MAGNSS  SAGA  GA




1. Upphaf Magnss konungs ga

Magns lafsson byrjai fer sna eftir jlin austan af Hlmgari ofan til Aldeigjuborgar. Taka eir a ba skip sn er sa leysti um vori.

ess getur Arnr jarlaskld Magnssdrpu:

N hykk rjanda reiu
rgrs, v a veitk grva,
egi seimbrotar, segja
seggjum hneitis eggja.
Vara ellefu allra
ormsetrs hati vetra,
hraustr er herskip glsti
Hra vinr r Grum.

Magns konungur hlt austan um vori til Svjar.

Svo segir Arnr:

ing bau t hinn ungi
eggrjandi jum.
Fim bar hir til hmlu
hervr ara bris.
Salt skar hfi hltum
hraustr jkonungr austan.
Bru brimlogs rri
brn ver a Sigtnum.

Hr segir a Magns konungur, er hann fr austan r Gararki, a hann sigldi fyrst til Svjar og upp til Sigtna. var konungur Svj nundur lafsson. ar var og strur drottning er tt hafi hinn helgi lafur konungur. Hn fagnai forkunnarvel Magnsi stjpsyni snum og lt egar stefna fjlmennt ing ar sem kalla er Hngrum.

En v ingi talai strur og sagi svo: "Hr er n kominn me oss sonur hins helga lafs konungs er Magns heitir, tlar n fer sna til Noregs a skja furarf sinn. Er mr skylda mikil a styrkja hann til essarar ferar v a hann er stjpsonur minn, svo sem a er llum kunnigt, bi Svum og Normnnum. Skal eg hr engan hlut til spara, ann er eg hefi fng , a hans styrkur mtti mestur vera, bi fjlmenni a er eg forr og svo f. Svo eir allir er til essar ferar rast me honum skulu eiga heimila mna vinttu fullkomna. Eg vil v og lsa a eg skal rast til ferarinnar me honum. Mun a llum ausnt a eg spari eigi ara hluti til lisemdar vi hann, er eg m honum veita."

San talai hn langt og snjallt.

En er hn htti svruu margir, sgu svo a Svar hfu litla trarfr fari til Noregs er eir fylgdu lafi konungi fur hans. "Og er eigi hr betra a von er essi konungur er," segja eir, "eru menn fyrir sk fsir essarar ferar."

strur svarar: "Allir eir er nokkurir hreystimenn vilja vera munu ekki rast um slkt. En ef menn hafa lti frndur sna me hinum helga lafi konungi ea sjlfir sr fengi er a n drengskapur a fara n til Noregs og hefna ess."

Kom strur svo orum snum og liveislu a fjldi lis var til me stri a fylgja honum til Noregs.

ess getur Sighvatur skld:

Hrein getum hla launa
hnossfjld lofi ossu
lafs dtr, er tti
jfur sighvatastr digri.
ings bei her Hngrum
hundmargr Sva grundar
austr, er str lsti
lafs sonar mlum.

Mttit hn vi httna,
heilr, Sva deila
meir, tt Magns vri
margnenninn son hennar.
Olli hn v, a allri
ttleif Haralds kntti,
mest me mttkum Kristi,
Magns konungr fagna.

Mildr mennsku a gjalda
Magns, en v fgnum,
a geri vin vira
vlendan, stri.
Hn hefr svo komi snum,
snn, a f mun nnur,
or geri eg drs til drar,
djpr kona, stjpi.

Svo segir jlfur skld Magnssflokki:

t rttu, allvaldr, skjta
ekin dist r, snekkju,
en rtugt skip rautar
ann t haf skra.
Vgit vendi sveigum
ver tt of r, drttinn.
Hlu hirmenn prir
hnskrift Sigtnum.


2. Fer Magnss konungs r Svj

Magns lafsson hf fer sna af Sigtnum og hafi li miki er Svar hfu fengi honum. eir fru fti um Svj og svo til Helsingjalands.

Svo segir Arnr jarlaskld:

Rauar bru randir san,
rimmu Yggr, um snskar byggir.
Eigi gastu liskost lgan.
Landsflk stti r til handa.
Austan uru, lfa ferar,
ldum kunnr, me hvta skjldu,
tungu rjr, til trar inga,
teknir menn, og dr hin reknu.

San fr Magns lafsson austan um Jamtaland og um Kjl og ofan rndheim og tk egar allt landsflk vel vi honum. En menn Sveins konungs, egar er eir spuru a Magns sonur lafs konungs var ar land kominn, flu allir vs vegar og foruu sr. Var ar engi mtstaa veitt Magnsi. Var Sveinn konungur suur landi.

Svo segir Arnr jarlaskld:

Austan komstu me allra hstum,
Yggjar ms, rnskar byggir,
firirjr, en fjandmenn yra
flma kvu, gishjlmi.
Breiast vissu, blgams fir
benja klgu, yrir dlgar,
hrddir uru fjrvi a fora
fjandmenn nir, vesld sna.


3. Magns lafsson til konungs tekinn

Magns lafsson fr me lii snu t til Kaupangs. Var honum ar vel fagna. San lt hann stefna Eyraing. En er bndaflki kom til ings var ar Magns til konungs tekinn yfir land allt, svo vtt sem haft hafi lafur konungur fair hans. San tk Magns konungur sr hir og geri lenda menn. Hann skipai allt hruum mnnum rmenningar og sslur.

Magns konungur bau t leiangri egar um hausti um allan rndheim. Var honum gott til lis, hlt san herinum suur me landi.


4. Fltti Sveins konungs

Sveinn konungur Alffuson var staddur Sunn-Hralandi er hann spuri hersgu essa. Lt hann egar skera upp herr og senda fjgurra vegna fr sr, stefndi til sn bndaflki og lt a fylgja a ti skyldi vera almenningur a lii og skipum og verja land me honum. Li a allt er annug var nst konungi stti fund hans.

tti konungur ing og tal vi bndur og bar upp erindi sn, sagi svo a hann vill halda til mts vi Magns konung, son lafs konungs, og halda vi hann orustu ef bndur vilja fylgja honum. Mlti konungur heldur skammt. Bndur geru ltinn rm a mli hans.

San tluu danskir hfingjar, eir er me konungi voru, langar tlur og snjallar en bndur svruu og tluu mt. Sgu margir a eir vildu fylgja Sveini konungi og berjast me honum en sumir neittu. Sumir gu me llu, sumir sgu svo a eir mundu leita fund Magnss konungs egar er eir nu.

svarar Sveinn konungur: "Svo lst mr sem hr s komi ftt bndaflk, a er vr hfum or send. En essir bndur er hr eru segja sjlfum oss a eir vilja fylgja Magnsi konungi, snist mr sem oss muni allir einir til lisemdar og hinir er segja a kyrrir vilji vera, slkt sama eir er egja um. En hinir er segja a oss muni fylgja, mun s annar hver ea fleiri er oss mun ekki tiltak vera ef vr leggjum til orustu vi Magns konung. Er a mitt r a vr leggjum oss ekki trna essa bnda, frum heldur annug er oss er flk allt tryggt og trtt. Hfum vr ar gngan styrk a vinna undir oss land etta."

En egar er konungur hafi enna rskur veitt fylgdu allir hans menn essu ri. Sna eir um stfnum og drgu segl sn. Sigldi Sveinn konugur austur me landi og ltti eigi fyrr en hann kom til Danmarkar. Var honum ar vel fagna. En er hann hitti Hra-Knt brur sinn bau hann Sveini konungi a hafa ar rki me sr Danmrk og ekktist Sveinn a.


