SVAA  TTUR  OG  ARNRS  KERLINGARNEFS




1. kafli

Mikil og margfld er miskunn allsvaldanda gus llum hlutum og hleitur hans dmur er hann ltur ngan ggerning fyrirfarast heldur kallar hann elskulegri mildi sem eigi kunna hr ur til a nema, skynja og skilja, drka og elska sinn lausnara sem vor herra Jess Kristus, lifandi gus son, hefir snt mrgum frsgnum a vr munum fr tna. Svo sem yfirboan miskunnar tilkomu og fullkomins kristinsdms slandi snir gu eim frsgnum sem eftir fara a hann styur og styrkir hvert gott verk eim til gagns er gera en hann ntir og eyir illsku og grimmd vondra manna svo a oftlega fyrirfarast eir eim snrum er eir hugu rum.

Nokkuru eftir utanfer Frireks biskups og orvalds Kornssonar gerist slandi svo miki hallri a fjldi manns d af sulti. bj Skagafiri nokkur mikilshttar maur og mjg grimmur er nefndur er Svai, ar sem san heitir Svaastum.

a var einn morgun a hann kallai saman marga ftka menn. Hann bau eim a gera eina mikla grf og djpa skammt fr b snum vi almannaveg. En eir hinir ftku uru fegnir ef eir mttu hafa amban erfiis sns me nokkuru mti og slkkva sinn sra hungur. Og um kveldi er eir hfu loki grafargerinni leiddi Svai alla eitt lti hs.

San byrgi hann hsi og mlti san til eirra er inni voru: "Glejist r og fagni r v a skjtt skal endir vera yvarri vesld. r skulu hr ba ntt en morgun skal yur drepa og jara eirri miklu grf er r hafi gert."

En er eir heyru ann grimma dm fyrir sitt starf, er eim var daui tlaur, san tku eir a pa me srlegri sorg um alla nttina. ar bar svo til a orvarur hinn kristni, son Spak-Bvars, fr smu ntt upp um hra a erindum snum en lei hans l allsnemma um morguninn hj v sama hsi er hinir ftku menn voru inni. Og er hann heyri eirra grtlegan yt spuri hann hva eim vri a angri.

En er hann var vs hins sanna mlti hann til eirra: "Vr skulum eiga kaup saman ef r vilji sem eg. r skulu tra sannan gu ann er eg tri og gera a sem eg segi fyrir. mun eg frelsa yur han. Komi san til mn ofan s og mun eg fa yur alla."

eir sgu sig a gjarna vilja. Tk orvarur slagbranda fr dyrum en eir fru egar fagnandi me miklum skunda ofan s til bs hans.

En er Svai var essa var var hann harla reiur, br vi skjtt, vopnai sig og sna menn, riu san me llum skunda eftir flttamnnum. Vildi hann gjarna drepa en annan sta hugsai hann a gjalda grimmu sna svviru er hann ttist af eim bei hafa er hafi leysta. En hans illska og vondskapur fll honum sjlfum hfu svo a jafnskjtt sem hann rei hvatt fram hj grfinni fll hann af baki og var egar dauur er hann kom jr. Og eirri smu grf er hann hafi fyrirbi saklausum mnnum var hann sjlfur, sekur heiingi, grafinn af snum mnnum og ar me hundur hans og hestur a fornum si.

En orvarur si lt prest ann er hann hafi me sr skra hina ftku menn er hann hafi leyst undan daua og kenna eim heilug fri og fddi ar alla mean hallri var.

a segja flestir menn a orvarur Spak-Bvarsson hafi skrur veri af Frireki biskupi en Gunnlaugur munkur getur ess a sumir menn tla hann skran veri hafa Englandi og hafa aan flutt vi til kirkju eirrar er hann lt gera b snum. En mir orvars Spak-Bvarssonar ht Arnfrur, dttir Sleitu-Bjarnar, Hrarssonar. Mir Sleitu-Bjarnar var Gra Hrafnsdttir, orgilssonar, Gormssonar hersis, gts manns r Svj. Mir orgils Gormssonar var ra dttir Eirks konungs a Uppslum. Mir Herfinns Eirkssonar var Helena dttir Brislfs konungs r Grum austan. Mir Helenu var Ingibjrg systir Dagstyggs, rks manns.


2. kafli

eim sama tma sem n var ur fr sagt var a dmt samkomu af hrasmnnum, og fyrir sakir hallris og svo mikils sultar sem l var lofa a gefa upp ftka menn, gamla, og veita ngva hjlp, svo eim er lama var ea a nokkuru vanhttir og eigi skyldi herbergja . En gni hinn snarpasti vetur me hrum og gnstandi verum.

var mestur hfingi t um sveitina Arnr kerlingarnef er bj Miklab slandshl. En er Arnr kom heim af samkomu essi gekk egar fyrir hann mir hans, dttir Refs fr Bari, og sakai hann mjg er hann hafi ori samykkur svo grimmum dmi. Tji hn fyrir honum me mikilli skynsemd og mrgum sannlegum orum hversu heyrilegt og afskaplegt a var a menn skyldu selja svo grimman dauann fur sinn og mur ea ara nfrndur sna.

