JN  SMUNDSSON    NJARVK



Einhvurn tma fyrndinni var ftkur flkkudrengur a nafni Jn smundsson a flkjast um Njarvk.

Var hndlunarmti s a hndla var eingngu sumartmanum, en bum loka vetri. En svo vildi til a etta sinn voru errar miklir og fiskur ur so flk beiddist eftir a hndlan mtti ganga um hausti og veturinn og a eftirliggjari (commissaire) mtti vera ar um veturinn, og lt kapteininn a eftir svo gss allt var land flutt og til ba.

egar v var loki voru nokkur svokllu hlffet og alfet af jrni nir fjru og var kapteinn a ganga ar milli. Hann gengur a einu hlffeti og lyftir rtt upp me annari hendi og segir: "Hvur mun jafnsnjall mr?"

etta sr flk margt og undrast krafta hans, en fyrnefndur Jn gellur vi og segir: "Ekki getur mr gt etta," og segir vi kaptein: "Hvurju viltu veja a g leiki etta eftir?"

Kaptein segir: "g skal veja fjrum merkum gulls."

Jn gengur a hlffetinu og rfur upp miki hraustlega.

Kapteini gremst og telur t vef, en segir: "Nsta sumar mun g koma me son minn a hann reyni krafta na."

Jn gefur essu ngan gaum.

Nokkru ar eftir siglir kaptein t, en eftirliggjari skal vera ar um veturinn; hann talar til Jns og segir: "Veistu hvurn kaptein kallar son sinn?"

"Nei," segir Jn.

Eftirliggjari segir honum a s blmaur v hann eigi engan son, og megi hann n flja ea ef hann vilji vera hj sr vetur skuli hann vera honum innan handar. Jn ks a heldur og hann ar ga daga.

egar kemur fram vor sj menn skip koma. Eftirliggjari segir til Jns: "N er annahvurt a bist til mtvarnar og skal g n tba ig mti blmanninum."

Hann vefur hann san allan klum og smeygir tigulknf upp me ermi hans.

N er kaptein lagstur hfn og hrpar ar: "Er Jn smundsson vistaddur?"

Hann svarar: "Hr er g" - og sama vetfangi fleygir mikill jtunn sr sjinn skrandi og froufellandi og svamlar a landi ar sem Jn er fyrir.

egar eir finnast rfur blmaur hann htt loft og tlar a brjta hvurt bein honum, en Jn kemur standandi niur; etta gengur nokkrar reisur. Blmaur var sri kpu og fer a kla sig r henni, en Jn stti v lagi og tekur knfinn mean hinn er a afkla sig, og rekur hjarta hans.

egar kaptein sr a hetja sn er fallin kemur hann land og segir vi Jn: "a held g fjandinn hjlpi r."

"Ekki er a," segir Jn, "en vef vil g hafa sem vru sex merkur gulls" - og afgreiir kaptein a, en segir um lei:

"A sumri mun g koma me rakka minn og lta hann leika vi ig."

Jn svarar v ngu.

egar kaptein er sigldur kemur eftirliggjari tal vi Jn og segir: "Veistu hva hann kallar rakka sinn?"

"Nei," segir Jn, "a er mr sama."

Eftirliggjari segir: "a er versti og strsti jagthundur og mttu n bast vi sem best."

egar vordagar koma fer eftirliggjari a minna Jn a bast til mtvarnar - "og skal g n hjlpa r nokku."

Hann vefur hann sem ur og fr honum stng me fjreggjari linsu skrfari annan endann.

egar kaptein kemur hfnina kallar hann sem ur Jn.

"Hr er g," svarar Jn.

Fleygir mikill hundur sr sjinn og syndir a fjrunni hvar Jn var fyrir, me gapandi kjafti, en Jn otar stnginni, og gekk s leikur lengi ar til seppi vill bta stangarendann, en Jn fylgir laginu og keyrir hana fast kverkar honum ar til hann spr bli og fellur dauur niur.

Kaptein sr etta og kemur land og furar sig mtti Jns. Jn segist vilja f vef, hva hinn og gjri, voru a tta merkur gulls, en segir: "Komdu fram skip mitt Jn." Hann gerir a.