5. Fer Magnss konungs Noreg

Magns konungur fr um hausti allt austur til landsenda og var hann til konungs tekinn um allt land og var allt landsflk v fegi er Magns var konungur orinn.

a sama haust andaist Kntur hinn rki Englandi Idus Novembris. Hann var jaraur Vincestur. hafi hann veri konungur yfir Danmrk sj vetur og tuttugu en bi og yfir Englandi fjra vetur og tuttugu en ar me yfir Noregi sj vetur. var til konungs tekinn Englandi Haraldur sonur Knts. ann sama vetur andaist Sveinn Alffuson Danmrk.

jlfur kva svo um Magns konung:

Aur spornuu, arnar
ilrjr, af Svju.
Herr fylgdi r, harri,
hraustr Noreg austan.
Fli Sveinn, en san,
sannrinn fr li,
erlendis fr eg undan
Alffu son drfa.

Bjarni Gullbrrskld orti um Klf rnason:

Hafa lstu unga jfra
erf, sem til r hverfa.
Satt er, a sitja kntti
Sveinn a Danmrk einni.
Kenndu, Klfr, til landa
kappfsum Magnsi,
ollu r v er stillir
jr um fkk, r Grum.

Magns konungur var ann vetur yfir Noregi en Hra-Kntur yfir Danmrk.


6. Flag Knts og Magnss konungs

Eftir um vori bau hvortveggi konunganna leiangri t og fru au or um a eir mundu til orustu leggja vi Elfi. En er hvortveggi herinn stti mjg til mts vi annan geru lendir menn njsn r hvorutveggja lii til frnda sinna og vina og fylgdi a orsending hvorratveggju a menn skyldu gera fri milli konunganna. En fyrir v a konungar voru bir bernskir og ungir hfu landr fyrir eim rkismenn, eir er til ess voru teknir hvorutveggja landi. Kom svo a sttarstefna var lg milli konunga.

San fundust eir sjlfir og var rtt um sttir og kom a sttml a konungarnir svrust brralag og settu fri milli sn mean beggja eirra lf vri en ef annar hvor eirra andaist sonlaus skyldi s er eftir lifi taka eftir hann lnd og egna. Tlf menn eir er gtastir voru af hvoru rkinu svru ar til me konungunum a essi stt skyldi haldast mean nokkur eirra lifi. Skildust konungarnir og fr hvortveggi heim sitt rki og hlst essi stt mean eir lifu.


7. Fr stri drottningu

strur drottning er tt hafi lafur konungur hinn helgi kom Noreg me Magnsi konungi stjpsyni snum og var me honum gu yfirlti sem vert var. kom og til hirarinnar lfhildur mir Magnss konungs. Tk konungur hana egar me hinum mestum krleikum og setti hana vegsamlega.

En lfhildi var sem mrgum kann vera, eim er f rkdminn, a henni aflaist eigi seinna metnaurinn svo a henni lkai illa a er strur drottning var nokkuru meira metin en hn sessi ea annarri jnustu. Vildi lfhildur sitja nr konungi en strur kallai hana ambtt sna svo sem fyrr hafi veri er strur var drottning yfir Noregi er lafur konungur r landi. Vildi strur fyrir engan mun eiga sess vi lfhildi. Mttu r ekki einu herbergi vera.

Sighvatur skld hafi fari til Rms er orusta var Stiklastum. En er hann var sunnan lei spuri hann fall lafs konungs. Var honum a hinn mesti harmur. Hann kva :

St eg mont og minntumst,
mrg hvar sundr flaug targa
brei og brynjur sar,
borgum nr um morgun.
Mundi eg, ann er undi
ndveran brum lndum,
fair minn var ar enna,
rr, konung, forum.

Sighvatur gekk einn dag um orp nokku og heyri a einnhver hsbndi veinai mjg er hann hafi misst konu sinnar, bari brjst sr og reif kli af sr, grt mjg, segir a hann vildi gjarna deyja.

Sighvatur kva:

Fss lst mar, ef missir
meyjar fams, a deyja.
Keypt er st, ef eftir
ofltinn skal grta.
En fullhugi fellir
flttstyggr, s er var drttin,
vort torrek lst verra,
vgtr, konungs rum.


8. Fr Sighvati skld

Sighvatur kom heim Noreg. Hann tti b og brn rndheimi. Fr hann sunnan fyrir land byringi. En er eir lgu Hillarsundi su eir hvar hrafnar margir flugu.

Sighvatur kva:

Hrafna s eg til hafnar,
hrs minnast eir, sinna,
ar er flaut und ni ntum
Normanna skip forum.
Gjalla htt fyr Hillar
hvern dag frekir ernir,
endr eir er lafr grenndi,
innan, mrgu sinni.

En er Sighvatur kom norur til Kaupangs var ar Sveinn konungur og bau Sighvati a fara til sn v a hann hafi veri fyrr me Knti hinum rka fur Sveins konungs. Sighvatur segir a hann vill fara heim til bs sns.

a var einn dag er Sighvatur gekk t strti. Hann s hvar konungsmenn lku.

Sighvatur kva:

Geng eg um vert fr engils,
rast ekki mr, rekka,
em eg sem bast, brjsti,
bleikr, verungar leiki.
Minnumst eg, hvar manna
minn drottinn lk sinna
oft alstftum
orsll og var forum.

San fr hann til bs sns. Hann heyri marga menn mla sr og segja a hann hefi hlaupist fr lafi konungi.

Sighvatur kva:

Hafa lti mig heitan
Hvta-Kristr a vti
eld, ef eg laf vildi,
em eg skrr um a, firrast.
Vatnrin hefi eg vitni,
vask til Rms hska,
ld leyni eg v aldri,
annarra au manna.

Sighvatur undi illa heima. Hann gekk ti um dag og kva:

H tti mr hlja
hll, um Noreg allan,
fyrr var eg kenndr knrrum,
klif, mean lafr lifi.
N ykir mr miklu,
mitt str er svo, hlir,
jfurs hylli var eg alla,
blari san.

Sighvatur fr ndveran vetur austur um Kjl til Jamtalands og til Helsingjalands og kom fram Svj og fr egar til strar drottningar og var me henni gu yfirlti langa hr. Og var hann og me nundi konungi brur hennar og af honum tu merkur brenndar. Svo segir Kntsdrpu.

Sighvatur spuri oftlega er hann fann kaupmenn, Hlmgarsfara, hva eir kynnu segja honum til Magnss lafssonar.

Hann kva:

Enn lystir mig austan,
erut um spr, r Grum
fr lingi ungum,
oft byrju lof, spyrja.
Frtti eg sms, a smstir,
smugulir starfuglar,
inig ljgumst fr, fljgi,
fylkis nis, mili.


9. Fr Magnsi konungi

En er Magns lafsson kom til Svjar r Gararki var Sighvatur ar fyrir me stri drottningu og uru au ll fegin mjg.

kva Sighvatur:

Heim sttir httinn
hnd, en vel mtt lndum,
inn stoa eg mtt, sem mnnum,
Magns konungr, fagna.
Fri eg vst, v a vorum
varr a r, Gara,
skrifnast skrinafna
skrift, jkonungr, niftar.

San rst Sighvatur fer me stri drottningu a fylgja Magnsi til Noregs.

Sighvatur kva:

Minn hug segi eg mnnum,
Magns, a eg fagna,
gus ln er a, nu
ingdrfu vel lfi.
tti drengja drottinn
drar son, ef yri,
j mtti f fast,
fer lkr, konung slkan.

