara og er andast," sagi hn, "og njttu hr fjr og farslu."

Og n vaknar hann og kva vsur nokkrar eftir v sem hann dreymdi:

24
Heim bau me sr snum
saum-Hlkk grum blakki,
var brr vi beii
bl, loftskreyti ra;
mgrundar, kvazk mundu,
mank or of at skoru,
hneigi-Sl af heilu
hornflar mik gra.

Og enn kva hann:

25
Dr lt drpu stjra
ds til svefns of vsat
lgis elds, ars lgu,
ltt tnik v, dnur;
ok me sr en svinna
saums leiddi mik Nauma,
skat hl hvlu,
hlaut skld sing blauta.

26
Hingat skalt, hva hringa
Hildr at ar gildi,
fleina ollr, me Fullu
fallheyjaar deyja;
munt, Ullr, ok llu,
sungs, fi vsa,
at hagar okkr til auar
ormls, ok mr ra.


31. kafli

Fr v er sagt einhverju sinni a Helgi var enn sendur njsn Geirjfsfjr og ykir mnnum rilegt a Gsli muni ar. S maur fer me honum er Hvarur ht. Hann hafi komi t um sumari ur og var frndi gests Oddleifssonar. eir voru sendir skga a hggva efnitr en a etta vri yfirbrag eirra fer bj hitt undir a eir skyldu leita a Gsla og vita ef eir fyndu fylgsni Gsla. Og einn dag a kveldi sj eir eld kleifunum fyrir sunnan na. a var um dagsetursskei og nimyrkur sem mest.

spyr Hvarur Helga hva s til rs, "og muntu," segir hann, "vera essu vanari en eg."

"Einn mun ger," segir Helgi, "a hlaa hr vru holi essum er n stndum vi og mun finnast er ljs dagur er og sr han fr vrunni til kleifanna er skammt er a sj."

etta taka eir til rs. Og er eir hafa hlai vruna sagi Hvarur sig syfja svo a hann kvest ekki mega anna en sofa. Hann gerir svo. En Helgi vakir og hleur a sem gert var a vrunni. Og er hann hafi v loki vaknar Hvarur og biur Helga sofa en hann kvest vaka mundu. Og Helgi sefur um hr. Og mean hann sefur tekur Hvarur til verks og ber brott vruna alla og sr hvern steininn nttmyrkrinu. Og er hann hefur a gert tekur hann stein einn mikinn og keyrir niur bergi nrri hfi Helga svo a jrin bifaist vi. Og sprettur Helgi upp og verur lafhrddur og felmtsfullur og spuri hverju gegndi.

Hvarur sagi: "Maur er skginum og hafa margir slkir komi ntt."

"a mun Gsli veri hafa," segir Helgi, "og mun hann hafa ori var vi okkur. Og mttu a skilja, flagi gur," segir hann, "a vi munum allir lemjast ef okkur kemur slkt grjt. Og er enginn annar ger en vera brott sem skjtast."

N rennur Helgi sem fljtast hann m hann en Hvarur gengur eftir og biur Helga eigi hlaupa undan sr en Helgi gaf a v engan gaum og fr sem ftur toguu. Og a lyktum koma eir bir til skips og stga ar og ljsta san rum sj og ra sem kafast og ltta eigi fyrr sinni fer en eir koma heim Otradal og segir Helgi a hann er vs orinn hvar Gsli er niur kominn.

Eyjlfur vkst vi skjtt og fer egar vi tlfta mann og er a fr Helgi og Hvarur. eir fara til ess er eir koma Geirjfsfjr og ganga um alla skga a leita vrunnar og fylgsnis Gsla og fundu hvorugt. N spyr Eyjlfur Hvar hvar eir settu vruna.

