Lokasenna


LOKASENNA



gir, er ro nafni ht Gymer, hann hafi bit som l, er hann hafi fengit ketill in mikla, sem n er sagt. Til eirar veizlo kom inn ok Frigg kona hans. orr kom eigi, vat hann var austrvegi. Sif var ar, kona rs, Bragi ok Iunn kona hans. Tr var ar, hann var einhendr, Fenrislfr sleit hnd af hnom er hann var bundinn. ar var Nirr og kona hans Skai, Freyr ok Freyia, Varr son ins; Loki var ar ok inustomenn Freys, Byggvir ok Beyla. Mart var ar sa ok lfa. gir tti tv inustomenn, Fimafengr ok Elder. ar var lsigull haft fyrir eltzlis; silft barsk ar l; ar var griastar mikill. Menn lofoo mik hverso gir inustomenn gis vro. Loki mtti eigi heyra at, ok drap hann Fimafeng. skko sir skildo sna ok po at Loka, ok elto hann braut til skgar, en eir fro at drekka.

Loki hvarf aptr ok hitti ti Eldi; Loki kvaddi hann:


Segu at, Eldir,
sv at einugi
feti gangir framarr,
hvat hr inni
hafa at lmlum
sigtva synir.

Eldir kva:
Of vpn sn dma
ok um vgrisni sna
sigtva synir;
sa ok lfa
er hr inni ero,
mangi er r ori vinr.

Loki kva:
Inn skal ganga
gis hallir ,
at sumbl at si;
ill ok fo
fri ek sa sonom,
ok blend ek eim sva'meini mi.

Eldir kva:
Veiztu, ef inn gengr
gis hallir ,
at sumbl at si,
hrpi ok rgi
ef eyss holl regin:
r muno au erra at.

Loki kva:
Veiztu at, Eldir,
ef vit einir skolom
sryrom sakaz,
auigr vera
mun ek andsvrum,
ef u mlir til mart.

Sian gekk Loki inn hllina. En er eir s, er fyrir vro, hverr inn var kominn, gnoo eir allir.

Loki kva:
yrstr ek kom
essar hallar til,
Loptr, um langan veg,
so at biia
at mr einn gefi
mran drykk miaar.

Hv egi r sv,
rungin go,
at er mla ne mego?
sessa ok stai
veli mr sumbli at,
ea heiti mik hean!

Bragi kva:
Sessa ok stai
velia r sumbli at
sir aldregi,
vat sir vito
hveim eir alda skolo
gambansumbl um geta.

Loki kva:
Mantu at, inn,
er vit rdaga
blendom bli saman?
lvi bergia
lztu eigi mundo,
nema okr vri bom borit.

inn kva:
Rstu , Viarr,
ok lt lfs fur
sitia sumbli at,
sr oss Loki
kvei lastastfom
gis hllo .

st Viarr upp ok skenkti Loka, en r hann drykki, kvaddi hann sona:
Heilir sir,
heilar synior
ok ll ginnheilg god!
nema s einn ss
er innar sitr,
Bragi, bekkiom .

Bragi kva:
Mar ok mki
gef ek r mns fir,
ok btir r sv baugi Bragi,
sr som
fund um gialdir;
gremu eigi go at r!

Loki kva:
Is ok armbauga
mundu vera
beggia vanr, Bragi;
sa ok lfa,
er hr inni ero,
ert vi vg varastr
ok skiarrastr vi skot.

Bragi kva:
Veit ek, ef fyr tan vrak,
sv sem fyr innan emk
gis hll um kominn,
hfu itt
bra ek hendi mr;
ltt ek r at fyr lygi.

Loki kva:
Sniallr ertu sessi,
skalatu sv gra,
Bragi bekkskrautur!
vega gakk,
ef vreir sr,
hyggz vtr hvatr fyrir.

Iunn kva:
Bi ek, Bragi,
barna sifiar duga
ok allra skmaga,
at Loka
kveira lastastfom
gis hllo .

Loki kva:
egi , Iunn,
ik kve ek allra kvenna
vergiarnasta vera,
sitztu arma na
lagir itrvegna
um inn brurbana.

Iunn kva:
Loka ek kveka
lastastfum
gis hllo ;
Braga ek kyrri
birreifan,
vilkat ek at it vreiir vegiz.

Gefion kva:
Hv it sir tveir
skolo inni hr
sryrom sakaz?
Lopzki at veit,
at hann leikinn er
ok hann firgvall fri.