Kaptein gengur ofan kahettu og kemur upp me bk, opnar hana og tekur r henni laust bla og segir vi Jn: "g skal veja vi ig heilum gullsj ef verur a vori kominn me bk sem etta bla er r."

Jn gefur v ltinn gaum og skilja eir svo, en kaptein siglir snum tma.

Eftirliggjari hafi veri skipinu egar etta gerist og segir v til Jns einhvern dag: "Vissir r hvaa bk bla etta var?"

"Nei," segir Jn.

"a var r Grskinnu sem sjlfur fjandinn hefur og enginn annar, og mttu n flja."

"Ekki mun a vera," segir Jn.

" skal g nokku hjlpa r," segir eftirliggjari, "og veitir r ekki af tmanum."

Hann skrifar san brf og fr Jni og segir hann skuli finna og fra presti eirra er Kristjn ht.

Jn fer me brfi og afhendir presti. Hann les og segir: "Langa fer tt fyrir hndum, drengur minn."

San skrifar hann brf og fr Jni, og rautt hnoa sem hann segir hann skuli fylgja.

Jn kveur prest og heldur fram leiar sinnar ntt og dag yfir kletta og klungur, gjr og gljfur einlgu myrkri. Loksins sr hann skmu tilsndar sem birtir smtt og smtt. San kemur hann grna og sltta vllu. ar stendur br og kirkja vi.

Hnoa rennur repskjldinn og nemur ar staar. Jn vill litast um, en hnoa er fast og spottinn vi hendi hans. Stlka kom ar fram til hans. Hann fr henni brfi, en talar ekkert (v a setti prestur honum fyrir). Hn gengur inn me brfi, kemur aftur og tekur hnoa og leiir hann svo inn stsslegt hs og frir honum mat og drykk.

Jn situr svo arna ntt og dag og verur ngra manna var nema egar messa var sem hann s og heyri um gluggann. Einn dag gengur inn til hans grhrur og greppleitur maur prestbnai.

Hann heilsar Jni og segir: "Vel hefur haldi skipanir sra Kristjns hlfbrir mns og er g n kominn me bk sem ert eftir sendur og hefur veri erfitt a n henni," - fr honum svo bkina og brf og segir Jni a honum veiti n ekki af tmanum til heimferar ea hva hann haldi tma li.

Jn segir a muni nlgt mijum vetri. " hefur r ekki fundist langt v n er sumardagur fyrsti."

Hann kveur svo prest, en jnusta hans (dttir prests) fylgir honum lei.

Hann heldur svo leiar sinnar eftir hnoanu ar til hann kemur til prests. Hann tekur honum vel og segir honum muni vera ml a halda til Njarvkur.

egar hann er ar kominn sj menn skip koma af hafi og er a kapteininn. egar hann er kominn hfnina hefur eftirliggjari boa bndur kaupsta a taka t vrur snar.

Kaptein hrpar eftir vanda Jn smundsson, en eftirliggjari svarar a muni n ru ra fremur en finna hann ar sem flki s ori bjargarlaust og nr daua komi af bjargarskorti, og drfur til bta a flytja vrur land og er n allt flugi.

Eftirliggjari segir vi skipmenn a eir skuli allir koma af skipinu land me seinustu btunum; verur kaptein um bor eftir. fer eftirliggjari me Jn bti og hafa Grskinnu.

egar eir nlgast skipi segir eftirliggjari: "N skaltu taka mti bkinni sem bast Jn um fyrra," - og rttir hana fram skipi me langri stng.

egar kaptein hefur teki vi henni kastar hann gullsj btinn til Jns, en eir ra hvatlega a landi, en smu andrnni sj eir a skipi skkur (lkl. til helvtis) og segir ekki meir af kapteini, en eftirliggjari ba prest sinn fyrir Jn og fr hann anga.

Prestur kenndi honum lestur, skrift og reikning, sem hann ekki ur kunni. Honum fr fljtt fram v og rum menntum. Var hann san skrdjkni prests og unntust eir vel.

Loks fkk hann dttur prests og var haldin vegleg veisla. au fluttu sig vna jr skninni, eignuust rj brn, tvo drengi og eina stlku, sem uxu upp og uru efnilegar manneskjur. San d Jn hr um bil mialdra og ar vi lkur sgunni.



(jsagnasafn Jns rnasonar)

Nettgfan - mars 2001