KYNJASJNIR



egar Sigfs prfastur Jnsson sat Hfa var hj honum fstri Jnas sonur Jns prests nglabakka (er ar d ungur fr tveimur sonum) og tk v sra Sigfs Jnas enna til fsturs me arfaf hans.

var a eitt afangadagskveld jla ea nrs er Jnas essi var nr tvtugu og vel roskaur a vexti og afli a sra Sigfsi var vant vns og sendi Jnas enna t a Grenivk (sem er nsti br fyri utan Hfa) og ba hann skja sr brennivn, hlfanker er karl tti ar geymslu; og segir ei af fer Jnasar fyrr en hann er kominn leiis heim aftur.

Liggur lei hans skammt fr sj inn me Eyjafiri. Snist honum sem maur komi upp af sjvarbkkunum og veiti sr eftirfr. En er hann kemur a rgili v er Grenjagil heitir er ar verur leiinni snast honum fjrir menn me slea fara ar a ofan a sr og fylgdi eim hundur og heyrist sem hann gelti a sr.

Jnas heldur sem ur atalt fram fer sinni yfir um gili ur en mennirnir koma alveg gegnt honum. En sem hann er yfir a kominn stendur hann ltt vi og kastar kveju sinni mennina htt og snjallt, en eir gegna honum engu n lta vi honum.

etta ykir honum kynlegt og fer n ekki a vera um sel. Ltur hann lti eitt undan; en er hann ltur aftur vi sr hann ekkert og fer n heldur a fara um hann og var hann alleinarur og myrkflinn.

Veri var so htta a nlsi var nokku og dr stundum fyri. En hinn manninn ykist hann einlgt sj heimtt eftir sr. Heldur hann n hraan heimleiis. En er hann kemur flesjarnar t og ofan fr Hfa sr hann enn mann koma ar a nean og snist honum s bera baki lkast laupi ea klfi og stefnir s lka til mts vi hann.

Verur hann n af essu llu saman allskelkaur, en heldur fram sem hraast uns hann kemur heim undir fjsi er var skammt fr bjardyrum Hfa. ar var br lokaur og snarar hann sem skjtast inn binn og var prfastur ar frammi fyrir me ljs stofudyrum og kastar Jnas niur kimbli snum fyri ftur hans og sagi Jnas a sr hefi snst ljsi sem rauur eldhnttur.

En er prfastur s framan hann mlti hann: "Hva skp er a sj r augun, Jnas, hva au eru voaleg; a er lkast eins og hefir drepi mann ea srt a flja undan frii."

Jnas gegnir essu so sem engu, en fer sem fljtast inn rm sitt og kastar sr ar niur og er hugsi t r v sem fyri sig hafi bori. Nokkru sar segir hann fr v og veit engi hverju gegna muni.

ar nsta b var ldru kona, minnug og margfr, og fer Jnas til hennar nokkru sar og segir henni fr llu v er fyri hann bar og biur hana segja sr hverju gegna muni. Hn segir honum a ungdmi snu hafi eitt sinn fjrir menn - og voru tveir og tveir af eim brur - fari r Fjrum yfir Leirdalsheii og haft slea og hund me sr og villtust allir ar hrarbyl og uru til rgili essu.

ar nst segir hn honum a fyri mrgum rum hafi veri vinnumaur Grenivk er lagst hafi ar hugi vi konuna, en egar hn eitt sinn vsai honum fr me hrum orum reiddist hann so a hann steypti sr fram af gnpu ar vi sjinn beint ar sem hann s manninn upp koma og tti oft san vera vart vi hann.

sagi hn honum a fyri nlega tuttugu rum hefi frumaur s er var ht ori ti ar flesunum t og ofan fr Hfa og bori klf ea meis baki og honum dttur sna fyrsta ri er Gurn ht og var hn me lfi meisnum er var fannst og var orin gift kona er etta bar til tinda.

Jnas essi kvast oft san og ur hafa fari essa lei um og eftir dagsetur, mist einn ea me rum, og aldrei neins var ori, en aldrei kvast hann hafa fari a afangadagskvld.



(jsagnasafn Jns rnasonar)

Nettgfan - september 2000