Hann svarar: "Ekki m eg a vita v a bi var a eg var svo syfjaur a eg vissi ftt fr mr, enda hl Helgi vruna er eg svaf. Eig ykir mr rvnt a Gsli hafi ori var vi okkur og hafi bori brott vruna er lsti og vi vorum brott farnir."

mlti Eyjlfur: "Afaui verur oss mjg um etta ml og munum vr aftur sna," og svo gera eir og kvest Eyjlfur ur vilja hitta Aui.

eir koma n binn og ganga inn og settist Eyjlfur enn tal vi Aui.

Hann tekur svo til ors: "Eg vil eig kaup vi ig Auur," segir hann, "a segir mr til Gsla en eg mun gefa r rj hundru silfurs au sem eg hef teki til hfus honum. skalt og eigi vi vera er vr tkum hann af lfi. a skal og fylgja a eg mun f r rahag ann a llu s betri en sj hefur veri. Mttu og a lta," segir hann, "hversu hallkvmt r verur a liggja eyifiri essum og hljta a af hppum Gsla og sj aldrei frndur og nauleytamenn."

Hn svarar: "ar ykir mr vnst um," segir hn, "a vr verum um a stt a fir mr a gjafor a mr yki jafnt vi etta. En er a satt sem mlt er a f er best eftir feigan og lt mig sj hvort f etta er svo miki og frtt sem segir."

Hann steypir n fnu kn henni og hefur hn hnd en hann telur og tjir fyrir henni. Gurur, fstra hennar, tekur a grta.


32. kafli

San gengur hn t og til mts vi Gsla og segir honum: "Fstra mn er n vitlaus orin og vill svkja ig."

Gsli mlti: "Ger r gott hug v a eigi mun mr a a fjrlesti vera a Auur blekki mig," og kva vsu:

27
Segja menn, at manni
mj-Hln hafi snum,
fjarar elgs, of folgit
fleyvangs hugi ranga;
en grjtluns grtna
golffit vitum sitja;
hykkat hlibrekku
hrannlogs at v sanna.

Eftir etta fer mrin heim og segir ekki hvert hn hefur fari.

Eyjlfur hefur tali silfri en Auur mlti: " engan sta er f minna ea verra en hefur sagt. Og mun r n ykja eg heimilt eiga a gera af slkt er mr snist."

Eyjlfur tekur v glalega og ba hana a vsu gera af slkt er hn vill.

Auur tekur n f og ltur koma einn stran sj, stendur hn san upp og rekur sjinn me silfrinu nasir Eyjlfi svo a egar stekkur bl um hann allan og mlti: "Haf n etta fyrir autryggi na og hvert gagn me. Engin von var r ess a eg myndi selja bnda minn hendur illmenni nu. Haf n etta og me bi skmm og klki. Skaltu a muna, vesall maur, mean lifir a kona hefur bari ig. En munt ekki a heldur f a er vildir."

mlti Eyjlfur: "Hafi hendur hundinum og drepi, a blauur s."

Hvarur tekur til ora: " er fr vor helsti ill a vr vinnum eigi etta ningsverk og standi menn upp og lti hann eigi essu n."

Eyjlfur mlti: "Satt er hi fornkvena; n er ills gengis nema heiman hafi."

Hvarur var vinsll maur og voru margir bnir a veita honum li til essa en annan sta a firra Eyjlf happi og verur hann n svo bi a hafa og fer brott vi etta.

En ur en Hvarur gengi t mlti Auur: "Ekki mun sannlegt a halda skuld eirri er Gsli a gjalda r og er hr fingurgull er eg vil a hafir."

"Ekki myndi eg etta heimt hafa," segir Hvarur.

"Eg vil n gjalda," segir Auur.

Hn gaf honum raunar gulli fyrir liveislu sna. Hvarur fkk sr hest og fer suur Strnd til Gests Oddleifssonar og vill eigi lengur vera me Eyjlfi. Eyjlfur fer heim Otradal og unir illa sinni fer enda tti mnnum essi fer hin hilegasta.


