HEIARVGA  SAGA




(Fyrri hluti handrits Heiarvga sgu brann 1728. Jn lafsson fr Grunnavk sem var astoarmaur rna Magnssonar hafi lesi ennan hluta sgunnar og etta er formlinn a endursgn hans efni ess hluta sgunnar sem hann hafi lesi.)



Breviarium


deperditi illius Fragmenti membranacei Histori Styrian, conscriptum prim Hafni Anno MDCCXXIX, deinde vero notis qualibuscunque et appendice Historico aliquant auctius redditum Anno MDCCXXX Lectori Salutem.

[ slensku: Inntak hins glataa skinnbkarbrots Styrs sgu, rita fyrst Hfn ri 1729, en san skrifa upp ri 1730 a vibttum nokkrum athugasemdum og viauka sgulegs efnis. Lesara heilsan.]

Hr skrifast inntak eirrar membran sem var fragmenti af Vga-Styrs sgu hverrar appendix a er Heiarvga saga. S membrana var l af svenskum ass. rna Magnssyni og skrifai eg hana upp fyrir hann um ramtin 1727 og -28. Hn var so htt: tv rk quarto samanfest me hampri, voru 8 bl ru en 4 ru. Sumstaar lti m en mjg miki seinustu blasunni. Lemmata [.e. fyrirsagnir] voru rau en numerus capitum [.e. kaptulatala] enginn. Hn var me gu og jfnu settletri, mjg eftir latnu prentstafaformi, ritu hr um 1360 a v er ass. rni sagi. Me hans bkum brann hn san Kaupinhafnar eldsbrunanum 1728. a sem undangekk berserkja drpinu og ar til er rhalli kom sakir vi Styr man eg eigi glggvara en hr er sett. Af historunni um vg Styrs, atrekandanum til ess og hefndunum eftir hann, er n efa engu gleymt, v er membrana st, og eigi fjrri v niur raa efninu. En hversu Heiarvgin hnttust ar vi, var so, eur mjg lkt v sem hr greinir. Um nfn eirra manna sem lti koma vi sguna hefi eg um geti hvar eg eigi man au glggt, so og um bjanfn. Var mr ei auvelt au a muna v eg hefi hverki veri Eyrarsveit n ar Borgarfiri sem sagan mest um getur og eru r sveitir so a segja mr alls kunnar. Eg las og ekki membranam yfir oftar en v eina sinni er eg skrifai hana upp og er n san heilt r og nokkrir mnuir. Var mr annara a lesa hana rtt en setja rkt mig sgunnar efni. ar til vissi eg mr vst a rita enn anna exemplar af henni njan leik. etta hefi eg helst ar fyrir uppteikna a menn nrri lagi viti hva miki etta fragment innihlt og hvlkt innihaldi hafi veri, eim til vilja er a eigi forsm heldur vel vira hvers eg vnti.

eirra nustuviljugur vin

Jn lafsson



Hr kemur san endursgn Jns samt athugasemdum hans sem aukenndar eru me smrra letri og svigum. Auk ess a lesa handriti samdi Jn lista yfir sjaldgf or og orasambnd v og er eim skoti inn textann vieigandi stum og aukennd me skletri.



Fragmenti byrjaist so:

1. kafli

Atli st dyrum ti og var hann veginn af manni nokkrum sem deildi vi hann af einum langsi (man eg eigi hvert s var rll Atla). Reiddi hann burt sinn. ar me endaist s capituli.


2. kafli

ar nst getur um a Styr vo ennan sama mann (a mig minnir) og a hann hti ormur (kannske, og so minnir mig, hann hafi heiti orbjrn og s s sem Landnma um getur p. 53, brir Kleppjrns en rds systir eirra, kannske hafi veri mir Gests, og hann nefnist ar orgestur. [Sar btir Jn vi me blantsyfirstrikun:] og n minnir mig a mlshttur Styrs upp htanir Borgfiringa eigi hr heima, og vst er a a hann ei vera svo seint sem hann er hr settur) eur vlku nafni. Vildi s forast Styr og hafi vara sr. Var hann tekinn til a fra sig r bygginni er Styr frtti til fera hans. Tk hann sig heiman me fjra menn og rei af sta um nttina eur dgun. Spuri hann upp nttstai hans tveim stum. Vildu bir eir bndur leyna manninum. Rei Styr so upp veg eftir hnum. etta var einu kveldi. Mtti hann mnnum sem sgust hafa s menn ra fyrir utan almenningsveg. Hvatai Styr eftirreiinni og var var vi mennina virkjrrum nokkrum eur kvosum skammt fr veginum. Rei hann egar ar a og fru eigi mrg or milli eirra ur Styr vo hann og var hann gtvaur ar vi veginn (segir sagan).


3. kafli

Vermundur ht maur, kallaur Vermundur hinn mjvi. Hann bj safiri b eim er Laugabl heitir (a mun heldur hafa veri Vatnsfiri, v Eyrbyggja saga, cap. 38, getur ei um a Vermundur hafi bi ar fyr en hann fylgdi Snorra til Borgarfjarar um vori eftir er Styr var veginn, og eftir Grettis sgu, cap. 51 (calculo [.e. a reikningi] ormar 1018, Grettir kom ar vestur), en a er Eyrbyggja saga, cap. 14, segir hann hafi bi Hraunhfn hann fkk berserkina (v hn ltur hann hafa teki ar vi bi 982 en egi berserkina 983). Man eg fyrir vst a essi saga sagi ei heldur Vestfjrum er Eyrbyggja sgu sgn trlegri). S var brir Styrs. Hnum tti br sinn lasinn og mjg a falli kominn. essvegna fr hann (983) utan til Noregs a skja sr vi til hsabtar. Hkon jarl ri Noregi. Vermundur hitti ar hann sat um veturinn. Brtt kom hann sr vingun vi jarlinn og gaf hnum grfeldi og skinnavru sem hann hafi me sr frt. ar var hann um veturinn me jarli gri vinttu.

Berserkir tveir voru me hir jarls. Ht s eini Halli, annar Leiknir. Hann var eirra yngri (Eyrbyggja saga, cap. 14, segir eir hafi veri svenskir a kyni v Eirkur hinn sigursli Svakngur hafi sent jarlinum). Hafi jarlinn til strvirkja v eir voru menn miklir fyrir sr, skapstrir og sterkari rum mnnum. Vru eir eggjair eur reiir st ekki fyrir eim og kom a eim slkur berserksgangur a ngvir menn stust. tti v flestum dlt vi a skipta.

A vori (984) kaupmenn bjuggust til slands og Vermundur hafi bi skip sitt kveur jarlinn hann a mli eitt sinn og biur hann mla til ess sinni eigu sem hnum leikur helst hugur . Vermundur svarar a nokku s a sem sr yki helst gripur en s uggandi hvert jarlinn vilji veita sr a. Jarlinn spyr hva helst a s. Vermundur segir a vera menn tvo hina flgu sem eru hir hans, yki sr mesta gersemi eim ef jarlinn vilji gefa sr v sr s miki traust a eim en hann eigi sktt va. Jarlinn svarar a hann hefi tla hann mundi til annars heldur mlast og anna vri hnum arfara v hann ekki so skaplyndi berserkjanna a eigi s bndum hent a halda ef eigi er a eirra skapi gjrt. Muni sr ykja sinn hluta gjrt ef illa er a eim fari eur veitt nokkur vlri og bur Vermundi a kjsa anna. En Vermundur vill ei anna iggja og ltur a essi vandhfi su eigi so mikil a hann geti eigi vel haldi fyrir skapsmuna sakir so eir vel uni. Jarlinn svarar a skuli hann essu ra en miklu yki sr vara a vel s vi gjrt. Heitir Vermundur gu um a. Og a verur a lyktum a berserkirnir fara me Vermundi.

Gefur eim vel byri heim um sumari og tekur Vermundur strax a bta hs sn og hafi til heimilisstarfa. Brtt fannst a skapi berserkjanna a eir voru eigi felldir til vinnu en voru fsir til manndrpa og strvirkja. Sgu eir Vermundi a jarlinn hefi selt sig hnum hendur til trausts mti fjandmnnum hans en eigi til vinnu. Voru eir skapstirir og gjrust n ofurefli Vermundar (Eyrb. cap. 14, segir ruvs fr essu, nefnilega a Halli ba Vermund a f sr kvonfang smilegt en Vermundur taldist undan og v sl Halli sig lfb og illindum). Irast hann n a hann beiddi essarar gjafar af jarlinum og hugsar um hverninn hann geti komi eim af sr.

etta spyrst va a Vermundur hefur egi berserkina af jarlinum. ykir n vinum Vermundar hlfu verra hann a ra en ur.

Vermundur tti dttur eina fullvaxna. Halli lagi hug hana og var oft rum vi hana. etta rmaist brtt og verur Vermundur essa var en ltur sem hann viti eigi.

Um veturinn (en Eyrbyggja, cap. 14, segir a berserkirnir hafi komi til Styrs um hausti 984) tmnuum sendir Vermundur mann a Hrauni til Vga-Styrs brur sns ess erindis a hann bur hnum a heimboi til sn. Styr tekur v flega fyrstu en segir hann muni koma, kveur a eigi hafa veri vanda brur sns fyrri og heldur hr muni nokku undir ba v ftt hafi eirra milli fari anga til, fer heiman me nokkra menn og rur vestur safjr a Laugabli. Tekur Vermundur hnum forkunnar vel og akkar hnum komuna. Gistir ar Styr rjr ntur gu yfirlti. Var a kalla kynnisfr (confer [.e. samanber] rar hreu sgu, cap. 5. Eiur var essa var a kynnisvist a Reykjum).

ann dag er Styr vill burtu ra sitja eir brur yfir drykkjuborum. Eru n bir allglair og fellur allt vel me eim.

mlir Vermundur: "N skaltu hafa kk brir a hefur eftir bn minni heimstt mig og ar a hefur ei fyrri veri vildi eg nytir ess nokkru. Hr er gjf s er mr snist r vel hag koma. a eru berserkir tveir er hr hefi eg me mr. Veit eg a tt marga mtgngumenn og va rsa von."

Styr mlti: "etta er mikill skenkur og af v eg veit a ei minni eigu er essu s jafnvgt kann eg r eigi betri laun en eg gefi r essa berserki aftur so njtir eirra best sjlfur."

Vermundur ykkist vi og segir hann gjri eigi rtt a vira illa er hann bji hnum til smdar so arfa gjf.

Styr svarar: "Segu hitt brir a irast hafir vi berserkjunum teki v n finnur ig eigi mann a halda fyrir eirra skapsmuna sakir."

Vermundur segir a so er og ltur upp allt hi sanna og biur hann a leysa sig vi etta vandri. Styr kvest deigur vi eim a taka v jarlinn s til eftirmlis ef saki nokku. Muni hann ar a ra ef eir vilji sr fylgja og leysa so vandri hans v sr s a skyldast. Vermundur verur essu glaur.

N eru berserkirnir kallair anga og spurir ef eir vilji Styr fylgja. Segir Vermundur a Styrs og eirra lunderni muni betur saman koma v hann eigi skttara en s skrungur gei, en sig urfa heldur a snast vi bskapar annrki. Berserkirnir segja a jarlinn hafi sig hnum alleina fengi til fylgdar en vel og hfinglega ltist sr Styr. muni eir etta htta ar hann lofi a gjra eftir snu gei og brka sig til mannhefnda meir en bsslu. Verur a af a berserkirnir skulu fara me Styr og skilja n vi Vermund allir.


4. kafli

orbjrn ht maur, kallaur orbjrn kjlki. Hann bj Kjlkafiri (hoc caput cum Eyrbyggja, cap. 15, per omnia concordat [.e. essa atburar er geti Eyrbyggju, 15. kafla, en aeins stuttlega]). milli Styrs og hans hfu lengi deilur veri og hafi Styr aldrei n hefndum hnum eftir snum vilja. N tti hnum vel til falli a brka berserkina ar til so hann kmi sr geokka vi . Segir hann eim essa sna fyrirtlan og eru eir ess allfsir. anga koma eir nttu og berja a dyrum. En af v flk allt var svefni var eigi skjtt gengi til dyra. Skipar Styr a brjta upp dyrnar og a gjra berserkirnir.

orbjrn svaf skla. Hann vaknar vi ennan hvaa og spyr hver ar fari me slkum spektum og taki hs flki um ntur. Styr segist ar vera og n hafi hann menn me sr er ori a sj hnum augu og n vilji hann launa hnum margar skapraunir og hafi a of lengi undan dregist og s hnum a vera vi. orbjrn kvest hvergi mundi flja n friar beiast, segist senn kominn af ftum fram. eir megi gjra hva eir geti. Hann vilji taka vi eftir fngum.

orbjrn l lokrekkju rammlegri. Hleypur hann n upp snginni og tekur sver er ar hkk og vari sig. Styr eggjar n berserkina strum og segir a eigi skammlaust a einn maur standi so lengi fyrir eim. Og vi essi eggjunaror vera berserkirnir ir og brjta lokrekkjuna a orbirni en hallmla Styr a hann eggi sig en vogi hvergi sjlfur nrri a koma. Styr gengur fram kafa og skir a orbirni og so lkur a Styr leggur hann kviinn so hann fellur.

Gejast n berserkjunum vel a framgngu Styrs og segjast gjarnan vilja fylgja so djrfum hfingja. Ra n aan og lsa vginu (getur um nttstai eirra sgunni. Voru eir fjrir (a mig minnir) og einn Ljskgum). Koma n heim a Hrauni og gejast n hverutveggi vel a rum og ykir eim Styr gur og rskur foringi. St n eigi minni tti af hnum en ur og tti vinum Styrs hann n allrennilegur. Lur n af veturinn.

Styr tti dttur eina gjafvaxta er sds ht. Leiknir (Halli, segir Eyrbyggja saga, cap.16), s yngri berserkurinn, lagi a vanda sinn a hann sat lngum tali vi hana og a tafli. Tk mnnum til a vera margrtt um etta og kom a fyrir Styr en hann kva a engu vara og lt sem hann ekki vissi hann a vel si.

Nokkrum tma sar talast eir vi berserkirnir og Styr. Spyr hann hversu eim getist a snu haldi. eir lta vel yfir og segja sr yki hann vera hfingi eim til hfis. Falla so or eirra tali a Styr spyr hvert eir vilji ei leita sr nokkrar stafestu og kvonga sig. Leiknir svarar a eigi s a sr fjrri. Styr spyr hvar hnum renni hugur til. Leiknir svarar a muni helst hans valdi. Styr svarar a hr vri nokkur jfnuur flli sr hann vel ge og mtti a enn n reynast betur. Styr spyr og Halla hvert hnum standi hugur til nokkurrar konu (segir sagan). Halli segir a vera.

Styr spyr: "Hvar?"

Halli segir Vermundur eigi ar svrum a ra og mundi a me hans afylgi takast mega. Styr tekur engu fjrri og fella n etta tal um sinn. Skmmu sar vekur Leiknir sama ml.

Styr mlti: "Til skapsmuna ertu mjg vi mitt lyndi en ess skaltu gta a hefur ekki f mti a leggja."

Leiknir svarar: " eg s maur flaus kann vera eg geti unni au verk r til vilja sem arir menn f ei orka og me v mti leyst mig fr fjrtillagi en veri r jafnan hr eftir til lis me Halla brur mnum. tt mtstumenn marga og er r v rf traustra manna en fir mr blfestu nokkra."

Styr kva a satt vera v sr vri strt traust a eirra gjrvugleika og vildi hann gjra ar nokkra tilraun ur. ykir n berserkjunum eigi vnlega horfast.

Um vori (985) rur Styr t a Helgafelli til Snorra. Vintta var g eirra millum. Gekk Snorri veg me hnum og rddust eir vi allan daginn en enginn maur vissi hva eir tluu eur hvaa erindi Styr tti vi Snorra.

Eru berserkirnir mjg eftirleitnir um konumlin og einna mest Leiknir. Styr segir hann veri a sna nokkurt rekvirki ur. Leiknir lst ess albinn og spyr hva a s.

Styr mlti: "Hr er hraun hj b mnum illt yfirreiar. Hefi eg oft hugsa a eg vildi lta gjra veg ar um og ryja a en mig hefur skort mannstyrk. N vildi eg gjrir a."

Leiknir segir a yki sr eigi miki fyrir ef hann njti lis Halla brur sns. Styr sagi hann mtti a vi hann eiga.

Taka n berserkirnir a ryja hrauni a kvldi dags og a eirri sslan eru eir um nttina. Vega eir str bjrg upp ar ess urfti og fra t fyrir brautina en sumstaar koma eir strum steinum gryfjurnar en gjra sltt yfir sem enn m sj. Var eim hinn mesti berserksgangur. Um morguninn hfu eir v loki. Er a eitt hi mesta strvirki er menn vita og mun s vegur haldast me eim ummerkjum sem eru mean landi stendur.

Skulu eir n gjra eitt geri og hafa v loki a dagmlum. mean br Styr eim ba sem eir skulu fara eir hafa af loki gerinu. En a morgni skal Leiknir hafa brullaup. Bai var so til bi a ar var felldur str hlemmur ofan glfi me einum glugga sem vatninu var inn um hellt. Hsi var grafi jr og voru dyr fyrir v me sterkum stokkum og hsi allt af njum vium og hi rammbyggilegasta. Skarir voru fyrir dyrunum upp a ganga.

Um morguninn eir eru a gerissminni ltur Styr sdsi ba sig sem allra best en bannar henni a vara berserkina vi hva hann hafi ri. Og ur en eir hafa loki gerinu gengur hn burt fr hsunum svig vi berserkina ar eir eru a snu starfi. Leiknir kallar til hennar og spyr hvert hn vilji. Hn svarar engu.

kva Leiknir vsu essa (hn er so eftir Eyrbyggja sgu og so minnir mig vsan vri en hvert hin sem Eyrbyggju eftir fylgir var ar minnist eg ei):

Hvert hafi, Gerr, um gjrva,
gangfgr liar hanga,
ljg vtr a mr, leygjar
lnbundin, fr na,
v a vetr, hin vitra,
vangs skat ig ganga,
hirids, fr hsi,
hns, skrautlegar bna.

N hafa eir af loki essu starfi. Gengur Styr mti eim, akkar eim me fgrum orum fyrir starfi og segist n hafa bi eim ba er eir skuli fara. Hafi eir n a rekvirki unni er sr allvel hugnist og uppi muni vera um alla vi.

Halli er fyrstu eigi rinn a ganga ba og spyr ef eigi skuli fleiri ganga bastofu me eim. Styr svarar a muni eigi hent rum mnnum a ganga ba samt slkum afarmnnum sem eir eru. En Leiknir vill gjra a a vilja Styrs.

N setjast eir bastofu og er hlemmurinn lagur yfir og bori grjt . Dyrunum er og loka og bori grjt fyrir sem rammlegast en skarirnar er breidd blaut uxah. Bastofan er gjr kaflega heit. En eir hafa seti bainu litla stund ltur Styr bera sem ast brennheitt vatn og steypa inn um glugginn. Finna n berserkirnir a eigi er allt heilt vi . Hamast eir n bainu og brjtast hlemminn. Springur Leiknir inni en Halli kemst t. Og er hann kemur skarirnar verur hnum ftaskortur og fellur hinni en Styr er ar fyrir me reidda xi og hggur hls hnum so Halli lt ar lfi.

A essu verki unnu ltur Styr leia heim jra tvo tvvetra og hggur v a var tra daga a ef so vri gjrt yri ei af eftirmlum. Spurist etta va og rddu menn misjafnt of vg essi (segir sagan).

Skmmu sar (985) gifti Styr dttur sna Snorra goa og var hann vi r tengdir traustari mti vinum snum.


5. kafli

N vaxa so metor og yfirgangur Styrs a flestum st mikill tti af. tt hann vgi menn btti hann engu og uru flestir so a lta vera sem hann vildi v engi fkkst rttur yfir hnum. Stu margir rkir menn a hnum, vinir og mgar, so fir oru a veita hnum nokkrar tilgjrir.

Maur ht Einar (minnir mig). hann taldi Styr nokkrar sakir og lt dmendur dma sr strar fbtur. essi maur tti Akureyjar Breiafiri. Sl Styr r eigu sinni en engi mlti mti. Fli maurinn af bi snu og duldist um sumari hinga og anga Breiafjarareyjum. Um veturinn fr hann t Mrar og skaut rhalli Jrva skjli yfir hann og annar bndi ar nlgt Jrngerarstum (minnir mig). Hldu eir hann til skiptis um veturinn.

En um vori eftir vildi hann flytja sig suur til Borgarfjarar og hafi einn eur tvo hskarla me sr og feina klyfjahesta. Styr hlt spurnum fyrir essu og rei heiman vi nokkra menn og var vs hvar hann hefi veri um nttina. Rei hann eftir hnum upp fr bjum og s einum litlum hlsi til manna undan sr. En eir uru varir vi eftirreiina fru eir af almenningsvegi. En af v eir fru me klyfjahesta en hinir riu lausu og rt eftir bar brtt saman me eim. Lt maurinn hskarlana undan fara og meinti Styr mundi heldur eftir eim ra. En Styr ekkti manninn og snr af brautinni eftir hnum. ar var mrlendi er eir hittust so ei var greirii.