Loki kva:
egi , Gefion,
ess mun ek n geta,
er ik glapi at gei:
sveinn inn hvti,
er r sigli gaf
ok lagir lr yfir.

inn:
rr ertu, Loki,
ok rviti,
er fr r Gefion at gremi,
vat aldar rlg
hygg ek at hn ll um viti
iafngrla sem ek.

Loki kva:
egi , inn,
kunnir aldregi
deila vg me verom;
opt gaft
eim er gefa skyldira,
enom slvorom, sigr.

inn kva:
Veiztu, ef ek gaf
eim er ek gefa ne skylda,
enom slvorom, sigr,
tta vetra
vartu fyr ir nean
kr mlkandi ok kona,
ok hefir ar brn of borit,
ok huga ek at args aal.

Loki kva:
En ik sa ko
Smseyo ,
ok draptu vtt sem vlor,
vitka lki
frtu verj yfir,
ok huga ek at args aal.

Frigg kva:
rlgom ykrom
skyli aldregi
segia seggiom fr,
hvat it sir tveir
drgu rdaga;
firriz forn rk firar.

Loki kva:
egi , Frigg,
ert firgyns mr
ok hefir vergirn verit,
er Va ok Vilia
lztu r, Viris kvn,
ba i bamn um tekit.

Frigg kva:
Veiztu, ef ek inni ttak
gis hllom i
Baldri lkan bur,
t ne kvmir
fr sa sonom,
ok vri at r vreiom vegit.

Loki kva:
Enn vill , Frigg,
at ek fleira telia
mna meinstafi;
ek vi rd,
er rda srat
sian Baldr at slom.

Freyia kva:
rr ertu, Loki,
er yra telr
lita leistafi;
rlg Frigg
hygg ek at ll viti,
tt hn silfgi segi.

Loki kva:
egi , Freyia,
ik kann ek fullgerva;
era r vamma vant;
sa ok lfa,
er hr inni ero,
hverr hefir inn hr verit.

Freyia kva:
Fl er r tunga,
hygg ek at r fremr myni
gott um gala;
reiir ro r sir
ok synior,
hryggr muntu heim fara.

Loki kva:
egi , Freyia,
ert forda
ok meini blandin mik,
sztu at brr nom
sio bl regin,
ok myndir , Freyia, frata.

Nirr kva:
at er vlitit,
tt sr varir vers fi,
hs ea hvrs;
hitt er undr, er ss ragr
er hr inn of kominn,
ok hefir s brn of borit.

Loki kva:
egi , Nirr,
vart austr hean
gls um sendr at goom;
Hymis meyiar
hfo ik at hlandtrogi
ok r i munn migo.

Nirr kva:
S eromk lkn,
er ek vark langt hean
gsl um sendr at goom,
ek mg gat,
ann er mangi fir,
ok ikkir s sa iaarr.

Loki kva:
Httu n, Nirr,
haf hfi ik!
munka ek vi leyna lengr:
vi systor inni
gaztu slkan mg,
ok era no verr.

Tr kva:
Freyr er beztr
allra ballria
sa grom ;
mey hann ne grtir
n mannz kono,
ok leysir r hptom hvern.

Loki kva:
egi , Tr,
kunnir aldregi
bera tilt me tveim;
handar ennar hgri
mun ek hinnar geta,
er r sleit Fenrir fr.

Tr kva:
Handar em ek vanr,
en hrrs-vitnis;
bl er beggia r;
lfgi hefir ok vel,
er bndom skal
ba ragnarkrs.

Loki kva:
egi , Tr,
at var inni kono,
at hn tti mg vi mr;
ln n penning
hafir ess aldregi
vanrttis, vesall.

Freyr kva:
lfr s ek liggia
rsi fyrir,
unz rifaz regin;
v mundu nst,
nema n egir,
bundinn, blvasmir!

Loki kva:
Gulli keypta
lztu Gymis dttur
ok seldir itt sv sver;
en er Muspellz synir
ra Myrkvi yfir,
veizta , vesall, hv vegr.

Byggvir:
Veiztu, ef ek li ttak
sem Ingunar-Freyr,
ok sv slikt setr,
mergi smra
mla ek meinkrko
ok lema alla lio.

Loki kva:
Hvat er at it litla
er ek at lggra sk,
ok snapvst snapir?
at eyrom Freys
mundu vera
ok und kvernom klaka.