En er Magns var konungur orinn a Noregi fylgdi Sighvatur honum og var hinn krsti konungi.

Hann kva etta er strur drottning og lfhildur konungsmir hfu skotist orum nokkurum:

stri lttu ri,
lfhildr, en ig sjlfa,
r tt inn hagr strum,
at vildi gu, batni.


10. Gert skrn lafs konungs

Magns konungur lt gera skrn og ba gulli og silfri og setja steinum. En skrn a var svo gert bi a mikilleik og a rum vexti sem lkkista en svalir undir niri en yfir uppi vtt vaxi sem rfur og ar af upp hfu og burst. Eru vttinu lamar bak en hespur fyrir og ar lst me lukli. San lt Magns konungur leggja skrn a helgan dm lafs konungs. Uru ar margar jartegnir a helgum dmi lafs konungs.

ess getur Sighvatur skld:

Gert er, eim er gott bar hjarta,
gulli skrn a mnum,
hrsa eg helgi rsis,
hann stti gu, drttni.
r gengr margr fr mru
meir ess konungs leii
hreins me heilar sjnir
hrings, er blindr kom inga.

var a lg teki um allan Noreg a halda heilagt ht lafs konungs. Var s dagur egar ar svo haldinn sem hinar stu htir.

ess getur Sighvatur skld:

Oss dugir lafs messu,
jfur magnar gu, fagna
meinalaust mnu,
Magnss fur, hsi.
Skyldr em eg skilfings halda
skolllaust, ess er bj golli,
helgi, handar tjlgur,
harmdaua, mr rauu.


11. Fr ri hund

rir hundur fr af landi brott litlu eftir fall lafs konungs. rir fr t til Jrsala og er a margra manna sgn a hann hafi eigi aftur komi.

Sigurur ht sonur ris hunds, fair Rannveigar er tti Jn sonur rna rnasonar. eirra brn voru au Vkunnur Bjarkey og Sigurur hundur, Erlingur og Jarrur.


12.Vg Hreks r jttu

Hrekur r jttu sat heima a bum snum allt ar til er Magns lafsson kom land og hann var konungur. fr Hrekur suur til rndheims fund Magnss konungs. var ar me Magnsi konungi smundur Grankelsson. En er Hrekur gekk upp af skipi, er hann kom til Niarss, en smundur st loftsvlum hj konungi, eir su Hrek og kenndu.

smundur mlti til konungs: "N vil eg gjalda Hreki drp fur mns."

Hann hafi hendi breixi litla og unnslegna.

Konungur leit til hans og mlti: "Haf heldur xi mna."

S var veggslegin og ykk.

Enn mlti konungur: "tla svo smundur a hr munu bein eim karli."

smundur tk xina og gekk ofan r garinum. Og er hann kom ofan verstrti gengu eir Hrekur nean mt. smundur hj hfu Hreki svo a egar st xin heila niri. Var a bani Hreks. En smundur gekk upp aftur garinn til konungs og var egg ll fallin r xinni.

mlti konungur: "Hvernig mundi n hafa duga hin unna x? Mr snist sem essi s n nt."

San gaf Magns konungur smundi ln og sslu Hlogalandi og eru ar margar frsagnir miklar um skipti eirra smundar og sona Hreks.


13. Fr orgeiri flekk

Klfur rnason hafi landr mest me Magnsi konungi fyrst nokkura stund. En gerust menn til minningar vi konung hvar Klfur hafi veri Stiklastum. Gerist Klfi nokkuru vandgttra til skaps konungs.

a bar a eitt sinn er fjlmennt var me konungi og kru menn ml sn, kom fyrir hann me sn skyld erindi s maur er fyrr er nefndur, orgeir r Veradal af Slu. Konungur gaf ekki gaum a orum hans og hlddi eim er honum voru nrri.

mlti orgeir til konungs htt svo a allir heyru, eir er nr voru:

Ml vi mig,
Magns konungr.
Eg var fylgju
me fur num.
bar eg hggvinn
haus minn aan,
er eir of dauan
dgling stigu.
elskar
arma j
drottinsvika,
er djful hlgu.

geru menn a hlj en sumir bu orgeir t ganga. Konungur kallai hann til sn og lauk san erindum hans svo a orgeiri lkai vel og ht honum vinttu sinni.


14. Fer Klfs rnasonar r landi

a var litlu sar er Magns konungur var veislu a Haugi Veradal. En er konungur sat a matbori sat ara hnd honum Klfur rnason en ara hnd Einar ambarskelfir. var svo komi a konungur geri f vi Klf en virti Einar mest.

Konungur mlti til Einars: "Vi skulum ra dag Stiklastai. Vil eg sj au merki er ar hafa ori."

Einar svarar: "Ekki kann eg r ar af a segja. Lt Klf fara fstra inn. Hann mun ar kunna a segja fr tindum."

En er bor voru uppi bjst konungur til farar.

Hann mlti til Klfs: " skalt fara me mr Stiklastai."

Klfur segir a a var ekki skylt.

st konungur upp og mlti heldur reiulega: "Fara skaltu Klfur."

San gekk konungur t.

Klfur klddist skjtt og mlti til sveins sns: " skalt ra inn Eggju og bija hskarla mna hafa hvert fat skipi fyrir slarfall."

Konungur rei Stiklastai og Klfur me honum, stigu af hestum og gengu ar til er bardaginn hafi veri.

mlti konungur til Klfs: "Hvar er s staur er konungurinn fll?"

Klfur svarar og rtti fr sr spjtskafti: "Hr l hann fallinn," segir hann.

Konungur mlti: "Hvar varstu Klfur?"

Hann svarar: "Hr sem n stend eg."

Konungur mlti og var rauur sem dreyri: "Taka mundi x n til hans."

Klfur svarar: "Ekki tk x mn til hans."

Gekk hann brott til hests sns, hljp bak og rei lei sna og allir hans menn en konungur rei aftur til Haugs.

Klfur kom um kveldi inn Eggju. Var skip hans bi fyrir landi og komi lausaf allt og skipa af hskrlum hans. Hldu eir egar um nttina t eftir firi. Fr Klfur san dag og ntt svo sem byr gaf. Sigldi hann vestur um haf og dvaldist ar lengi, herjai um Skotland og um rland og Suureyjar.

ess getur Bjarni Gullbrrskld Klfsflokki:

r fr eg, orbergs hlri,
ess gerust r verir,
hlt v, uns her um spillti,
Haralds brurson gan.
Vktu fundmenn ykkar
iula rg milum.
rf lst mr arfa
lafs eim mlum.


15. Heitan bnda

Magns konungur kastai eigu sinni Viggju, er Hrtur hafi tt, og Kvistsstai, er orgeir hafi tt, svo og Eggju og allt a f, er Klfur tti eftir, og margar arar strar eignir lt hann falla konungsgar, r er eir hfu tt er falli hfu Stiklastum bndalii. Hann geri og vi marga menn strar refsingar er eirri orustu hfu veri mt lafi konungi. Suma rak hann af landi og af sumum tk hann strf. Fyrir sumum lt hann b hggva.

tku bndur a gera kurr og mltu sn milli: "Hva mun konungur essi fyrir tla er hann brtur lg oss, au er setti Hkon konungur hinn gi? Man hann eigi a a vr hfum jafnan eigi ola vanrtti? Mun hann hafa farar fur sns ea annarra hfingja, eirra er vr hfum af lfi teki er oss leiddist ofsi eirra og lglausa."

essi kurr var va landi. Sygnir hfu lisafna og a or a eir mundu halda til orustu vi Magns konung ef hann fri ar. Magns konungur var Hralandi og hafi ar dvalist mjg lengi og hafi li miki og lt sem mundi hann fara norur Sogn. essa uru varir vinir konungs og gengu tlf menn mlstefnu og samdist a me eim a hluta til einn mann a segja konungi enna kurr. En svo var til stillt a Sighvatur skld hlaut.


