RUNKHSA  -  GUNNA



Einu sinni bjuggu hjn Runkhsum. au ttu son fullorinn og allmannvnlegan. Hj eim var vinnukona er Gurn ht og niursetukerling. Ei er ar geti fleira flks b essum.

ess er geti a Gurn vildi eiga bndason, en foreldrum hans var a mti skapi. Eitt afangadagskveld fyrir jl kom bndason inn fr fnaargeymslu; talar hann til Gurnar og segir hn skuli koma fram pallstokk til sn og hjlpa sr r snjftum. Gurn kemur og tekur stra hnfsveju upp undir bastofunni; verkar san upp ftin og a v bnu bregur hn hnfnum hls sr. Ei vissu au gjrla hve mikill verkinn var, en hn datt niur sem dau vri og rann henni bl miki.

egar ltil stund er fr liin stendur Gurn upp og stekkur ofan. a ykjast au vita hjnin a ei muni allt me felldu er Gurn st upp aftur. ykir eim v ei r a ba ar til hn kmi inn aftur. au taka v a til brags a ba sig a hraasta a au geta til kirkju og tlar sonur eirra me eim, en kellingin var eftir a sitja v hn var ekki ferafr; tti eim illt ef hn yri fyrst fyrir afturgnguagjrum Gurnar; en n var svo a vera. Samt ltu au ljs um allan b svo hvergi bar skugga .

Fru au svo me skunda slkt er af tk og kirkjustainn. Finna au prest sinn og segja honum afgang Gurnar og orsk til ess er hn gjri etta, a v er au vissu, og bija au hann sjr, v eflaust muni Gurn vitja sonar eirra og a ekki me neinum gvilja.

Prestur fylgir eim inn hs inn r bastofu; setur hann au ar rm, bndason mii, en hjnin sitt vi hvora hli honum, en prestur var ar a ganga um glf hj eim. San fr a koma kirkjuflk til aftansngs, en prestur sagist ekki geta teki til strax.

N er a segja fr kellingunni heima Runkhsum, a nokkru eftir a hjnin vru komin af sta heyrir kelling umgang mikinn fram bnum og v nst kemur Gurn inn; sndist kellingu hn i gustmikil. Hn gekk a pallskrinni, ggist upp og segir: "Jlabl Runkhsum! Jlabl Runkhsum!"

A svo mltu fr hn fram; en ekki sakai kellingu.

En kirkjustanum bar a vi a egar au voru bin a vera ar i lengi, hjnin, heyrist ti ekjunni upp yfir hjnunum hark miki og ar nst brestur gurlegur; kom inn um ekjuna feikistrt hellubjarg og stefndi bndason, en fyrir umsj prests rann a fram yfir og glfi; sakai au ei- - Bregst prestur vi og fer ofan og er i lengi burtu; kemur hann svo inn og segir n muni vera htt a taka til embttisgjrar. Fr svo flk kirkju og hjnin a v bnu heim a Runkhsum.

Var ekki vart vi Gunnu eftir a og endar svo essa sgu.



(jsagnasafn Jns rnasonar)

Nettgfan - nvember 2000