Styr spyr hva valdi essu fyrirtki hans a flytja sig r byggum eur v hann hafi fyrir sr dulist. Hinn svarar a flestum s kunnugur ofsi hans og yfirgangur og hafi hann skili margan vi lf sem hann hafi lagt minni ykkju . Styr segir hann beri sk baki sr me essu fyrirtki og hafi hann ngar sakir til a drepa hann og ess erindis s hann kominn.

Maurinn hleypur af hestinum og vill taka til fta og renna undan. En a var torstt v mrin var blaut og fll hann henni enda voru hinir fleiri er eftir sttu. Verur a skilnaur eirra a Styr vegur hann ar, dysjar og lsir vginu san. kva Styr vsu ( hverri hann segist n hafa vegi rjtu og rj menn (a vsu, eur rjtu og sex. minnir mig a hi fyrra sti sgunni) sem hann hefi eigi fbtum btt. Og svo var um etta vg).


6. kafli

N telur Styr fullar sakir ba, rhalla og hinn, er haldi hafa urgreindan mann. ttu margir hlut ar a til fristillingar. Verur hinn bndinn fyrir fjrtltum en af v a Styr tti rhalli hafa tt hr meira hlut krefur hann af hnum meiri bta. Gjrist s sami mli eirra a rhalli skal standa hnum kost hann vill hj hnum gista, hvert sem hann fer fr eur til eur hva marga menn sem hann me sr hefur. Heitir rhalli essu v hnum leist ungt a etja kappi vi Styr. La n nokkrir tmar a so fer fram en Styr ttist hafa eim veitt a er hann lt lfi halda.


7. kafli

au tindi gjrust eitt haust a miur heimtist af fjllum en vant var vandlega vri leita. Kenndu menn essar illar fjrheimtur tilegujfum nema ef einhverjir vru bygg eir er essu yllu en a var ei uppvst. Styr var ar mestur sveitarhfingi og setti hann au lg me fremstu bndum a hver maur skyldi eitt aukenni brka f snu og sna ngrnnum snum.

Sumari eftir ber so vi eitt sinn a von er Styr til Jrva. ar var einn alinn hrtur sem sumrum gekk tum og tnum markaur v hann var allt heima vi b og gekk eigi me ru f. Hann var glettinn vi vinnukonur og spillti oft mjlk eirra. Lgu r til hann vri sltraur a fagna Styr me, v hann var vel feitur. a tti hendi nst og a fllst hsfreyja sem (minnir mig) orgerur ht. Var n so gjrt.

Styr kemur og gistir ar um ntt. Er hnum gjrur gur beini sem vant var. A morgni ur Styr vill burt, ganga eir til dagverar. Er n sltri af hrtnum bori fram og fylgdi ar hfui me. Og eir sitja a borum tekur einn Styrs manna hfui upp og segir etta s geysifeitur sauur.

Styr ltur til og skoar hfui og mlir: "etta er furu miki hfu eur snist rum sem mr a ekkert er aukenni eyrum?"

eir segja so vera.

Styr mlti: "Veistu a eigi rhalli a vr sveitarhfingjar hfum lg sett a hver maur hafi eitt mark f snu, en etta er merktur sauur?"

rhalli kvest a vel vita en segir a sauur essi hafi gengi heima tum san hann var lamb og hafi menn v eigi hirt a leggja mark hann. Styr mlti a samt hefi hnum bori a sna hann ngrnnum snum so eir beri vitni hr um. rhalli segir a hverki eim n rum s a dult v sauurinn hafi helga sig hans eign ar hann hafi heima vi binn gengi fyrir allra augum tali. Styr segir a a hfi ei a bndur kasti orum sveitarhfingja undir ftur sr so glauslega og hafi hann oft eigi lti minni sakir hegndar.

orgerur kemur a essu og segir a a s jfnuur str a Styr kenni bnda snum jfna og launi anninn gan greia sem menn hans hafi oftsinnis illa egi. Verur hn amlug mjg en Styr svarar fu en safnar reii og segir hann muni eigi la bndum lagabrot refsa og so kunni hr a vera. Skiljast eir san og lkar hverutveggjum allilla.

N hugsar rhalli um etta ml og ykir ungs a von ar sem Styr hlut a. Mgar og frndur hans voru Borgarfiri. Fer hann suur um hausti seint og spyr ra, Kleppjrn, Illuga svarta og orstein Gslason mg sinn. eir ra hnum a fra sig burt r hrainu og sta eigi lengur lgum Styrs v eigi megi vita nema hann bi lftjn af hans vldum og bja eir hnum anga suur til sn so hann s hultari fyrir Styr og skuli hann flytja sig a vori. etta bo ekkist rhalli og ykir allgott r, fer heim til sn vestur og ltur ekki essari ragjr bera. Og lur n so af veturinn.

Vori var kalt og vindasamt og va hart milli flks. Var v illt til hesta og komu grs seint upp. Ltur rhalli ekkert snu formi brydda og bur fram til ings ar til Styr er riinn heiman og vill flytja allt sitt suur. En Styr fr njsnir hr um. N spyr rhalli a Styr er heiman farinn. Og hr um eftir tvo daga (a mig minnir) tekur hann sig upp og flytur n fyrst bsggn sn. Hefur hann meferis nu klyfjaa hesta og einn hskarl me sem Ingjaldur ht. tlar hann nstu fer a flytja sig alfari me konu og brnum.

Styr hefur fengi grun af fyrirtlun rhalla, snr af vegi snum og sest veg fyrir hann sunnan heiarbrekkunum ar hann veit a lei rhalla liggur um. Styr rei vi fimmta mann.

N kemur rhalli me hskarli snum vestan af fjallinu ofan brekkurnar. Hskarlinn var betur skyggn en rhalli og segist sj ar menn einni brekku og segist ugga hvert allt muni trtt og mtti vel ske a hr vri Styr. rhalli segist vera fyrir v hrddur. eir koma nokkru nr segist Ingjaldur ekkja a etta er Styr og muni hann hafa eitthva illt sinni ar hann hagi so ferum snum og telur besta r a eir sni aftur v eir hafi hesta lnari megi enn vel takast a ra undan eim vestur af fjallinu og veri eim ng til mannastyrks. rhalli vill a eigi og segist aldrei skuli so hrddur a hann renni undan mnnum fleiri su og bindi so me hrslu sakir a sjlfum sr. Viti hann ei heldur a hann hafi gjrt r sakir vi Styr a ess su verar a hann leiti eftir bana snum. Ingjaldur vill samt til baka ra v hann hafi skjtari hest og afla sr manna ef eirra kunni a urfa sem sr snist og viskipti eirra yru ei so skjt. rhalli segir hann megi v ra v ef Styr hafi vg hug muni hann eftir sr skja heldur en hnum. Rur n Ingjaldur til baka a hraast hann getur en rhalli rekur fram hestana sna lei og ltur sem hann veri eirra eigi var.

egar eir sj rhalla skunda eir hesta sna og ra veg fyrir hann. Mtast eir Styr og heilsar rhalli hnum vingjarnlega. Styr spyr hva valdi essum tiltektum hans er sr ltist hann vilji flytja sig r hrainu. rhalli segist v sjlfur ra hann leiti sr betri blfestu en kvest ei kunna skil v a hann mtir Styr hr. Styr segist so hafa til tla a eir fyndust hr og a a yri fundur eirra hinn seinasti. rhalli segist ei vita sig hafa a til saka gjrt a hann urfi a banna sr lei sna og eigi vnti hann ess a hann sitji eftir lfi snu. Styr mlti a so minntist hann seinasta vitals Jrva a eigi yldi hann hnum lagabrot eur nokkra skapraun vi sig og s n eigi annar kostur en verja sig. rhalli kvest eigi flja mundu.

Skja n menn Styrs a hnum kafa en Styr gefur sig eigi a. Verst rhalli vasklega og veitir eim mrg sr en verur kaflega mur v maurinn var vi aldur. Gengur so nokkra stund a eir skja en vinna hann eigi og vera allir mir. Kalla eir a Styr a hann komi og sitji eigi hj en selji sig httu. Hleypur n Styr a og skiptast eir ei mrgum hggum vi ur Styr hggur me xi aftan hfu rhalla og fellir hann ar, rur aan burt sem skjtast en ltur reka alla hestana heim a Hrauni og fer lei sna til ings og gjrir ekki or essu.

Frttist etta nokkru sar um sumari Borgarfjr og tti vinum og mgum rhalla sr nrri hggvi og fara str or fr eim um hausti. En Styr heyrir a kva hann vsu hverri innihaldi var ortki: Eigi verur a allt a regni er rkkur lofti og so mundi fara um htanir Borgfiringa.


8. kafli

ann tma (1000) gjrust au g tindi landi hr a forn tra var niur lg en rttir siir upp teknir. Ltu margir rkir bndur byggja kirkju b snum. eirra einn var Styr og lt hann kirkju reisa undir Hrauni. S var tra eim tmum a s er kirkju lt gjra tti r so mrgum mnnum a kjsa til himnarkis sem margir gtu stai innan kirkju hans (confer [.e. samanber] Eyrbyggja sgu, cap. 34).

rhalli lt tv brn eftir sig. Ht anna Gestur en anna slaug. Voru au bi ung fair eirra var veginn. Var v eigi a eftirmlum og la n so tmar.

Gestur var smr vexti og seinroska og tti v mnnum ltil reks von a hnum. Kom n s bndi a Jrva sem orleikur ht og hlt hann samt uppi gistingu vi Styr. x ar Gestur upp me hnum.

Eftir nokkur misseri ber so vi a bndur tveir Borgarfiri sunnan Hvt vera missttir af hestagngu. Ht annar Halldr er bj Ferjubakka. Hinn ht Hskuldur (a mig minnir) er bj nsta b. Hestar Halldrs gengu oft hgum Hskuldar. Og eitt sinn er eir hfu gjrt ar nokkurn usla var Hskuldur afar reiur og hljp heim b Halldrs og illyrtist vi hann. Var vi sjlft bi eir mundu berjast en Hskuldur drepa hestana v eir gengju sr til helgis.

Styr var mikill vinur Halldrs. Hann skaut essu mli undir hans gjr og v samykktist hinn. Sendir Halldr bo vestur Styr vin snum um hausti a semja essa deilu eirra millum. Styr segist koma vilja en vera a ba ess a vatnavextir minnki og sa leggi. Fer hann n a heiman um veturntur. Fylgir hnum orsteinn sonur hans sem var fullorinn a aldri og nokkrir menn fleiri. Gistir hann Jrva sem hann var fyrri vanur hann fer suur um.

Tekur orleikur vel vi hnum og yfir borum mlti hann: "a virist mnnum hafir fyrir litlar sakir vegi rhalla. St hann r jafnan fyrir kosti og vissu allir a s sk er felldir hann var af einfeldni hans en engri tilverknan. N eru hr brn hans ung og munaarlaus eftir. Vri v hfingskapur a hugga au nokkru."

Styr segist vilja sj sveininn. Er hann n leiddur fyrir Styr og lst hnum sveinninn smr augum sr og vnlegur til hefnda.

Styr mlti: "Eigi hefi eg btt vg mn hinga til dags og verur a n hi fyrsta sinn sem eg a gjri. sumar sgu grikonur mnar ar vera hrtlamb eitt, grtt a lit, ullarrja, er eigi vildi rfast. N snist mr a rtt komi a sveinn essi hafi lambi furgjldin en eigi mun hann frekara af mr f."

orleikur mlti: "etta er hverki gmannlega n hfinglega mlt og hefi eg annarra ora vnt af r. Er sveininum ltil huggun essum svrum."

Styr biur hann a egja og segir hnum muni hentast a skipta sr ekki af essu. Muni so hljta a standa sem hann mlt hefur. orleiki ykir rlegast a fella essa ru.

Rur n Styr aan suur lei en er von hann muni ar gista hann fer heimleiis. Kemur hann Ferjubakka til Halldrs vinar sns og semur me eim Hskuldi hestadeiluna btalaust. Ltur Hskuldur so standa en Halldr gefur Styr a skilnai gan hest gran er eir Hskuldur hfu mest um deilt og skiljast eir me vinttu. Fer Styr lei sna vestur.


9. kafli

Gestur situr n hugsi um sitt ml (segir sagan). Var hann ltill a vexti og frr fti. Geymdi hann fjr fstra sns. Dag ann er von var Styrs a sunnan sat hann a f og skefti xi sna. Var s viburur a bldropar nokkrir fllu skafti. Hann kva vsu. Kemur hann heim san og hittir systur sna ti og segir henni fr. Hn segir sr yki lkast a einhverjum tindum gegni og vildi hn a kmi niur maklegum sta. Hann kva enn vsu.

au eru etta a mla ber ar menn a gari. Eru a Styr og fylgdarmenn hans. Hfu eir vkna Htar (a mig minnir) en Styr hafi skaan hest (segir sagan) og var v eigi votur. Frost var um daginn. Var eim beini gjrur, dregnar af eim brkur og skkli og kyndur eldur upp. Styr sat vi eldinn. ar hafi veri hf soning um daginn og stu hitukatlar utar glfinu sem so var . slaug systir Gests rekur ar brkurnar og ber t vegg. Eldahsi var so laga a handraar voru innan veggja so ganga mtti milli eirra og veggjanna baki mnnum. Tvr dyr voru hsinu. Lgu arar t og voru a laundyr. Frunautar Styrs segja a sparaur s eldiviurinn. Hleypur Gestur t og spar saman v eldiviarsorpi er hann finnur, ber inn fullt fang og kastar llu eldinn og jafnskjtt ru fangi. Lstur upp miklum reyk og svlu hsin.

Hleypur Gestur handraana kring bak til vi Styr og hggur me xi af llu afli hfu hnum (1007, v a er eftir essari sgu seint um hausti en Eyrbyggja saga, cap. 38, og annlar setja vg Styrs 1008. v ar er ei skrara a ori komist en a hafi veri um veturinn (a var hi seinasta ri sem Snorri bj a Helgafelli, videatur Eyrbyggja sgu, 1. cit. [.e. sj tilvitnun Eyrbyggja sgu])) bak vi eyra hgra megin svo heila st og mlti: "ar launai eg r lambi gr," hleypur t laundyrnar og skellir ls.

En Styr hngur fram eldinn. Hleypur orsteinn undir hann og hann sr a hann er hggvinn til bana og rendur hleypur hann t og eir allir saman eftir Gesti. Gestur rennur undan allt a Htar. in var rend og rann streng milli. En me v Gestur var frr stkkur hann yfir na. Frunautar Styrs komast sumir mija lei og sna heim aftur. ykir eim illt a etja berum ftum vi klakann en orsteinn rennur allt a nni. Stendur Gestur rumegin og varnar hnum yfir a komast. Sr orsteinn a fjandmaur sinn stendur hinumegin og vofir yfir hfi sr. Er ar vogun til a ra. Hitt er og htta a hlaupa na og snr vi a aftur.

En bndi lsti Styr hsi, mean eir eltu Gest, ar til Snorri kmi og si sr hans eftir v sem lg sgu, og fengu eir hann eigi. Voru send bo Snorra sem skjtast. Hann kom, nefndi votta a srum Styrs og bj um lki, fer san aan og kemur a kveldi til bnda ess er Snorri ht og bj Hrossholti, sagist hafa me lk a fara og ba um greia. Hnum var veittur hann eftir fngum. Lki hafi dregist nokku ofan Haffjarar og vkna til hfusins. Var v kyntur eldur upp a urrka a. Snorri ba flk a hafa kyrrt um sig um nttina.

Bndi tti dtur tvr. Ht nnur Gurur. Hn var sextn en hin fjrtn vetra. r hvldu bar einni rekkju. flk var allt svefni og gur tmi af nttu tk eirri eldri so mjg a rast a hn braust hl og hnakka. Hin spyr hva veldur. Hn segir a hn hafi heyrt miki sagt af Vga-Styr en aldrei s hann mean hann var lfi. N s sr engu meiri fsn en a sj hann. Hin svarar hn skuli eigi mla soddan heimsku a vilja sj hann n dauan er mrgum st mikill tti af lfinu og biur hana htta essu tali. Litlu sar vekur hn sama ml og tekur n meir a kyrrast en fyrri, segist aldrei f betra fri a sj hann en n. Hin yngri vill hamla sem fyr en s eldri rur meira. Fara n bar ftur. Rur s eldri ferinni en hin fer eftir. Styr var rifaur h en lki hafi dregist ofan na um daginn og var v sprett fr hfinu. Eldurinn var t brunninn og glur eftir. Var ljst hi efra um hsi en dimmt hi nera. r ganga hljlega inn eldahsi og stilla n hgt anga sem Styr liggur og skyggnast n sem best a hnum og var s eldri nrgngulari. Snist eim Styr rsa vi hinni og kvea vsu. (a var stirt kvein og i draugaleg drttkvein vsa alls lk essari sem menn hafa um hnd: Horfinn er fagur farfi etc., en var sama meining fyrst henni og var ar nefndur litr en eigi farfi. Nefndi ar blju heim eur vlkt og eigi bur hann henni ar a kyssa sig heldur segir a hn muni innan skamms byggja me sr moldbaheim eur vlkt. a var seinast henni.) [Vsan sem Jn vitnar hr til er prentu svo a bendingu Jns Samsonarsonar handritafrings: 1. og 2. vo. og 7. og 8. vo. eru fr Jni Halldrssyni Htardal (Lbs. 132 4to III), 3. og 4. vo. r handritinu JS 490 8vo (>bls. 286). Um 5. og 6. vo. er stust vi jsgur Jns rnasonar I, 234, Reykjavk, 1954.].

Horfinn er fagur farfi,
forvitin, sju litinn,
drengur dauans gengi,
drs, skoa farfann ljsa.
Hildar plgg voru hggvin,
hi eg valing ur.
Kar er kampi vorum,
kysstu mr ef ig lystir.

Snorri var var vi a einhver var ftum, kippir fljtlega skm ftur sr og gengur t til eldahssins a forvitnast um hva r hafist a. En egar hn heyrir vsuna bregur henni so vi a hn pir hstfum og hleypur fang Snorra. Koma menn ftur og halda henni. Er hn so r a fjrir hafa fullt fangi a halda henni. Linnti hn aldrei af pi og umbrotum alla nttina ar til undir dag. deyr hn. Snorri segir vi bnda a n s verr launaur greiinn en hann vildi og kveur a eigi sna skuld sr hafi eigi hltt veri. Bndi svarar a hann hafi enga skuld tt so illa hafi til tekist heldur su a skp dttur sinnar.

Snorri bst burt hi hraasta og fer leiis me lki. Tekur a gjra mikla snjdrfu mti eim me frosti. Og daginn lur tekur lki a fara illa hestinum og snast fugt. Gjrist a so ungt a eir koma v eigi lengra en a eyihsum nokkrum melholti einu og ar bera eir grjt a v og dysja, fara ar eftir lei sna. Og er ei annars geti en a gengi greitt.

Um vori upp leysir snj fer Snorri eftir lkinu og er allt tindalaust eirra fer. Er a jara a kirkjunni undir Hrauni er Styr hafi sjlfur gjra lti. En nokkrum tmum ar eftir kirkjan brann voru bein hans upp tekin og flutt a Helgafelli.


10. kafli

N frttist va vg Styrs og ykir mrgum mikils um vert a Gestur, so ungur maur er aldrei hafi fyr vg vegi, skyldi hafa voga soddan strri vi slkan ofsamann er Styr var lfinu og mrgum st gn af. Og tti etta mjg hafa fari a mlavxtum.

N er a a segja fr Gesti a eir orsteinn skilja ar vi na. Rennur Gestur suur lei til Borgarfjarar og kemur a Mel. S ht Halldr er ar bj en kona hans var nskyld (kannske fursystir Gests). Halldr spyr v so vki vi ferum hans. Gestur greinir allt af vgi Styrs og biur hann lisinnis. Halldr bregst strlega reiur vi og skipar hnum a dragast burt fr snum augum hi skjtasta og eigi s hnum a vnta lis hj sr er so miki happaverk hafi unni a drepa Styr, slkan hfingja. En kona hans leggur bestu or til vi bnda sinn. Gestur verur fr vi og meinar hann muni enkja sem hann talar en a var reyndar eigi. Er Gesti fenginn hestur laun og n ykir hnum betrast hagur sinn a hann er kominn hestbak, rur n aan lei til Borgarfjarar slkt er hann m og hefur eigi marga nttstai ur hann kemur suur yfir na.