Byggvir kva:
Byggvir ek heiti,
en mik bran kvea
go ll ok gumar;
v em ek hr hrugr,
at drekka Hroptz megir
allir l saman.

Loki kva:
egi , Byggvir,
kunnir aldregi
deila me mnnum mat;
ok ik fletz str
finna ne mttu,
er vgo verar.

Heimdallr kva:
lr ertu, Loki,
sv at ert rviti,
hv ne lezkau, Loki?
vat ofdrykkia
veldr alda hveim,
er sna mlgi ne manat.

Loki kva:
egi , Heimdallr,
r var rdaga
it lita lf um lagit:
aurgo baki
munt vera
ok vaka vrr goa.

Skai kva:
Ltt er r, Loki;
munattu lengi sv
leika lausom hala,
vat ik hirvi skolo
ins hrmkalda magar
grnom binda go.

Loki kva:
Veiztu, ef mik hirvi skolo
ens hrmkalda magar
grnom binda go,
fyrstr ok frstr
var ek at firlagi,
ars vr iaza rifom.

Skai kva:
Veiztu, ef fyrstr ok frstr
vartu at firlagi,
er r iaza rifu
fr mnom vom
ok vngom skolo
r kld r koma.

Lttari i mlom
vartu vi Laufeyiar son,
er ltz mr be inn boit;
getit verr oss slks,
ef vr grva skolom
telia vmmin vr.

gekk Sif fram ok byrlai Loka hrmklki mi ok mlti:
Heill ver n, Loki,
ok tak vi hrmklki
fullom forns miaar,
heldr hana eina
ltir me sa sonom
vammalausa vera.

Hann tk vi horni ok drakk af:
Ein vrir,
ef sv vrir,
vr ok grm at veri;
einn ek veit,
sv at ek vita ikkiomk,
hr ok af Hlorria,
ok var at s inn lvsi Loki.

Beyla kva:
Fill ll skilfa;
hygg ek fr vera
heiman Hlrria;
han rr r
eim er rgir hr
go ll ok guma.

Loki kva:
egi , Beyla,
ert Byggvis kvn
ok meini blandinn mik;
kynian meira
koma med sa sonom;
ll ertu, deigia, dritin.

kom orr at ok kva:
egi , rg vttr,
r skal minn rhamarr,
Millnir, ml fyrnema:
hera klett
drep ek r hlsi af,
ok verr no firvi um farit.

Loki kva:
Iarar burr
er hr n inn kominn;
hv rasir sv, rr?
en orir ekki
er skalt vi lfinn vega,
ok svelgr hann allan Sigfur.
orr kva:
egi , rg vttr,
r skal minn rhamarr,
Millnir, ml fyrnema:
upp ek r verp
ok austrvega,
san k mangi sr.

Loki kva:
Austrfrum nom
skaltu aldregi
segia seggiom fr,
szt hanska umlungi
hnkir , einheri,
ok ttiska rr vera.

orr kva:
egi , rg vttr,
r skal minn rhamarr,
Millnir, ml fyrnema:
hendi inni hgri
drep ek ik Hrungnis bana,
sv at r brotnar beina hvat.

Loki kva:
Lifa tla ek mr
langan aldr,
ttu htir hamri mr;
skarpar lar
ttu r Skrmis vera,
ok mttira nesti n,
ok svaltz hungri heill.

orr kva:
egi , rg vttr,
r skal minn rhamarr,
Millnir, ml fyrnema:
Hrungnis bani
mun r hel koma
fyr ngrindr nean.

Loki kva:
Kva ek fyr som,
kva ek fyr sa sonom,
az mik hvatti hugr,
en fyr r einom
mun ek t ganga,
viat ek veit at vegr.

l grir , gir,
en aldri munt
san sumbl um gra;
eiga n ll,
er hr inni er,
leiki yfir logi,
ok brenni r baki.


En eptir etta falz Loki Frnangrs forsi lax lki. ar tko sir hann. Hann var bundinn me rmom sonar sns Nara. En Narfi sonr hans var at vargi. Skai tk eitrorm ok festi upp yfir annlit Loka; draup ar r eitr. Sigyn kona Loka sat ar ok helt munnlaug undir eitrit. En er munnlaugin var full, bar hn t eitrit; en mean draup eitrit Loka. kiptiz hann sv hart vi, at aan af skalf ir ll; at eru n kallair landskilptar.


Lokasenna kemur fr Ole Nielsby Danmrku (onielsby@post4.tele.dk)

Netutgfan - febrar 1997