16. Bersglisvsur

Sighvatur orti flokk er kallaur er Bersglisvsur og hefur hann fyrst um a a eim tti konungur of mjg velkja rin a setja bndur aftur, er heituust a reisa fri mti honum.

Hann kva:

Fregn eg, a sur me Sygnum
Sighvatr hefir gram lattan
flkorustu a freista.
Fer eg, ef skulum berjast.
Frum vopn og verjum
vel tvist konung, lystir,
hve lengi skal, hringum,
hans grund, til ess fundar?

v sama kvi eru essar vsur:

Ht, s er fll Fitjum,
fjlgegn og r hegna
heiftar rn, en honum,
Hkun, firar unnu.
j hlt fast fstra
fjlbls lgum san,
enn eru af v, er minnir,
Aalsteins, bendr seinir.

Rtt hygg eg kjsa knttu
karlflk og svo jarla,
af v a eignum lofa
lfar fri gfu.
Haralds arfi lt haldast,
hvardyggr, og sonr Tryggva
lg, au er lar gu,
laukjfn, af eim nfnum.

Skulut rgjfum reiast,
ryr a, konungr, yrum,
drottins or til drar,
dglingr, vi bersgli.
Hafa kveast lg, nema ljgi
landherr, bndr verri,
endr lfasundum,
nnur, en hst mnnum.

Hverr eggjar ig, harri
heiftar strangr, a ganga,
oft reynir , num
unn stl, bak mlum?
Fastorr skuli fyra
fengsll vera engill.
Hfir heit a rjfa,
hjaldrmgnur, r aldri.

Hver eggjar ig hggva,
hjaldrgegnir, b egna?
Ofrausn er a jfri
innanlands a vinna.
Engr hafi svo ungum
r bragningi ri.
Rn hygg eg rekkum num,
reir er her, konungr, leiast.

Gjaltu varhuga, veltir,
vir, eim er n fer hra,
jfs, skal hnd hfi,
hlda kvitt, um stytta.
Vinr er s er, varmra benja,
varna br, en hli,
trmtaris teitir,
til, hva bmenn vilja.

Htt er a, er allir heitast,
r skal vi v ra,
hrir menn, er eg heyri,
ht, skjldungi a mti.
Greypt er a er hfum hneppta
heldr og nir feldi,
slegi hefir gn egna,
ingmenn nsum stinga.

Eitt er ml, a er mla:
"Mnn drottinn leggr sna
eign ul egna."
fgast bendr gfgir.
Rn mun seggr, hinn er sna
selr t, v telja,
flaums a fellidmi
furleif konungs greifum.

Eftir essa minning skipaist konungur vel. Fluttu margir og essi or fyrir konungi. Kom svo a konungur tti tal vi hina vitrustu menn og smdu eir lg sn. San lt Magns konungur rita lgbk er enn er rndheimi og kllu er Grgs. Magns konungur gerist vinsll og stsll llu landsflki. Var hann fyrir sk kallaur Magns hinn gi.


17. Fr Englakonungum

Haraldur Englakonungur andaist fimm vetrum eftir andlt Knts hins rka fur sns. Hann var jaraur hj fur snum Vincestur.

Eftir andlt hans tk konungdm Englandi Hra-Kntur brir Haralds, annar sonur gamla Knts. Var hann konungur bi yfir Englandi og Danaveldi. R hann v rki tvo vetur. Hann var sttdauur Englandi og er jaraur Vincestur hj fur snum.

Eftir andlt hans var til konungs tekinn Englandi Jtvarur hinn gi, sonur Aalrs Englakonungs og Emmu drottningar dttur Rkarar Rujarls. Jtvarur konungur var brir sammri Haralds og Hra-Knts.

Gunnhildur ht dttir gamla Knts og Emmu. Hn var gift Heinreki keisara Saxlandi. Hann var kallaur Heinrekur mildi. Gunnhildur var rj vetur Saxlandi ur hn tk stt. Hn andaist tveimur vetrum eftir andlt Knts konungs fur sns.


18. Fr Magnsi konungi lafssyni

Magns konungur lafsson spuri andlt Hra-Knts. sendi hann egar menn suur til Danmerkur og geri me eim orsendingar til eirra manna er svardgum hfu vi hann bundist er stt eirra og einkaml voru ger, Magnss og Hra-Knts, og minnti or sn, lt a og fylgja a hann sjlfur mundi koma egar um sumari til Danmerkur me lii snu og lt ar fylgja lyktaror a hann skyldi eignast allt Danaveldi svo sem stu til einkaml og svardagar ea falla sjlfur orustu me her snum.

Svo segir Arnr jarlaskld:

Afkrleg var, jarla,
orgntt, s er hlaut drttinn.
Fylgdi efnd v, er ylgjar
angrtlir r mla,
a fram gn grimmum
grafnings und kl hrafni
fs lst falla rsir
feigr ea Danmrk eiga.


19. Fr lii Magnss konungs

safnai Magns konungur lii saman, stefndi til sn lendum mnnum og rkum bndum, aflai sr langskipa. En er li a kom saman var a hi frasta og allvel bi. Hann hafi sj tigu skipa er hann sigldi af Noregi.

Svo segir jlfur:

Djarft neyttir , drottinn
dlgstrangr, skipa langra,
af v a tar hfu
austr sj tigu flausta.
Sur gnauuu sir.
Segl hnd vi stag rndu.
Vk skar vandlangt eiki.
Vsundr hneigi rm sveigan.

Hr getur ess a Magns konungur hafi Vsund hinn mikla er hinn helgi lafur konungur hafi gera lti. Hann var meir en rtugur a rmatali. Var framstafni vsundarhfu en aftur sporur. Var hfui og sporurinn og bir svrarnir allt gulllagt.

ess getur Arnr jarlaskld.

Ljtu dreif lyfting utan
lauri. Bifist gulli raua,
fastlegr hneigi furu geystri
fyris garmr, um skeiar stri.
Stirum hlstu um Stafangr noran
stlum. Bifust fyrir lar.
Uppi glu lmars typpi,
eldi lk, Danaveldi.

Magns konungur sigldi t af gum og yfir til Jtlands.

Svo segir Arnr:

Segja mun eg, hve Sygna
snarfengjan bar engil
hallr og hrmi sollinn
hlbors vsundr noran.
Setti bjr a breiu
brynings, fetilstinga
fs tk ld vi si
Jtlandi, gramr, branda.


20. Um komu Magnss konungs til Danmerkur

En er Magns konungur kom til Danmerkur var honum ar vel fagna. tti hann brtt ing og stefnur vi landsmenn og beiddi sr vitku svo sem einkaml voru til. En fyrir v a landshfingjar eir er gtastir voru Danmrk voru eium bundnir vi Magns konung og vildu halda or sn og eia fluttu eir etta mjg fyrir flkinu. a bar og anna til a var andaur Kntur hinn rki og dautt allt hans af kvmi. Hinn riji hlutur a var alkunnig orin helgi lafs konungs um ll lnd og jartegnager hans.


21. Fr Magnsi konungi

San lt Magns konungur stefna Vbjargaing. ar taka Danir sr konung bi a fornu og a nju. En v ingi tku Danir Magns lafsson til konungs yfir allt Danaveldi.