Kemur hann s um kveld a b Halldrs og drepur dyr. ar kom hskarl t. Gestur biur hann a kalla rdsi konu Halldrs tal vi sig. Hn var systrunga Gests. Hn gengur t og kennir eigi Gest fyrstu. Gestur segir henni hva hann um a vera og hvaa vandrum hann s staddur. Hn segir hnum skuli til reiu sn hjlp en hn s uggandi hversu bndi sinn veri vi, v hann hafi veri vinur Styrs en vilji freista hvers hn fi vi hann orka, ltur Gest vera tibri um nttina so enginn veit af nema hn og hskarlinn.

rds stendur snemma upp um morguninn ur en Halldr. Ltur hn allbltt a hnum. Hann mlir a eitthva muni undir essu bllti ba og muni hn vilja bija sig einhvers. Hn segir a so er og ef hann lti essa bn eftir sr vilji hn llu gegja hnum sem hn getur, segir a frndi sinn Gestur s ar kominn og leiti hans lisemdar og segir hann hafi vegi Styr hefnd eftir fur sinn. Halldr verur amli og segir a ef hann fi fest hendur hnum skuli hann eigi lfs fr sr komast er slkt daverk hafi gjrt a drepa vin sinn og mesta hfingja.

ar mtti ganga kringum innan veggja allt hsi og hngu tjld fyrir snginni. Gestur stendur bak vi tjaldi a hfi hnum og heyrir alla eirra viru og kveur vsu eirrar meiningar a hann vri binn til a leika vi hann sem Styr og rja bar kiur hans bli (segir vsunni).

Hestur hans st slaur ti fyrir. Hleypur hann strax bak og rur a Gilsbakka til Illuga svarta (um forfeur Illuga svarta getur Landnma saga s rykkta p.14 (ar er hann 4i fr landnmsmanni) en p. 28 et 29 er hann s 3ji. Dttur hans nefnir p. 33 en son hans, Hermund, Kristindms saga p. 19 circa 1000. Einninn getur Bandamanna saga um Hermund og hans andlt en ar er hann nokku gamall til a vera samta Gelli orkelssyni, item Laxdla saga, cap. 52, um hans afsprengi. Um Illuga svarta getur Eyrbyggja saga, cap. 9, fyrst 982, so einn og hinn sami mun essi Illugi vera og kannske sami sem Vatnsdla saga telur vera kominn af Grmi landnmsmanni), heilsar hnum og segir hver maur hann s. Illugi spyr hva tinda s ferum hans. Gestur kva vsu. spuri Illugi hann hversu mikinn verka hann hefi veitt Styr.

kva Gestur:

Varat um sr, en sran
sk Vga-Styr hnga,
bndum rf a binda.
Beit hjlmasto veita
er af brnar beinum
bglunds goa mgi
unda sg augu
allrauan sk falla.

(Eftir Eddu sra Magnsar lafssonar og s hlfa eftirkomandi. Ergo [ar af leiandi] hefur hann haft essa sgu. er ei vst ar fyrir a hann hafi haft essa sgu v a eirri Eddu, sem er membrana foliantbkum rna Magnssonar no. 242, kenningapartinum, stendur seinast blasu upphaf essarar vsu: Gestr hefnir Geitis, en ei meir. San m sj a vantar tv bl og ar eftir s seinasta blasa bkinni. essum burt rifnu blum getur essi vsa og s hlfa eftirkomandi hafa veri. En a nefnd Edda hafi veri hndum sra Magnsar er vst af eim blum sem hana eru skrifu me hans eigin hendi. Hr af m sj a kenningaparturinn Eddu er seinna skrifaur en essi saga.)

Biur hann Illuga sjr. Tekur hann v ei fjrri en telur a sr s so mikil fjlskylda hendi a hann treystist varla a halda hann me slkum mannfjlda sem sr snist vi urfa og biur hann fyrst a fara til Bjar og finna orstein Gslason.

Fer n Gestur aan og til orsteins, kemur ar linum degi og drepur dyr. Hskarl einn kemur til dyra. ann biur Gestur a kalla orstein t. orsteinn kemur t og spyr Gest a heiti og tindum. Gestur kva vsu ess innihalds a hann hafi vegi Styr. (etta er helmingur af vsu sem Gestur kva eur vi einhvern annan vina sinna Borgarfiri hann var a segja fr vgi Styrs:

Gestr hefir Geitis rastar
galdrs mijungi skjaldar,
dundi djpra benja
dgg, rsklegast hggvi.)

Og biur Gestur hann n sjr. orsteinn kveur sr stran vanda essu ar so margir og miklir eftirmlendur su og illt eitt muni hann hljta af slkum happamanni og er heldur en eigi styggorur vi hann. Gestur kva vsu og enn ara. orsteinn segir sr s enginn okki vsum hans. Gestur kva enn. orsteinn biur hann htta v og segir hann skuli vera hj sr nttlangt.

Um morguninn sendir hann Gest til Reykja og biur Kleppjrn (hvert essi er sami og Landnmasaga nefnir, p. 15, tvla eg, nema hann hafi ori igamall) a taka vi hnum. Kleppjrn telur orsteini a skyldara og hafi hann aldrei heiti a taka nokkra vandramenn af hnum. Verur Gestur ar ntt, fer aan til orsteins aftur og tekur hann vel vi hnum. Var hann mist me Illuga, Kleppjrni eur orsteini um veturinn, lengstum me orsteini og hfu eir ruggan vara sr allan ann vetur. Var hj orsteini sjaldan frra en sex tigir karla um veturinn. Lur n a vordgum.

Maur ht Teitur, a illu einu kenndur, og var kallaur Fjalla-Teitur v hann l fjllum ti og lifi v lkara sem hann vri illdri en hann vri maur (segir sagan). Kleppjrn var ar sveitarhfingi. Hann hafi nbreytni a hann gjri mannsfnu a n Teiti og hafi hann bndum. Vissi enginn hvar til a skyldi v hann hafi ur aldrei lti hafa hendur hnum tt hann vri rtt um beinn.

N er a segja fr Snorra. Hann br mli hendur Borgfiringum en eir hafa bi til lis fyrir fram ef hann kmi. Fer Snorri heiman me flokk manna en gjrir ur or vinum snum a koma til lis vi sig. Og eir eru saman komnir ra eir allir suur Borgarfjr. Borgfiringar hfu njsn af ferum hans og hafa lisafna fyrir llum vum t til sjvar a verja hnum na. Snorri kemur a nni vestan fram vi Haugsenda. Hefur hann tta hundru (fjgur hundru segir Eyrbyggja saga, cap. 38. ar var fer me hnum Vermundur hinn mjvi brir Styrs. Hann bj Vatnsfiri. ar var og Steinr af Eyri etc. Eyrbyggja saga telur ar upp mestu viringarmenn sem voru me Snorra og Borgfiringum) manna en Borgfiringar tlf hundru (meir en fimm hundru segir Eyrbyggja saga og er a trlegra en hinn mannfjldinn). Gestur kva vsu um morguninn ur hann fer heiman (ef eigi tvr).

Snorri rur a nni og biur selja fram vegandann. eir svara a n hafi eir so vi bist a hnum muni eigi kostur a festa hendur hnum. Me Snorra eru taldir upp hverjir helstir voru ofurkappsmenn er berjast vildu so og af Borgfiringum, a vi sjlft l a eir mundu berjast yfir um na. En margir gir menn ttu hlut a eigi skyldu so margir menn berjast. Riu hverutveggi fram na. En Snorri rei fram eina eyri sem var miri nni og kva a lg a tala ar mli snu sem maur kmist lengst a httulausu og stefndi Gesti um vg Styrs (essi smu ml ntti orsteinn Gslason fyrir Snorra goa um sumari alingi segir Eyrbyggja saga, cap. 38). Hrjta margar vsur r flokki Borgfiringa til Snorra, einna mest fr Gesti (voru tvr a vsu teiknaar sgunni og einni eirra kallar hann Snorra blauan og s rauskeggjai goi hafi rii vestan me htt san). Snorri kvest eigi hira a gegna hkyrum hans og s eigi a undra hann tali n djarft r flokki. Sr hann ar orkast ekki etta sinn. Snr hann fr vi so bi og fer vestur lei sna.

N lur a alingi. Strimaur einn var um veturinn Reyarfiri Austfjrum. Nafn hans var Helgi (a mig minnir). tlai hann til Noregs um sumari. S var gur vin Kleppjrns. eir Borgfiringar taka au r a senda hnum Gest til utanferar. voru hfingjaskipti orin Noregi og Eirkur jarl Hkonarson kominn sta lafs Tryggvasonar. hans hir var orsteinn son Su-Halls (a mig minnir). Hann var vinur Kleppjrns. Kleppjrn sendir hnum or sn a taka vi Gesti og ltur ar me fylgja hring til menja ef hann vill ei tra orum Gests. Leggur orsteinn og Kleppjrn hnum f til farningar (segir sagan) en rds var eigi rrifra (segir sagan). Gefur hn hnum gullhring og rjr merkur silfurs. Skal Fjalla-Teitur fylgja hnum austur v hnum voru allar leiir kunnar. Fara eir austur fjll um alingistma fyrir ofan allar sveitir. Verur v engi maur eirra var.

Kemur Gestur til Helga strimanns og tjir hnum erindi sitt og or Kleppjrns. Tekur hann vi hnum vel og Teitur me a fara. Bur Helgi Gesti mestan varna a lta nokkurn af skipverjum vera varan hver maur hann s v ar su nokkrir vinir Styrs skipinu. Lofar Gestur v og so gengur nokkra daga en efndist a eigi betur en so a einn dag er Gestur sat blka kva hann vsu hvar af skilja mtti a hann var vegandi Styrs. En skipsmenn vissu a hann var s maur hlupu eir upp og tluu a hnum so Helgi var a gefa eim f til a leggja ekki illt til hans. Var san allt kyrrt ferum eirra. Leggja eir haf og gefur vel byri og koma til Noregs. Jarlinn var staddur rndheimi (a mig minnir) og orsteinn ar me hnum. Ltur Helgi Gest aldrei vi sig skilja, fer hi snarasta fund orsteins og frir hnum Gest me orum Kleppjrns. orsteinn tekur v seinlega fyr en hann sr jarteiknirnar, segist eigi voga a lta hann ar lengi nema staar vegna vina Styrs. Skilst n Helgi vi Gest og afsalar sr en Teitur fer me Helga og er hann r sgunni.

Gestur er um veturinn me orsteini en um vori sendir orsteinn hann til einnrar rkrar ekkju er bj norur Fjrum a menn yru hans sur varir ea vinir Styrs sem ar stu nlega hverju hsi.

Enginn vegur gengur etta ml alingi.

N vita menn glggt hva r Gesti er ori fyrst br. Var v ei samsumars utan fari (segir sagan).


11. kafli

Um veturinn (1009) kemur a upp a Gestur muni af landi farinn. Eykst s orrmur so mjg a menn hafa a fyrir satt. orsteini Styrssyni ykir sr skyldast a gjra hefndina. Fer hann um sumari (1009) til Noregs og hefur vel f me sr og gjrir sr menn vinholla me v um veturinn. Fr hann upp spurt a Gestur er me ekkjunni.

Um vori (1010) fer hann norur anga og eru eir saman sautjn skipi. Svo var til fari (segir sagan) a ekkjan bj a fjararbotni. Einn dag er Gestur var rinn s a togfiski (segir sagan) koma eir orsteinn seint um kveld fjr ann ar e ekkjan bj og voru alls kunnir leiinni. Ra eir skipinu sker svo hvolfir undir eim en komast allir kjl. Gestur var vi annan mann bt og sr etta. Ra eir ar a sem mennirnir eru floti. Spyr Gestur ef eir vilji bjrg hafa v hann s eir voru ei sjlfbjarga. eir jta v fegnir. Gestur segist v ra vilja hva marga eur hverja hann taki hvert sinn bt sinn a flytja til lands. Tekur Gestur eigi fleiri en tvo um sinn og tlar so til a orstein tekur hann seinast. Situr hann rum stafni en Gestur rum og hafi yfir sr lokpu. ekkir hver annan.

orsteinn mlti (minnir mig) a n hafi eir so fundist a hann hefi kosi a ruvs hefi a bori.

Gestur mlti: " ndveru ekkti eg ig og v vildi eg ra hva mrgum yar eg bjargai hvert sinn. Vona eg munir eigi launa mr v lfgjfina a skja eftir lfi mnu."

Geta eir n eigi fram komi hefndinni um kveldi en urfa greia eftir enna hrakning. Veitir ekkjan eim hann og eru ar allir ntt. En hn veit hvers erindis eir eru ar komnir telur hn strum a eir leiti eftir lfi manns sns fyrir litlar sakir og launi anninn illu gott, vogar eigi a lta Gest vera ar um nttina og sendir hann einum rkum bnda, sem Eirkur ht, upp Raumarki, hersi a nafnbtum (minnir mig). anga fer Gestur. En eir orsteinn og hans flagar standa upp um morguninn. Leita eir Gests en finna hvergi. Segir ekkjan a eigi muni eim aui a standa ar yfir hfusvrum hans. Fara eir vi so bi heim aftur og ykir fer sn allilla til tekist hafa.

Nokkrum tma sar (1010) frttir orsteinn hvar Gestur er niur kominn, fer n anga og kemur ar einn morgun snemma. Bar svo vi a Gestur var genginn til vatns a vo sr. St sinn hverumegin. Gesti br ei vara fyrir orsteini. En orsteinn hggur me xi sem hann huldi undir skikkju sinni til Gests og stefnir hann mijan. Bar hggi t af sunni. Skemmdist Gestur lti og var a svusr. Bndi vill egar taka orstein og lta drepa.

Gestur biur hann gjri a eigi, segir a orsteinn ykist eiga hefnda a leita "og mun mr etta fyrir engu standa lengdar" (segir sagan).

Og fyrir bnir Gests og mealgngu er orsteinn laus ltinn og ykir hnum n essi fer hlfu frgilegri en hin, verur so bnu a una og fer heim.

Gestur sr a hann m eigi vi haldast Noregi fyrir umstrum orsteins og fer a vori komanda suur Miklagar og gengur ar mla me Vringjum, tlar sig ar heldur hultari vera. orsteini kemur njsn af essu og fer sama sumar t til Miklagars. En a er siur Vringja og Normanna (segir sagan) a vera a leikum daga og gangast a fangbrgum. orsteinn gefur sig flokk eirra en Gestur ekkir hann n eigi, bregur og eigi vara fyrir hnum. Gengur orsteinn til fangs vi hann og v bregur hann saxi undan skikkju sinni og mundar til hfus Gesti (segir sagan) en so tkst til a xlina kom og var a geigvnlegt sr (segir sagan). Sannast hr hi fornmlta a eigi m feigum bella (segir sagan) og skeindist Gestur lti. Vringjar hlaupa upp egar og er eigi annars kostur en orsteinn s ar strax drepinn v a voru lg hj eim ef annar veitti rum banatilri eir voru a leikfangi skyldi s ei fyrir fara nema lfinu. Gestur fellir bn a Vringjum (segir sagan) og gefur eim hlft f sitt orsteini til lfsgria, segir eim allan mlavxt og biur orsteini lausnar. Eiga ar og nokkrir menn hlut a a hnum vri lf gefi og gjru a eir menn, er tu mli orsteins a vilja Gests, er vissu ttarfer orsteins (segir sagan). N er orsteinn laus gefinn. Biur Gestur hann n a lta af a sitja um lf sitt oftar ar hann megi sj a hnum verur ei aui a koma sr af dgum og fari a mjg a mlavxtum v hann hafi eigi sakalaust vegi Styr. orsteinn heitir v en biur Gest a vitja aldrei Norurlnd aftur. Og v heitir Gestur og efndi. Er n orsteinn orinn flaus eftir allt etta og gefur Gestur hnum f til ferar og skiljast n sttir.

Fer orsteinn n til Noregs aftur og er ar nsta vetur eftir (1011-12), fer um sumari 1012) t til slands og ykir frndum hans ferin gfultil veri hafa. En Gestur kemur aldrei Norurlnd san, tti ar dugandi drengur er hann var og er eigi geti hvert nokku manna s fr hnum komi (snist Gestur a hafa militera undir Basilio og Constantino).

orsteinn sest a bi undir Hrauni eftir fur sinn og bj ar alla vi upp aan. N eru rr vetur linir san orsteinn fr utan furhefndirnar og eru eir Gestur r sgunni.

N ykir Snorra halla mli a sr ar orsteinn bar ei aunu til a hefna Styrs, hugsar n um hversu hann skuli me hgasta mti og minnstri mannhttu vinna Borgfiringum, frndum Gests, er hnum hfu undan skoti. Taka eir n til a vera nokkru varari um sig en ur san svo mjg fr lur falli Styrs.

So hafi til bori a rj skip hfu komi af hafi um sumari suur Eyrum. Var eitt eirra lekt og ldungis franda sj. a seldu kaupmenn orsteini Gslasyni og essa var Snorri vs. kaupstefna er sem ust sendir hann fr Slingsdalstungu tvo menn Eyrar suur a njsna um heimaveru orsteins og Borgfiringa. Annar eirra var Kolskeggur (minnir mig) Lambastum (ellegar a hefur veri Lambi eur Lambason r Laxrdal, v Lambi vri hlfbrir lafs p var hann 1006 me a drepa Bolla og circ. 1018 a hefna hans Helga Harbeinssyni, Laxdla saga, cap. 38 et 43, og getur a v staist aldursins vegna. Nema a hafi veri Eyjlfur sonur Snorra er bj Lambastum Mrum) og biur a gjra sem minnst vart vi sig eur sitt erindi n leggja ar illt til nokkurs manns en taka sem grandgfilegast eftir llu v eir heyra tala essum mnnum a ltandi.

eir gjra so, eru ar tvr ntur og gjra ltil kaup, ra hi skjtasta heim vestur a Slingsdalstungu og segja Snorra a orsteinn Gslason hafi keypt hi fra skipi og tli a draga a sundur mivikudag en sveitarmenn skulu flytja viinn heim mnadaginn nsta ar eftir innan riggja vikna og s orsteinn eigi mannmargur heima um essa daga.

Snorri sendi or vinum snum og mgum t Eyrarsveit (sem ar eru nafn nefndir, eigi frri en fjrir og eigi fleiri en sex) a eir skulu hittast ann dag er sex vikur eru til vetrar (1012) en Snorri sendir a tvmnui sumars (segir sagan) og skulu eir hittast Lkjarskgi Dlum (minnir mig).


12. kafli

Snorri tekur dagver a mijum morgni og standa hestar eirra slair. Hann tti rj sonu. Ht einn Halldr, annar Gulaugur, var hann eirra elstur, og rur s yngsti, var hann nu vetra (vide infra .e. sj sar), og skal hann me fara.

Gulaugur var jafnan heima og lt Snorri hann sjlfan ra hva hann starfa vildi. Var hann ei heldur miki laginn til vinnu. Hann var siprur og bnrkinn og hlt vel tr sna, tti og ekki illt vi flk. Var hann v eigi lyndislkur hinum brrum snum en eir voru glensmiklir og kstuu fyrir etta spotti a hnum.

Snorri gengur til kirkju er hann hafi ar gjra lti. Skein sl r austri. Og er hann gengur inn mtir hann Gulaugi. tlar hann t a ganga og hefur bnum veri eftir venju sinni. Snorri mlir hvert hann vilji eigi me sr fara a hefna murfur sns. Gulaugur svarar a hann tli so muni vel manna a eigi urfi sns lis vi og hafi hann eigi skipt sr af vgaferlum hinga til, megi fair sinn ra v en helst vilji hann heima sitja.

Snorri mlti: "Eg hefi eigi kalla a r um verk n hinga til og skaltu eim sjlfur ra upp fr essu og er mr vel um gefi hvergi farir og rkir siu na."

So hefur Snorri fr sagt a hann hafi aldrei slka manns sjnu s sem Gulaugs sonar sns er hann mtti hnum kirkjunni. Hafi hann veri rauur sem bl a sj andliti og hafi sr so sem nokkur gn af stai. Gulaugur fr nokkrum vetrum sar til Englands. Gaf fair hans hnum f me sr. Gekk hann ar munkaklaustur, fri siugan lifna og tti hinn besti klerkur allt til dauadags.

Snorri rur n heiman og fylgdarmenn (Eyrbyggja segir, cap. 38, eir hafi alls veri tuttugu og telur upp fjra helstu, sem er lklegt eir hafi so margir veri essari flugufer) hans. Hittust hann og hinir ar Dlum sem r var fyrir gjrt. Ra san allir saman suur Brttubrekku. Var etta laugardegi. Hallar mjg a kvldi er eir koma suur af fjallinu. Ra eir fyrir ofan bi.

mlti Snorri: "Eigi ykir mr a n kmi oka."