33. kafli

Lur n svo sumari a Gsli er jarhsum snum og er var um sig og tlar hann n ekki brott. ykir honum n foki vera ll skjl; n eru og linir draumavetur hans gervallir.

a ber enn til einhverja ntt um sumari a Gsli ltur illa svefni. En er hann vaknar spyr Auur hva hann hefi dreymt.

Hann segir a n kom a honum draumkonan s hin verri og mlti svo: "N skal eg v llu brega er hin betri draumkonan mlti vi ig og skal eg ess randi a r skal ess ekki a gagni vera er hn hefur mlt."

kva Gsli vsu:

28
Skulua it, kva skora
skapkers, saman verja
sv hefr ykkr til ekka
eitr gmunar leitat;
allvaldr hefir aldar
erlendis ik sendan
einn r yru ranni
annan heim at kanna.

"a dreymdi mig enn," sagi Gsli, "a sj kona kom til mn og bakk hfu mr dreyruga hfu og ur hfu mitt bli og js mig allan svo a eg var alblugur."

Gsli kva vsu:

29
Hugak v mr ri
remja hlunns r brunni
ins elda lauri
aus mna skr raua
ok hyrkneyfa hreifa
hnd vri v bandi
bls benja li
blrau vala slar.

Og enn kva hann:

30
Hugak geymi-Gndul
gunnelda mr flada
of rakskorinn reikar
rf dreyrugri hfu,
vri hendr henni
hjrregni vegnar;
sv vaki mik Sga
saums r mnum draumi.

N gerist svo miki um drauma Gsla a hann gerir svo myrkhrddan a hann orir hvergi einn saman a vera og egar hann leggur sn augu saman snist honum hin sama kona. a var enn eina ntt a Gsli lt raunltt svefni. Auur spuri hva fyrir hann bri.

"a dreymdi mig," segir Gsli, "a menn kmu a oss og vri Eyjlfur fr og margt annarra manna og hittumst vr og vissi eg a burir uru me oss. Einn eirra fr fyrstur, grenjandi mjg og ttist eg hggva hann sundur miju og tti mr vera honum vargs hfu. sttu margir a mr; eg ttist hafa skjldinn hendi mr og verjast lengi."

Gsli kva vsu:

31
Vissak fjandr at fundi,
fekk innan li minna,
r tt eigi vrak
andar, at mr standa,
gtinn vr, en vri
valtafn mun hrafni,
frr fgru bli
famr nn roinn mnu.

Og enn kva hann:

32
Mttut skildi skaldi,
skjldr kom mr a haldi,
gtum hug, vi hneiti,
hjr gellanda bella,
r an mik eirs mnu
munu aldrlagi valda,
gnr var hjrs a heyra
hr, ofrlii bru.

Og enn kva hann:

33
Stk of einn, r ynni
rflognis mik sran,
hrlkjar gafk hauki
huggendr, munins tuggu;
snei at snu ri
svers egg tvau leggi,
missti menja lestir,
mannsbt var at, fta.

N lur hausti og minnkar ekki draumana og heldur er vaxandi gangur a eim. a var eina ntt er Gsli lt enn illa svefni. Auur spuri enn hva fyrir hann bri. Gsli kva vsu:

34
Hugak bl of bar,
benvis, mr sur,
ann hfum vr at vinna
vlsinn, ofan rinna;
slkt dreymir mik, seima,
sekt emk vi her nekkvat,
bum brodda hrar,
ber-Lofn, es ek sofna.

Og enn kva hann vsu:

35
Hugak bl of bar,
baug-Hln, gnar mnar
herar hvssu sveri
hrnets regin setja
ok valnra vri,
Vr, af miklu fri,
lkn reynum sv, lauka,
lfs vnir mr grnar.

Og enn kva hann:

36
Hugak hlfar flaga
hristendr af mr kvista
str fingum ben, brynju
bar hendr me vendi;
enn fyr mkis munni
minn hugak, Syn tvinna,
oss gein hjrr of hjassa,
hjalmstofn ofan klofna.