Dvaldist Magns konungur Danmrk lengi um sumari og fagnai allt flk honum vel hvar sem hann kom og veittu honum hlni. Skipai hann allt land, sslur og hru, og veitti veislur rkismnnum. En er lei hausti hlt hann lii snu til Noregs og dvaldist Elfinni nokkura hr.


22. Upphaf Sveins lfssonar

Sveinn er maur nefndur sonur lfs jarls orgilssonar sprakaleggs. Mir Sveins var strur dttir Sveins konungs tjguskeggs. Hn var systir Knts hins rka samfera en hn var sammra vi laf Svakonung Eirksson. eirra mir var Sigrur drottning hin strlta dttir Skglar-Tsta. Sveinn lfsson hafi dvalist langa hr me Svakonungum frndum snum, jafnan san er falli hafi lfur jarl fair hans svo sem rita er sgu Knts hins gamla a hann lt drepa lf jarl mg sinn Hriskeldu. Var Sveinn fyrir sk ekki Danmrk san.

Sveinn lfsson var allra manna frastur snum. Manna var hann og mestur og sterkastur og hinn mesti rttamaur og snilldarmaur. a var allra manna ml, eirra er hann var kunnigur, a hann hefi alla hluti til er fra gan hfingja.

Sveinn lfsson kom fund Magnss konungs er hann l Elfinni svo sem ur er rita. Tk konungur vel vi honum. Voru ar og margir flutningsmenn til, v a Sveinn var hinn vinslsti maur. Talai hann og sjlfur sitt ml fyrir konungi fagurt og snjallt og kom svo a Sveinn gekk til handa Magnsi konungi og gerist hans maur. San tluu eir konungurinn og Sveinn marga hluti einmlum.


23. Sveinn lfsson tk jarldm

Einn dag er Magns konungur sat hsti og var fjlmennt um hann sat Sveinn lfsson ftskrinni fyrir konunginum.

tk konungur til mls: "Kunnigt vil eg gera hfingjum og allri alu rager sem eg vil vera lta. Hr er kominn til mn gtur maur, bi a ttum og af sjlfum sr, Sveinn lfsson. Hann hefir n gerst minn maur og selt mr tr sna til ess. En svo sem r viti, a allir Danir hafa sumar gerst mnir menn, er n landi hfingjalaust, er eg em brott farinn, en ar er sem r viti mjg hersktt af Vindum og Krum og rum Austurvegsmnnum ea svo Sxum. Ht eg eim og a f hfingja til landvarnar og landstjrnar. S eg ar engan mann jafnvel til fallinn fyrir allra hluta sakir sem Svein lfsson. Hefir hann tt til ess a vera hfingi. N mun eg gera hann jarl minn og f honum hendur Danaveldi til yfirsknar mean eg em Noregi svo sem Kntur hinn rki setti lf jarl, fur hans, hfingja yfir Danmrk er Kntur var Englandi."

Einar ambarskelfir segir: "Ofjarl, ofjarl, fstri."

Konungur mlti reiulega: "Ftt ykir yur eg kunna. En mr lst svo sem yur yki sumt ofjarlar en sumt ekki a mnnum."

st konungur upp og tk sver og festi linda Sveini. San tk hann skjld og festi xl honum, setti san hjlm hfu honum og gaf honum jarlsnafn og veislur slkar Danmrk sem ar hafi ur haft lfur jarl fair hans. San var fram bori skrn me helgum dmum. Lagi Sveinn ar hendur snar og sr trnaareia Magnsi konungi. San leiddi konungur jarl til hstis me sr.

Svo segir jlfur:

Sjlfr var austr vi Elfi
lfs mgr og ht fgru.
ar r Sveinn a sverja
snar hendr a skrni.
R lafs sonr eium,
tt hafa eirra sttir
skemmra aldr en skyldi,
Sknunga gramr, hnum.

Fr Sveinn jarl til Danmerkur og var ar vi honum vel teki af allri alu. Tk hann sr hir og gerist brtt hfingi mikill. Fr hann um veturinn va um landi og vingaist mjg vi strmenni. Var hann og vinsll af alu.


24. Hernaur Magnss

Magns konungur hlt lii snu norur Noreg og dvaldist ar um veturinn.

En er vor kom hafi Magns konungur ti li miki og hlt v suur til Danmerkur. En er hann kom ar spuri hann au tindi af Vindlandi a Vindur hfu horfi undan hlni vi hann Jmsborg. ar hfu Danakonungar haft jarlsrki miki. Hfu eir Jmsborg a upphafi og var a ori allstyrkt vgi. En er Magns konungur heyri slkt sagt bau hann t af Danmrk skipaher miklum og hlt um sumari til Vindlands me allan herinn og hafi allmikinn her.

Svo segir Arnr jarlaskld:

Heyra skaltu, hve herskjld bru,
hilmis kundr, til Vinda grundar,
heppinn drttu af hlunni slttum
hlug br, stefjamli.
Aldrei fr eg enn, vsi, valdi
Vinda sorg, a dglingr spendi,
flaustum var fl um risti,
fleiri skip til als eira.

En er Magns konungur kom til Vindlands lagi hann til Jmsborgar og vann egar borgina, drap ar miki flk en brenndi borgina og landi va t fr og geri ar hi mesta hervirki.

Svo segir Arnr jarlaskld:

Skjldungr, frstu um j eldi.
Aui var flotnum daua.
Hstan kyntu, hlenna rstir,
hyrjar ljma sur a Jmi.
Hvergi ori hallir vara
heii flk virki breiu.
Bulungr, unnu borgarmnnum
bjrtum eldi stalldrp hjrtu.

Miki flk Vindlandi gekk til handa Magnsi konungi en miklu var hitt meira er undan fli. Fr Magns konungur aftur til Danmerkur, bj sr ar til vetursetu en sendi fr sr herinn, bi hinn danska og svo mart li a er honum hafi fylgt af Noregi.


25. Gefi Sveini konungsnafn

Hinn sama vetur er Sveinn lfsson hafi fengi yfirskn um Danaveldi og hann hafi vingast vi allmiki strmenni og fengi alu lof lt hann gefa sr konungsnafn og hurfu a v ri margir hfingjar.

En um vori er hann spuri a Magns konungur fr noran r Noregi og hafi her mikinn fr Sveinn til Skneyjar og aan upp Gautland og svo til Svjar fund nundar Svakonungs frnda sns og dvaldist ar um sumari en hafi njsnir Danmrk um fer Magnss konungs ea um fjlmenni hans.

En er Sveinn spuri a Magns konungur hafi lti fr sr fara mikinn hluta lis sns og svo a a hann var suur Jtlandi rei Sveinn ofan af Svj og hafi li miki er Svakonungur fkk honum. En er Sveinn kom t Skney tku Sknungar vel vi honum og hldu hann ar fyrir konung. Dreif li miki til hans. San fr hann t til Sjlands og var ar vel vi honum teki. Lagi hann ar allt undir sig. fr hann Fjn og lagi undir sig allar eyjar og gekk flki undir hann. Hafi Sveinn her mikinn og mart skipa.


26. Fr her Magnss konungs

Magns konungur spuri essi tindi og a me a Vindur hfu her ti. San stefndi Magns konungur lii til sn og drst honum brtt her um allt Jtland. kom til hans tta hertogi af Saxlandi r Brnsvk. Hann tti lfhildi dttur lafs konungs hins helga, systur Magnss konungs. Hertoginn hafi mikla sveit manna. Danahfingjar eggjuu Magns konung a fara mti Vindaherinum og lta eigi heii flk ganga ar yfir land og eya og var a r teki a konungur snr her snum suur lei til Heiabjar.