Ra san suur Hvtrsu. var oka yfir hrainu og vindur af hafi og r vi (segir sagan). Lta eir n taka niur hesta sna og ja (segir sagan), ra ar eftir nokkra stund. Tekur til a elda aftur og heia upp okuna og s tindi (segir sagan) yfir hrai. Eigi var fleira manna heima b orsteins en synir hans, piltur einn og kona s er embttir f (segir sagan). ar eftir ra eir yfir na og eir komu so nrri a sj mtti gripi vi b orsteins spyr Snorri hvert eir sji fleiri en rj hesta ar heima vi tni so sem sr snist. eir segjast ei fleiri sj. mlti Snorri a eigi mundu eir mannmargir heima vera. Ra n a bnum og er sl nrunnin og sj eir slina eftir sr er eir gjrt hfu um nttina yfir na.

eir Snorri stga af hestum snum bak vi hsin. Segir hann einum er me hnum var (minnir mig hti rur) hann skuli fara upp sklavegginn hgra megin v ar hefur hann spurt a orsteinn liggur undir og segir hnum a reyta ekjuna og slta grasi seint og taka fast og jafnt lka sem hestur biti. Maurinn gjrir so.

orsteinn vaknar og kallar til smalapiltsins og segir hann muni of skammt hafa reki hestana fr grkvldi og skuli hann fara a reka . Hann ansar a eins og sofnar aftur. Enn heyrir orsteinn a eitthva nagar ekjuna, kallar aftur til piltsins en hann sofnar aftur. Fer orsteinn ftur t a forvitnast um etta og er lnbrkum einum. Og hann kemur t r dyrunum litast hann um og verur vi ekkert var og vill n skyggnast a var kringum hsin. v bili hlaupa eir Snorri a hnum. Er ar ekki a skum spurt og engu ori kemur hann fyrir sig. Leggja eir a hnum fjrir einu. Kemur eitt lagi kviinn og fellur hann strax (1012. Eyrbyggja, cap. 38, setur vg orsteins um hausti 1008. Kemur a af v til a hn hleypur yfir hefnda eftirsknina orsteins vi Gest og au rin). Draga eir hann upp a veggnum og ba ar enn n ti hljlega. Lengist n orvari (mig minnir hann hti so. Eyrbyggja saga nefnir Gunnar son orsteins og mun a rttara (nema fleiri hafi veri)) a fair hans kemur eigi inn og gengur t. Kemur hann engri vrn fyrir sig og fer smu lei (man eg eigi glggt hvert eir vgu ar a auki annan son orsteins, kannske a hafi veri). Annar sonur orsteins var og heima. Ht hann Sveinn (minnir mig) og var nu vetra gamall. Lengist hnum fur sns inn binn og heyrir eitthva hark ti, veit og eigi hva um er. Kemur hann t dyrnar og er hnum svefn augum.

Snorri mlti vi son sinn r kausa (rur kausi er hr ltinn vera ngu ungur v eftir Eyrbyggju, cap. 37, sendi Snorri fair hans hann t til Frr 1001 a setja dyradm yfir afturgngunum): "Sr ktturinn msina? Ungur skal a ungum vega" (segir sagan).

rur (mun hafa veri rur rarson kttur, de quo [.e. samkvmt] Laxdla saga, cap. 43 (og lafs saga Tryggvasonar, s rykkta rum parti, pag. 89 a., eirra son (.e.: rar Ingunnarsonar og Gurnar svfursdttur) var rur kttur er fstrai Snorri goi. Hans son var Stfur skld)) fstri hans mlti: "a skal aldrei ske a so ungur sveinn s veginn og skulum vi undir eins falla bir."

Segir Snorri hann skuli ra sr s grunur a s sveinn muni einhvers staar hggva tt sna. Bera eir n lkin saman ks ar tninu, skiljast vi so bi og hraa sr burtu. Var etta ltilli stundu gjrt. Lsa vginu nsta b. Ra n upp me nni og yfir Hvtrsu og upp fr bjum, stga ar af hestum snum og taka tfang (segir sagan) og leggjast niur og hvla sig og hesta sna. Fylgjurum Snorra ykir etta viturlegt a leggjast niur grashgum skammt fr bjum. Snorri segir eigi muni til saka. Liggja eir ar fram yfir midegi og finna smalamann einn. Snorri biur hann bera kveju Borgfiringum fr Snorra goa og segja eir hafi n gjrt sr greiara fyrir en nst. Ra san vestur fjll og hver heim til sn og ykir frin vel hafa gengi.

N er a segja hva gjrist b orsteins. Kona hans kemur heim r seli sama drottinsdagsmorgun, ltilli stundu eftir a eir Snorri eru burt rinir, og tlar a fra eim fegum hreinar skyrtur. Tvr dtur hennar ungar eru me henni. Ra r n a tngarinum og stga ar af baki og biur hn r a ba sn ar. Hn gengur heim a bnum og sr ar vegsummerki. Og hn hefur liti hverjir ar liggja vegnir gengur hn burt og stgur strax hest og getur ei um fyrir eim hvers hn hafi heima var ori. r spyrja hva valdi hn komi so skjtt aftur. Hn kva erindi eigi hafa krafi lengri dvalar, rur n sem skjtast til nsta bjar sem heitir Kelda (minnir mig, heldur en Klka eur Lkur) og hittir ar klerk einn frnda sinn sem (mig minnir) Eldjrn hti og segir hnum tindin. Bregur hann vi strax og tekur menn me sr a sj lkin, sendir bo nstu bi og flgur n egar essi viburur um Borgarfjr og er a vrmu spori fari a leita Snorra og eysa vestur um Hvtrsu ann veg er lkast tti hann rii hefi og hafa eir eigi af hnum. Fll eim n allilla er Snorri gekk so r greipum eim og enn fremur er eir frttu hann hefi legi ar bfjrhgum um daginn og virist eim n Snorri helst til slgur ori hafa. Settu eir lg sn a hver maur skyldi vera skyldur a leita strax um landeign sna a veganda ef vg vri vaki innan hras.

Lur n veturinn eftirkomandi og fram a alingi og ba eir til eftirmlin Borgfiringar og voru eigi eir aldaua (segir sagan) er fylgdu a eim mlum. Eru n essi ml uppi hf alingi (1013, en eftir Eyrbyggja sgu 1009). Voru a margir er tja vildu Kleppjrni (segir sagan), frndur hans og vinir, en Snorri heldur svari vegna manna sinna og er hann ljfur a svara fbtum. Gengur s dmur mli a vg Styrs og orsteins skuli fallast fama en synir orsteins bttir rem hundruum silfurs (minnir mig) og hlt Snorri uppi fsektum fyrir menn sna. Skulu fjrir eirra (minnir mig) fara af landi burt og vera fyrir utan rj vetur. Greiir Snorri bturnar sama ingi en hinir fara samsumars utan er til voru dmdir. Lyktar n anninn essum mlum a sinni.


13. kafli

Gumundur (Gumundur var Slmundarson. S Slmundur var Eilfsson og bj sbjarnarnesi fyrir son sinn Gumund. Hans dttir var urur gya, systir Gumundar. Hana tti orsteinn Ingimundarson Hofi Vatnsdal, eirra son Inglfur fagri, hans dttir Jrunn er tti sgeir ikollur sgeirs, fair Klfs og Hrefnu er Kjartan lafsson tti, vide [.e. sj] Vatnsdla saga et Landnma, p. 93 og 96. Laxdla saga, cap. 20, segir a Gumundur eignaist uri dttur lafs p. eirra synir Hallur, Bari, Steinn og Steingrmur en dtur lf og Gurn. urur var skapstr og skrungur mikill so sem essari sgu m sar sj) ht maur. Hann bj sbjarnarnesi Vatnsnesi. Gumundur hafi veri hinn rskvasti drengur en var kominn elli essi saga gjrist. Hann tti rj sonu. Hallur ht s elsti, Bari (hann er kallaur Vga-Bari, Landnma, p. 96, og eins Vatnsdla sgu) annar, riji Steingrmur. Hallur var kaupferum jafnan, spakur a viti og hinn besti drengur.

So bar vi hr var komi sgunni a hann var staddur Noregi, sem oftar, nsta sumar eftir vg orsteins. Bjrgvin (minnir mig) voru fyrir eir Hrekssynir og spyrja ar til Kolskeggs sem fyr er geti a fylgdi Snorra a drpi orsteins. Hrekssynir uru hans varir bnum leituu eir hans a eir gtu hefnt hnum fyrir vg orsteins. Hann var og mgur (minnir mig) Snorra. Kolskeggur leitar undan en eir n fjrhluta hans en hnum eigi. etta var um vori 1014). Er hann n flaus og farurfi, falar alls staar far en fr hvergi, hittir Hall og biur lis, kvartar um hrakning sinn og vandri. Hallur gefur hnum skip sitt og nokkurn kaupeyrir so hann kemst undan og fer til Englands (a mig minnir).

Hallur leitar sr n fars til slands og fr hvergi. Fer hann t til rndheims og finnur ar mann er orgils ht. eir hfu tt flag saman fyrri en voru skildir. Hallur biur hann fars. Hinn tekur v treglega. Hallur mlti a hann vnti best til hans drengskapar v eir hefu mlt a fyrrum eir voru flagi saman a hverugir skyldi hendur vi rum bgja (segir sagan) ef annar yrfti hins li nausyn. orgils ltur til leiast a hann fi fari, ei me rum kosti en hann kaupi skipi hlft af sr og etta gjrir Hallur.

Hrekssynir spyrja a Hallur hefur undan skoti Kolskegg og s skiprinn hj orgils. Sj eir a eir hafa misst mannsins og snast a Halli. Vera eir Hallur sbnir og so skjtt sem byr rann leggja eir t undir ey rndheimi er Flskn heitir og liggja ar nokkurar ntur fyrir byr. Bndi einn ltill bj eyjunni. Hann var vitltill og vesalmenni. Hann tti ar allgan skg. Skipverjar eirra orgils fru anga og hjuggu sr efnivi en bnda lkai illa og knurrai um.

eir Hrekssynir f njsn af a eir Hallur liggja undir eynni, taka sr n ltinn bt og ra anga tta saman fr skipi snu um ntt upp a eynni annars vegar, tala vi bnda og spyrja hversu spakir kaupmenn su eur hvert strimaur s skipi jafnan. Hann segir eim allt af ltta a eir su spakir og gjri sr miklar skemmdir skgi snum en Hallur banni eim og v s sr best til hans okka. eir lta sem eir eigi leyndarml vi Hall a tala, sl til kaups vi bnda og gefa hnum hlfa mrk silfurs ef hann geti komi Halli sinn fund so eigi su arir vi staddir. Bnda grunar a hr muni prettur undir ba en ykir fagurt f, tekur vi og lofar essu, fer ar eftir til Halls og hrsar gmennsku hans er hann banni a spilla skgi snum. Vilji hann n launa hnum me v a gefa hnum lof til a hggva sem hnum lkar ar bestur er skgurinn og skuli hann koma me sr. Hallur gegnir essu flega fyrstunni, leiist til vi fagurmli bnda og fylgist me hnum rjur eitt ar bestur var skgur. Eigi hfu eir ar lengi stai ur bndi gengur fr Halli, skilur hann ar einan eftir og lst hafa nokkurt nausynjaerindi. En bndi er burtu hlaupa eir Hrekssynir allir saman r launstrinu a Halli og vega ar strax a hnum so ar skipti engum orum og engri vrn kemur hann fyrir sig. Vega eir hann ar, hylja hr hans og ra ar eftir skyndingu burt. Skipverjum Halls ykir seinka afturkvomu hans, spyrja bnda hvar hann hafi skilist vi hann en bndi ltur sem hann hafi gengi fr sr skginum. Tra eir hnum illa, taka hann og kga til sagna so hann verur a lta hi sanna uppi. Vsar hann eim hvar hann gekk seinast fr hnum. Finna eir Hall ar dauan og dysja hann en festa bnda ar jafnskjtt upp.

Hrekssynir ykjast n nokkru hafa veg komi um hefndirnar, fara sem fljtast suur me Noreg og allt til Danmerkur. Og a linu sumri brjta eir skip sitt spn vi Jtlandssu so enginn komst af.


14. kafli

orgils sr a torstt muni a leita vegandanna, tekur fjrhlut Halls allan og hirir og ltur haf byr gefur. F eir um sumari mtviri str og eiga hara og langa tivist. Um veturntur taka eir hfn Austfjrum Vopnafiri og vistar orgils hseta sna ar kringum sig um veturinn og leggur rkt undir vi a leyna daua Halls. Hann var maur spakur og hgferugur.

Um sumari (1015) fer hann til ings og hefur me sr f Halls. Hafi enginn spurt essi tindi. Gumundur fair Halls var ingi. egar lur a inglokum gengur orgils einn dag til Lgbergis og hefur ar upp alla sgu um vg Halls en hsetar hans sanna me hnum. Hefur hann ar f hans og vill afhenda. essi fregn fr Gumundi so mikils harms a hann gengur egar til bar sinnar og leggst en Bari er fyrir svrum. Spyr hann orgils hv hann hafi leynt essu so lengi. orgils kva sr snast etta ml til ngra vandra horfa eigi hefi hann ess fyr geti ar slkir menn ttu hlut a. ar me hefi hann vilja ba ar til brist snn afspurn um essi tindi af rum mnnum.

Bari kva hann gjrt hafa viturlega "og hefur haft vel og drengilega r essum mlum," (segir sagan) bur hnum a eiga f Halls sem hann meferis hafi.

En orgils neitar verlega og vill ekkert af hafa, segir a so kunni falla a eir urfi sjlfir fjrs sns um a etta ml s til lykta. Bari vill hann haldi hlfu og a verur af.

Gumundur kemur heim af ingi spyr urur kona hans hva tinda s af ingi. Hann andpti milega og kva vsu um frfall sonar eirra. Hn ansar me annarri. Leggst essi harmur so mjg Gumund a hann lifir ei lengur en mnu.

Um hausti ber so vi einhverju sinni a Bari hefur sest sti a sem Hallur var vanur a sitja hann var heima og sat hann eirra brra efstur. Mir hans kemur inn. Og hn sr a rekur hn hnum gildan kinnhest og skipar hnum a skreiast burt r stinu sem brast og vera eigi so djarfan a setjast sti Halls mean hans s hefnt. Bari segir so skuli vera.

Um hausti fregna menn n allstaar a essi tindi um vg Halls og drukknan Hrekssona. ykir n mrgum miki vandast vi a mli.

orgils seldi skipi hsetum snum og ltti kaupferum, tk sr b Borgarfiri og settu Gslungar nokku fa vi honum (segir sagan). Hefur hann a til tals vi og kveur eir eigi sig einskis a kunna (segir sagan). Verur a v lti mark a so stddu.

N er ar til mls a taka a Bari hugsar um eftirmli og ykir eigi ltt til a ra um hefndirnar.

rarinnn (hans foreldri vide [.e. sj] Landnmu, p. 95. Systur hans, rdsi orvaldsdttur, tti Halldr son Snorra goa og er v ei fura tt Snorri hafi veitt eim Vdlum a Heiarvgunum. En a s rarinn spaki Laxdlagoi sem Bandamanna saga um getur s sami og essi snist engan veginn geta staist hverki vegna aldurs (v hann verur of gamall ef essi og s er hinn sami) n ttar. ar er hann sagur spaksson, Hskuldssonar, Kollssonar en mir orgerur dttir Egils Skalla-Grmssonar sem ei kemst heim vi Laxdla sgu v Hskuldur tti ngvan spak fyrir son heldur laf sc. [lklega svokallaur] p og kemst a heim nema v a Laxdla saga nefnir engan af sonum lafs me rarins nafni og ei annan af hans vandamnnum en rarin son Brar Hskuldssonar og kann a a so miklu leyti a komast heim so og a hann er ltinn ar vera samta Hermundi Illugasyni og Gellir nema hva ttartalan er rtt so og a hann kallast Laxdlagoi og er v undarlegt a Bandamanna saga ltur hann vera norur Vidal eur Hnavatnsingi) ht maur spakur a viti og framsnn er bj Lkjamti Vidal. Hann var fstri Bara.

N lur fram a alingi sumari eftir. Um lei Bari rur ing (1016) finnur hann rarin fstra sinn a mli og spyr hann n hversu reisa skuli mli.

rarinn mlti: "r eigi um mikinn vanda a mla og arf hr olinmis vi v margir eru jafnan a frndsemi," (segir sagan) rur hnum a bija Hrek bta fyrir sonu sna nsta alingi og hann fi engar btur megi hann eigi lta sr leiast ef hann vilji snum rum a hlta og muni allir etta vel vira.

Bari hefur upp essa btabeislu ingi. Hrekur var engi oramaur (segir sagan). Hann hafi brugi bi og afsala f sitt allt brur snum Kleppjrni. Svarar hann v a hann hafi n engi fjrforri og geti v engar btur goldi. Vsar hann v mli til frnda sinna og fr Bari ekki frekara svar a v sinni og fer vi so bi heim.

Anna sumar (1017) leitar Bari enn ra til rarins. Svarar hann a smu lei skuli a fara sem hi fyrra sumari, kveur hr urfa olinmi vi a hafa og muni hi rija sumari vera vissara hvar eir skuli agang eiga ef eftir hugboi snu fer. En n su margir jafnkomnir a frndsemi (segir sagan).

Bari gjrir so, hefur enn upp etta ml ur ingi sltur og talar essa lund: "Mnnum mun kunnigt a vr eigum of mikil vandri a vera (segir sagan) ar n er sannspurt a Hallur brir minn er lfi minnur (segir sagan). Beiddumst vr bta af Hreki fur vegandanna fyrra sumar og var oss engi rslit veitt (segir sagan) og mun v flestum virast a vr berum skaran hlut fyrir yur (segir sagan). N trekum vr smu beini ef r viti hverju n skal heldur svara."

Hreks var ekki vi kostur og st honum elli (segir sagan) en hver hinna sem ingi voru stungu hfum hver a rum og fr allt smu lei sem hi fyrra sumari. En allur ingheimurinn lofai hversu spaklega var a mlinu fari.

Gsli (hvert sem a hefur veri Gsli s er Grettir hddi og Grettis saga um getur, cap. 58, og er ar sagur sonur orsteins Gslasonar er Snorri goi lt drepa. getur a staist, vide appendicem [.e. sj vibti]) ht maur, sonur orsteins (a mig minnir). Hann var kaupferum lngum, oflti (segir sagan) mikill og var orum. etta haust kemur hann t, fer heim Borgarfjr til frnda sinna og frttir af essum mlum.

rija sumar ur Bari fer ing rur hann heim a Lkjamti og spyr rarin hversu n skuli a fara. rarinn mlti a n yri hann enn a bija bta sem fyr. Skyldi hann eigi oftar ra hnum til ess, sagi n vera ann mann kominn sem hann hefi eftir bei. En a var Gsli.

"Spyrst mr svo fr Gsla (segir sagan) a hann er brskeyttur til mls a taka, frgjarn (eigi var ruvs lesi) og of kapp (forte: ofurkappsmaur) (segir sagan). Segir mr so hugur um a hann muni einhverju v svara a augengara veri a mlinu eftir en ur."

Bari kva sr ykja miki fyrir a bija n bta en kva a mundi vera vera v hans r mundu sr til besta koma.

Narfi ht maur, frndi Gslunga. Hann var mesti illhreysingur og ofstopamaur, rammur a afli, lyginn og jafnaarfullur a llu. Vi alla menn lynti hnum illa en verst vi frndur sna. Bari hann mnnum ef hann fkk eigi a hann vildi og tk af eim er hann mtti. Var hann msum stum um land og undi hvergi.

rarinn ba Bara fyrir kost og mun a f ann mann norur me sr ef hann vri ingi og kva til nokkurs koma mundi.

Bari kemur ing (1018). ar er Gsli og fleiri frndur hans, Borgfiringar.

Bari gengur til Lgbergis einn dag miju ingi og mlir: "Svo er vi vaxi (segir sagan) a eg hefi hr tvisvar bei bta fyrir vg Halls brur mns. Beiddi mig ar nausyn til (segir sagan) og var hverttveggja sinn gefinn ltill gaumur a mli mnu. N snist mr ar nokkurrar rgreislu von er ert Gsli so eg urfi eigi lengur a velkjast essum vafa. Munu og flestir a mla a vr eigi frum me mikilli freku a mlinu og er yur v skyldara gu a svara."

ngvir ansa fyr en Gsli.

Hann mlir og styst spjtskaft fram: "Vr munum vera nokkru a svara alls rekur itt erindi (segir sagan) og hefur berlega mig kvei eg ykist nokku verkominn vi mli (segir sagan). fyrra sumar Englandi var eg eim sta er heitir a fusteini (eur eitthva kennt vi stein). ar sat eg torgi og hafi nokkru silfri a verja. L ar hj mr sjur einn sem voru sj merkur silfurs. Riu ar um torgi nokkrir skynsamir menn (segir sagan) og var einum a fyrir a hann kynntist til vi mig (segir sagan) og stakk spjti snu vi sj mnum og renndi upp og rei me a burt. Hafi eg ekki ar af. Vsa eg r ar til brurgjalda. ykir mr a a glku (segir sagan) sem etta ml v a silfur tel eg vera vandar veifi (segir sagan) og munum vr ar eigi nnur f til leggja (segir sagan)."

Eiur mlti Skeggjason: "Segja skal ursi ef hann situr nkkviur vi eld (segir sagan) og er illa og viturlega undir teki a svo strir menn sem n eiga hlut a."

Gsli svarar: "Hr sannast a sem mlt er: Nsir (var ei ruvs lesi) fjarri en ver sjaldan, og er a n a von a halda svo svari frnda (minnir mig. eir Gslungar er a sj af sgunni a hafi veri a vsu venslair vi Illuga svarta ef eigi Ei. En Illugi tti Ingibjrgu dtturdttur Mifjarar-Skeggja, systurdttur Eis, vide [.e. sj] Landnmu, p. 53 et 88, et Laxdla sgu, cap. 4, og er v ei a undra tt Gsla tti skyldug liveisla Eis. En essari sgu man eg ei a vru nokkrar ttartlur Gests eur Borgfiringa og mun a hafa undan gengi eins og vant er sgum og veri v tapaa stykkinu) inna sem n m heyra" og hleypur brigslyri vi Ei.

