ORSTEINS  TTUR  SU-HALLSSONAR  (eftir Morkinskinnu)




1. kafli

Svo er sagt a eitt sinni er orsteinn Hallsson kom r kaupfer af Dyflinni og var a ekki a konungs vilja n leyfi er hann hafi fari. Svo og hfu eir eigi goldi landaura er gjaldkerinn tti a heimta og heimt hafi hann en orsteinn lst eigi skyldur a gjalda er hann var konungs hirmaur og ttist heimilt eiga og um fimmtn menn er honum fylgdu a gefa upp gjaldi og var fyrir v eigi fast eftir gengi. Hann fr t um sumari og til bs sns.

Konungur spyr etta allt og lst veitt mundu hafa orsteini sjlfum landaura en eigi mnnum hans, kvest og ekki muna a hann hefi v heiti en kva sr hitt ykja meira vert er hann tk Dyflinnarfer sig svo a hann hafi ekki konungs leyfi til og gerir n Magns konungur orstein fyrir etta tlagan og lst svo skulu leia rum lagabroti a mikils su verir.

Og anna sumar kom orsteinn utan og hefir sthross gta g, komu norur rndheim og styggust menn n vi orstein fyr sakir ummla konungs. Sat hann jafnan einn herbergi me snum mnnum. Sthrossin voru haga fyr ofan binn luvllum. Fr orsteinn anga til a sj.


2. kafli

eir voru bnum fegar, Einar og Eindrii. Og einn dag gengur Einar um binn og t luvllu, kemur a hrossunum og sr og lofar mjg. Og er eir tla brott a sna og ra um me sr hver eiga muni hrossin kemur orsteinn a og heilsar Einari og spyr ef honum yki g hrossin en hann svarar og kvest vel ltast.

" vil eg a iggir," segir orsteinn.

En Einar lst eigi iggja vilja.

"a veit eg," segir orsteinn, "a munt iggja gjafar a slkum svo mnnum."

"Satt er a," segir Einar, "en miki liggur n nu mli og berjum vr n ar augum ."

"Svo verur a vera," segir orsteinn og skiljast n.

Og litlu sar gekk Eindrii a sj hrossin og lofai mjg og spyr hver eiga mundi, kvest eigi s hafa vnlegra hest. orsteinn kemur a og heilsar honum vel og segir a hann vill gjarna a hann iggi hrossin. Eindrii tk vi og akkai honum gjfina og n skiljast eir.

Og er eir fegar finnast segir Einar a miki mundi hann til hafa gefi a Eindrii hefi eigi teki vi hrossunum. Eindrii segir, kvest a ekki svo snast, kvest ykja gott mannkaup manninum.

Einar segir: "Eigi veistu allglggt kapp fstra mns, Magnss konungs, ef tlar a austt a sttast vi hann en muntu mega a."

Eindrii bur orsteini til sn og fr hann anga og situr hi nsta Eindria um veturinn gu yfirlti.


3. kafli

Magnsi konungi lkar ungt og mla menn a fyr honum a eigi s allsmilegt, svo mikla sem hann geri fega yfir llum rndheimi, a n skuli eir halda menn er lagabrot gera og hann hefir reii . Konungur svarar eim fm orum.

a er fr sagt a Einar lt sr ftt um finnast vi orstein um veturinn og segir a Eindrii mun ga stt bja fyr hann og kva etta n ekki til sn koma. eir fegar drukku jafnan jl me Magnsi konungi og segir Eindrii fur snum a hann mun enn svo gera.

" rur v," segir Einar, "en heima mun eg sitja og rlegra snist mr a gerir svo."

Eigi bst Eindrii a sur og orsteinn me honum og voru saman tlf og komu einn ltinn b og voru ar um nttina.

Og um morguninn hafi orsteinn s t og ... og segir Eindria a menn riu ar a gari "og er alllkt fur num."

Og svo var.

Kemur Einar ar og mlir til Eindria: "Allkynleg er n tlun, skja heim Magns konung og orsteinn me r. Far heim heldur Gimsar en eg mun hitta konung og mun eg alls vi urfa a sttir veri teknar. En eg kann hvorntveggja ykkarn konung a ekki munu i svo stilla ykkrum orum a a mundi hla og er mr ekki betra um a ra."

Svo gera eir n a Eindrii fer heim en Einar kemur til bjarins. Konungur tekur vi honum bllega, hjala mart. Situr Einar hi nsta konungi.

Og hinn fjra dag jla vekur Einar vi konung um mli orsteins og lst vildu sttum vi koma og kallar gott mannkaup orsteini, kvest ekki vilja til spara.

Konungur segir: "Ekki urfum vi um a a ra. Mr ykir miki a gera ig reian."

Httir Einar essu og er konungur egar ktur er eir tala anna.

Lur n til tta dags. vekur Einar ru sinni enn sama ml og fer smu lei og kemur hinn rettndi dagur jla.

biur Einar a konungur taki sttum "og vtti eg," segir hann, "a munir vira or mn til ess."

Konungur segir: "Ekki er ar um a tala," segir hann, "og kynlegt ykir mr er r hldu ann mann er eg hafi reii ."

"Eg tlai," segir Einar, "a r mundu stoa mn or um einn mann og na viring viljum vr gera llu og svo ykjumst vr jafnan gert hafa og var etta meir Eindria r en mitt. En v tri eg a miki mun liggja fyrr en hann s drepinn og em eg herra vant vi kominn er i eigi saman sonur minn og og viltu eigi taka f fyr orstein og berjast heldur vi son minn. En eigi mun eg berjast mti r og eigi ykir mr n mjg a minnast er eg stti ig austur Gara og styrkti eg rki itt og gerist fsturfair inn. Hygg eg a v hverja stund hversu eg m na smd mesta gera. En n skal eg fara braut r landi og veita r aldrei san. Munu sumir menn mla a vinnir r lti essu llu saman."

Einar sprettur n upp reiur og snr utar eftir hllinni.

Konungur rs upp og eftir honum og leggur hnd hls Einari og mlir: "Kom heill og sll fstri," segir hann, "a skal aldregi vera a okkra vinttu skilji og tak mann fri svo sem r lkar."

Og sefast Einar n en orsteinn er sttum vi konung.




Nettgfan - gst 1999