En er Magns konungur l vi Skotborgar Hlrskgsheii kom honum njsn af her Vinda og a me a eir hfu svo mikinn her a engi fkk talt og Magns konungur hafi engan hlut vi fjlmennis og honum vri s einn til a flja undan. Magns konungur vildi berjast ef mnnum ttu nokkur fng a hann mtti sigrast en flestir lttu og sgu allir eitt a Vindur hfu fljanda her, en tta hertogi fsti heldur a berjast. Lt konungur blsa saman llum herinum og lt alla menn herklast og lgu eir ti um nttina undir skjldum snum v a eim var sagt a her Vinda var kominn nr eim. Og var konungur allhugsjkur. tti honum illt ef hann skyldi flja vera v a hann hafi a aldrei reynt. Svaf hann lti um nttina og sng bnir snar.


27. Jartegn lafs konungs

Eftir um daginn var Mikjlsmessuaftann.

En er komi var a degi sofnai konungur og dreymdi a hann s hinn helga laf konung fur sinn og mlti vi hann: "Ertu n mjg hugsjkur og ttafullur er Vindur fara mti r me her mikinn? Ekki skaltu hrast heiingja tt eir su margir saman. Eg mun fylgja r orustu essi. Ri r til bardaga vi Vindur er r heyri lur minn."

En er konungur vaknai segir hann draum sinn. Tk a lsa af degi. heyri allt flk loft upp klukkuhlj og kenndu Magnss konungs menn, eir er veri hfu Niarsi, a svo tti sem Gl vri hringt. klukku hafi lafur konungur gefi til Klemenskirkju Kaupangi.


28. Orusta Hlrskgsheii

st upp Magns konungur og kallai a blsa skyldi herblstur. Fr Vindaherinn sunnan yfir na a eim. Hljp upp allur konungsherinn og stefndi mti heiingjum. Magns konungur steypti af sr hringabrynju og hafi ysta raua silkiskyrtu og tk hnd sr xina Hel er tt hafi lafur konungur. Magns konungur rann fyrir llum mnnum rum mti herinum og hj egar tveim hndum hvern mann a rum.

Svo segir Arnr jarlaskld:

me xi breia
dsinn fram rsir,
var um hilmi Hra
hjrdynr, en varp brynju,
er um skaft, en skipti
skapvrr himins jru,
Hel klauf hausa flva,
hendr tvr jfur spenndi.

Orusta essi var ekki lng. Voru konungsmenn hinir kfustu. En hvar sem eir komu saman fllu Vindur svo ykkt sem unnvrp lgju en eir er sar stu sneru fltta og voru eir hggnir niur sem bf. Rak konungur sjlfur flttann austur yfir heiina og fll flki um alla heiina.

Svo segir jlfur:

Hykk hundras flokki
Haralds brurson stu,
hrafn vissi sr hvassast
hungrbann, framast manna.
Vtt l Vinda fltti.
Var, ar er Magns barist,
hggvinn valr a hylja
heii rastar breia.

a er alu ml a ekki mannfall hafi ori jafnmiki Norurlndum kristnum si sem a er var Hlrskgsheii af Vindum. En af lii Magnss konungs fll ekki mart en fjldi var srt.

Eftir orustu lt Magns konungur binda sr sinna manna en lknar voru ekki svo margir herinum sem urfti. gekk konungur til eirra manna er honum sndist og reifai um hendur eim. En er hann tk lfana og strauk um nefndi hann til tlf menn, er honum sndist sem mjkhendastir mundu vera og segir a eir skyldu binda sr manna en engi eirra hafi fyrr sr bundi. En allir essir uru hinir mestu lknar. ar voru tveir slenskir menn. Var annar orkell Geirason af Lyngum, annar Atli fair Brar svarta Selrdal og komu fr eim margir lknar san.

Eftir essa orustu var frgt mjg va um lnd jartegn s er gert hafi hinn helgi lafur konungur og var a alu ml a engi maur mundi urfa a berjast vi Magns konung lafsson og lafur konungur fair hans vri honum svo nkvmur a vinir hans mttu enga mtstu veita honum fyrir sk.


29. Orusta R

Magns konungur sneri herinum mti Sveini er hann kallai jarl sinn tt Danir klluu hann konung. R Magns konungur sr til skipa og bj herinn. Fjlmenntu hvorirtveggju mjg. Voru margir hfingjar lii Sveins, Sknungar, Hallandsfarar, Fjnbar. En Magns konungur hafi mest Normenn og Jta. Hlt hann lii snu til mts vi Svein. Var fundur eirra fyrir Vestlandi R.

Var ar orusta mikil og lauk svo a Magns konungur hafi sigur en Sveinn kom fltta og lt li miki. Fli hann aftur Skney v a hann tti hli uppi Gautlandi ef hann urfti til a taka. En Magns konungur fr aftur til Jtlands og sat ar um veturinn fjlmennur og hafi gslu skipum snum.

essa getur Arnr jarlaskld:

Fs lt R rsir
ramming hi Glamma.
Valska rau fyr vu
Vestlandi gramr branda.


30. Orusta rsi

Sveinn lfsson fr egar skip sn er hann spuri a Magns konungur var genginn af skipum. Dr Sveinn li a sr, allt a er hann fkk, og fr um veturinn um Sjland og um Fjn og um eyjar og er dr a jlum hlt hann suur til Jtlands, lagi fyrst til Limafjarar og gekk ar mart flk undir hann en hann tk gjld af sumum. Sumir fru fund Magnss konungs.

En er etta spuri Magns konungur hva Sveinn hafist a fr hann til skipa sinna og hafi me sr Normanna li a er var Danmrk en sumt Dana li, hlt sunnan fyrir land. Sveinn var rsi og hafi miki li. En er hann spuri til hers Magnss konungs lagi hann snu lii r bnum og bjst til orustu.

En er Magns konungur hafi spurt hvar Sveinn var og hann vissi a mundi vera skammt millum eirra tti hann hsing og talai vi li sitt, sagi svo: "N hfum vr spurt a jarl me li sitt mun hr n liggja fyrir oss. Er mr svo sagt a eir hafi li miki. Og vil eg gera yur kunnigt um tlan mna. Vil eg leggja til fundar vi jarl og berjast vi hann tt vr hfum li nokkuru frra. Munum vr traust vort eiga enn sem fyrr ar er gu sjlfur er og hinn helgi lafur konungur fair minn. Hefir hann oss nokkurum sinnum fyrr sigur gefi er vr hfum barist og hfum vr oft haft li minna en vinir vorir. N vil eg a menn bist svo vi a vr skulum leita eirra og egar er fund vorn ber saman skulum vr a ra og taka egar til bardaga. Veri allir bnir mnir menn a berjast."

San herklddust eir og bj hver sig og sitt rm. Reru eir Magns konungur fram ar til er eir su li jarls, greiddu egar atrurinn. En Sveins menn vopnuust og tengdu saman skip sn. Tkst egar hr orusta.

Svo segir jlfur:

Lgu, gris gla,
gramr og jarl fyr skmmu,
ar kom bitr brva
brandleikr, saman randir,
svo a maninga mundut
merkjendr Hins serkjar,
her ni gn gerva
geirs, orustu meiri.

eir brust um stafna og mttu eir einir hggum vi koma er stafni voru en eir lgu kesjum er fyrirrmi voru en allir eir er aftar voru skutu snrispjtum ea gaflkum ea vgrum en sumir bru grjti ea skeftiflettum en eir er fyrir aftan siglu voru skutu bogaskotum.

ess getur jlfur:

Skoti fr eg skeftiflettum
skjtt og mrgu spjti,
br fkk hrafn, ar er hum
hjaldr, breia skjldu.
Neyttu, mest sem mttu,
menn a vopna sennu,
baugs en barir lgu
brvar, grjts og rva.