N mlti Eiur: "Eigi hirum vr a skattyrast vi ig" (segir sagan).

Gjra n menn mikinn rm a mli Bara og ykir unglega svara me slku spaklti sem essa er beist.


15. kafli

Helga ht ekkja ung. Hn bj vestur Dlum (minnir mig). Hennar ba maur s er Grmur (minnir mig) ht noran r Eyjafiri. Konan var tt vi Kleppjrn. Maurinn var alingi og var hnum konan fstnu. Skyldi brullaupi standa um hausti hlfum mnui fyrir vetur (minnir mig).

Bari kom eitt sinn a b Kleppjrns og mltu eir ar mundmlum (segir sagan). ar s Bari Narfa og kom Bari sr brtt tal vi hann og bur hnum heim til sn og a i Narfi.

Bari kemur af ingi talar hann vi rarin og segir hnum af mlum snum og sr yki unglega horfast.

rarinn mlti: "N er so komi sem eg vildi. Er a n reytt a so snist vitrum mnnum sem okkur (segir sagan) og er n vandara en fyrri a sj hvar a skal ganga um hefndina."

Bari ba hann fyrir sj.

S maur var a sumar ingfr me Bara sem rur ht, bndi Mrsstum Vatnsdal. Hann tti tvo hesta alhvta nema eyrunum, ar voru eir svartir. ttu hnum hestarnir slkt metf a hann vildi eigi missa fyrir ara hesta. a hafi ri ori til farreks a hestar hans bir voru brottu (segir sagan).

Narfi verur eftir Lkjamti. Tekur rarinn mti hnum bum hndum so Narfa ykir leika lyndi.

rlfur ht maur er bj Sleggjulk Borgarfiri. Hann var n mjg hniginn hinn efra aldur er saga essi gjrist en hafi veri hinn gildasti garpur sku sinni. Konu tti hann sr. Voru au allt samykk so sitt vildi hvert. Var hn mlug mjg og meallagi vitur (segir sagan). Hann tti vopn g hirslum snum er hann hafi eigi haldi san hann ltti vgaferlum.

Nokkru sar kemur rarinn tal vi Narfa og spyr hversu hnum s vinga vi frndur sna. Hann svarar a ltill s vinskapur eirra millum.

"Muntu vilja sl kaupi vi mig?" (segir sagan) segir rarinn. "Mr er sagt a rlfur frndi inn eigi sver gott og getir stt mr a, vil eg gefa r sthross vn."

Narfi vill a gjarnan.

rarinn selur hnum hendur stran hnf er hann skal gefa konu rlfs til a vera fylgi me sr "er mr sagt a vopnin eru sigurauig (segir sagan). Mun ig ei bresta a ljga hva r snist haganlegast hvar fyrir bijir vopnanna."

Narfi ba hann a vera ar um hrddan og gengur fs a kaupinu, hleypur san suur um heii og kemur um kveld ofan Hvtrsu til eins frnda sns er bj Veggjum (minnir mig), er ar um nttina og biur hann a lj sr vopn og segir a einn Austmaur norur xnadal (minnir mig) hafi skora sig til einvgis t af konu einni er bir vildu hafa og s stefnudagurinn a hlfs mnaar fresti og fi hann hvergi vopn. Segir hann a lklegasta til um nttstai sna. Hinn svarar a etta muni allt lygi og fi hann engi vopn hj sr.

Lkar Narfa allilla og hleypur yfir til rlfs sem sveri hafi og segir honum hva hann um a vera (segir sagan) og segir til nttstaa sinna sem fyrri bnum. Var vel vi hnum teki a eins (segir sagan). Biur hann rlf a lj sr vopn og kveur sr aldrei muni meiri nausyn vera en n. rlfur kva sr anna nr en skipta sr af hann gjri sr illindi vi menn og megi hann sjlfur annast sn kvennaml og ei muni hann sleppa vi hann sverinu.

Fer Narfi til konu hans og tjir henni ml sitt og gefur henni hnfinn.

Hn tekur vi og tti ing vera, hleypur sem skjtast til karls sns og er nsta mlug, kveur a skmm mikla a vilja ei duga naustddum frndum snum "ea hva skal fretkarli num so gott vopn arst ert kominn af ftum fram?" (segir sagan) og kveur a liggja ryga kistubotni og muni n lti gagn vera.

Hann svarar sem fyrri a hnum s eigi a um Narfa gefi a hann sleppi vopnum snum vi hann og telur a manngi muni gjrt hafa a klkjast vi hann (segir sagan).

Fer hn og brtur upp hirsluna sem sveri l , tekur a og selur hendur Narfa en hann strkur egar norur og fr rarni.

rarinn kveur hann vel hafa reki erindi og biur hann taka hrossin og fara norur fyrst um stund a firrast fund frnda sinna (segir sagan). Narfa ykir gjfin g, fer me hrossin burtu og er hann r sgunni.

eir Gslungar (minnir mig) rr (heldur en fjrir) brur hfu einn teig vi Hvt a sl og gengu a v verki allir samt og skyldi teigurinn allt binn tilteknum tma eftir ing (hafa so Heiarvgin gjrst eftir essari sgu um hausti 1018).

S hlutur var til nlunda ar norur um hr, Vatnsdal og Vidal, a af tkust ll mannamt (var so illa m a ei var lesi ru vsi) eim misserum.

Skip hafi komi um sumari Blndus. Hafi strimaur sem Einar ht (minnir mig) ar hest hafti.

Maur ht Halldr (minnir mig), ltill bndi er bj Kleifum (minnir mig) vi Blndubakka. Hestur strimanns hvarf um hausti. Klagar hann a fyrir Hskuldi goa Hskuldsstum. Hann var gur maur og rttdmur. (ar getur og um mann nokkurn, son rdsar (rtt mun a minnst v essarar rdsar a Spkonufelli Skagastrnd getur Kormks saga. rlfur ht maur hennar. Hn var mjg fjlkunnug. Hennar getur og Vatnsdla sgu a fjlkynngi einu) spkonu a Spkonufelli (a mig minnir) heldur en um hana sjlfa (hr datt botninn r sgunni).)


(Hr lkur endursgn Jns lafssonar r Grunnavk og skinnbkarbroti tekur vi a v er virist nokkurn veginn ar sem henni sleppir.)


... tvo daga. N saknar Halldr hestanna og leitar og finnur n og ykir vera illa haldnir og fer n til fundar vi rarin. Verur n vi hann skapftt og veitir honum verka svo nkkvi mikinn a honum var a gildur ykkur og ei banvnlegur. En aan af kemur a fyrir Hskuld og Eilf og beia eir bta fyrir ingmann sinn. Hann ltur ekki brtt vi v og ekki sttust eir a. Og stendur n svo bi um hr.


16. kafli

Bari hafi verksn mikinn og eir brur sumar a og fru vel verk fram um sumari er n var betur til skipa en fyrr. N er ar komi sumri a sj vikur lifa sumars. fer Bari a hitta rarin fstra sinn til Lkjamts. eir hjluust oft lngum vi og vissu menn glggt hva eir mltu.

"N mun vera mannamt," segir rarinn, " milli Hps og Hnavatns ar sem heitir ingeyrar en eg hefi v ri er engi voru hr til. N skaltu anga fara og reyna vini na fyrir v a n vttir mig a menn su forkunnar margir er lengi hefir dvalist. Mun n ar vera fjlmennt. Vttir mig a ar komi Halldr fstbrir inn. Bi hann fruneytis og brautargengis ef r er nokkur hugur a fara r hrai braut og hefna brur ns."

Br heitir Bakka. Hann er fyrir utan Hnavatn. ar bj kona s er rds ht og var kllu gefn og var ekkja. A rum var me henni maur s er Oddur ht. Hann var gildur maur fyrir sr. Ekki var hann eins kostar fgfugur ea ttstr. var hann frgur maur.

"Hann skaltu bija fylgdar me r. Hann rur svrum."

ar er kalla sveit eirri Klgumrum og eru ar bir margir og heitir einn br Mealheimi. ar bj s maur er orgsl ht. Hann var systrungur Gefnar-Odds a frndsemi og var hraustur maur og skld gott og tti ga kosti fjr og gildur maur fyrir sr.

"Kve hann til farar me r."

Br heitir a Brfelli milli Svnavatns og Blndu. a er Hlsum t. ar bj s maur er Eirkur ht og var kallaur visj. Hann var skld og eigi ltill fyrir sr.

"Hann skaltu kveja til fruneytis me r."

Langadal heitir br Aulfsstum. ar bj s maur er Aulfur ht. Hann er gur drengur og mikill fyrir sr. Brir hans er orvaldur og er eigi hans vi frina geti. Hann bj ar sem heitir Slttadal. a er upp fr Svnavatni. eir eru tveir bir er svo heita. Hann var sterkastur maur a afli fyrir noran land.

"Ekki skaltu hann kveja til essar ferar og kemur til ess skapferi hans."

Br heitir a Svnavatni og bj ar s maur er Sumarlii ht og kallaur gjallandi, auigur a f og gum viringum. Me honum var heima dtturson hans og ht orljtur Gjallandafstri, hraustur maur.

"Bi hann til fruneytis me r."

Eyjlfur ht maur er bj a smundargnpi. a er milli Vatns og Vidals.

"Hann skaltu hitta. Bi hann fara me r. Hann er vinur vor."

"N vttir mig," segir hann, "a ltt veri ri ef etta flytur fram mannamtinu og leitar ar vi um etta ml og segir svo a eir skulu eigi skyldir til farar me r ef eigi kemur ann nsta laugardag til hvers eirra er fimm vikur eru til vetrar. Og ann skaltu eigi hafa me r er er eigi binn fyrir v a s er engi ruggur. v skaltu essa menn heldur velja til farar me r en ara sveitarmenn a essir eru nauleytamenn hver annars og eiga allir ga kosti og svo frndur eirra eigi sur og er a vlkt sem eir eru sjlfir. Og essir eru rskvastir af llum eim er hr eru Vidal og llum vorum sveitum og eir munu yur best viljair er vorir vinir eru mestir. N er lkt hvort er a hafa me sr ga drengi og hvata ea einhleypinga reynda er sr eiga einkis gs kosti ef nokku hendir til vandra. N eru og rnir til farar me r heimamenn nir og nbar er bi eru frndur nir og tengdamenn, Eyjlfur mgur inn fr Borg. Hann er hraustur maur og gur drengur."

Br heitir Vesturhpi ernumri. ar ba brur tveir. Ht annar roddur, orgsl annar og voru Hermundarsynir og brrungar Bara a frndsemi og ttu ga kosti fjr og miklir kappsmenn og gir ris.

"eir eru rnir til farar me r."

N eru eir rnir brur til farar rr.

Enn eru nefndir brur tveir er ar voru heima me honum og ht annar lafur en annar Dagur. eir voru systrungar Bara og hfu ar upp vaxi me Gumundi.

"eir eru rnir til farar me r."

Enn eru nefndir tveir menn. Ht maur Grs og var kallaur Koll-Grs. Hann var ar upp fddur sbjarnarnesi. Hann var hagur maur og verkstjri eirra og hafi eim lengi veri vel viljaur. Annar ht rur og var kallaur melrakki. Hann var fstri eirra urar og Gumundar. Hfu au hann teki lti barn af volai og ftt upp. Hann var alroskinn og vel a sr ger og a segja menn a fyrir hann var einskis rvnt, ors n verks, og unnu au honum miki og virtu hann meira en hann var verur.

"Hann er rinn til heimanfarar me r."

N eru nefndir eir menn er fara skyldu me Bara. N er eir hafa slkt tala skiljast eir.


17. kafli

Drottinsdaginn kemur Bari til Lkjamts og rur aan til mannamts. Og er hann kemur ar er komi fjlmenni miki og er ar skemmtan g. Var mnnum n forkunnur skemmtan er lengi hfu niur veri lg mannamt. N var ltt ri tt mnnum vri trtt eim fundi.

Takast a orum eir Halldr fstbrur og Bari. Spyr Bari hvort hann vildi fara me honum nokku um hausti r hrai.

Halldr segir a "ei mun a ykja teki minnar handar mikilmannlega til ors a eg ykist eigi binn a fara. N er fer mn albin braut en eg hefi tla a fara tvvegis. N hefi eg a tla ef svo fer sem eg vil a koma r a lii er meira vri, ef yrftir nokkura nausyn han fr, fyrir v a margir eru betur til fallnir fararinnar a v er eg hygg a viljir fara."

Bari ltur sr skiljast a svo er sem hann sagi og kvest honum eigi mundu verri vinur en ur.

"En eg mun bija ig nokkurs hlutar," segir Halldr. "a var hr sumar a mig skildi vi mann ann er heitir rarinn og var hann fyrir verka af mnu tilri. Hann er ltils verur fyrir snar sakir en eir menn beia bta fyrir er hann er ingi me og eru eir mikils verir. N hfir mr eigi a varna eim bta, eim Eilfi og Hskuldi. Vil eg a sttist fyrir mna hnd en eg get eigi a mr. hefi eg ur synja a bja eim yfirbtur."

Bari gengur egar a hitta Hskuld og Eilf og tekur mli egar fyrir Halldr og leggja eir fund me sr a sttast ml, er fjrar vikur vru til vetrar, a Klifum a bi rarins.

N kemur Bari ml vi Gefnar-Odd a hann fari me honum til Borgarfjarar suur.

Oddur svarar brtt v mli "og tt hefir kvatt vetri fyrr ea tveimur mundi eg binn eirrar ferar."

hitti Bari orgsl systrung Odds og talar hi sama ml.

Hann svarar: "a munu menn mla a ei hafir essa fyrr kvatt en von var og mun eg fara ef vilt."

Hittir hann Arngrm fstra Aulfs og spyr ef hann muni vera fr me honum.

Hann svarar: "Binn em eg egar er ert binn."

Slkt hi sama mlti hann vi alla er fyrr voru nefndir og tku allir vel hans mli.

N mlti Bari a "r hafi drengilega af essu vi mig. N mun eg koma laugardag til yar er fimm vikur eru til vetrar og ef eg kem ei svo eru r einskis skyldir me mr a fara."

Ra n heim af mannamti.

Hittast eir n fstrarnir, rarinn og Bari, og segir Bari honum hva eir Halldr rddust vi.

rarinn ltur vel yfir v og kva ei a sur essa fr mundu fram komast a ei fri hann "og m hann enn vel koma r a haldi og v hefi eg fyrir svo skmmu gert vart vi essa fr a eg vildi a sem sst komi frtt ur hra eirra Borgfiringa."


18. kafli

N lur svo fram a fstudeginum hinni sttu viku. Og a eykt dags komu heim hskarlar Bara og hfu loki mjg svo heyverkum. Bari var ti og eir brur er eir komu heim verkmennirnir. Heilsuu eir eim vel. Hfu eir me sr verksfri sn og dregur rur melrakki eftir sr ljorf sitt.

Bari mlti: "Dregur Melrakki eftir sr halann sinn n."

"Svo er," segir hann rur, "a eg dreg eftir mr halann minn og ber eg ltt upp ea ekki. En ess varir mig a dragir inn hala mjg lengi ur hefnir Halls brur ns."

En Bari hefndi honum ngu ori. Ganga menn til bora. eir brur matast skjtt og stga undan borinu egar og gengur Bari fyrir r melrakka og mlti vi hann, leggur fyrir hann verk hva hann skal gera um aftaninn og um daginn eftir laugardag.

Fjrir tigir stna voru frir saman sbjarnarnesi og a mlti Bari a a skal hann saman fra og lka v um aftaninn "en skalt fara morgun a skja forustugelding vorn er heitir Fleygir v a geldingar eru gengnir r afrtt og heim haga" - v vsai hann honum til ess a hann var verra a henda en ara saui og var hann skjtari - "n skaltu og morgun skja Ambttardal yxin fimm vetra gamalt er vr eigum og drepa af og fra sltri allt til Borgar suur laugardag. Verki er miki en ef ei er unni muntu reyna hvor halann sinn ber brattara aan fr."

rur svarar og kvest oft hafa heyrt ht hans digur og blotnar hann ei vi.

N rur Bari um aftaninn til Lkjamts og eir brur og hjala eir Bari og rarinn um aftaninn.


19. kafli

N er a segja fr sslu rar hversu honum endist. Saman k hann heyi er stai hafi Vinesi. En er hann kemur heim bst smalamaur a reka f sitt t Bjrg og rur rur hesti eim er hann hafi eki um aftaninn og n finnur hann geldingaflokk sem honum hafi veri til vsa og fr ei stt fyrr en t a Hpssi. N gerir hann til geldinginn og rur heim me sltri. N hefir hann sprengdan hestinn. N tekur hann annan hest og hleypir yfir dalinn sem lei liggur fyrir. Ekki hirir hann hvort hann fer dgum ea nttum. N kemur hann rdegis ar og fr yxini og drepur af og gerir til, bindur upp hestinn og fer san leiar sinnar og kemur heim, leggur af hestinum, tekur sltur geldingsins. Og er hann kemur aftur var brautu einn limur oxans. rur mlti ei gott. Maur gengur gegn, a braut kvest teki hafa, og ba hann ei dirfa sig um a ra nema hann vildi hafa hgg. Tekur hann anna sltri og fer til Borgar suur sem honum var boi.

N tekur lf systir Bara og fstra hennar vi sltrinu. S ht og lf. Hn var vitur kona og fstra Bara og eirra Gumundarsona. Hn var kllu kjannk og voru svo skili nfn me eim. lf fstra Bara var vitur mjg og kunni mart gerla a sj og eim vel vilju Gumundarsonum. Hn var fr og forn skapi.


20. kafli

N er fr v a segja hva eir hjluust vi fstrar, rarinn og Bari, ur hann vri braut binn. eir hjluu mart. a var laugarmorguninn snemma. Skyldi hann fara a finna fruneyti sitt er me honum skyldu fara. Og er hann er binn til brautreiar eru ar leiddir fram hestar tveir hvtir og svrt eyru hvorumtveggja. hesta tti rur fr Breiavai. eir hfu horfi um sumari ingi.

N mlti rarinn: "Hr eru hestar rar. Skaltu fara og fra honum og iggja engi laun af honum fyrir og ei er ess vert fyrir v a eg r er eir hurfu og hafa minni varveislu veri. Og var torstt a eirra hefi neytt veri. En v lt eg hesta essa taka a mr tti etta merkilegra, a spyrja eftir hestum essum en dusilhrossum og hefi eg oft senda menn til Borgarfjarar suur sumar a spyrja eftir eim. tti mr a vera merkilegt erindi og vttir mig a eigi mundi a ri. Og n hefi eg sendan mann af nju suur og mun s sunnan koma morgun og segja tindi sunnan r hrainu."

var kaupstefna Hvtrvllum og voru skip komin af hafi litlu fyrr en a var.


21. kafli

N rur Bari aan og kemur Bakka ar sem rds bj og st ar hestur slaur og skjldur st ar hj og riu eir heim mikinn dyn tni eftir hrum velli. ar var ti karlmaur og kona og hn hfu hans og voru au rds ar og Oddur. Og var a vanlyktum nokku er hn hfu hans og hafi hn eigi vegi lur r hfi hans. Og egar er hann s Bara sprettur hann upp og fagnar honum hljandi. Bari tk vel kveju hans og biur konu lka verki snu og vaska honum betur. Hann lt svo gera og n bst hann og fer me Bara.

N koma eir t yfir Blndu til Breiavas og fra ri hesta sna.

a er a segja a ann tma var orgsl Arason riinn norur til Eyjafjarar eirri vikunni er um var liin er hann skyldi kvongast a ver og var hans noran von annarri viku.

rur tekur vel vi hestum snum og bur ga hesta gelda a launum.

Hann kvest ei vilja laun fyrir etta og svo kva hann ann bja er hestana hafi heimta: "Skal n vinur," segir hann, " rf neyta."

Rur Bari Langadal og vlluna mjg svo a b Aulfs. N su eir a maur rei r tninu ofan og kenna eir Arngrm frunaut sinn er vera skyldi og rur hann n me eim. Ra n vestur yfir Blndu til Eirks visj og koma ar er f var embtt a morgunmli milli midegis og dagmla og hitta smalamann og spuru hvort Eirkur vri heima.

Hann sagi a hann var hesti slarupprs "og n vitum vr eigi hvert hann hefir rii."

"Hva ykir r lklegast hvert hann mun rii hafa?" og kemur hug a hann mun skotist hafa undan og vilja ei fara.

En ei bar svo raun vitni a hann hefi undan skotist. Su eir tvo menn ra ofan mefram Svnavatni, aan var vsnt af bnum, og kenndu a ar var Eirkur visj og orljtur Gjallandafstri. ar hittast eir vi er heitir Lax er fellur r Svnavatni. Fagna hvorir rum vel, ra til ess er eir koma til orgsl Mealheim. eir kvddust vel og ra san leiar sinnar og komu n mjg a Gljfur. mlti Bari a menn skyldu ra til bjar a smundargnpi og hitta Eyjlf Oddsson.