"N vit a fyrir vst," segir hn, " a sjlfur gerir eigi slka hluti ertu me ngu mti skn ea hlutlaus af essu glpafullu manndrpi ar sem ert hfingi og formaur annarra, ef leyfir num undirmnnum a thsa snum feginum ea frndum nnum hrum og jafnvel a leyfir eigi ef stendur ekki mt me llu afli slkum da."

Arnr skildi gfsi mur sinnar og tk vel sakan hennar. Gerist hann mjg hyggjufullur hva er hann skyldi a hafast. Tk hann a r a hann sendi egar sta sna menn um hina nstu bi a safna saman llu gamalmenni v er t var reki og flytja til sn og lt ar nra me allri lkn.

Annan dag stefndi hann saman fjlda bnda.

Og er Arnr kom til fundarins mlti hann svo til eirra: "a er yur kunnigt a vr ttum fyrir skmmu almennilega samkomu. En eg hefi san hugsa af sameiginlegri vorri nausyn og broti saman vi mannlegu rager er vr urum allir samykkir og gfum leyfi til a veita lftjn gamalmenni llu og eim llum er eigi mega vinna sr til bjargar me v mti a varna eim lflegri atvinnu. Og hirtur sannri skynsemd irast eg mjg svo illskufullrar og dmilegrar grimmdar. N ar um hugsandi hefi eg fundi a r sem vr skulum allir hafa og halda. a er a sna manndm og miskunn vi mennina svo a hver hjlpi snum frndum sem hver hefir mest fng , einkanlega fur og mur og ar t fr, eir sem betur mega fyrir sulti og lfshska, sna ara nfrndur. Skulum vr ar til leggja allan vorn kost og kvikindi a veita mnnum lfsbjrg og drepa til hjlpar vorum frndum faraskjta vora heldur en lta farast af sulti svo a engi bndi skal eftir hafa meira en tv hross. Svo og eigi sur s mikli vandi er hr hefir fram fari a menn fa fjlda hunda svo a margir menn mega lifa vi ann mat er eim er gefinn. N skal drepa hundana svo a fir ea ngir skulu eftir lifa og hafa fu til lfsnringar mnnum sem ur er vant a gefa hundunum. N er a skjtast af a segja a me ngu mti leyfum vr a nokkur maur gefi upp fur sinn ea mur, s er me einshverju mti m eim hjlpa en s er eigi hefir lfsnring til a veita snum nfrndum ea feginum, fylgi hann eim til mn Miklab og skal eg fa . En hinn er m og vill eigi hjlpa hinum nnustum frndum skal eg grimmu gjalda me hinum mestum afarkostum. N mnir krustu vinir og samflagar heldur en undirmenn, fremjum alla stai manndm og miskunn vi vora frndur og gefum ekki fri til vinum vorum v oss a brigsla a vr gerum me of mikilli fvisku vi vora nunga svo mannlega sem horfist. N ef s er sannur gu er slina hefir skapa til ess a birta og verma verldina og ef honum lkar vel mildi og rttlti sem vr hfum heyrt sagt sni hann oss sna miskunn svo a vr megum prfa me sannindum a hann er skapari manna og a hann megi stjrna og stra allri verldu. Og aan af skulum vr hann tra og ngan gu drka utan hann einn saman rkjanda snu valdi."

Og er Arnr hafi etta tala var ar orvarur Spak-Bvarsson vi staddur og segir svo: "a er n snt Arnr a s hinn sami gu er kvaddir a nu mli hefir sinn helgan anda sent itt brjst til a byrja svo blessaan manndm sem hefir mnnum n tj tlu inni og a hygg eg ef lafur konungur hefi ig heyrt slk or segja a hann mundi gera gui akkir og r fyrir svo fagran frambur og v tri eg a er hann spyr vlka hluti a hann veri forkunnar feginn og vst er oss a mikill skai a vr skulum hann eigi mega sj ea heyra hans or sem mr ykir ugganda a hvorki veri."

En er allir eir er ar voru saman komnir ltu sr etta allt vel vilja er hann hafi tala slitu eir me v inginu. var hinn snarpasti kuldi og frost sem langan tma hafi ur veri og hinir grimmustu noranvindar en svelli og hinu harasta hjarni var steypt yfir jr svo a hvergi st upp. En nstu ntt eftir enna fund skiptist svo skjtt um me gulegri forsj a um morguninn eftir var brottu allur grimmleikur frostsins en kominn stainn hlr sunnanvindur og hinn besti eyr. Geri aan af hga verttu og blar slbrir. Skaut upp jru dag fr degi svo a af skmmu bragi fkk allur fnaur ngt gras af jru til viurlifnaar. Glddust allir menn me miklum fagnai er eir hfu hltt v miskunnar ri er Arnr hafi til lagt me eim og tku egar mt svo ngan velgerning gulegrar gjafar a fyrir skyld gengu allir ingmenn Arnrs, karlar og konur, fljtt og feginsamlega undir helga sisemi rttrar trar me snum hfingja er eim var litlu sar boi v a frra vetra fresti var kristni lgtekin um allt sland.

Arnr kerlingarnef var son Bjarnar rarsonar fr Hfa. Mir Bjarnar ht orgerur, dttir ris mu og orgerar dttur Kjarvals rakonungs. Hfa-rur var son Bjarnar byrusmjrs, Hraldssonar hrks, slkssonar, Bjarnarsonar jrnsu, Ragnarssonar lobrkar.




Nettgfan - ma 1999