Og enn kva hann vsu:

37
Hugak Sjfn svefni
silfrbands of mr standa
gerr hafi s geru;
grtandi, br vta,
ok eld-Njrun ldu
allskyndila byndi,
hvat hyggr mr, en mra,
mn sr, und v vru?


34. kafli

N er Gsli heima a sumar og er n kyrrt. San kemur sumarntt sasta. er ess geti a Gsli mtti ekki sofa og ekki eirra riggja. Veri var ann veg fari a var logn miki; hlufall var og miki. kvest Gsli vilja fara fr hsum og til fylgsnis sns suur undir kleifarnar og vita ef hann mtti sofna. N fara au ll og eru r kyrtlum og draga kyrtlarnir dggslina. Gsli hafi kefli og reist rnir og falla niur spnirnir.

au koma til fylgsnisins. Hann leggst niur og vill vita ef hann gti sofi en r vaka. Rennur hann svefnhfgi, og dreymir hann a fuglar kmi hsi er lmingjar heita, eir eru meiri en rjpkerar og ltu illilega of hfu volkast roru og bli.

spuri Auur hva hann hafi dreymt. "N voru enn eigi svefnfarir gar."

Gsli kva vsu:

38
Mr bar hljm heimi,
hr-Bil, s vit skilumk,
skekkik dverga drykkju,
dreyra sals fyr eyru;
ok hjrraddar hlddi
heggr rjpkera tveggja,
koma mun dals drengi
dgg, lmingja hggvi.

Og er etta er tinda heyra au mannaml og er Eyjlfur ar kominn vi hinn fimmtnda mann og hafa ur komi til hss og sj dggslina sem vsa vri til. Og er au vera vr vi mennina, ganga au upp kleifarnar ar sem vgi er best og hefur hvor eirra usl hendi mikla. eir Eyjlfur ganga a nean.

Hann mlti vi Gsla: "Hitt er n r a fara eigi undan lengra og lta ig eigi elta sem huglausa menn v a ert kallaur fullhugi mikill. Hefur n ori langt funda milli og a mundum vr vilja a sj vri hinn efsti."

Gsli svarar: "Sk a karlmannlega fyrir v a eg skal ekki lengra undan fara. Er a og n skylda mest a skja fyrstur a mr v a tt sakir vi mig meiri en arir menn, eir sem hr eru fr."

"Eg mun a ekki undir r eiga," segir Eyjlfur, "a skipta lii mnu sem mr lkar."

"a var og lkara," segir Gsli, "a grey itt mundi eigi ora vi mig vopnum a skipta."

Eyjlfur mlti til Njsnar-Helga: "a vri n frg mikil, a rir fyrstur upp kleifarnar a Gsla og mundi a gti lengi upp vera.

"Oft hef eg a reynt," segir Helgi, "a vilt ara hafa fyrir r oftast ar er nokkur raun er a en fyrir v a eggjar svo kaflega skal eg til ra en fylg mr drengilega og gakk nst mr ef ert eigi me llu blauur."

Helgi rur n til ar sem honum ykir vnst og hefur hendi xi mikla. Gsli var svo binn a hann hafi hendi xi og gyrur sveri og skjld hli; hann var kufli grum og hafi gyrt a sr me reipi. N skopar Helgi skei og hleypur upp kleifarnar a Gsla. Hann snarar mti Helga og reiir upp sveri og rekur lendarnar svo a sundur tk manninn miju og fellur sr hvor hluturinn ofan fyrir kleifarnar. Eyjlfur komst upp annars staar og kom ar Auur mti honum og lstur hnd honum me lurki svo a r dr allt afli r og hratar hann ofan aftur.

mlti Gsli: "a vissi eg fyrir lngu a eg var vel kvntur en vissi eg eigi a eg vri svo vel kvntur sem eg er. En minna li veittir mr n en mundir vilja ea tlair, a tilri vri gott, v a eina lei mundu eir n hafa fari bir."