"Maur rur," segir hann, "og ei seint fr bnum t og ofan me nni. Vttir mig," segir hann, "a ar s Eyjlfur. Get eg hann munu vera vi vai er vr komum ar og rum fram."

Svo geru eir.

N sj eir mann vi va, kenna ar Eyjlf, hittast n og kvddust vel, fara n leiar sinnar og komu ar sem heitir Ask Vidal.

riu mt Bara og frunautum hans rr menn litklum og hittust eir brtt er hvorir riu mt rum og voru hr tveir systursynir Bara eirri fr og ht annar Lambkr en annar Hnn og er hinn riji vatnsdlskur fr me eim. eir hfu komi t vestur Vidal allir. En Gubrandur fair eirra og Gurn mir eirra bjuggu t Vidal b eim er san heitir Gubrandsstum. N verur ar fagnafundur mikill me eim frndum er Bari hittir systursonu sna. Segja hvorir rum tindi. Bari segir fr sna hvert hann tlai. eir voru tjn vetra gamlir og hfu einn vetur utan veri. eir voru hinir mestu gtismenn a vnleik og a afli og a rttum og vru eir vel a sr gervir tt eir vru fullti a aldri. N ru eir rum snum og kvest eim v hugur a rast fr me eim en frunautur eirra fer Vidal.

Bari rur n ar til er hann kemur til Lkjamts og segir n fstra snum svo bi.

"N skaltu ra heim sbjarnarnes en eg mun morgun ra til fundar vi ig og me mr orbergur son minn. Mun eg ra lei me yur."


22. kafli

N fer Bari heim og fruneyti hans og er heima ntt . Um morguninn br Koll-Grs eim dgur. En a var siur a lagur var matur bor fyrir menn en voru ngvir diskar. a var til nnmis a af hurfu rennar deildirnar fyrir remur mnnum. Gekk hann og sagi til ess Bara.

"Hef fram bor," segir hann, "og r ekki um a fyrir rum mnnum."

En urur mlti a eim sonum hennar skyldi ekki deila dgur og kvast hn deila mundu. Svo gerir hann a hann hefur bor fram, bor fyrir mann, og deilir mat . urur gengur innar og leggur sitt stykki fyrir hvern eirra brra og var ar yxinsbgurinn og brytjaur rennt.

Tekur hann Steingrmur til ora og mlti: " er n brytja strmannlega mir og ekki ttu vanda til a gefa mnnum svo kappsamlega mat og er essu miki vanstilli og ertu nr vitandi vits."

Hn svarar: "Ekki er etta fura nein og mttu etta ekki undrast fyrir v a strra var Hallur brir yar brytjaur og heyri eg yur ekki ess geta a a vri nein fura."

Hn ltur fylgja sltrinu sinn stein fyrir hvern eirra. eir spuru hva a skyldi merkja.

Hn svarar: "Melt hafi r a brur er ei er vnna til en steina essa er r hafi ei ora a hefna Halls brur yars, vlks manns sem hann var, og eru r ornir langt fr yrum ttmnnum er mikils eru verir og ei mundu eir vlka skmm ea hneisu seti hafa sem r hafi ola um hr og margra mli fyrir haft."

Gekk hn utan og innar eftir glfinu eiskrandi og kva vsu:

Brtt munu Bara frja
beiendr rimu seia.
Ullr, muntu ttar spillir,
undlinns, talir innar
nema lbrautar ltir
ls valdandi falda,
lr nemi or sem kvum,
laurhyrs boa rauu.

N hrinda eir fram borum og llu v er var og ganga til hesta sinna og bast hvatlega. a var drottinsdaginn er fimm vikur voru til vetrar. N stga eir bak hestum snum og ra braut r tni.

N sj eir a brur til urar mur sinnar a hn var komin bak hesti eim er au klluu Eykjar og hn hafi heimt hskarl sinn til fruneytis vi sig. Hann er eigi nefndur en svo er sagt a hann mun grunnigur vera.

N mlti Bari: "etta horfir til efnis er hn er fer komin og mttum vr ess vel n vera og verur n a leita rs og ltta ofanfrina hennar."

Hann heimtir til sn laf og Dag, heimamenn sna.

"N skulu i," segir Bari, "ra mt henni og mli vi hana smilega og fagurt en geri sem eg b, segi a a s vel er hn er komin fr vora. Biji hann vel fylgja henni hskarlinn, og styji hana baki og ri svo uns r komi fram a Faxalk. Hann fellur r Vesturhpsvatni og ofan Vidals. Skeigata liggur a lknum noran og svo fr honum. Og skulu i spretta gjrunum hennar. Skal Dagur a gera og lta sem hann gyri hestinn er r komi a lknum og reii hana af baki svo a hn falli lkinn ofan og svo au bi en hafi me ykkur hestinn."

N riu eir mt henni og kvddu hana vel.

"Og uru i heldur til ess a ra mt mr en synir mnir," segir hn, "og sma mig?"

"eir buu okkur etta erindi," segja eir.

Hn segir: "v em eg ferina komin a mig vttir a sur mun fyrir farast nokkur strri fyrir v a ei skal skorta til eggjun fyrir v a ess arf vi."

eir lta a mjg munu bta a hn fari. Ra n ar til er au koma fram a Faxalk.

mlti Dagur: "essi maur er mannvitull er r fylgir urur. Hann hefir ekki svo vel gyrt hest inn a a muni duga. Er a skmm mikil a f slkt til fylgju vi dugandi konur."

"Gyrtu betur hestinn en ur er," segir hn, "og fylg mr san."

Hann tekur n og sprettir gjrunum af hesti kerlingar, rekur au bi af baki Faxalk, sem eim var boi. ar var uri vi ngu meini htt og gruflar hn af lknum. eir ra n brott og hfu hestinn me sr. Hn fer heim um kveldi og hskarl hennar og ei erindi fegin.


23. kafli

Bari rur n og flokkur hans leiar sinnar ar til er eir ttu skammt til Borgar. ra menn a mti eim nokkurir og var ar rarinn goi fstri Bara og orbergur son hans. eir rast vi egar og takast a orum fstrarnir.

" hefir ar fstri," segir Bari, "sver miki um kn r."

"Hefir eigi s mig hafa etta vopn fyrr, hygginn og glggekkinn?" segir rarinn. "Svo er og. Ei hefi eg fyrr haft. N skulum vi skipta vopnum. Skal eg a hafa er heldur ."

Og svo geru eir.

spuri Bari hvaan honum kom.

Hann sagi honum me llum atburum hve fr me eim Lygi-Torfa og hve hann hafi lokka hann til a skja vopni "en orbergur son minn hefir anna vopni og a orbjrn en orgautur etta er hefir. a tti mr maklegast a vopn eirra lgu ofmetna eirra og dramb. v r eg essi r og svo hi sama hefndir eirrar svviringar innar er eir geru til n og yarra frnda. N vildi eg a vrir mr rhollur, svo mikla stund sem vr leggjum yra smd."

N ra eir tn a Borg til Eyjlfs mgs eirra brra. ar voru tveir hestar bnir fyrir dyrum er Bari kom gar og voru rum vistir eirra brra og tlaar voru eim til nests og jarteindu a au hin nju sltrin er Bari lt anga fra. r vistir hafi bi lf systir eirra og Kjannk fstra hans. stgur Eyjlfur bak og var albinn a ra tn fr dyrum.

kemur t kona og kallar Bara og mlti a hann skyldi aftur ra anga til dyranna og kvest eiga ml vi hann. a var lf systir hans. Hann ba ra fyrir en hann kvest ekki mundu dveljast. Kemur hann a dyrum, spyr hva hn vill. Hn biur hann stga af baki og hitta fstru sna. Hann gerir svo, gengur inn.

Kerlingin mtir vi innar hsinu en hn var rekkju sinni.

"Hver fer ar n?" spyr hn.

Hann svarar: "Bari er hr n. Hva viltu mr fstra?"

"Gakk hinga," segir hn. "Vel ertu kominn n. Sofi hefi eg n," segir hn, "en vaka hefi eg ntt a ba vistir yrar og systir n. Far hinga," segir hn, "og vil eg reifa um ig."

Bari geri svo sem hn mlti v a hann unni henni miki. Hn tekur til hvirflinum uppi og reifar um hann llu megin, allt tr niur.

Bari mlti: "Hve kennist r til og hve tlar vera, reifar n svo vandlega?"

Hn svarar: "Vel ykir mr," sagi hn. "Hvergi ykir mr vi hnta svo a eg finni strum."

Bari var mikill maur og sterkur a afli. Digur var hls hans og spennir hn hndum snum um hls honum og tekur r serk sr steinasrvi miki er hn tti og dregur hls honum og dregur yfir skyrtuna. Hann hafi tygilhnf hlsinum og lt hn hann ar vera og ba hann vel fara. Hann rur n braut eftir frunautum snum.

Hn kallar eftir honum: "Lt vera n svo bi sem eg hefi um bi og vttir mig a mun hla."


24. kafli

N er hann kemur til lis sns ra eir leiar sinnar. rarinn fer langt lei me eim og hefir umr um fer eirra. Honum ykir miki undir a eim frist vel.

"Gistingarsta hefi eg yur fengi," segir hann, " Gnpsdali, er r skulu hafa. Njll heitir bandi er r skulu ntt gista. Svo er sagt a hann s ekki mikill egn vi ara menn af f snu. hefir hann ri. ess vtti eg a vi yur taki hann a orsendingu minni. En n er s maur hr kominn er ntt rei sunnan r Borgarfiri er eg sendi suur essi viku a vita tindin hra og kann s mr gerla satt a segja og hefir hann a sagt a Hermundur Illugason mun vera kaupstefnu ndura essa viku og margir arir hrasmenn. a munu r og spurt hafa a eir brur, synir orgauts, hafa sslu fyrir hndum sumar a sl teig ann er heitir Gullteigur. N lur fram verki svo a loki mun mivikudag essi viku og munu eir heima vera. Spurt hefi eg a a eim er ttt a ra Gslungum egar nokku hark verur og hreysti. mla eir: "Mun ei Bari koma?" Gera a v miki spott og h vi yur til svviringar. N gerist hr og a sagt me miklum sannindum a a hafa eir hrasmenn samri, ef nokkur tindi vera hrainu au er af manna vldum eru skulu allir skyldir til eftir eim a ra, san er eir Snorri goi hfu sofi skammt fr byggum eftir vg og sn strvirki, og skal s tlagur, er eigi verur til ess binn, remur mrkum, hver s er ingfararkaupi a gegna fr Hafnarfjllum og til Norurr sem eirra ingmenn eru flestir Sumanna og Flkdla. N ri r annan dag viku fr Njls og fari tmlega. Hafi nttstai heiinni" - fkk hn a nafn a hn var Tvdgra kllu - "og skulu koma til vgis ess hvorstveggja er heiinni er, er r fari suur, og sji hvort svo s sem eg segi yur. Fli heitir heiinni og eru ar vtn str. a er noranverum flanum vatn a er nes liggur og ei breiara a ofanveru en nu menn megi standa jafnfram og deilir norur vatnfllum til hraa vorra r v vatni. anga vsa eg yur til. En anna vgi er sunnanverum flanum er eg vildi sur a r hefu og yur gegnir verr ef r urfi til a taka. ar gengur enn nes fram vatn. ar mega standa tjn menn jafnfram og deilir suur vatnfll til hraa eirra r v vatni. En r munu koma suur rija dag ann til selja er allir menn eru farnir r seljum eftir endilngum Kjarradal og ar eiga allir Sumenn selfarar og hr til hafa eir ar dvalist. N vttir mig a ar komi r nr eykt dags. skulu ra tveir menn af lii yru ofan hra ar og eftir fjalli og svo til bra og koma eigi til bygga fyrr en fyrir sunnan na. skulu i koma b ann er heitir Hallvarsstum og spyrja bnda tinda og frtta eftir hestum eim er horfi hafa noran r sveitum. i skulu spyrja r kaupstefnu. munu i sj Gullteig er i fari ofan me nni hvort ar su menn a sltti sem n er eftir hermt. skulu i ra upp svo til vas og lta banda ykkur til vas vsa, ra svo til heiarinnar og upp heiina. munu i sj Gullteig er i fari me nni. En mivikumorgun skaltu fara ofan brna, ar er r sji tindi um hrai, og skaltu skipta lii nu rj stai alls r eru tjn saman. Eftir skal vera hinn ntjndi og gta hesta yvarra og skal ar vera Koll-Grs og lta vera bna er r urfi til a taka. Sex skulu menn vera brnni uppi og mun eg kvei gera hverjir ar skulu vera ea hv annig er til skipt. eir frndur skulu ar vera, eir orgsl af Mealheimi og Arngrmur og Eirkur visj og orljtur Gjallandafstri, Eyjlfur fr smundargnpi. v skulu eir ar sitja a eir munu r vera menn strastir og torsveigastir er r komi hrai en yur hfir eigi svo a ei hafi r stilling vi og vit. En mileiis skulu sitja arir sex, brur roddur og orgsl af ernumri, brrungar Bara, og s maur hinn riji er kom sta Halldrs. eir skulu og ar vera systursynir nir, Hnn og Lambkr, Eyjlfur mgur inn hinn stti. eir munu r hti rhollari og ei me jafnmiklum geysingi. Fyrir v skulu eir sitja a sj eir mannfarar um hrai. En r sex skulu ofan fara, og Steinn brir inn og Steingrmur, lafur og Dagur og rur. eir munu r rhollastir og er eim fulllia er teignum eru fyrir. N skulu r egar braut fara er r hafi eim skaa gert fyrir v a ei mun yur eftirfrin ljgast og minni mun stund lg um eftirfrina ef eigi eru snir meir en sex menn og mun ei mjg fjlmennt eftir ef svo er me fari. N skulu r undan ra sem hvatast ar til er r komi til hins nyrra vgis heiinni fyrir v a ber norur alla kviburi og er yur a mest fullting a svo yri. En grunar mig a ei komir v vi fyrir eirra ofstki er r fylgja. En n munum vr skiljast a sinni og finnumst heilir."


25. kafli

N kemur Bari a kveldi til Njls me flokk sinn og stendur Njll ti og bur eim gisting llum lvrlega. eir iggja a, lta lausa hesta sna, setjast ba bekki. Njll er ti um kveldi og kona hans og ba vistir gesta sinna en sveinn eirra er inni ungur og skemmtir eim. Bari spyr sveininn ef hann hafi brni nokku.

"Eg veit," segir hann, "harstein er fair minn og ori eg eigi a taka."

"Eg mun kaupa a r," segir Bari, "og f r til tygilhnf."

"J," segir hann sveinninn, "hv mun eg eigi til ra ?" Leitar harsteinsins og finnur og selur Bara.

Bari tekur vi harsteininum og ekur tygilhnf af hlsi sr og okast nokku steinasrvi er hn hafi lti hls honum kerlingin, og ess verur geti sar. N brna eir vopn sn. N ykist sveinninn hafa vel hnykkt er eir hafa a sem eir urftu. N eru eir ar um ntt og hafa gan beina. N ra eir lei sna annan dag viku gu veri og fru ekki hart. Spyr Bari Eirk visj hvernug hann tlai a farast mundi.

Hann svarar:

Bls, hfum hlynr of heii
hrbors fari noran,
vr hyggjum nag nra
ntjn saman, rtar.
getum hins a, hrar
hlunntams, munum sunnan,
r, hyggr skld til skru,
sks, nokkuru fri.

N eru eir ar um nttina heiinni og ra mivikudag Kjarradal og var a nr eykt dags. Og er eir hfu i um stund ra tveir menn ofan hra sem til hafi skipa rarinn og hittu nga menn bjum og fru fjallveg allt og komu til brar og n Hallvarsstai og su tindi gerva Gullteig og su a a ar voru karlar teignum og slgu allir skyrtum og sndist jafnt eftir v sem sagt var, sndist a jafnt mundi eftir dagsltta sem sagt var, finna n banda og hjluu vi hann og spuru tinda. Hvorigir kunnu rum ar tindi a segja og spuru eir a hestum eim er eir voru leit komnir og mjg oft hfu veri farar til gervar. Hann kvast aldregi vita hvar eir voru og ba svo klifa ey og ey. eir spuru hva tinda vri kaupstefnunni ea hve fjlmennt ar vri. Hann kvast glggt hafa spurt hva ar er ttt, kvest og ngu mli ykja skipta. eir bu hann vsa sr lei upp me nni til vas. Svo gerir hann. Skiljast eir. Fru eir til fundar vi frunauta sna og segja eim svo bi, sofa af ntt .


26. kafli

N er nokku a segja fr eim hrasmnnum er hr koma vi etta ml. orbjrn Brnason st upp snemma Veggjum og biur hskarl sinn standa upp me sr "og skal fara upp til smiju dag til orgauts og skal sma ar."

a var snemma, egar slarupprs. Hann kvaddi eim dgurar og var a eigi kvei hva fengi var annars en hsfreyja setti fyrir trygil bori. orbjrn vottar a honum s eigi vel fengi og rekur meal hera henni trygilinn. Hn snst vi og verur illa vi og mlti vi hann hrapallegt og svo hvort vi anna "og ber a fram," segir hann, "er ekki er nema bl eitt og undur er sr eigi missmi v."

Hn svarar honum stillilega: "Ekki bar eg a fram er ei mttir vel neyta og tla eg ei v verr a au undur beri fyrir ig a srt brtt helju og vst mun etta n fura vera."

Hann kva vsu:

Eigi mun s er eigum
au-Vr a mig dauan,
fold vill mens moldu
minn aldr, bl falda.
Ann, en ekki vinna
elds m brk a slku,
a er skaplegt, eplis
lseljan mr Heljar.

hleypur hn braut og tekur osthleif og kastar fyrir hann. Hn sest pallinn rumegin og grtur.

orbjrn kva vsu ara:

akkir kann ekkju
ta mars, tt grti,
fkrennandi fannar
fagrstrykvins, mig kykvan,
v a ms litar mu
ofnau er, er skal dauan
hlra hfgum skrum
heiingja mig leia.

"En bregur n kynlegu vi. Undan ykir mr n gaflhlai vera hvorttveggja undan hsinu og snist mr falla strng eftir hsinu og noran af heiinni en mold ein snist mr og svo kennist mr ei sur osturinn sj er eg et."

Og stga eir undan borinu og ganga til hesta sinna og stga bak og ra r gari.

tekur hann til ora orbjrn: "Dreymt hefir mig n ntt," segir hann.

Hskarl spyr: "Hva dreymdi ig?" segir hann.

"ar ttist eg vera staddur er eigi tti llum einnug og ttist eg hafa sver a er eg hefi vanur veri a hafa hendi mr en n er ei heima og brotnai sundur egar eg hj fram. En eg ttist kvea vsur tvr svefninum og man eg r bar:

a var mr, hinn mra
minn vanda eg brag, randa
hjlm-Fenrir brast hlma
hvtvndr, tvau, rtar,
ars mtu mti,
mtrunnr jru snta,
heimingaar hanga
hnitu reyr saman dreyra.

Vri betr, a eg bri
benvnd gn randa,
hleypir kjls, og heilan
haus, kostalausan,
s er dalreyar daua
drfitjar skal vitja,
herigaldr og heldimk
hann, fum manni.

N nam s vsur bar er honum fylgdi, en eir riu.

N svipast hann um orbjrn.

"J," segir hann, "heima liggja n smarefnin ea ellegar hafa niur falli. Far aftur og leita. Finnur leiinni far til smiju en eg mun ra fyrir. N ef ei finnur leiinni far til verks ns."

N skiljast eir. Finnur hskarl eigi smarefni. orbjrn rur n til orgauts frnda sns til smiju og hittir hann fyrir dagml dags. Kvejast eir og spurust a tindum. Hvorgi kunni rum ar tindi a segja.

N er fr v sagt a eir synir orgauts rsa upp allir og fara a sl Gullteig og rddu um a a n mundi vel vita og n mundi sleginn vera Gullteigur hinn sama dag, ganga til teigs og lgu af sr kli sn og vopn.

Gekk Gsli um teiginn nokku svo og s er eir tluu a sl og nemur staar og kva vsu:

Hr vildu mig, hldar,
kom fress sta essum
flu fra vla
fjlrks marar skja.
Hitt segir Ullr, a allir,
oddgaldurs, munit skaldi
hrar Hlakkar gla
herendr trir vera.

Hann segir draum sinn a honum tti sem eir vru ar staddir Gullteig og kmu a eim vargar margir og ttust ar vi og var miki um "og eg ttist vakna vi a er eg hljp undan heim til bjarins."

Tku eir til verks sns og slgu um stund.


27. kafli

N hefir Bari skipa lii snu setu sem fstri hans kenndi honum og ur er sagt og n segir hann eim llum hver fyrirtlun hans er huga. undu eir vi hti betur og tluu a mundi fram koma a er fyrir var tla og ltu sr lka essa tilskipun a kalla og kvust tla a litlar mundu atgerir vera.

var skgur mikill Hvtrsu sem var va hr landi. En eir stu fyrir ofan skginn sex og su gerva tindi Gullteig. Bari var skginum og snertu eina fr eim, ar er eir slgu, og eir sex saman. N hyggur Bari a hve margir menn vru a slttinum. N ykist hann eigi vita vst hvort kona er hinn riji maurinn er hvtt er til hfusins a sj "ea mun ar vera Gsli?"