Bru bslar fleiri
bogmenn a hr tognum.
Mundit ann dag rndi
reyta fyrr a skeytum.
Svo ykkt flugu san
snridr of skru,
tt var rdrif lti,
illa sttu milli.

Hr segir a hvernig kf var skothrin. Magns konungur var fyrst ndvera orustu skjaldborg en er honum tti seint orkast hljp hann fram r skjaldborginni og svo eftir skipinu og kalla htt og eggjai sna menn og gekk allt fram stafninn hggorustu. En er a su hans menn eggjai hver annan. Var kall miki um allan herinn.

Svo segir jlfur:

Mjk ba Magnss rekka
mannr rsklega annan,
hr rifust bo, ar er brust
bsk framar knja.

Gerist hina kafasta orusta. eirri hr hraust skip Sveins framan um stafninn og sxin. gekk sjlfur Magns konungur me sna sveit upp skipi Sveins og san hans maur hver a rum, geri svo hara atgngu a Sveins menn hrukku fyrir og hrau Magns konungur a skip og san hvert a ru. Fli Sveinn og mikill hluti lis hans en fjldi fll hans manna og mart fkk gri.

Svo segir jlfur:

Vrr gekk meir a mori,
Magns, kjalar vagna,
a var frgt, fagran
framstafn varar hrafni.
Gerum ar, svo a uri,
engill, en x fengi,
skeir nam her a hrja,
hskarla li jarli.

r svanfoldar seldi
slrrandi hinn dri,
jarls l fer ferli,
fjrgri stfum hjrva.

essi orusta var drottinsdag hinn nsta fyrir jl.

Svo segir jlfur:

Rmm var hildr, s er hramma
harelds viir brust,
herr gekk snart a snerru,
sunnudag um unnin.
Flaut, er feigir ltu
fjr gnstafir hjrva,
j skk nir a nauum
nr hverri bru.

Magns konungur tk ar sj skip af Sveins mnnum.

Svo segir jlfur:

Hrau lafs mgr an,
jfur v sigr, hins digra,
fregnat slkt r Sogni,
sj skip, konur hnipnar.

Og enn kva hann:

Misst hafa Sveins a snu,
sver-Gautr, frunautar,
hr er heldr um orin,
heimkomu, fr beima.
Hrrir hausa eira,
hreggi st, og leggi,
sjr tr aus of rum,
unnr sanda grunni.

Sveinn fli egar um nttina til Sjlands me v lii sem undan hafi komist og honum vildi fylgja en Magns konungur lagi a landi skip sn og lt egar um nttina li sitt fara land en snemma eftir um morguninn komu eir ofan me strandhgg mikil.

ess getur jlfur:

Gr s eg grjti stru,
gein haus fyrir steini,
fra fylking eira
fast, harlega kasta.
Ofan keyrum vr, orum
jr muna Sveinn um vara,
staar hefir stafn miju,
strandhgg, numi landi.


31. Fltti Sveins konungs

Magns konungur hlt egar sunnan snu lii til Sjlands eftir Sveini. En egar er Magnss konungs li kom a fli Sveinn egar land upp og allt li hans en Magns konungur stti eftir eim og rak flttann, drap slkt er eir nu.

Svo segir jlfur:

Spuri einu ori,
ld blrona skjldu,
satt er a svo mrg tti,
Selunds mr hver v bri.
Autru var aui
yfir um skg a sprga.
Ttt bar tmargr fltti
til Hringstaa iljar.

Saurstokkinn bar svra
snarr Sknunga harri.
Undr er nema allvaldr Lundar
aldrprr fyr haldi.
Gr flugu mold og mrar,
merki jarls hins sterka
sl drap fram a fli,
flaugar dr um hauga.

Sveinn fli yfir Fjn en Magns konungur fr herskildi yfir Sjland og brenndi va fyrir eim mnnum er um hausti hfu slegist flokk me Sveini.

Svo segir jlfur:

Ni jarl a eya
jfra setr vetri.
Lst eigi litla
landvrn af r standa.
Mttir, Magns, htta,
mildr, flk und skildi.
Nefa Knts var ntum
nr sem hann rinn vri.

Rnn lstu, rsir rnda,
reir orir b meia,
hs namstu hvert og eisu,
hyrfelld, gefa eldi.
Gr vildir gjalda,
ginga vinr, skar,
rt renndu eir undan,
jarls fylgjurum dylgjur.


32. Brennt Fjn

egar er Magns konungur spuri til Sveins hlt hann snu lii yfir til Fjns. En egar er Sveinn spuri a gekk hann skip og sigldi og kom fram Skni, fr aan Gautland og san fund Svakonungs.

En Magns konungur gekk upp Fjni, lt ar rna og brenna fyrir mrgum. Allir Sveins menn, eir sem ar voru, flu brott vs vegar.

Svo segir jlfur:

Hrindr hrka landi
hregg af eikiveggjum,
sur leikr eldr um unninn
r, loft upp glum.
Br logar hlfu hra
hjnum nr Fjni.
Rfr ola nau og nfrar.
Normenn sali brenna.

Menn eiga ess minnast
manna Sveins a kanna,
vga-Freyr, ss voru,
vef Gefn, rjr stefnur.
Von er fagrs Fjni,
flj. Dugir vopn a rja.
Verum me fylktu flki
fram vopna glammi.

Eftir etta gekk allt flk undir Magns konung Danmrk. var ar friur gur hinn efra hlut vetrar. Setti Magns konungur sna menn til stjrnar um land allt ar Danmrk. En er lei vori fr hann herlii snu norur Noreg og dvaldist ar mjg lengi um sumari.


33. Orusta vi Helganes

En er Sveinn spuri a rei hann egar t Skni og hafi li miki r Svaveldi. Tku Sknungar vel vi honum. Efldist hann a lii, fr san t Sjland og lagi ar undir sig, svo Fjn og allar eyjar.

En er a spuri Magns konungur efldist hann a lii og skipum og hlt san suur til Danmarkar. Hann spuri hvar Sveinn l me her sinn. Hlt Magns konungur til mts vi hann. Var fundur eirra ar sem Helganes heitir og var a a kveldi dags. En er orusta tkst hafi Magns konungur li minna og skip strri og skipu betur.

Svo segir Arnr:

Vtt, hefi eg heyrt, a heiti
Helganes, ar er elgi
vogs hinn va frgi
vargteitir hrau marga.
Rkkr ndurt ba randir
reggbss saman leggja.
Rgs skja hlt rgjar
regni haustntt gegnum.

Orusta var hin snarpasta en er lei nttina gerist miki mannfall. Magns konungur skaut alla nttina handskoti.

ess getur jlfur:

Hisig laut, er heitir
Helganes, fyr kesjum,
sukku srir rekkar,
Sveins fer, bana verir.
Mtr hlt mrgu spjti
Mra gramr snri.
Odd rau, aski studdan,
rr landreki drrum.

a er skjtast a segja af orustu essi a Magns konungur hafi sigur en Sveinn fli. Var skip hans hroi me stfnum og ll skip Sveins nnur voru hroin.

Svo segir jlfur:

Fli jarl af auu
tvnn skipi snu
mor, ar er Magns geri
meinfrt aan Sveini.
R herkonungr hrja
hneitis egg sveita.
Sprndi bl brndan
brand. V gramr til landa.