35. kafli

fara til tveir menn a halda eim Aui og Guri og ykjast eir hafa ri a vinna. N skja tlf a Gsla og komast upp kleifarnar. En hann ver sig bi me grjti og vopnum svo a v fylgdi mikil frg.

N hleypur a frunautur Eyjlfs einn og mlti til Gsla: "Legg af vi mig vopnin au hin gu er ber og allt saman og Aui konu na."

Gsli svarar: "Tak vi deiglega v a hvorugt samir, vopnin, au er eg hef tt, n svo konan."

Sj maur leggur til Gsla me spjti. En Gsli heggur mt og spjti af skaftinu og verur hggi svo miki a xin hljp helluna og brestur af hyrnan. Hann kastar xinni en grpur til sversins og vegur me v en hlfir sr me skildinum. eir skja n a rsklega en hann verst vel og drengilega; komu eir n hart saman. Gsli v enn tvo menn og eru n fjrir ltnir.

Eyjlfur ba skja a sem karlmannlegast, "fum vr hart af," segir Eyjlfur, "og vri a einskis vert ef g yru erfiislaunin."

Og er minnst er vonin vinst Gsli vi og hleypur upp hamar ann er heitir Einhamar og af kleifunum. ar snst Gsli vi og verst. etta kom eim a vrum; ykir eim n mjg hgjast sitt ml, mennirnir dauir fjrir en eir srir og mir. Verur n hvld askninni. eggjar Eyjlfur menn sna allfast og heitir eim miklum frindum ef eir nu Gsla. Eyjlfur hafi einvala li me sr a hreysti og harfengi.


36. kafli

Maur er nefndur Sveinn er fyrstur rst mti Gsla. Gsli heggur til hans og klfur hann herar niur og fleygir honum ofan fyrir hamarinn. N ykjast eir eigi vita hva staar nmi manndrp essa manns.

Gsli mlti til Eyjlfs: "a mundi eg vilja a au rj hundru silfurs er hefur teki til hfus mr, skaltu hafa drast keypt og a mundi eg vilja a gfir til ess nnur rj hundru silfurs a vi hefum aldrei fundist og muntu taka svviring fyrir mannskaa."

N leita eir sr rs og vilja eigi fyrir lf sitt fr hverfa. Skja eir n a honum tveggja vegna og fylgja eir Eyjlfi fremstir er annan heitir rir en annar rur, frndur Eyjlfs; eir voru hinir mestu garpar. Og er asknin bi hr og kf og f eir n komi hann srum nokkrum me spjtalgum en hann verst me mikilli hreysti og drengskap. Og f eir svo ungt af honum af grjti og strum hggum svo a enginn var sr, s er a honum stti, v a Gsli var eigi missfengur hggum. N skja eir Eyjlfur a fast og frndur hans; eir su a ar l vi smd eirra og viring. Leggja eir til hans me spjtum svo a t falla irin en hann sveipar a sr irunum og skyrtunni og bindur a fyrir nean me reipinu.

mlti Gsli a eir skyldu ba ltt a, "munu r n hafa au mlalok sem r vildu."

Hann kva vsu:

39
Fals hallar skal Fulla
fagrleit, ss mik teitir,
rekkilt at rkkum,
regns, snum vin fregna;
vel hygg ek, tt eggjar
trslegnar mik bti;
gaf snum sveini
svers minn fair heru.

Sj er hin sasta vsa Gsla. Og jafnskjtt er hann hafi kvei vsuna hleypur hann ofan af hamrinum og keyrir sveri hfu ri, frnda Eyjlfs, og klfur hann allt til beltisstaar enda fellur Gsli hann ofan og er egar rendur. En eir voru allir mjg srir frunautar Eyjlfs. Gsli lt lf sitt me svo mrgum og strum srum a fura tti vera. Svo hafa eir sagt a hann hopai aldrei og eigi su eir a hgg hans vri minna hi sasta en hi fyrsta.

Lkur ar n vi Gsla og er a alsagt a hann hefur hinn mesti hreystimaur veri a hann vri eigi llum hlutum gfumaur.