Ganga n ofan undan skginum hver eftir rum og tti eim svo fyrst orgautssonum sem einn maur gengi ar.

Og tekur hann til ora ormur er sast sl teignum: "Menn fara arna," kva hann.

"En mr snist," segir Gsli, "a maur gangi einn."

En eir gengu hart og runnu eigi.

"Eigi er a," kveur Ketill brsi. "Menn eru ar og eigi allfir" og nmu staar nokku og su .

Ketill mlti: "Mun eigi Bari ar vera? Og ei er honum lkt og kann eg eigi mann a kenna ef ei er hann og svo var hann binn sumar ingi."

eir brur su , Ketill og ormur, en Gsli sl og tk til ora: "Svo lti r," segir hann, "sem Bari muni koma undan hverri hrslu allt sumar og hefir hann enn eigi komi."

eir Bari hfu skipa til mnnum ur a tveir skyldu annast einn hvern eirra. eir Bari og Steinn skyldu annast Ketil brsa. Hann var rammur a afli. eir Dagur og lafur skyldu ganga mt Gsla. eir Steingrmur og rur skyldu ganga mt ormi. N sna eir a eim.

N mlti Ketill: "Eigi mun vi ljgast a hann Bari er kominn" og vildu rfa til vopna sinna og engi eirra fkk n snum vopnum.

N er eir sj hvar komi er vilja eir hlaupa heim til tngarsins, Ketill og Gsli, og Bari eftir og fjrir hans frunautar. En ormur snr niur til rinnar og eir eftir honum, rur og Steingrmur, og elta hann na og grta hann fr landi. Hann kemst yfir na og er hann vel fr. N koma eir heim a garinum brur. Verur Ketill skjtari og stiklar yfir inn. Og er Gsli hleypur garinn fellur torfa r garinum og skrinar hann. kemur a Bari. Hann var eirra skjtastur og hggur til hans me sverinu orgautsnaut og hggur mjg svo af andliti. N egar snr hann mt frunautum snum og segir eim a verki hefi ori nokkur. eir kvu lti tilr ori mundu og snfurmannlegt. Hann lt svo bi mundu vera a vera "og skulum n aftur hverfa."

Hann verur a ra og er a mjg mti vilja eirra. Ketill kippir honum Gsla inn af garinum og kastar honum bak sr. Ekki sj eir a honum yri mikill ungi a honum. Hann hleypur heim til bjarins. eir orgautur voru smiju og orbjrn og bur ef hskarl hans kmi me smarefni.

Hann mlti orgautur: " er hark miki. Er eigi Bari kominn?"

Ketill kom inn smijuna v bili og segir: "a fann Gsli son inn a hann er kominn," kastai honum dauum fyrir ftur honum.

Bari snr n mt frunautum snum og kvast a tla a kominn mundi maur fyrir mann. eir kvu eigi jafnmenni vera og kvu lti a gert tt einn maur vri drepinn og fara svo langt til. N er eir hittast allir frunautar mltu eir er efri voru setunni a vst eigi hefu eir fari ef svo skyldi braut leysast a eigi skyldi meiri hefnd eftir vlkan harm sem eim hafi ger veri, kvu eigi jafnmenni Gsla og Hall og lgu n mli til vi Bara, kvust tla ef eir yru vi staddir a meira mundi a gert, fara n til hesta sinna og kvust vilja hafa dgur. Bari ba ekki hira um dgur.

eir kvust ei vilja fasta "og a kunnum vr eigi tla hve r mundi undan ef hefir nokku a gert er frami vri a."

Bari kvast ekki hira hva eir rddu.

N matast eir.


28. kafli

N talast eir vi heima, orgautur og orbjrn og Ketill. Rir orgautur a miki er a ori "og mr er nr hggvi en snist mr sem ei muni minna vi hlta og vil eg a hvergi s eftir rii."

eir segja bir a a skyldi aldregi vera. r heyru konur hva mlt var og sendi Ketill r t Frastai og Sumla a segja tindin og mtti hver rum segja aan fr svo a or kmist verrhl og um Norurrdal a eftir eim s rii er verki hafa unni og firri sig svo sektum og fjrltum.

eir fara og taka hesta sna og ra til Hvafells til rna orgautssonar. Hann tti ar mgum a fagna. Var ar kominn rarinn verhlingur fair strar konu hans. aan ra eir fimm saman.

a er n a segja fr ormi. Hann fer n upp fyrir sunnan na ar til er hann kemur s. var fbyggt fyrir sunnan na. ar var mannftt heima og voru menn farnir Vllu en hskarlar verki. Eiur sat a tafli og synir hans tveir. Annar eirra ht Illugi en annar Eysteinn. ormur segir au tindi sem orin voru. var br nni uppi hj Bjarnafossi og lengi san. Eiur fsti ekki fararinnar en synir hans grpa til vopna sinna og ferast. Fara eir brur til orgsl Hggvandastum. var og heim kominn Eyjlfur son hans, hafi og t komi um sumari. ormur fer upp Hallkelsstai og kemur ar og segir tindin. Tindur var heima einn karla en komnir voru menn til smiju. S kona bj ar hi nsta er orfinna ht. Hn var kllu skldkona. Hn bj orvarsstum. Hn tti sr son er ht Eyjlfur og brur er ht Tanni er kallaur var hinn handrammi og ekki var hann sem mennskir menn a afli og svo hvortveggi eirra og Eyjlfur systurson hans og voru fullhugar a ri. eir voru komnir til smiju til Tinds. En v var eigi komi Gilsbakka a Hermundur var til skips riinn og hskarlar hans. eir Tindur vera fjrir, ormur hinn fimmti. En a var s dags. Synir Eis koma til orgils hggvanda. eir brega vi skjtt og fara aan sex saman. ar var Eyjlfur son hans fr og fjrir menn arir.


29. kafli

N er fr v a segja hva eir Bari sj tinda. Hann rur fyrst eirra og nokkuru harast svo a hli var millum eirra en eir riu heldur tmlega eftir og kvu hann furu hrddan vera. N sj eir mannafr eftir sr og sj flokk eigi miklugi minna en eir hfu sjlfir og glddust eir frunautar Bara og hyggja gott til a mundi vera nokku sgulegt um ferina.

mlti Bari: "Frum undan enn of hr og eigi a minni von a a kostgfi eftirfrina."

kva Eirkur visj vsu:

Flykkjast frgir rekkar.
Fs er herr til snerru.
j tekr hart heii
herkunn dragast sunnan.
Fara bir hvergi herja
harrr fyrir Bari
geira hreggs fr glyggvi
gunnnrunga sunnan.

"Eigi segir n satt," segir Bari. "a mlti eg a hver fari sem m ar til er vr komum til vgis ess er fstri minn mlti a vr skyldum neyta nyrra flanum."

En v gat Bari eigi lei komi og kvust eir fulleltir er eir komu til syra vgis flanum. Sr Bari a a n mun svo vera a vera og sneri n mti eim. Kvest hann munu eigi svo miklu fsari undan a ra heldur en eir og skulu eir ess samkvis gjalda. " m n eigi letja yur a eigi skulum vr fyrr renna kveld en yur ykir ml og r skulu a mla fyrr en eg a ba eigi ea hvorigir ella."

N ykir eim allvnt um. Hross sn ltu eir nesi fram fr sr og settu ar til Koll-Grs a gta. Hann var ekki styrjaldarmaur og af skuskeii var hann.

N kva Eirkur vsu:

Fast hldum vr foldu.
Fram oki herr a snerru.
Ltum randa vl reyndan
ryjendr ben snyja.
Skal eg, a sagt s sunnan
sverl taki a hera,
rjum hart heii
hjlmr, r sta ba.

eim degi var og fari eftir Hermundi Vllu og var hann heim fr og hitta sendimenn hann lei upp fr ingsnesi. Hann lt og fyrir li allan farangur sinn og biur hvern mann til farar me sr er komast mtti og biur sr lis og rur eftir eim.


30. kafli

N hittast eir sunnanmennirnir og Bari. Stga eir af baki. Hafa eir Bari fylkt lii snu um vert nesi.

"Gangi n engi fram r essum sporum," segir Bari, "v a mig grunar a fleiri manna mun von."

a stst , nesi vert og fylking eirra tjn manna, og var einumegin a eim gengt "og meiri von a r ni a reyna vopn," segir Bari, "og vri betra a hafa hi nyrra vgi og ei mundi a til mlis lagt, tt svo gerum vr, en betra til eftirmls og ekki skulum vr enn tta hr vi gjalda."

eir stu me brugnum vopnum. ara hnd Bara st orbergur og ara hli Gefnar-Oddur, brur Bara t fr.

N ra eir eigi svo skjtt sunnanmenn sem eir hugu og meira li var fyrir en eir vttu. ar var hfingi orgautur, orbjrn og Ketill.

mlti orgautur: "Rlegra er a ba meira lis. Hafa eir haft r miki er eir komu fir hra."

N ganga eir ei a og er a su noranmenn tla eir sitt r.

Mlir orbergur: "Hvort er Brsi liinu?"

Hann segir a hann var ar.

"Hvort kennir sver etta er eg held hr ?"

Hann kvast eigi vita ess vonir "ea hver ertu?"

"Eg heiti orbergur en etta sver seldi mr Lygi-Torfi frndi inn og hr af skaltu mart hgg ola dag a v er eg vildi. Ea hv ski r n eigi a? r hafi rsamlega eftir stt dag a v er mr snist, rii og runni."

Hann segir: "Vera kann a a s ar vopn er eg en ur vr skiljumst dag muntu ltt oss frja urfa."

mlti orbergur: "Ef ert drengur fullur hva skaltu ba meira ofureflis?"

tekur Bari til ora: "Hva er tinda a segja r hrainu?"

"au tindi eru er r munu g ykja, vg Gsla brur mns."

Hann segir: "Ekki lstum vr a og eigi ttist eg allgrunsamlega unni hafa. Ea hversu er, ykist Ketill ea i fegar einskis eiga a hefna oss? Mig minnir a a var fyrir skmmu er komst heim Ketill frandi hendi fur num me bakbyri. N ef manst eigi mun hr vera votturinn, etta sama sver. Er enn eigi heilinn ornaur " - og skekur a honum sveri - "ykist Ketill einskis eiga a hefna? Og sj hrna a eigi er heilinn ornaur " og skekur enn a honum sveri.

etta f eir eigi staist og hlaupa n a eim. orbjrn hleypur a Bara og hggur hlsinn og brast vi furu htt og kom stein ann srvinu er okast hafi er hann tk hnfinn og gaf syni Njls og steinninn brast sundur og dreyri tveim megin bandsins en a beit eigi.

mlti orbjrn: "Trll, er ig bta eigi jrn."

N lstur eim saman og eftir hgg etta hi mikla strir hann egar mt roddi og eigast eir vi. Ketill gengur mt Bara, orgautur og orbergur. ar skortir eigi hgg str og eggjun. Sunnanmenn hfu li minna og traustara. N er fyrst a segja viskipti eirra Bara og Ketils. Ketill var manna sterkastur og ofurhugi. Eigast vi lengi. Kemur ar a Bari slmir su honum og fellur Ketill. Og n hleypur Bari a orgauti og veitir honum banasr og hnigu eir ar bir fyrir v vopni er eir ttu sjlfir. N er a segja fr orbirni og roddi. eir gangast a rum sta og skortir ar ei hgg str er hvorgi spari vi annan og voru flest ri str. Og eitt hgg hggur roddur til orbjarnar og af ftinn ristarlinum og ei berst hann a sur og leggur fram sverinu kvi roddi og fellur hann og liggja ti irin. orbjrn sr n frndur sna, hirir n ei um lf me rkumlum essum. N sna eir fram synir Gubrands mti orbirni.

Hann mlti: "Leiti ykkur annars fris. Ekki hafi a ungmennis veri fyrr meir a keppast vi oss."

Hleypur hann san a Bara og berst vi hann.

mlti Bari: " ykir mr trll er berst svo, a af r er fturinn. Er etta sannara en a er mltir vi mig."

segir orbjrn: "Eigi er a trllskapur a maur oli sr og s eigi svo blautur a eigi verjist hann mean hann m. M a vira til drengskapar og vri a svo a vira en trylla menn eigi alls ert gur drengur kallaur. Og a skulu r til eiga a segja ur en eg hngi gras a eg nennti a vsu a neyta vopna."

ar fll hann fyrir Bara og fkk gott or. N skortir eigi skn og sest me v a sunnanmenn lta undan.

Og a er sagt a maur ht orljtur, kappi mikill. Hann tti heima Veggjum. Sumir segja hann fr Sleggjulk. Hann barist vi Eirk visj og ur eir berust kva Eirkur vsu:

Hloti hfum, rjr, af reii
randir, ura branda,
berum ei vg a vgi
Veggbergr, saman leggja.
Mjg hef eg heyrt a hjarta
hug num vi brugi.
N skulum, foldar fjtra
frleynir, a reyna.

eir eigast vi lengi og a segja menn a varlega sji hraustari menn, hvortveggi manna mestur og sterkastur, vopnfrir vel og ofurhugar. N hggur Eirkur til orljts me sveri og brestur sundur sveri. Hann rfur blrefilinn og hggur til hans og veitir honum miki sr og hann fellur.


31. kafli

N er hvld nokkur og n er sn rei manna sex. ar var orgsl hggvandi og Eyjlfur son hans og synir Eis. Sj n vanrtti sinna manna a mjg hefir vegist eirra hlut og una n illa vi. Synir Gubrands vera varir vi a Eyjlfur er ar, bija Bara veita sr a eir ni hans lfi og hefna sn. En a hafi veri er eir voru austur a hann hafi hrundi eim r loftrii nokkuru og saurpytt ofan og hfu eir fari hneisulega, vilja n hefna og hafa af v gert frina a upphafi me Bara, ef eir nu honum.

N segir Bari: "i eru vaskir menn og mikils verir og miki tjn ef i ltist. N skulum vr enn vi leita a yvar vilji gangi fram. En bija vil eg a i gangi eigi r fylkingu."

eir f eigi stillt sig og hlaupa mt honum minn braut og berjast. Eyjlfur var hinn mesti kappi og frgeramaur sem fair hans, fullger a afli, reynt sig mjg framgngu. Og er atgangur eirra langur og harur og lkst me v a hvorirtveggju eru svo rir og kappsamir og miklir fyrir sr a v liggja eir allir dauir a skilnai. Synir Eis berjast og fast og ganga vel fram og hermannlega, Steinn og Steingrmur ar mti. Og n berjast eir allir og gera miki af sr og ar falla eir synir Eis og var Bari nr staddur er eir ltu sitt lf. orgsl hggvandi hlfist ekki vi, ykir sr mikill skai ger daua sonar sns. Hann var mestur fyrir sr og betur vopnfr en arir menn, hggur tvr hendur og ykir eigi betra lf en hel. eir eru mest til ess nefndir a framast hafi veri, orgsl og Eirkur og roddur. orgsl hlfir sr ekki og eigi var s maur v hrai er llum tti meira brautargengi a en honum. orgsl rst honum mti, brir rodds, og eigast vi lengi og ei skortir harfengi hvorntveggja.

Og eitt hgg hggur orgsl til hans r brnunum ofan nefi og mlti: "N fkkst gott mark og r hfilegt. Slkt skyldu r fleiri hafa."

mlti orgsl: "Eigi er marki gott en meiri von a ori eg a bera hreystilega og ltt urfi r enn a hlast" og hggur til hans svo a hann fellur og er vgur.

N verur hvld nokkur og binda menn sr sn. N er sn rei manna fjgurra. ar var Tindur og Tanni, Eyjlfur og ormur. Og er eir koma a eggja eir mjg, voru sjlfir miklir ofurkappsmenn. Tekst n bardagi hi rija sinn. Tanni rst mti Bara. Tekst ar vg afbura frknlegt. Tanni hggur ttt og er enn sem fyrr a Bari er torsttur og lkur me v eirra mli a Tanni fellur fyrir Bara. Eyjlfur gengur mti Oddi og berjast eir og er ar hvortveggi hinn besti drengur. Og n hggur Eyjlfur til Odds og kemur kinnina og hvoftinn og verur a miki sr.

mlti Eyjlfur: "Vera kann a ekkjunni yki versna a kyssa ig."

Hann segir: "Lengi hefir eigi gott veri en mun n miki um hafa spillst og kann vera a eigi segir etta inni vinkonu" og hggur til hans svo a hann fkk miki sr.

Var hr sem fyrr a Bari var nr staddur og veitir honum skaa.

ormur orgautsson var og hraustur maur og gekk vel fram. Eyjlfur fr Borg rst honum mt og verur mjg sr. Og tt essir su mest nefndir af Norlendingum gengu allir vel og hraustlega fram fyrir v a eir hfu einvala li. Og er essir voru fallnir ltti bardaganum.

N mlti orbergur a eir skyldu undan leita og voru tta menn sunnan fallnir en rr noran. N spyr Bari rodd ef hann mundi fara mega me eim. Hann ltur ess eigi von og biur undan ra. Bari sr sri. N sj eir lii er sunnan fer sem skg si. Spyr Bari ef eir vilji ba. eir kvust ra vilja og svo gera eir, ra n sextn saman og flestir srir.


32. kafli

N er a segja fr Illuga. Hann kemur vettvanginn og sr ar n tindi og mikil. kva Tindur vsu er Illugi spuri hve margir eir hefu veri:

Hi hefir askr vi aska
tjn lagar mna
ver b-Gerar vira
vi hlfan tug rija.
En a eggja sennu
lmsvells boar fellu.
hygg eg lgstafi lgu
lauhyrs nu daua.

Eis eru erfimeiar
allbrtt styr fallnir
og tveir a gn geira
Gubrands synir handan.
Slks bum vr san
svers, nema hefndir veri,
traust li mitt, hi mesta,
mts aldregi btir,
aldregi btir.

N kemur Tindur ar sem roddur l og sr a hann var lfs og hggur hann egar af honum hfui. Og er Illugi veit etta mlti hann a hann hefir haft illt erindi, drepi ann mann er einn var vnstur augnvottur um etta eina voru mli ef eir hefu hlaupi fr manninum en eir mttu gri gefa honum, biur hann hafa mikla kk fyrir.

N rur Illugi eftir eim vi hundra manna og n lstur mjrkva miklum og vera n aftur a hverfa, ltur suur fra eirra manna lk er fallnir voru. Mart var srt ori li eirra. eir voru mjg srir Gslungar, rni og Fri, ormur og rarinn. N tlar Illugi menn til a gta lkanna og vita ef eir yru svo veiddir ef eir geru eftir mnnum snum og voru sex tigir manna eftir og geru tjald og stu of hr.

Bari kemur til Njls og aan rur hann t til Lkjamts og hafa sama bna sinn. eir hittast n fstrarnir og segir hann rarni tindin hlji og svo a eir munu fara eftir lkum. rarinn segir a ei skulu eir svo f veitt og hrir og illviri skulu fyrr braut keyra, "eim vara vi lg ef eir ba ei um lkin," og fer etta sem rarinn gat a eim leiist fjllum ti og fara heim.

N fer Bari sbjarnarnes. Og er eir ra t eftir hrai tla menn a konur ri. N lifa fjrar vikur sumars. Ekki koma upp tindin fyrir alu og skeyttu eir mnnum ekki forvitni.

N rur hann t til sttarfundar er nefndur var ur hann fr heiman vi hfingjana a Klifum og fr me honum Gurn kona hans v a hn skal hitta fur sinn og vita hva hann vilji til leggja vi Bara. Hn kemur hans fund og rekur erindi sitt og tk hann v ungt. eir Bari ra me sama bnai og vissu menn ei tindi fr eirra. eir Hskuldur biu lengi mtstefnunni og tti rvnt a Bari mundi koma. eir voru fjlmennir og tla n braut a ra. Biur Hskuldur a sj. Kemur rur eftir eim, segir kynlega vi brega, segir konur anga ra. Hskuldur segir a eigi muni a vera. gengur hann upp og sr rei manna. Bari og menn hans komu. Bur rur. Hskuldur gengur mti eim og Eilfur senn og heilsa Bara. eir taka hjal.

Segir Bari: "Muntu um mlaferli essi einn ra?"

Hskuldur svarar: "Eg mun gera og ekki f r hendur en eg mun sma ingmann minn. En fyrir a Bari a hafir hf vi munum vr til leggja vi ig til tveggja vtta hvals. Ea hva tlar na mefer?"

Bari segir: "Setu tlum vr a hafa sbjarnarnesi me vorum mnnum og eim er vi fst."

Bari akkar honum sitt tillag ... gengur hann heim en eir Bari ra og segja n tindin fyrir alu. N stga eir bak hestum snum, rur fr Breiavai og orvaldur, ra eftir eim og heilsa.

"Bari," mlti rur, "ekki ykist laun mn urfa er kvaddir mig eigi til ferar me r."

Hann segir: "Ekki ttist eg alls til skyldur og enn mttu oss a miklu haldi koma."