Og enn segir Arnr:

Skeir tk Bjarnar brur,
ballr Sknungum, allar,
j reri eirrar tar
inga, gramr me hringum.

ar fll miki li af Sveins mnnum. Fkk Magns konungur og hans menn miki hlutskipti.

Svo segir jlfur:

Skjld bar eg heim fr hjaldri,
hlausk mr til ess, gauskan,
ramr var sur sumri
sverdynr, og brynju.
Vopn gat eg fr en flji
fyrr sagi eg a kyrru.
ar fkk eg hjlm er hilmir
harfengr Dani bari.

Sveinn fli upp Skni og allt li hans a er undan komst en Magns konungur og hans li rku flttann langt land upp og var ltil viurtaka af Sveins mnnum ea bndum.

Svo segir jlfur:

Bau lafs sonr an
upp land a standa.
Gekk me manndr mikla
Magns reir af skeium.
Snar ba hilmir herja,
hr er skark, Danmrku.
Fleygir hvasst um hauga
hestr um Skney vestan.

San lt Magns konungur fara herskildi allt um byggina.

Svo segir jlfur:

N taka Normenn knja,
nr gngum vr stngum,
berka eg, Magnss merki,
minn skjld hli sjaldan.
Sktra skeifum fti
Skney yfir slni,
fr vegr er mr fegri
fundinn, sur til Lundar.

San tku eir a brenna byggina. Fli flki allt vs vegar undan.

Svo segir jlfur:

Brum jrn a rnu
skld li vsa.
Skjtt ra n skreyttar
Sknunga lokvnir.
Raur leikr um b breian
brr a voru ri
eldr, en ernir valda
ablsendr v vsi.

Svr um seggja bir,
siklingr her miklum
eyir bygg sem brast,
bjartr eldr Danaveldi.
Mr ber halr um heii
halds Danmarkar skjldu.
Vr hlutum sigr en srir
Sveins menn fyr renna.

Fjr lt fylkir vera
forntraddan m sporna,
leynumst ltt, Fjni,
lis skjldunga mili.
Muna fyr Magns synja
menn Sveins, eir er n renna,
upp fara mrg morgun
merki, strra verka.

Sveinn fli austur Skni. Magns konungur fr til skipa sinna og hlt san austur fyrir Skneyjarsu og var mjg bist af skyndingu.

kva jlfur etta:

Eg hefi ekki a drekka
annars nema sj enna.
Sg eg r sltum gi
sylg er eg jfri fylgi.
Liggr fyr oss, en uggum
allltt Sva, kllum,
drgt hfum vos fyr vsa,
v Skneyjarsa.

Sveinn fli upp Gautland og stti san fund Svakonungs og dvaldist ar um veturinn gu yfirlti.


34. Hernaur Magnss konungs

Magns konungur sneri aftur fer sinni er hann hafi undir sig lagt Skni, hlt fyrst Falstur, veitti ar uppgngu og herjai ar, drap miki li a er ur hafi gengi undir Svein.

ess getur Arnr:

Svik r eigi eklu
allvaldr Dnum gjalda.
Lt fullhugar falla
Falstrbyggja li tyggi.
Hl, en hla tu
hirmenn ara grenni,
auar orn fyr rnu
ungr valkstu unga.

San hlt Magns konungur lii snu til Fjns og herjai og vann ar miki hervirki.

Svo segir Arnr:

Enn rau frn Fjni,
fold stti gramr drttar,
rns galt her fr honum,
hringserks litur merki.
Minnist ld, hver annan,
jafnarfr blm hrafni,
rt gat hilmir hjarta,
herskyldir tug fylldi.


35. Fr orustum Magnss konungs

Magns konungur sat ann vetur Danmrk og var gur friur. Hann hafi tt Danmrk orustur margar og haft llum sigur.

Oddur Kkinaskld segir svo:

Vas fyr Mikjlsmessu
mlmgrimm hi rimma.
Fllu Vindr en vndust
vopnhlji mjg jir.
En fyr jl var nnur,
hltuleg, ltlu.
Upp hfst grimm me gumnum
gunnr fyr rs sunnan.

Enn segir Arnr:

Hefnir, fengu yrkisefni,
lafs. Gervi eg slkt a mlum.
Hlakkar ltr hrlg drekka
hauka. N mun kvi aukast.
Fjrar hefir , randa rrir
reyrar setrs, einum vetri,
allvaldr, ertu ofvgr kallar,
rva hrir frkn um gervar.

rjr orustur tti Magns konungur vi Svein lfsson.

Svo segir jlfur:

Hist heilli gu
hildr sem Magns vildi.
Selr um sigr a ylja
sknstrir mr fri.
Brand rau bulungr rnda.
Ber ula san
hann eft hervg rennin
hrra skjld a gjldum.


36. Fr brfum Magnss konungs

Magns konungur r bi fyrir Danmrk og Noregi. En eftir a er hann hafi eignast Danaveldi geri hann sendimenn vestur til Englands. Fru eir fund Jtvarar konungs og fluttu honum brf og innsigli Magnss konungs.

En a st brfum me kvejusending Magnss konungs:

r munu spurt hafa einkaml au er vr Hra-Kntur gerum me oss a hvor okkar sem lifi eftir annan sonlaus skyldi s taka lnd og egna, au er hinn hafi tt. N er a svo ori, sem eg veit a r hafi spurt, a eg hefi teki allt Danaveldi arf eftir Hra-Knt. Hann tti er hann andaist engum mun sur England en Danmrk. Kllumst eg n eiga England eftir rttum mldgum. Vil eg a gefir upp rki fyrir mr en a rum kosti mun eg skja til me styrk hers bi af Danaveldi og Noregi. Mun s ra lndum er sigurs verur aui.


37. Svr Jtvarar konungs

En er Jtvarur hafi lesi brf essi svarai hann svo:

a er llum mnnum kunnigt hr landi a Aalrur konungur fair minn var alborinn til rkis essa bi a fornu og nju. Vorum vr fjrir synir hans. En er hann var fallinn fr lndum tk rki og konungdm Jtmundur brir minn v a hann var elstur vor brra. Undi eg vel vi mean hann lifi. En eftir hann tk rki Kntur konungur stjpfair minn. Var eigi dlt til a kalla mean hann lifi. En eftir hann var konungur Haraldur brir minn mean honum var lfs aui. En er hann andaist r Hra-Kntur brir minn fyrir Danaveldi og tti a einu rtt brraskipti me okkur a hann vri konungur bi yfir Englandi og Danmrk en eg hefi ekki rki til forra. N andaist hann. Var a r hr allra landsmanna a taka mig til konungs hr Englandi. En mean eg bar ekki tignarnafn jnai eg mnum hfingjum eigi strlegar en eir menn er enga tt ttu hr til rkis. N hefi eg teki hr konungsvgslu og svo fulllega konungdm sem fair minn hafi fyrir mr. N mun eg etta nafn eigi upp gefa a mr lifanda. En ef Magns konungur kemur hinga til lands me her sinn mun eg eigi lii safna mt honum. Mun hann kost eiga a eignast England og taka mig ur af lfdgum. Segi honum svo mn or.

Fru sendimenn aftur og komu fund Magnss konungs og sgu honum allt sitt erindi.

Konungur svarai tmlega og mlti svo: "Eg tla hitt munu vera sannast og best falli a lta Jtvar konung hafa rki sitt r fyrir mr en halda essu rki er gu hefir mig eignast lti."




Nettgfan - oktober 1999