N draga eir hann ofan og taka af honum sveri, gtva hann ar grjtinu og fara ofan til sjvar. andaist hinn sjtti maur vi sj niri. Eyjlfur bau Aui a hn fri me honum en hn vildi eigi.

Eftir etta fara eir Eyjlfur heim Otradal og andaist egar hina smu ntt hinn sjundi maur en hinn tti liggur srum tlf mnui og fr bana. En arir vera heilir, eir sem srir voru, og fengu viring. Og er a alsagt a engin hafi hr frgari vrn veitt veri af einum manni svo a menn viti me sannindum.


37. kafli

N fer Eyjlfur heiman vi hinn tlfta mann suur til fundar vi Brk hinn digra og sagi honum essi tindi og allan atbur.

Og var Brkur ktur vi etta og biur rdsi taka vel honum Eyjlfi, "og mun st hina miklu er unnir orgrmi, brur mnum og ger vel vi Eyjlf."

"Grta mun eg Gsla, brur minn," segir rds; "en mun eigi vel fagna Gsla bana ef grautur er ger og gefinn?"

Og um kveldi er hn bar mat fram fellir hn niur spnatrogi. Eyjlfur hafi lagt sver a milli stokks og fta sr er Gsli hafi tt. rds kennir sveri og er hn ltur niur eftir spnunum reif hn mealkaflann sverinu og leggur til Eyjlfs og vildi leggja honum mijum. Gi hn eigi a hjalti horfi upp og nam vi borinu; hn lagi near en hn hafi tla og kom lri og var a miki sr. Brkur tekur rdsi og snarar af henni sveri. eir hlaupa upp allir og hrinda fram borunum og matnum. Brkur bau Eyjlfi sjlfdmi fyrir etta og geri hann full manngjld og kvest gert mundu meira ef Berki hefi verr fari.

rds nefnir sr votta og segir skili vi Brk og kvest eigi skyldu koma san smu sng hj honum og a endi hn. Fr hn a ba rdsarstum t Eyri. En Brkur er eftir a Helgafelli, til ess er Snorri goi kom honum brott og fr Brkur a ba Glerrskgum. En Eyjlfur fer heim og unir illa vi sna fer.


38. kafli

Synir Vsteins fara til gests, frnda sns, og skora hann a hann komi eim utan me rum snum og Gunnhildi, mur eirra, og Aui er Gsli hafi tt og Guri Ingjaldsdttur og Eirmundi brur hennar. Fara au ll utan Hvt, kom Gestur eim utan me f snu.

au voru skamma stund ti og komu vi Noreg.

Gengur Bergur strti og vill kaupa eim brarrm kaupangi og tveir menn me honum. eir mta tveim mnnum og var annar skarlatsklum, ungur maur og mikill vexti; s spuri Berg a nafni. Hann sagi til hi sanna um nafn sitt og kyn v a hann tlai a hann mundi ess var koma a hann mundi njta fur sns en gjalda. En s er skarlatsklunum var br sveri og hj Berg banahgg. a var Ari Srsson, brir Gsla og orkels. Frunautar Bergs fru til skips og sgu tindin. Strimaur kom eim undan og tk Helga far til Grnlands. Helgi kom anga og roskaist ar og tti hinn besti drengur og voru menn sendir til hfus honum en ess var eigi aui. helgi tndist veiifr og tti a mikill skai.

r Auur og Gunnhildur fara til Danmerkur Heiab, tku r vi tr og gengu suur og komu eigi aftur.

Geirmundur var eftir Noregi og kvongaist og var vel a roska. Gurur, systir hans, var manni gefin og tti skr kona og eru margir menn fr henni komnir.

Ari Srsson fr til slands. Hann kom Hvt og seldi skipi en keypti sr land a Hamri og bj ar nokkra vetur. Va hefur hann bi Mrum og eru menn komnir fr honum.

Lkum vr hr Gsla sgu Srssonar.




Nettgfan - jl 1997