"Oxa vil eg gefa r og sau gamlan."

orvaldur gefur tlf geldinga og skiljast gir vinir.

N kemur Bari sla til Vidals til Bjarnar og heilsar hann honum og bau eigi l. San talar Bari vi Gurnu konu sna. Hn kvest alla vega eftir hafa leita og segir Bjrn vilja honum ekki gott gera sakar Gurnar.

"Bjrn," segir hann, "hva viltu leggja til slturin vi oss ef vr aukum nokku hjn vor?"

Bjrn mlti: "Ekki mun eg til leggja v a eg em einkis um skyldur."

N eiga menn hlut vi Bjrn og fkkst ekki gott af honum.

Bari mlti: "Hvorigir munu vel hafa og munu eir gjalda er falli er. En ann hlut skal gera er r er virulegastur."

Nefnir Bari sr votta og segir skili vi Gurnu dttur hans "og finn eg a til saka," segir Bari, "a ert miklu meiri ningur en duganda manni sami a eiga ig a mg og muntu hvorki n af mr mund n heimanfylgju."


33. kafli

N heyra eir gn mikinn a menn ra margir til rinnar. Var ar kominn orgils Arason noran um land fr brhlaupi snu og Snorri goi me honum og riu saman tta tigir manna.

mlti Bari: "Tkum ofan bna vorn og rum flokkinn og aldrei meir en einn senn og munu eir ekki ra er myrkt er."

Rur Bari a Snorra goa og hefir grmu hfi sr og hjalar vi hann vainu og segir honum tindin. N ra eir af nni.

mlti Snorri: "orgils," segir hann, "hr viljum vr ja og eiga dvl og hjalast vi ur vr skipum oss gistingar."

eir Bari ra hj flokkinum og ra menn ekki a. orgils tlar um kveldi Breiablsta.

Og er eir hfu niur sest mlti Snorri: "a er mr sagt orgils," segir hann, "a engi maur mli jafn vel fyrir grium sem og nnur lgskil."

"Ltils er um a vert," segir orgils.

"Nei," segir Snorri, "miki mun til haft er einmlt er um."

orgils segir: "Eigi er fr haft a eg mli betur fyrir grium en arir menn og m lgfullt vera."

Snorri mlti: "a vil eg a ltir mig heyra."

Hann segir: "Hver rf er ess? Eru hr nokkurir missttir?"

Hann kvest aldregi a vita "en aldregi er v misri og ger sem eg vil og skeyt mr forvitni."

orgils segir a svo skal vera.

Hann tk til mls: "a er upphaf griamla vorra a gu s vi oss alla sttur. Vr skulum og vera menn sttir vor millum og samvrir a ldri og a ti, ingi og jstefnu, a kirkna skn og konungs hsi og hvervetna ar er manna fundir vera. skulum vr svo sttir sem aldrei hafi fjandskapur vor millum veri. Vr skulum deila knf og kjtstykki og alla hluti vor milli sem frndur en eigi fjndur. Ef sakar gerast han af milli vor, r skal f bta en eigi flein rja. En s vor er gengur gervar sttir ea vegur veittar tryggir skal hann svo va vargrkur og rekinn sem menn vast varga reka, kristnir menn kirkjur skja, heinir menn hof blta, eldar upp brenna, jr grr, mgur mur kallar, skip skrur, skildir blika, slskin sn lgir, Finnur skrur, fura vex, valur flgur vorlangan dag standi honum beinn byr undir ba vngi, himinn hverfur, heimur er byggur, vindur vex, veitir vatn til sjvar og karlar korni s. Hann skal firrast kirkjur og kristna menn, gus hs og guma, heim hvern nema helvti. Tekur hver vor tryggir vi annan fyrir sig og sinn erfingja, alinn og borinn, getinn og getinn, nefndan og nefndan, en hver veitir mt tryggir og vintryggir, mtar tryggir og megintryggir r er skulu haldast mean moldir og menn lifa. N erum vr sttir og sammla hvar sem vr finnumst landi ea legi, skipi ea ski, hafi ea hestbaki, rar a mila og ausskotu, ftu og ilju, ef arfar gerast, jafnsttur hver vi annan sem sonur vi fur ea fair vi son samfrum llum. Hfum n lfatak a tryggamlum og hldum vel tryggir a vilja Krists og a vitni allra manna eirra er n heyru tryggaml. Hafi s gus hylli er heldur tryggir en s gremi gus er rfur rttar tryggir en hylli s er heldur. Hfum heilir sst en gu s vi alla sttur."


34. kafli

Og er orgils hafi loki a mla fyrir grium mlti Snorri: "Haf kk fyrir vinur. Strvel er mlt og a snt, s er bak gengur er a vsu griningur og s hann vi staddur."

N segir Snorri tindin, au sem orin voru, og a a eir Bari voru ar komnir flokk eirra orgils. ar voru margir vinir sunnanmanna og nfrndur. orgils hafi og tt fyrr Grmu Hallkelsdttur, systur Illuga hins svarta.

mlti orgils: "Vel hefum vr mtt missa n, Snorri, n a sinni."

Hann svarar: "Eigi er a gi vinur. rin eru n orin vandri me mnnum tt hr nemi staar."

orgils vill n eigi ganga gri essi er hann hefir sjlfur fyrir mlt og skiljast menn n.

Rur Snorri fr me tuttugu menn og Bari me honum og hans menn til Lkjamts og tekur rarinn vel vi eim og eru n ktir, ra n rum snum a . . .


(Hr hefst bla sem skori var r skinnbkinni ur en hn var flutt til Svjar ri 1683 og kom leitirnar Reykjavk ri 1951 m mjg, einkum rum megin.)


... a ... og nu gamla ... a ... seld ... vi ... ek ... mt ... og tindalaust vetur enna ... manna ... var hans li allharsni og vel vopna.


35. kafli

N er a segja af sonum Gils og eim frndum a eir una illa vi ... miklu lti hafa og feng ... og koma til Hermundar Gilsbakka lngum v a traust allt ttu eir undir Illuga ... einn til ... ir ... Bara noran til Hvafells ... vald a ... g ... dar ... sr ... nor ... r ... or ... da ... og bi ... skil ... H ... ... vera ... nst ... ia ... fio ... st m vi einn eld h ... io ... hann ... s ... um ntt a finna menn og segir a hann vill ganga til Lgbergs mivikudag mitt ing og vill lta fjlmenna sig. Engi voru nnur str ml ingi og um etta var mnnum thjala hve lkast mundu ml essi og miki rtt um Bara.

Bari fer vi nu hundru manna til Lgbergs mivikudag mitt ing og n er ar eru komnir hfingjar fkkst brtt hlj og var eigi svo mlugt sem fjlmenni var miki. a er sagt a Bari tekur til mls.


36. kafli

lei segir hann a "vera m svo a menn viri ann veg a mr leiist seinna lagi a mla hr a Lgbergi. Eigi er a fyrir sk a eg s mlsnjallur maur heldur ber mr til handa mikinn vanda oft af mlum. N vttir mig a flestum mnnum s kunnigt hversu vor viskipti hafa fari og eirra manna er oss hafa mt stai. ykjumst vr hafa haft vi langa olinmi, harma er oss voru gervir, og fengum ar mt spott og h er oss var andstefnt er vr beiddum bta fyrir frndur vora og ar me okka af frndum og tengdamnnum og ar fr t llum jafnsaman er vr vorum eigi svo brir hefndum. Og er vr ttum ngra yfirbta a vnta rum vr til hefnda nokkuru meir me kappi en forsj a rast me frii nnur hru me f menn. Og n kom svo a vr fengum ar meira hlut og fr eftir mlefnum. N m vera a eir ykist nokku vi oss eiga a ra er fyrr tku lei af voru mli. N viljum vr annars httar svr veita en eir geru vi oss, bjum vitra manna dm og ggjarnra. Viljum vr svo til lykta fra vort ml a leggja etta fyrir vora hnd ann dm er vnst er a best megi haldast og sjatna mtti friurinn."


37. kafli

svarai Tindur: "Fjlmennari ert n en hj Dofansfjllum. ykist n eiga meira traust en hafir ara fyrir r."

Bari svarar: "ess minnir mig a mundir koma sasta lagi til ess fundar er vr hittumst og ganga eigi vel fram."

San bregur Bari sveri er hann hafi hendi.

"etta munt kenna er r frndur hafi tt og oft hefir gjarnan veri til lagst og er a kynlegt og skr eru n mrg er brotnai ...


(Hr lkur blainu og skinnbkarbroti tekur vi a nju.)


... hjltum laust eg ig fyrir v a mr tti ekki anna a r geranda."

stendur upp einn gamall maur og var ar Eiur Skeggjason og mlti: "Kunnum vr mikla kk a menn skattyrist hr hvort er a gera vorir menn ea arir. Til einkis kemur a gs en oft gerist illt af v. Skyldu menn a mla hr a til stta vri. tlum vr a eigi muni arir meir eiga eftir snum hlut a sj ea rum muni strugi meiri harma leita en mr. Snist oss a r a sttast. Munum vr v eigi vorkynna rum a hr skattyrist. Er a og vnst til a illa gefist sem fyrr a velja mnnum hneisuleg or."

Hann fkk gan rm a snu mli. Er n leita hverjir vnstir su um sttir a leita. Snorri er til nefndur a mest leitai um sttir. Hann var mjg hniginn. orgils var annar maur, vinur Snorra. eir ttu systur tvr og rddu svo hvorirtveggju a slegi mundi ger og mannjfnu en menn hfu srt haldi frndum snum.

Kunnum vr n eigi anna segja en til mannjafnaar voru menn lagir er fallnir voru og var Snorri tekinn til gerar af hendi Bara og Gumundur Eyjlfsson, orgils Arason og Illugi af hendi sunnanmanna, rddu n etta sn milli hva vnlegast vri til stta. N sndist a a menn skal leggja til mannjafnaar, synir Eis og synir Gubrands en roddur Hermundarson og orbjrn. eir voru jafnir. Borgfiringum tti freklega horfa vi Hall Gumundarson og hurfu fr og rufu sttir er eir vissu huga Bara.

En fr mlalokum er a segja a synir orgauts, Ketill og Gsli, voru jafnir vi Hall Gumundarson en alls frust nu menn sunnan. eru fjrir noran vi fimm Gslunga fyrir v a kynsmunur var mikill og ltu frndur Bara sr eigi anna lka. En var rtt vi hvoratveggju hva var vnst. voru fjrir bttir sunnanmenn, orgils og Eyjlfur son hans, Tanni hinn handrammi og Eyjlfur systurson hans.

En Bari sagi a hann var engi aumaur n eir brur ea frndur eirra "og eigi munum vr bija oss fjr til bta."

Snorri svarar: "Eigi mun hr hvorki koma f n mannsektir."

Bari svarar a hann vill eigi v neita a menn fru utan og ttu tkvmt og fru v fleiri "og er s einn er eigi er fr. Skal f fyrir hann gjalda en kann vera a r ykist nokku saknmt vi hann eiga. Grs flagi vor mun ekki vera sakbitinn. Hesthfi er br ar er n heitir a Sta Skagafiri, hann er frndi hans. Hann tk me honum."

a komst lei a sttir vera a v og kom a helst saman me eim a eir fru utan og ykir a helst nokkur nafnbt vera alls Bari var eigi bitur fbtur. Vntu eir a heldur mundi sjatna friurinn og tti sr a eigi minni smd a eir vru utan og tti vitrum mnnum lklegast til a sjatna mundi eirra ofsi, svo mikill sem var, a su eigi fyrst samlendir. Fjrtn menn skyldu utan fara, eir sem veri hfu a Heiarvgi, og vera utan rj vetur og eiga tkvmt hi rija sumar en ekki skyldi f til farningar eim og var sst mlin fyrir dma. Og s var viring a Bari tti haldi hafa fullan hlut og eir er honum veittu, svo vnt efni sem komi var um hr.


38. kafli

N sendir Bari menn heim hra. eir hfu selt land sitt af hendi og b ef essar yru mlalyktir er ur var eigi ri a. S maur ht roddur og kallaur kergarur, ekki vinsll. Hann skyldi hafa rj vetur. Hann var frndi eirra Gumundarsona, auigur a f. Var n ri a kalla kaup eirra.

N kemur skip af hafi Blndus er tti Halldr fstbrir Bara. N koma menn heim af ingi. Og er Halldr spyr a Bari skal utan ltur hann bera farminn af skipinu og flyst upp Hpi fyrir hs Bara. Verur ar fagnafundur.

"Frndi," segir Halldr, " hefir vel hndum vi mig, veitt mr oft miki, styggst og ekki vi er eg fr eigi. N heit eg r nokkuru tillagi. Skalt n a heyra. Skip etta vil eg gefa r me r og reii."

Bari akkar honum, ykir hann strmannlega gert hafa. Br hann n etta skip og er me honum hlfur riji tugur manna, vera heldur sbnir, lta haf og eru ellefu dgur ti. Verur lei a eir brjta skipi norur vi Siglunes og tna eir miklu. Menn haldast.

Gumundur gamli var riinn t Galmarsstrnd og spyr tindin og hvatar heim.

Og um kveldi mlti Eyjlfur son hans: "Vera m n a Bari s fyrir handan er han of sr."

Sgu margir a a var eigi lklegt.

"Hversu mundir htta," segir hann Eyjlfur, "ef hann vri afturreka orinn?"

Hann svarar: "Hva snist r r?"

Hann mlti: "Bja eim llum heim til vistar, a vri nslegt."

Gumundur svarar: "Miki er r hug og eigi veit eg a a s rlegt."

Hann svarar Eyjlfur: "Ml manna heilastur. Eg kann segja r a eir Bari eru afturreka ornir og broti spn vi Siglunes en tnt mestum hlut fjrins. Mun r a essu vera viring" og tekur fyrir munn honum.

Gumundi ykir eigi enn betur og ltur hann ra.


39. kafli

Eyjlfur gerir fer sna og hefir hlfan rija tug hesta mt eim og hittir strndinni. Eyjlfur kveur vel og biur fara heim me sr a ri fur sns. eir gera svo, skipa ar annan bekk um veturinn og er Gumundur reifur vi og veitir eim strmannlega og vel. etta spyrst va. Einar Jrnskeggjason bur eim ar og oft a vera me sr og eru eir n ktir. Er n til ess a taka, er rarinn r, a menn voru eir me Bara er mikils voru verir og mikils ttu kosti, lta n gera eftir f snu vestur og tla enn utan um sumari.


40. kafli

a var um veturinn a maur spuri Eirk skld a atburum og hversu miki mannfall yri.

Hann kva vsu:

Lgu lar frgir
lgis skeis heii,
lind sprakk rym randa
rau, ellefu dauir.
Hitt var r, er auar
gnar gims rimmu,
jkum skn vi ski
srslar, fkk Gsli.

Enn verur ess dmi a n var spurt hve margir fallnir voru af hvorum.

Hann kva vsu:

rr hafa alls af ru
trstalls lii falli,
vr ruum sver srum,
sigrbors viir noran.
En frollar fellu
Fjlnis seis heii,
gerist grimmt me fyrum
gunnl, nu sunnan.

verur um rtt a mjg hefi vegist eirra li, sunnanmanna.

kva hann vsu:

Styrr lt snar og Snorri
svering hi vera,
ar er gnverir geru
Gslunga hlut ungan.
En var eigi in minna
ttskar, a er hj Bari,
fell geysla li Gsla,
gunnnrunga sunnan.


41. kafli

N tku eir f sitt, flagar Bara, og bjuggust til utanferar me gan fjrhlut. Bari sendir or og eir brur a eir vilja hafa land sitt og selja, ykjast urfa lausaf. Hann vill eigi lta laust landi, vill a kaupi s sem tla var. Vera n annahvort a missa fjrins ea drepa hann. N segir Eyjlfur a hann mun f eim jafnmikil f sem land er vert en hann eigi vi hann, kvest skulu annahvort v sumri hafa drepi hann ea reki af landinu og kasta sinni eign .

Bari kaupir skip er uppi st Hsavk. Fru utan og leiddi Eyjlfur virulega braut og ferst n vel og kemur af hafi norur rndheimi Kaupangi, ltur n upp setja skip sitt og ba um vel. lafur konungur hinn helgi r fyrir Noregi. Var hann kaupbnum.

Bari gengur fyrir konung og hans frunautar, kvddu konung vel sem smdi "og er lei herra," segir Bari, "a vr vildum vera veturgestir nir."

Konungur svarar lei: "Vr hfum frtt til n Bari," segir hann, "a ert ttstr maur og mikill fyrir r og r eru vasklegir menn og hitt nokkur strri og reki harma yvarra og veri lengi fyrir og hafi r nokku forneskju og ess konar trna sem oss er skaptur. Og fyrir sk a vr hfum a svo mjg fr oss skili viljum vr eigi taka me yur. En skulum vr vera vinir yrir Bari," segir hann, "og mun nokku mikillegt fyrir yur liggja. En a kann oft vera er menn hitta slka hluti og verur svo miki ri a ef nokku verur vi blandi forneskju a menn tra a of mjg."

mlti Bari: "Ei er s maur," segir hann, "er eg vildi heldur minn vin en yur og kunnum vr kk inna ummla."

Bari hefir ar bjarsetu um veturinn og virist llum vel. En um vori br hann skip sitt til Danmerkur og er ar vetur annan gu yfirlti. Og n er ekki geti tinda.

Eftir etta br hann skip sitt til slands og komu fyrir noran land t og voru mjg svo flausir. Gumundur var andaur og kom Eyjlfur mt eim og bau til sn og san fr hver til sinna heimkynna er allir voru sknir. Eyjlfur gefur eim brrum upp furleif sna og lsti enn strmennsku sna sem fyrr og veitti eim engi maur jafnmiki li sem hann.

Bari fer til mgs sns Gubrands. Hann var bi auigur og kynstr og kallaur nokku ffastur. En brur Bara fru til Borgar hinnar syri til Eyjlfs mgs sns. var fstra eirra dau. N keypti Eyjlfur allt land undir brur og leysir Bara fr me lausaf. Setja n b saman furleif sinni og uru ellidauir, ntir menn og ei jafnmiklir sem ttin eirra og bir kvongair og menn fr eim komnir.


42. kafli

Bari rur til ings eftir er hann hafi einn vetur veri hr landi. ba hann sr konu. S ht Auur, dttir Snorra goa, og er hn fstnu honum og skyldi brlaup vera um hausti Slingsdal a Snorra goa fur hennar. Eigi er kvei hve miki f henni skyldi heiman fylgja en lklegt a vera mundi gur smi. Hn var skrungur og unni Snorri henni miki. Mir hennar var urur Illugadttir hins raua.

Bari rur til Vatnsdals um ingi til mga sinna og unir vel vi sna fer og hefir ga viring af mnnum. Og fr eftir v sem vitrir menn hfu fyrir s a stt manna hlst sem var kvei og er ekki geti eirra viskipta san.

N br Snorri veisluna um hausti sem tla var og kemur fjlmenni miki og fer hn fram skrulega sem von var og er Bari ar um veturinn og bi au. En um vori fara au braut me allt sitt og skiljast eir gir vinir, Bari og Snorri, og fer hann n norur Vatnsdal og er ar me Gubrandi mgi snum.

Og a vori br hann fer sna, kaupir skip og fer utan og kona hans me honum og er sagt a honum greiist vel ferin og kemur af hafi norur vi Hlogaland og er ar um veturinn jttu me Sveini Hrekssyni og var vel virur og ttust menn sj honum strmennsku og virti hann au bi mikils.


43. kafli

Svo bar til einn morgun er au voru ti skemmu bi a Bari vildi sofa en hn vildi vekja hann og tekur eitt hgindi lti og kastar andlit honum svo sem me glensi. Hann kastai braut og fer svo nokkurum sinnum. Og eitt sinn kastar hann til hennar og ltur fylgja hndina. Hn reiist vi og hefir fengi einn stein og kastar til hans.

Og um daginn eftir drykkju stendur Bari upp og nefnir sr votta og segir skili vi Aui og segir a hann vill eigi af henni ofrki taka n rum mnnum. Ekki tjir orum vi a koma, svo er etta fast sett.

Er n fjrhlutum skipt eirra milli og hann rst aan braut um vori og ltur eigi af fer sinni fyrr en hann kom Gararki og gekk ar mla og var ar me Vringjum og tti llum Normnnum mikils um hann vert og hfu hann krleikum me sr. vallt er konungs rki skal verja er hann leiangri og fr gott or af hreysti sinni og hefir um sig mikla sveit manna. ar er Bari rj vetur mikilli smd fr konungi og llum Vringjum.

Og eitt sinn er eir voru galeium vi her og vru enn konungs rki kom a eim her. Gera n bardaga mikinn og fellur mjg li konungs er vi ofurefli var a brjtast og geru ur mrg str verk. Og ar fll Bari vi gan orstr og hafi drengilega neytt sinna vopna til daua.

Auur var gift rum rkum manni, syni ris hunds er Sigurur ht, og eru aan komnir Bjarkeyingar, hinir gtustu menn.

Og lkur ar essi sgu.




Nettgfan - febrar 1999